Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Makt korrumperer

«Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely.» Det er den engelske historikeren, politikeren og skribenten John Emerich Edward Dalberg-Acton som en gang sa dette. Sitatet passer godt til disse dagers diskusjon om hvordan Arbeiderpartiet styrer Trondheim.

Adresseavisen har avdekket at Arbeiderpartiets bystyremedlem Rune Olsø har hatt en opsjonsavtale på ei tomt på Være som potensielt kan gi ham store inntekter hvis den kan bygges ut samtidig som han har argumentert mot å begrense den grønne streken slik at denne tomta ikke ble omfattet av den.

Både Rune Olsø og hans gode venn og gruppeleder i Arbeiderpartiet, Geir Waage, ser ut til å ha formalitetene i orden.

– Jeg deltok derfor ikke i behandlingen av saken i partiet, og forlot alltid rommet når saken ble diskutert. Da saken ble behandlet i bystyret var jeg på jobbreise i utlandet og meldte forfall til møtet. Jeg deltok altså ikke i behandlingen av saken verken i partiet eller i bystyret, skriver Olsø i en epost til Adresseavisen.

Geir Waage sier dette:

– Vedtak i kommuneplanens arealdel er juridisk bindende, grønn strek er ikke det. I rulleringen av kommuneplanens arealdel vurderer bystyret hva hver enkelt eiendom kan benyttes til. Enkelteiendommer ble ikke vurdert eller diskutert i saken om grønn strek.

I følge Wikipedia kan inhabilitet beskrives slik:

Inhabilitet (av nektende -in og habil) eller ugildhet (det motsatte av uhildet) vil si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler er upartisk.

I praksis er det ikke alltid like enkelt å vurdere hva som er inhabilitet. Når bystyret i sin tid diskuterte en prøveordning med miljøgate i Innherredsveien ba flere representanter om å få sin habilitet vurdert fordi de bodde i området og kunne tjene på verdistigning på sine boliger. Da kom spørsmålet om hvor langt unna veien man måtte bo for ikke å være inhabile.

I stedet for å diskutere jus bør vi derfor spørre om denne opptredenen fra Arbeiderpartiets representanter er god etikk og tillitvekkende politikk.

Høyres bystyremedlem og tidligere eiendomsutvikler er inne på dette i en kommentar i Adresseavisen. Her skriver han blant annet at «Når velgerne begynner å stille spørsmål ved politikernes integritet, og om alt går skikkelig for seg, er det på høy tid at politikerne går i seg selv.»

Og han avslutter slik:

«Det er tilsynelatende stadig økende strekk i den store sentrum/venstre-koalisjonen, og det er nok noen saftige diskusjoner på kammerset som tidligere gikk for åpen scene i formannskap og bystyre. Også de politiske prosessene preges av dette. I Candy-saken forsøkte ordføreren å tåkelegge sakens realiteter. Og i Nidarø-saken forsøkte hun å stoppe en gryende opposisjon mot plassering av den nye storhallen, da hun på kommunens vegne, lovet Nor Fishing-deltakerne å ha ny hall på Nidarø klar neste gang de kommer til byen. Så må man spørre: Skal de politiske prosesser være slik?»

Selv tok jeg opp problemstillingen i siste bystyremøte under debatten om eierskapsmeldingen. Rådmannen foreslo at både rådmannen selv og bystyrerepresentantene som hovedregel ikke skal være styremedlemmer i selskaper hvor kommunen er majoritetseier. Dette ble delvis begrunnet slik:

«I henhold til forvaltningsloven blir folkevalgte som er styremedlemmer inhabile ved behandling av saker i kommunale organ der selskapet er part. Det kan være uheldig at politikere er inhabile i saker der selskapene er part.»

Candy Peonple-saken, hvor Rune Olsø blandet sitt styreverv i kommunale Trondheim Kino med egne forretningsmessige interesser viser hvor uheldig dette kan være.

Arbeiderpartiet ville imidlertid fortsatt sikre bystyrets medlemmer styreverv i disse selskapene, og fikk flertall for det med 34 mot 33 stemmer. Når saken ble behandlet var ironisk nok 9 av bystyrets medlemmer inhabile og kunne ikke delta i saksbehandlingen.

