Tidenes verste veier i Trondheim?

Etter 500 kilometer bak rattet i drosjen sist helg tror jeg at jeg må slå det fast: Sjelden eller aldri har veiene vært i dårligere stand enn denne våren. Uten sammenligning for øvrig minnes jeg et besøk i St Petersburg for 20 år siden, like etter at muren var falt. Over 70 års kommuniststyre hadde ført til et enormt forfall og veier og gater som knapt var kjørbare.
Like galt er det ikke i Trondheim, men det er nettopp nå på vårparten, etter en lang vinter, at vi ser resultatene av mange års synder med dårlig veivedlikehold i byen vår. Etter spørsmål fra Lars Tvete (H) i fjor kunne rådmannen fortelle at vedlikeholdsetterslepet utgjør hele 565 millioner kroner. Forholdene var så dårlige at stadig flere bileiere krevde, og fikk, erstatning fra kommunen fordi bilene deres var skadet av dårlige kommunale veier.
Denne regningen blir nok enda større i år. Biler er rett og slett ikke bygget for å tåle de mange og store hullene i veiene her i byen. I det minste kunne vi kanskje forvente at sentrumsgatene blir holdt så noenlunde i orden. Men den som har kjørt Kongens gate fra Ila og inn mot sentrum har nok merket seg at det ikke er tilfelle.
Men biler er tross alt bare biler. Verre er det at slike veier også skaper flere ulykker. Skal vi akseptere at liv og helse settes på spill fordi det politiske flertallet i Trondheim ikke vil vedlikeholde våre veier?
Det må utarbeides en helhetlig plan for hvordan vi skal ta igjen etterslepet på veivedlikeholdet i Trondheim. Så langt har de rødgrønne partiene stemt ned slike forslag i bystyret. Men det er jo valg til høsten, så muligheten for at det blir gjort noe er fortsatt tilstede.

Uten plan

Veiene i Trondheim er i dårligere forfatning denne våren enn på flere tiår. På spørsmål fra Lars Tvete (H) i siste bystyremøte kunne byutviklingsdirektøren fortelle at det var nødvendig å bruke 565 millioner kroner hvis veiene i Trondheim skulle få normal standard. For å nå absolutt minstestandard må det brukes ca 18o millioner kroner. Lars Tvete ba om at det må legges frem en plan for vedlikehold slik at vi kan ta igjen etterslepet. Et rimelig ønske ettersom vi tross alt snakker om vårt arvesølv. Tar vi ikke vare på våre verdier vil det bli desto dyrere for fremtidige generasjoner.

Byutviklingsdirektøren var enig. Han kunne legge frem en plan før jul, men kunne ikke love penger.

Men det blir ingen plan for å få orden på veiene våre. De rødgrønne partiene stemte mot forslaget om en slik plan. Fra Arbeiderpartiets side var det heller ingen som ønsket å ta ordet under debatten. Engasjementet for å ta vare på verdier som er bygd opp gjennom generasjoner var altså ikke til stede.

«Jeg har en plan», sa Egon. I hans tilfelle var det aldri noen suksess. Men en ting er sikkert: Det blir ikke en eneste meter ny asfalt hvis du ikke engang vil legge en plan, og byens rødgrønne flertall har tydligvis gitt opp å skaffe byen et minimum av veistandard.

Hvert år bruker Trondheim kommune 10 millioner kroner på asfaltering og veivedlikehold. For å opprettholde standarden måtte det brukes 35 millioner kroner. Vår veiformue synker dermed med 25 millioner kroner hvert år. Men det er egentlig verre enn som så. Dårlige veier er dårlig samfunnsøkonomi, og stadig flere biler blir skadet som følge av de dårlige veiene. Bare fra 2008 til 2009 økte antall krav om erstatning som følge av veistandarden til det dobbelte, og denne utviklingen vil fortsette hvis vi ikke gjør noe.

Byutviklingsdirektøren kunne også fortelle at asfalteringen blir redusert fordi kommunen budsjetterer med for lite til brøyting og annet veivedlikehold. Men ettersom veiene må brøytes tas pengene fra asfaltbudsjettet. Når vinteren er over blir det dermed lite igjen til asfaltering.

La oss få en plan. Og sett den ut i live!

Obligasjonsskandalen (nesten) ingen trodde på

Leser man fredagens Adressa på redaksjonell plass skulle man tro at Arbeiderpartiets Rune Olsø er blant dem som har advart mot konsekvensene av Trondheim kommunes 400 millioners investeringer i høyrisikopapirer. Slik er det ikke. Tvert i mot var det bare Rødts Arne Byrkjeflot som «luktet blod» når Høyres Lars Tvete stilte en rekke kritiske spørsmål i Finans- og Næringskomiteen våren 2009. Rådmannen var den gang heller ikke i stand til å svare på spørsmålene, men lovte svar «før sommeren.» Beleilig nok kom svarene såpass sent at Tvete ikke kunne følge opp med nye spørsmål før ferien. Svaret fra Rådmannen var nemlig svært lite tilfredsstillende. Noen ville til med kalt svaret for «goddag mann økseskaft.»

Etter ferien følger Lars Tvete opp med nye spørsmål, men opplever fortsatt lite tilfredsstillende svar. I bystyret fremmer Byrkjeflot et forslag hvor han inviterer bystyret til å kritisere den dårlige informasjonen bystyret har mottatt. 7 partier stemmer for. Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet stemmer mot. De er åpenbart fornøyd med informasjonen de har fått.

Først i desember, etter at Dagens Næringsliv har slått opp en ny sak om at investorene i Obligasjonsforetakene III og V risikerer store tap, stiller kommunalråd Geir Waage et spørsmål til Rådmannen om saken. Da har det gått 7-8 måneder siden Lars Tvete begynte å stille vanskelige spørsmål. I mellomtiden er det ingen på rødgrønn side som har presset på for å avdekke hva som hadde skjedd.

Så blir kommunerevisjonens revisjonsrapport offentliggjort den 26.januar med en knusende kritikk. Adresseavisen skriver at «Konklusjonen fra Trondheim kommunerevisjon er knusende. Revisjonen peker på to lovbrudd og habilitetskonflikter med First Securities som både har vært rådgiver og selger av det svært kompliserte finansproduktet. I revisjonsrapporten konkluderes det også med at kommunen ikke har hatt god nok kunnskap om produktene det er investert i.»

Men heller ikke Adresseavisen trodde helt på den store skandalen. De hadde riktignok skrevet om saken, men regnet nok med at dette ordnet seg. De var nemlig lite interessert i å omtale de kritiske spørsmålene fra Lars Tvete i fjor vår.

Etter at revisjonsrapporten offentliggjøres gjør imidlertid journalist Herman Hansen et intervju med Lars Tvete og Yngve Brox (H). Saken blir imidlertid liggende. Åpenbart synes ikke avisen at saken er så viktig. Men det er en annen avis som skjønner at dette er alvorlig. Dagens Næringsliv plukker opp saken først dagen etter offentliggjøringen, men hiver seg rundt og slår opp som hovedsak på førstedsiden og hele side 4 og 5 på torsdag den 28.januar. Da skjønner også Adresseavisen at saken er alvorlig, legger saken sin ut på nettet og kommer med en ny versjon på fredag. I denne versjonen har plutselig Rune Olsø (AP) også blitt blant «varslerne»…

Obligasjonsskandalen var en skandale som egentlig nesten ingen trodde på, og aller minst de rødgrønne partiene. Før eller siden ville naturligvis fakta kommet på bordet, men det virker mye mer tillitvekkende hvis vi har politikere som følger administrasjonens virksomhet med kritiske øyne.

Det kan sies mye om Rita på krita og de rødgrønnes manglende økonomistyring siden de kom til makten for 6-7 år siden. Men til tross for at de kan kritiseres for manglende årvåkenhet i denne saken ligger ikke hovedansvaret på det politiske nivået. Politikerne må kunne gå ut fra at administrasjonen ikke bryter kommuneloven og at man blir korrekt informert. På den andre side er det politikernes ansvar å lære av det som har skjedd og justere kursen.

Ennå mer meningsløst blir det at noen legger skylden for tapet på salget av Trondheim Energi og opprettelsen av Trondheim Kommunes Kraftfond. Spesielt er det flere anonyme nettdebattanter som legger skylden på Høyre for tapet, snart syv år etter at de rødgrønne overtok makten. Man kan nesten ledes til å tro at det er rødgrønne politikere som bruker anonymiteten til å slenge ut slike påstander… Men slik kan det vel ikke være?