Internasjonalt har både presidentvalget i USA og brexit-avstemningen i Storbritannia vist en økende avstand mellom folk og politikk.

Vi er i ferd med å oppleve det samme i Trondheim. Tema som arroganse, politikere som fjerner seg fra folket, rolleblanding, avgjørelser tatt i de lukkede rom og mangel på åpenhet har vært tema i den offentlige debatten, i media og folk i mellom.

Professor Linda Lay ved BI skriver dette om makt:

«Makt påvirker både hvordan vi tenker og føler, og hvilke valg vi tar. Forskning viser at personer som får makt, har en tendens til å endre måten de ser på seg selv og andre. Makt gjør at de fleste begynner å se seg selv som mer ansvarsfulle og kompetente enn før. Makt gjør de fleste mer selvsentrerte og mindre medfølende med andre. Makt fører også med seg mer uetisk og kritikkverdig atferd, beleilig nok kombinert med mindre mottakelighet for råd og kritikk fra andre.»

Arbeiderpartiets og ordførerens opptreden i Nidarøsaken  passer godt inn i denne beskrivelsen:

….makt gjør de fleste mer selvsentrerte og mindre medfølende med andre…mindre mottakelighet for råd og kritikk fra andre…

Arbeiderpartiet påberoper seg å ha gjort alt riktig, men har de dermed gjort det rette?

Advertisements

25/11/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Drittsekkjournalistikk

Etter et døgns betenkningstid har jeg bestemt meg for å kalle en spade for en spade: Adresseavisens oppslag om «politiker henger ut kolleger på Facebook» er drittsekkjournalistikk av verste slag. Responsen fra avisas lesere viser heldigvis at avstanden mellom avisa og dets lesere er stor.

Først til saken:

Hvert fjerde år deltar formannskapet på en studietur til utlandet. Denne gangen gikk turen til Bilbao og Santiago de Compostela for å studere blant annet byutvikling og pilegrimssatsing. Som vanlig er det en kombinasjon av et tett faglig program og sosialt samvær når dagens program er over. Til tross for tilhørighet til forskjellige partier er den interne stemningen i formannskapet god. Man spøker med hverandre og har det trivelig i lag. Høyres kommunalråd Merethe Baustad Ranum tar bilder av blant annet Yngve Brox (H) og Geir Waage (A) og publiserer bildene på Facebook med noen morsomme kommentarer. Ingen tar dempå alvor. Dette er tross alt politikere som kjenner hverandre og som også tidligere har benyttet enhver mulighet til å spøke med hverandre på Facebook og andre steder. Ranum har heller ikke spurt om lov til å publisere bildene. Det har da heller ikke vært nødvendig å gjøre ved tidligere anledninger. Man stoler nok på hverandre til at slik publisering kan skje uten noe ondskapsfullt formål.

Kommentarene på Facebook fra politikerkolleger og andre viser da også at ingen tror at Ranums kommentarer er alvorlig ment.

Likefullt er det nok riktig å si at det var uklokt av Ranum å publisere noen av bildene. Ikke fordi bildene på noe som helst vis innebar uthenging av politikerkollegene, men fordi man alltid må regne med at de kan bli plukket opp av en surmaget journalist som enten ikke forstår humor eller som later som man ikke forstår humor slik at man kan lage et skandaleoppslag med god samvittighet. Denne gang var det radarparet By Rise og Ellingsen som plukket opp saken og bestemte seg for å lage en førstesidesak av noe som egentlig var en ikke-sak uten substans.

De ringte opp en humørløs ordfører som benyttet anledningen til å gå til angrep på Merethe Baustad Ranum. Ottervik kan kanskje unnskyldes med at hun er fraværende på sosiale medier som Facebook og derfor uvant med tonen på slike medier. De lykkes også å ta Geir Waage på senga. Waage er vanligvis med på en spøk men denne gang fikk radarparet ham med på å kritisere Ranum. Også Yngve Brox og Merethe Ranum selv «innrømmer» at dette var uklokt.

Merethe Baustad Ranum følger opp med å be om unnskyldning for det som har skjedd. Det er det ingen grunn til. Hvis hun kal be om unnskyldning for noe måtte det være at henns bruk av humor ga Adresseavisen mulighet til å lage en sak av noe som aldri burde vært noen sak.