Uansett er det naturligvis slik at det til enhver tid sittende flertall har mulighet til å endre kraftfondets investeringsmandat og slik begrense risikoen. Det har det rødgrønne flertallet ikke gjort. Og så er det slik at det alltid er sammenheng mellom risiko og avkastning. Heller ikke investering i kraftproduksjon er risikofritt. I USA er det kraftselskaper som har gått konkurs.

Men i det store og det hele har Kraftfondet gitt god avkastning til byens innbyggere. Godt over 2 milliarder kroner i avkastning har gått inn i kommunebudsjettet og brukt til velferdstiltak. Dette er mer enn det samlede overskuddet i Trondheim Energi i den samme perioden.

Ola og Snorre

To av Stortingets mest spennende politikere de neste årene er SV’s Snorre Valen og Sentrepartiets Ola Borten Moe. Begge fra Sør-Trøndelag. Begge drar igang debatter som er spennende for de av oss som er litt mere interessert i politikk enn folk flest. Hvis de ikke blir avslepet av oppholdet på Stortinget kan de neste fire årene bli spennende både for de to, for oss som følger med i politikken og ikke minst for deres egne partier og den rødgrønne regjeringen.

Adresseavisen har også vært glade i Ola og Snorre. De får masse spalteplass, og i Snorres tilfelle hadde de forberedt en sak for dagen derpå (Adressa tirsdag 15.september) som åpenbart var skrevet for en valgvinner. Skulle man tro Adressas eget lokale partibarometer var det også mye som tydet på at SV skulle gjøre et mye bedre valg i Sør-Trøndelag enn i resten av landet. Slik gikk det ikke. Tvert om ble SV den største taperen med en enda sterkere tilbakegang i Sør-Trøndelag enn i landet forøvrig.

Med de mange spennende mediautspillene fra Ola Borten Moe om norske verdier, Oslo-sentralisering og en endring i Stortingets arbeidsmåte skulle man kanskje også tro at Senterpartiet ville gjøre et godt valg i Sør-Trøndelag. Men også Senterpartiet gjorde et dårligere valg her enn på landsbasis.

Kanskje er det slik at både Snorre og Ola gjennom sin opptreden har appellert til oss «politikk-nerder» og ikke minst til journalistene, men samtidig ikke har evnet å snakke til velgerne på en måte som har nådd frem til dem? På den andre side har Arbeiderpartiet hatt suksess i valget ved å snakke minst mulig om politikk og hva de vil gjøre med fremtidens Norge og desto mer passet på å bli assosiert med koselige ting som Åge Aleksandersen, roser og nye bevilgninger til kulturtiltak, alt sammen med solid dekning i media og uten kritiske spørsmål.

Det er flere grunner til at det blir spennende Ola og Snorre fremover. Jeg oppfatter Snorre Valen for å tilhøre venstresiden i SV. I forrige Stortingsperiode opplevde vi jevnlige protesthandlinger fra venstresiden i SV i form av demonstrasjoner mot egen regjering og forskjellige markeringer av uenighet. Etterhvert har partiet imidlertid mistet mange av de skarpe kantene. Ikke minst gjelder det finansminister Kristin Halvorsen som likegodt kunne tilhørt Arbeiderpartiet slik hun administrerer norsk økonomi. Men hvis Snorre skal følge oppp det han har sagt og gjort før valget vil vi nok jevnlig oppleve konflikter mellom ham og regjeringen. Så spørs det om også han mister kantene når han først kommer i posisjon for et parti som sitter i regjering…

Ola har hatt fire år bak seg på Stortinget, og lite tyder på at han har tenkt å slutte med sine soloutspill. I forkant av Senterpartiets landsmøte skapte han sterke reaksjoner i eget parti, ikke minst fra partileder Liv Signe Navarsete, og mange av utspillene i denne valgkampen passer dårlig inn i regjeringens politikk. Kanskje var det derfor Arbeiderpartiets Asphjell i dagens Adresseavis mente at Ola Borten Moe gjennom sine utspill signaliserte at han og Sentrepartiet var på vei over i borgerlig leir? Forøvrig ble Ola invitert over til borgerlig side både av Høyres Lars Tvete og Krf’s Øyvind Håbrekke under Adresseavisens folkemøte under valgkampen. Og kanskje er det slik at Ola Borten Moe og andre partifeller i Sør-Trondelag har begynt å posisjonere seg for et skifte. Asphjell har utvilsomt rett i at for eksempel utspillet om å kjempe mot Oslodominansen passer bedre med borgerlig politikk enn Arbeiderpartiets sentraliseringspolitikk. Men også partifelle Tone Sofie Aglen har i det siste vist en uavhengighet i forhold til rødgrønne samarbeidspartnere som kan tolkes som et signal om at Senterpartiet er på jakt etter nye samarbeidspartnere.