Heldigvis har Adresseavisen oppegående lesere som avslører avisas uverdige opptreden. Blant kommentarene til saken på nettet finner vi disse:

* Huff,dette blir for dumt!

* Tenke seg til at politikere drikker øl og endatil sover. Skandale !!!

*  ja.. gudene forby at folk skal få se at dere bare er menesklige!

* Ottervik og Waage! Ta dere en banan. Tror dere at folk flest er dumme å ikke forstår bedre? Føler seg tråkket på ja. Uthengt som alkis også kansje. Løsne opp snippen litt å kom ned på grasrota til oss andre, så kansje dere ser litt humor i ting dere også!!!

*Det mest skremmende er vel at en slik ikke-sak faktisk blir presentert som en sensasjon av en ledende norsk avis. Tenk, en politiker som drikker øl. Skandale!

De samme holdningene gjør seg også gjeldende på Facebook og i andre media. Det store flertall synes dette er en ikke sak, man forstår humoren og mener at saken bare viser at politikere er som andre folk. Jeg tror faktisk at også Adresseavisen har nok følere ute til å forstå at de har bommet, men dessverre tror jeg ikke de har ryggrad nok til å be om unnskyldning.

Dessverre har vi heller ikke konkurrenter til Adresseavisen i Trondheim som kunne ha presentert et alternativt syn på saken. NRK Trøndelag kunne vært et slikt alternativ men opptrer i denne saken og i de fleste andre saker som et ekko av Adresseavisen. Derfor er det bra at vi har sosiale medier som Facebook og bloggsfæren som kan gi oss det mangfoldet som tradisjonelle media ikke gir oss. Blant bloggerne som har omtalt saken er Ole Asbjørn Fauske, sjefen ved Luftkrigsskolen i Trondheim:

«For slike politikere vil vi ikke ha. Tenke seg til, reise «for skattebetalernes penger» til et land der det er varmt om kvelden, og så sette seg til på en uterestaurant på sin egen fritid, og drikke øl, i full offentlighet, og til alt overmål ta bilde av hverandre. Og tenke seg til, at etter lange dager med fullt program, underveis i buss til et annet oppdrag, benytte anledningen til å slappe av på bussen. Når de kunne lest dokumenter, eller innstillinger, eller diskutert politikk, eller lest aviser, eller hva det nå er det gjør disse politikerne når de er ute og reiser.»

Adresseavisen gjør et poeng ut av at Merethe Baustad Ranum har publisert bildene på Facebook uten tillatelse fra de avbildede. Så publiserer avisen selv de samme bildene på nett og papir slik at hundre ganger så mange får tilgang til de samme bildene. By Rise og Ellingsen synes åpenbart at de og avisen skal være unntatt fra de samme regler som de kritiserer andre for ikke å følge.

Merethe Baustad Ranum og andre politikere lærer naturligvis av denne episoden. Humor er farlig. Menneskelighet er farlig. Vær alvorlig og seriøs alltid. Er det slike politikere vi ønsker?  Ved sin drittsekkjournalistikk bidrar Adresseavisen til at vi får det.

Men blant folk flest er det ingen tvil om at Merethe Baustad Ranum vant på knock out mot Adresseavisen. Heldigvis.

07/09/2012 Posted by | Lokal politikk | , , , , | Legg igjen en kommentar

Bongo fra Kongo og det blåbrune samarbeidet

Jeg må innrømme at det var pinlig å lese om at min partifelle, varaordføreren i Aure kommune, hadde blamert seg på Facebook med «morsomheter» om vinneren av den norske Grand Prix finalen. Dette var dårlig reklame for et parti hvor mangfold er et honnørord.

På den andre side deler jeg synspunktene til den alltid interessante mediekommentator, Sven Egil Omdal:

«Et alternativ er å utvikle ulike toleransenivåer. I stedet for å behandle Rita Ormbostads etonsentriske selivspark som om det var en stortingsmelding, kan vi veie hennes utsagn med ulik vekt når hun snakker fra kommunestyrets talerstol, og når hun rølper blant det hun, noe misforstått, tror er hennes venner.»