Spennende blir det ihvertfall!

Linda og Lars

I skrivende stund står det om få stemmer hvorvidt Lars Tvete blir innvalgt på Stortinget for neste periode. Enten han lykkes eller ikke er tiden inne til å skrive noen ord om hvordan jeg har opplevd Linda og Lars i valgkampen. Som politisk rådgiver for de to i noen hektiske måneder har jeg fått anledning til å bli godt kjent med dem.

Linda Cathrine Hofstad Helleland kan ofte bli undervurdert av de som ikke kjenner henne. Kanskje er det alderen og kanskje er det utseendet? Linda er ung og hun er vakker. Men Linda har også en jernvilje, hun er flink til å søke råd og hun forbereder seg alltid godt. Fotografiet som Adresseavisen tok av Linda med Lars i bakgrunnen under et intervju om Vitalsaken viser denne jernviljen på en utmerket måte. Med lysende øyne full av vilje og ubevisst en knyttet neve kunne ingen være i tvil om hennes engasjement for de ansatte i Vital i Trondheim. Så har det da også strømmet inn med meldinger fra de Vital-ansatte hvor de har uttrykt glede over Høyres og Lindas engasjement i saken. Når Linda ønsker å få noe gjort er det rett og slett vanskelig eller umulig å si nei!

Med et mulig unntak for Adresseavisen ser det ut som om media er begeistret for Linda. Hun har en egen evne til å formulere budskapet kort og forståelig på en måte som folk forstår, og hun har teft for hva som er viktig for folk. Sist torsdag før valget fikk jeg se hvordan dette kunne slå ut i media. I løpet av dagen hadde hun hele 10 intervjuer og debatter om vidt forskjellige tema som veibygging, skole, kommunesammenslåing og Trondheims transport- og miljøpakke. Innimellom slagene var det full konsentrasjon for å forberede seg til neste intervju.

Det å være stortingsrepresentant kan være tøft og krevende for de fleste. Det blir ikke enklere når man er småbarnsmor og har en mann som også er stortingsrepresentant. Du skal delta på hektisk møtevirksomhet på Stortinget, ta deg av familien og samtidig pleie kontakter med hjemfylket. Linda har greid dette på en særdeles god måte. Da er det skuffende når en politisk motstander som Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen bevisst spiller på at Linda bor i Drammen mens hun er på Stortinget. Hun er imidlertid folkeregistrert i hjemkommunen Klæbu og pendler jevnlig mellom Stortinget og Trøndelag. Heldigvis er det såpass mye rettferdighetssans i det politiske miljøet at Eva Kristin Hansens ufine kommentar i Midtnytt ble satt på plass av Senterpartiets Tone Sofie Aglen. Linda kunne naturligvis ha kontret med at blant annet Trond Giske og Gunn Karin Gjul har bodd langt lengre i Oslo enn det Linda Har gjort i Drammen, men viselig holdt hun seg for god til å senke seg til det samme lave nivået.

Linda har også kommet godt ut av de TV-debattene hun har deltatt i denne valgkampen. Så hardt ble Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage kjørt i en debatt om veibygging og avgifter at han beskyldte henne for å lyve når hun viste til at Arbeiderpartiet ønsket parkeringsavgifter på kjøpesentrene utenfor sentrum i Trondheim. Denne informasjonen finnes tilgjengelig på Trondheim Arbeiderpartis hjemmesider og Linda kunne også gå ut av denne debatten rakrygget.

Lars Tvete er nesten dobbelt så gammel som Linda, og ville vært den eneste på Tinget fra Sør-Trøndelag over 48 år hvis han hadde kommet inn. Lars er unik i politikken. Ser man på hvem som er innvalgt fra Sør-Trøndelag er det mange som er profesjonelle politikere som har hatt politikk som yrke i store deler av livet sitt. Vi snakker om dyktige politikere som representerer sine partier på en utmerket måte, men samtidig er det problematisk hvis Stortinget i hovedsak skal bestå av offentlige ansatte og politiske «broilere». Lars kunne for noen dager siden fortelle at han hadde vært i et selskap og kom i prat med en mann som ikke var så kjent med det politiske liv i Sør-Trøndelag. Mannen forteller Lars hva slags jobb og yrke han har og på spørsmål om hva Lars driver med forteller Lars at han er arbeidsledig! Denne spøken har Lars siden moret seg stort over. Når Lars etter nøye betenkning bestemte seg for å si ja til å stå på kampplass på Sør-Trøndelag Høyres liste var han på ingen måte arbeidsledig. Etter å ha solgt sitt livsverk Basale (en av Norges største firmaer innen eiendomsforvaltning) kunne han godt pensjonert seg. Istedet har han bygget opp en ny virksomhet som næringsdrivende, rådgiver og profesjonelt styremedlem i selskaper i Norge og utlandet. For å få tid til å satse ordentlig på en stortingsplass har han sagt fra seg mange av styrevervene og betydelige inntekter. Lars har rett og slett jobbet fulltid det siste året uten betaling for noe han har hatt tro på.

Lars Tvete er klar i sine meldinger både innad i Høyre og overfor politiske motstandere. Få pådrar seg så mange replikker i bystyret som Lars. Likefullt blir han respektert og likt. Etter at han ble nominert på andreplass fikk jeg høre fra mange i andre partier at de var glade for at Lars hadde fått denne plassen. Skulle han tilslutt få denne stortingsplassen vil han representere Trøndelag og våre interesser bedre enn noen annen. Og mens de fleste politikere tilpasser seg partilinja, er Lars mer opptatt av å kjempe landsdelens sak, også om det skulle være i strid med flertallet i partiet.

Lars er en klar ledertype som er flink til å motivere folk og vet hva han vil. Stort sett når han sine mål, så når stortingsplassen ser ut til å glippe denne gangen er han ekstra skuffet.

Sammen har Linda og Lars vært et unikt radarpar, som utfyller hverandre på en spesiell måte. I valgkampen har de jobbet så tett på hverandre at de beskriver samarbeidet som et gammelt ektepar som tutrer og kjefter på hverandre, men som samtidig stoler fullt og helt på hverandre og bidrar til å utfylle den andres sterke og svake sider. Det har vært krevende, morsomt, spennende og lærerikt å jobbe sammen med dem og for dem. Og dette er bare begynnelsen.

Når rottene flykter fra skipet…

Når kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) med klare ord gjør det klart at Trondheim ikke lenger er et rødgrønt utstillingsvindu kan det ikke være noen tvil om at hun taler på vegne av regjeringen. Hun er fagstatsråden for kommunesektoren og er udiskutabelt den i regjeringen som kjenner Trondheims økonomiske vanstyre best. Men hvorfor skjer dette nå? Sannsynligvis er svaret så enkelt som at vi står overfor et valg om vel to måneder, og rødgrønne politikere som inntil nylig har solt seg i glansen av det som på overflaten så ut som en suksess ønsker ikke å blitt dratt med i dragsuget av et synkende skip.

Men skal vi la dem slippe så lett? Stoltenberg, Giske og andre rødgrønne politikere har i 6 år brukt Trondheim som et eksempel på hvordan rødgrønn politikk virker. De brukte det for å vinne valgkampen til Stortinget for 4 år siden og de brukte det i kommunevalgkampen i 2007. Men i virkeligheten hadde Rita levd på krita i flere år til tross for advarsler i bystyret fra Lars Tvete (Høyre) så tidlig som i februar 2004. Da nytter det ikke å flykte fra skuta nå. Det er den politikken som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har skrytt av i flere år som har ført Trondheim ut i krisen. Det bør ikke være så enkelt at man med et oppslag i Kommunal Rapport kan slippe unna.