Jeg tror de fleste av oss har sagt ting i lystig lag som vi neppe ville sagt i full offentlighet. Enhver uttalelse må sees i den sammenheng den blir avgitt. Det betyr ikke at det er noen grunn til å forsvare det hun har skrevet, men saken har kanskje fått større dimensjoner enn den burde hatt. Noen har til og med spekulert i om hendelsen vil få store konsekvenser for hennes fremtid. Da kan hun kanskje trøste seg med at det pleier å gå seg til. En tidligere statsminister spøkte i en offentlig sammenheng om «bongo fra Kongo». Han er senere blitt både leder for Nobelkomiteen og leder for Europarådet, begge deler med bred politisk støtte.

Jan Bojer Vindheim er medlem av bystyret i Trondheim og førstehandidat for Miljøpartiet De Grønne ved det kommende kommunevalget. Få om noen kommer med så sleivete bemerkninger fra bystyrets talerstol i Trondheim som ham. En gang brukte han betegnelsen «det blåbrune samarbeidet» om partiene Høyre og Fremskrittspartiet, uten å få påtale fra ordføreren, som ellers er ganske påpasselig med å refse talere som bruker kun fornavn på andre bystyremedlemmer.

Jan Bojer Vindheim har brukt den samme betegnelsen i en debatt på Facebook:«… Vi får nå se… om noen måneder om de blåbrune kan danke ut de rødgrønne. Jeg tviler sterkt.»

Og noe senere i debatten:

«Jan Bojer Vindheim ‎*utne. De blåbrune oppstår når det blå partiet høyre allierer seg med det lysebrune partiet FRP.»

I debatten deltok forøvrig blant annet Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage med beskyldninger om skitten valgkamp. Disse beskyldningene var imidlertid ikke rettet mot samarbeidspartner Jan Bojer Vindheim.

Det kan nok sies at Jan Bojer Vindheim ikke har injurierende kraft. De fleste i bystyret tar ham kanskje ikke helt på alvor. Det betyr ikke at vi skal akseptere denne type beskrivelser av politiske motstandere.

Wikipedia skriver blant annet dette om brunfargen brukt i politisk sammenheng:

«I politikken har imidlertid brunt i uttrykk som «brune ideologier» og «brunskjorter» blitt et symbol for fascistiske og nazistiske ideologier.»

Også Store Norske Leksikon omtaler temaet:

«På det politiske plan har brunt blitt en nedsettende betegnelse for reaksjonære, fascistiske retninger. Utgangspunktet for dette ligger rimeligvis i Hitlers «brunskjorter» som i Horst Wessel Lied blir opphøyet til «de brune bataljoner»(«die braunen Bataillonen»).»

Jan Bojer Vindheim beskriver altså et samarbeid mellom Høyre og Frp som et samarbeid om en politikk som er reaksjonær, fascistisk og nazistisk. Med andre ord en ganske stygg påstand. Denne påstanden sier nok langt mer om Jan Bojer Vindheim enn om Høyre og Frp. Og det ville være hyggelig om også Miljøpartiet De Grønne ogb dets samarbeidspartnere i Trondheim tok avstand fra en slik begrepsbruk om politiske motstandere.

20/02/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , | 1 kommentar

UFFA – koste hva det koste vil?

Ingen er nøytrale til UFFA. Når UFFA-huset brant i romjula skaper det sterke følelser for mange som er vokst opp i dette alternative miljøet. Jeg er ikke blant dem som har et slikt forhold til UFFA. Hverken politisk eller kulturelt var det naturlig for meg å delta i dette miljøet når jeg var ung.

Men jeg har tro på mangfold og hvordan alternative miljøer kan skape noe verdifullt. Når både Geir Waage (AP) og Yngve Brox (H) sier til Adressa at de vil strekke seg langt for å gi UFFA-miljøet et nytt tilholdssted, støtter jeg de helhjertet. Det vil være et nederlag for Trondheim hvis vi ikke lykkes i dette.

UFFA-ungdommen krever gjenoppbygging på samme sted. Det er naturlig. Man får en sorgreaksjon etter en brann og ønsker å få tilbake det man har hatt før. Det bør imidlertid ikke være en selvfølge at det skal skje. Kommunaldirektør Morten Wolden påpeker at tomta har vært dårlig utnyttet og at et salg til boligformål kan gi inntekter på 10-15 millioner kroner. Hvis dette stemmer bør kommunen i samarbeid med UFFA se etter et alternativt lokale i samme område.

Det er kanske fordi han selv har hatt tilknytning til dette miljøet at bystyrerepresentant Jan Bojer Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne deltok på den første samlingen for UFFA-medlemmene etter brannen. «Samtidig som dere ikke må la politikerne bløffe dere over på en annen tomt, må dere selv vise vilje til en innsats for å få gjenreist huset,» sa Bojer Vindheim på møtet. Til Adresseavisen sier også partikollega Harald Nissen at det må bygges et nytt hus på den samme tomta.

Harald Nissen er leder for kulturkomiteen i bystyret. Selv om Trondheim satser på kultur er det kamp om hver krone på budsjettet. Men Harald Nissen er likevel villig til å si nei til 10-15 millioner kroner som kunne komme godt til nytte på et trangt budsjett fordi UFFA skal få et nytt hus på den samme tomta. Det ville være interessant å vite hvem han mener bør få mindre for at kommunen skal få råd til dette.

Huset som sådan var forsikret og finansieringen av et nytt UFFA-hus i samme område burde derfor være uproblematisk. Den gang UFFA ble etablert startet det hele med en husokkupasjon i Kjøpmannsgata. Kommunal velvilje og fleksibilitet fra begge parter førte til at UFFA etterhvert fikk huset i Innherredsveien som nå er brent ned. Med tilsvarende fleksibilitet finner partene frem til en god løsning også denne gang.

Det er litt paradoksalt at Harald Nissen og MDG er så opptatt av å støtte og tildels oppildne dette alternative kulturelle og tildels politiske miljøet i deres ønske om å gjenoppbygge UFFA-huset på samme tomt. Harald Nissen har nemlig som byens fremste kulturpolitiker brukt sin posisjon til å stoppe andres alternative tanker når de ikke har passet med de rødgrønnes planer.

Rosendalsaken er et godt eksempel på det. Kommunens politiske establishment hadde bestemt seg for at det gamle kinobygget burde bli Filmens Hus. Men under ledelse av Morten Diesel Dahl dukket det opp et alternativ. Uten sammenligning med UFFA forøvrig representerte Disel Dahl med sin «politisk ukorrekte» fortid et alternativt miljø og en annerldedes tenkning. De fikk aldri en reell sjanse.

Også Fridtjof Riis hadde annerledes og friske tanker. Han var inspirert av Guggenheimmuseet i Bilbao og ønsket seg et storslått kunstmuseum i Trondheim som kunne gi plass til hans og andre private kunstsamlinger. Heller ikke denne ideen ville Harald Nissen la vokse og utvikle seg. Sammen med lederen i Museene i Sør-Trøndelag gikk han umiddelbart ut i Adresseavisen og kvelte initiativet.

La de tusen blomster blomstre. Vi politikere kan vanne blomstene, men vi kan ikke bestemme hvilke blomster som vil vise livskraft vokse opp. UFFA-huset har vært et miljø som absolutt har vist vekstkraft og overlevelsesevne gjennom tiden. Hvis kommunen legger forholdene til rette kan miljøet frembringe nye Dum Dum Boys.

02/01/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk | , , , , , , , , | 3 kommentarer

2+2=3 ifølge Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage

Arbeiderpartiets kommunalråd i Trondheim Geir Waage er en trivelig og intelligent kar. En ihuga Rosenborgtilhenger er han også. Og hadde han fått viljen sin ville nok Arbeiderpartiet ført en mer liberal skjenkepolitikk i byen. I det hele tatt er det mye positivt å si om geir Waage.

Regne kan han imidlertid ikke.

I Byavisas siste utgave uttalte han følgende om muligheten for at eldre selv skal kunne velge hvem de får hjelp av:

«Ap er for fritt brukervalg i den forstand at de eldre selvsagt skal ha muligheten til å skifte hjemmehjelp hvis de ikke er fornøyd med tilbudet. Vi er imidlertid i mot at kommersielle aktører skal tjene penger på eldreomsorgen i Trondheim. De pengene vil Ap heller bruke på å bedre eldre­omsorgen.»