Det merkelige i denne saken er medias manglende interesse for å omtale kommunalministerens snuoperasjon på vegne av regjeringen. Etter at kommunenes eget blad, Kommunal Rapport, skrev om saken har NRK Trøndelag omtalt saken på nettet. Det er omtrent hele omtalen til media i Trøndelag. Noen hundre trøndere har lest saken i Kommunal Rapport og 1-2 tusen på NRK.no. Adresseavisen synes ikke saken er interessant nok til å nevne i avisen, på nettet, på TV eller i radio. Etter utallige oppslag i Adressa hvor man har gitt spalteplass til regjeringsmedlemmer som skryter av Trondheims rødgrønne styre vil man i det hele tatt ikke nevne at regjeringen selv nå innrømmer at den ikke lenger vil stå inne for rødgrønn Trondheimspolitikk.

Mange husker kanskje også at Adresseavisen i valgkampen i 2007 slo opp med store typer at Rita holdt sine løfter. Oppslaget ble naturligvis brukt for alt det var verdt i hele valgkampen og Arbeiderpartiet oppnådde et valgresultat nesten uten sidestykke i moderne tid. Men faktum er at allerede den gang var økonomien på full fart utenfor stupet. Ifølge rådmannen overtok de rødgrønne i 2003 en kommune i god økonomisk stand. For å ha penger til betaling av gjeld bør kommunene ha et driftsoverskudd på minst 2 %. Trondheim Kommune lå på det nivået det første året under rødgrønt styre. Så gikk det nedover i akselerende fart. I 2006 viste korrigerte tall et underskudd på ca 1 %, i 2007 ble det ca 5 % i underskudd og i 2008 nesten 12 % (Se Rådmannens presentasjon for politikerne her. Sakte men sikkert har det gått opp også for media at kommunens økonomiske styring var ute av kontroll og Adressa skriver på lederplass i går at «Kommunal Rapport har oppdaget det Adresseavisen slo fast for to måneder siden, at Trondheim kommune er i økonomisk kjempetrøbbel.»

Regjeringen bør innestå for det de har sagt om Trondheim som rødgrønt utstillingsvindu. Selv om det er valg.

Borgerlig flertall i folket kan gi sosialistisk flertall på Stortinget

Har vi en rettferdig valgordning i Norge når et klart borgerlig flertall i folket likevel kan gi flertall på Stortinget for Arbeiderpartiet, SV og SP? Er det rettferdig at Høyre trenger 18600 stemmer pr Stortingsrepresentant, mens Arbeiderpartiet greier seg med mindre enn 14000 stemmer?

En utregning som Johan Giertsen har gjort på bakgrunn av dagens meningsmåling fra Norstat viser at dette er det antall velgere som står bak hvert av mandatene til de ulike partiene:

H 18.600
V 18.028
Sp 17.714
SV 17.508
K 17.413
F 14.290
A 13.939

Meningsmålingen gir 50,8 % til Frp, H, V og Krf mot 47,4 % til AP, SV og SP. Likefullt gir dette bare 84 mandater til de ikke-sosialistiske partiene mot 85 % til de sosialistiske. Rettferdig? Enda verre var utslaget i mai-målingen fra Respons. Til tross for 108000 flere stemmer på de borgerlige partiene gir valgordningen sosialistisk flertall.

Hva er så årsaken til dette? En av årsakene er at stortingsmandatene ikke er likt fordelt mellom fylkene. De minste fylkene med nedgang i folketallet har flere mandater i forhold til folketallet enn de store fylkene i vekst. Partier som står sterkt i et fylke som Akershus taper dermed i forhold til partier som står sterkt f.eks. Finnmark.

Dessuten slår matematikken ut. Et parti som er klart større enn de andre partiene kommer spesielt godt ut med dagens fordelingsnøkkel. Utjevningsmandatene sørger for å utjevne noe av disse forskjellene, men de er så få at de bare rekker til å hjelpe de minste partiene som bare såvidt kommer over sperregrensen på 4 %.

Det betyr at om et eller flere partier skulle havne under sperregrensen vil det kunne få dramatiske konsekvenser. Skulle Venstre få mindre enn 4 % mens SP blir liggende over vil det bli mange utjevningsmandater til overs som kan fordeles på andre. I praksis ville det rødgrønne flertallet på Stortinget blitt enda større samtidig som flertallet i folket var klart borgerlig. Dette er utvilsomt et demokratisk problem.