At Geir Waage og Arbeiderpartiet ikke tror at eldre er gammel nok til å bestemme selv er så sin sak. Det er en reell politisk uenighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet på dette feltet. Mens vi i Høyre synes folk i stor grad bør kunne bestemme selv enten det dreier seg om valg av videregående skole eller valg av hvem som skal utføre hjemmehjelpen mener Arbeiderpartiet at politikere og byråkrater vet best. Denne meningsforskjellen må vi respektere.

Men når Geir Waage ihvertfall later som om han tror at det er mer kostbart for kommunen å benytte private leverandører av hjemmehjelpstjenester enn kommunens egne ansatte tar han feil. 2 pluss 2 er ikke 3.

I enkelhet fungerer det slik i Oslo og andre kommuner som har gitt de eldre valgfrihet:

* De eldre kan selv velge hvem som skal levere hjemmehjelpstjenesten enten det er et privat firma eller kommunens egne ansatte.
* Kommunen betaler nøyaktig like mye til de private firmaene som til de kommunale hjemmehjelpstjenestene for å utføre hjemmehjelpen.
* De eldre betaler også like mye i egenandel uansett hvem det er som utfører tjenesten.

Kommunen vil altså hverken spare eller tjene på at de eldre selv kan velge hvem som hjelper dem. Det overskuddet private firmaer eventuelt oppnår går altså ikke på bekostning av kommunebudsjettet. Tvert om betaler de skatt, hvilket gir kommunen større inntekter. Når Geir Wåge sier at «Vi er imidlertid i mot at kommersielle aktører skal tjene penger på eldreomsorgen i Trondheim. De pengene vil Ap heller bruke på å bedre eldre­omsorgen» snakker han om penger som ikke eksisterer. Faktisk er sannheten den motsatte. Hjemmehjelpsfirmaer som tjener penger vil føre til mer skatt og derfor også mer penger som kan brukes på eldreomsorg.

Men dette dreier seg egentlig ikke om penger. Langt viktigere er det at de eldre skal få best mulig tjenester. Når kommunens hjemmehjelpstjeneste må konkurrere med private vil begge parter bli bedre fordi man kan måle seg opp mot hverandre. I Oslo viser brukerundersøkelser at de som bruker private tjenester er mer fornøyde enn de som bruker kommunens tjenester. Er det dette Geir Waage er redd for? Likefullt velger det store flertall å benytte kommunale tjenester. Kanskje fordi det føles tryggere. Og det er helt greit. Det er ikke noe mål at flest mulig skal bruke private tjenester like lite som det er et mål at flest mulig skal bruke kommunale tjenester. Det eneste som teller er at tjenesten blir best mulig.

Men valgfrihet har også en egenverdi. Arbeiderpartipolitikere sier ofte at det er for vanskelig å velge fordi det er vanskelig å holde oversikten over hvor gode de enkelte aktørene er. Jeg har tro på at de fleste eldre er godt i stand til å gjøre sine egne valg. Det har med respekt å gjøre. Og skulle de pga demens eller andre årsaker ha problemer med å gjøre dette valget kan de enten la pårørende gjøre dette valget eller de kan fortsette som før med den kommunale tjenesten.

Byavisa skriver om Viveka Thoner (92) som har valgt å benytte seg av privat hjemmehjelp som hun selv betaler for. Hovedmotivet for dette er ønsket om å ha den samme hjemmehjelpen hver gang. Det er godt og trygt å få hjelp av noen man kjenner. Ulempen er at ikke alle har råd til å betale for sin egen hjemmehjelp. Arbeiderpartiets politikk bidar derfor til forskjellsbehandling. Har du gord råd har du velgfrihet også i en AP-styrt kommune. Er du fattig får du ingen valgfrihet.

Så sier Geir Waage at også han er for valgfrihet, men man skal bare kunne velge hvilken kommunalt ansatt man vil ha hjelp fra. Arbeiderpartiet har styrt Trondheim i 7 år nå og de eldre opplever ikke den valgfriheten som Geir Waage sier at han vil gi dem. De fleste opplever at de må forholde seg til mange forskjellige hjemmehjelper. Da blir den valgfriheten Geir Waage snakker om illusorisk.

Det er sannsynligvis ennå noen år til jeg får behov for hjemmehjelp. Når det skjer tror jeg at samfunnet har kommet så langt at eldre og hjelpetrengende ikke aksepterer at de skal bli fratatt muligheten for å bestemme over eget liv. Like lite som elever ved de videregående skolene vil akseptere at de ikke selv skal få bestemme hvilken skole som er best for dem og like lite som foreldre vil akseptere at de ikke skal kunne fordele foreldrepermisjonen slik det passer dem best.

Endringer vil skje, men Arbeiderpartiet vil nok fortsatt kjempe mot reformer som gir folk større innflyrtelse over eget liv.

12/11/2010 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , | 2 kommentarer

Linda og Lars

I skrivende stund står det om få stemmer hvorvidt Lars Tvete blir innvalgt på Stortinget for neste periode. Enten han lykkes eller ikke er tiden inne til å skrive noen ord om hvordan jeg har opplevd Linda og Lars i valgkampen. Som politisk rådgiver for de to i noen hektiske måneder har jeg fått anledning til å bli godt kjent med dem.

Linda Cathrine Hofstad Helleland kan ofte bli undervurdert av de som ikke kjenner henne. Kanskje er det alderen og kanskje er det utseendet? Linda er ung og hun er vakker. Men Linda har også en jernvilje, hun er flink til å søke råd og hun forbereder seg alltid godt. Fotografiet som Adresseavisen tok av Linda med Lars i bakgrunnen under et intervju om Vitalsaken viser denne jernviljen på en utmerket måte. Med lysende øyne full av vilje og ubevisst en knyttet neve kunne ingen være i tvil om hennes engasjement for de ansatte i Vital i Trondheim. Så har det da også strømmet inn med meldinger fra de Vital-ansatte hvor de har uttrykt glede over Høyres og Lindas engasjement i saken. Når Linda ønsker å få noe gjort er det rett og slett vanskelig eller umulig å si nei!

Med et mulig unntak for Adresseavisen ser det ut som om media er begeistret for Linda. Hun har en egen evne til å formulere budskapet kort og forståelig på en måte som folk forstår, og hun har teft for hva som er viktig for folk. Sist torsdag før valget fikk jeg se hvordan dette kunne slå ut i media. I løpet av dagen hadde hun hele 10 intervjuer og debatter om vidt forskjellige tema som veibygging, skole, kommunesammenslåing og Trondheims transport- og miljøpakke. Innimellom slagene var det full konsentrasjon for å forberede seg til neste intervju.

Det å være stortingsrepresentant kan være tøft og krevende for de fleste. Det blir ikke enklere når man er småbarnsmor og har en mann som også er stortingsrepresentant. Du skal delta på hektisk møtevirksomhet på Stortinget, ta deg av familien og samtidig pleie kontakter med hjemfylket. Linda har greid dette på en særdeles god måte. Da er det skuffende når en politisk motstander som Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen bevisst spiller på at Linda bor i Drammen mens hun er på Stortinget. Hun er imidlertid folkeregistrert i hjemkommunen Klæbu og pendler jevnlig mellom Stortinget og Trøndelag. Heldigvis er det såpass mye rettferdighetssans i det politiske miljøet at Eva Kristin Hansens ufine kommentar i Midtnytt ble satt på plass av Senterpartiets Tone Sofie Aglen. Linda kunne naturligvis ha kontret med at blant annet Trond Giske og Gunn Karin Gjul har bodd langt lengre i Oslo enn det Linda Har gjort i Drammen, men viselig holdt hun seg for god til å senke seg til det samme lave nivået.

Linda har også kommet godt ut av de TV-debattene hun har deltatt i denne valgkampen. Så hardt ble Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage kjørt i en debatt om veibygging og avgifter at han beskyldte henne for å lyve når hun viste til at Arbeiderpartiet ønsket parkeringsavgifter på kjøpesentrene utenfor sentrum i Trondheim. Denne informasjonen finnes tilgjengelig på Trondheim Arbeiderpartis hjemmesider og Linda kunne også gå ut av denne debatten rakrygget.