Det er også interessant å se på hvordan en fremgang for Høyre vil slå ut. Johan Giertsen påpeker at kun 2 % ekstra til Høyre (opp fra 14 til 16 %) gir 6 ekstra mandater til Høyre. Ett av disse tilleggsmandatene er Lars Tvete fra Høyre i Sør-Trøndelag. Giertsens beregninger viser at grensen for Høyre går ved ca 16 %. Oppnår Høyre mer enn 16 % gir det mange ekstra borgerlige mandater. Ønsker man å stemme taktisk for å sikre borgerlig seier er det altså en stemme på Høyre som gir best effekt.

Sør-Trøndelag AP tier om manglende veibevilgninger

I helga har Sør-Trøndelag Arbeiderparti hatt fylkesårsmøte og uttalt seg både om pelsdyr og nei til samme valgdag for riksvalg og lokalvalg. Skal jeg dømme etter Adressas dekning og hjemmesidene til AP i Sør-Trøndelag har de ikke latt seg opprøre av at Trøndelag blir avspist med smuler i Nasjonal Transportplan, som ble fremlagt før helga.

Tvert om beskrives de 900 millionene som sør-trønderske prosjekter (E39 Høgkjølen-Harangen, E6 gjennom Sokndalen og E6 gjennom Oppdal) så langt er tildelt i planen med store ord. Det snakkes om en historisk storsatsing. Og 900 millioner til riksveiene i fylket høres jo mye ut, men når vi ser det opp mot at landet som helhet skal få 69 milliarder kroner til riksveier monner det ikke. Sør-Trøndelag har 6 % av landets befolkning, og 6 % av 69 milliarder tilsier i overkant av 4,1 milliard kroner til fylket vårt. Dermed får vi 3,2 milliarder mindre enn det vi burde fått folketallet tatt i betraktning.

Noe bedre kan det riktignok bli. Foreløbig legger regjeringen til grunn at den store veipakken rundt Trondheim ikke skal få noen statlige veimidler, men det åpnes for at det kan bli noe penger til miljø-og transportpakken i Trondheim (det skulle bare mangle). I tillegg kommer det vel noen millioner til de riksveiene som staten overlater til fylkene. På den andre siden har Trøndelag også tidligere fått alt for lite til våre veiprosjekter. Vi har derfor et stort etterslep som egentlig burde tilsi at vi fikk mer enn de andre landsdelene denne gangen. Derfor er det kanskje ikke så rart at regjeringen vil overlate ansvaret og regningen for alle de elendige veiene i Sør-Trøndelag til fylket. Og jeg tviler sterkt på at det følger nok penger med denne reformen til å ta igjen det store etterslepet.

Også Adresseavisen har fastslått at Trøndelag faller mellom to stoler. I denne transportplanen har regjeringen økt jernbanesatsingen på Østlandet og veisatsingen på Vestlandet og i Nord-Norge. I Trøndelag får vi hverken det ene eller det andre. Trønderske politikere må stå sammen for å øke veibevilgningene til landsdelen. Da hjelper det ikke når landsdelens største parti tier om regjeringens svik i Nasjonal Transportplan. Kanskje gir det større muligheter for veipartiet Høyre i den kommende valgkampen og kampkandidat Lars Tvetes store veiengasjement vil nok gi mange ekstra stemmer, men enda bedre ville det være hvis partiene i fellesskap kunne si fra om at dette aksepterer vi ikke.

Oppdatering:

Etter å ha publisert dette blogginnlegget fikk jeg noen irriterte kommentarer fra fylkesordfører Tore Sandvik og Trondheim AP’s leder Rune Olsø. Rune Olsø mente at jeg burde ha sjekket saken nærmere. Arbeiderpartiet hadde nemlig behandlet saken på sitt årsmøte og kommet med flere veikrav. En uke etter at innlegget ble skrevet finner jeg fortsatt intet spor av dette på partiets hjemmesider, bare en sak hvor man skryter av Norsk Veiplan og de store bevilgningene til Sør-Trøndelag…. Hvis det er slik at Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag likevel vil kjempe mot en veiplan hvor Sør-Trøndelag bare får en brøkdel av det vi trenger er det flott. Men da det er kanskje på tide at velgerne også får høre at planen som regjeringen har lagt frem ikke holder mål.