Lars Tvete er nesten dobbelt så gammel som Linda, og ville vært den eneste på Tinget fra Sør-Trøndelag over 48 år hvis han hadde kommet inn. Lars er unik i politikken. Ser man på hvem som er innvalgt fra Sør-Trøndelag er det mange som er profesjonelle politikere som har hatt politikk som yrke i store deler av livet sitt. Vi snakker om dyktige politikere som representerer sine partier på en utmerket måte, men samtidig er det problematisk hvis Stortinget i hovedsak skal bestå av offentlige ansatte og politiske «broilere». Lars kunne for noen dager siden fortelle at han hadde vært i et selskap og kom i prat med en mann som ikke var så kjent med det politiske liv i Sør-Trøndelag. Mannen forteller Lars hva slags jobb og yrke han har og på spørsmål om hva Lars driver med forteller Lars at han er arbeidsledig! Denne spøken har Lars siden moret seg stort over. Når Lars etter nøye betenkning bestemte seg for å si ja til å stå på kampplass på Sør-Trøndelag Høyres liste var han på ingen måte arbeidsledig. Etter å ha solgt sitt livsverk Basale (en av Norges største firmaer innen eiendomsforvaltning) kunne han godt pensjonert seg. Istedet har han bygget opp en ny virksomhet som næringsdrivende, rådgiver og profesjonelt styremedlem i selskaper i Norge og utlandet. For å få tid til å satse ordentlig på en stortingsplass har han sagt fra seg mange av styrevervene og betydelige inntekter. Lars har rett og slett jobbet fulltid det siste året uten betaling for noe han har hatt tro på.

Lars Tvete er klar i sine meldinger både innad i Høyre og overfor politiske motstandere. Få pådrar seg så mange replikker i bystyret som Lars. Likefullt blir han respektert og likt. Etter at han ble nominert på andreplass fikk jeg høre fra mange i andre partier at de var glade for at Lars hadde fått denne plassen. Skulle han tilslutt få denne stortingsplassen vil han representere Trøndelag og våre interesser bedre enn noen annen. Og mens de fleste politikere tilpasser seg partilinja, er Lars mer opptatt av å kjempe landsdelens sak, også om det skulle være i strid med flertallet i partiet.

Lars er en klar ledertype som er flink til å motivere folk og vet hva han vil. Stort sett når han sine mål, så når stortingsplassen ser ut til å glippe denne gangen er han ekstra skuffet.

Sammen har Linda og Lars vært et unikt radarpar, som utfyller hverandre på en spesiell måte. I valgkampen har de jobbet så tett på hverandre at de beskriver samarbeidet som et gammelt ektepar som tutrer og kjefter på hverandre, men som samtidig stoler fullt og helt på hverandre og bidrar til å utfylle den andres sterke og svake sider. Det har vært krevende, morsomt, spennende og lærerikt å jobbe sammen med dem og for dem. Og dette er bare begynnelsen.

15/09/2009 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized | , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvem er det som lyver – Geir Waage (AP)?

Jeg tillater meg å klippe dette blogginnlegget fra stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H). Torsdag fulgte jeg henne til NRK på Tyholt hvor hun i en debatt ble beskyldt av Arbeiderpartiets Geir Waage i å lyve. Den som leser følgende kan selv danne seg en mening om hvem som lyver:

– Det er alvorlig at en stortingsrepresentant står og lyver på TV, sa Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage i Trondheim når jeg påpekte at Arbeiderpartiet hadde gått inn for å innkreve parkeringsavgift på City Syd, Byåsen Butikksenter og andre kjøpesenter i Trondheim i en debatt på Midtnytt torsdag kveld (10.september). Han rakk også å si ”vis meg hvor vi har foreslått…” før programlederen avbrøt debatten. Det er ganske alvorlig å beskylde en politisk motstander for å lyve. Så la meg dokumentere min påstand:
Trondheim Aps årsmøte 2008:
http://www.trondheim-ap.no/politikk/miljopakke/200-historisk-miljke

”På årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti 9. Februar ble det vedtatt en egen miljøpakke for Trondheim. Ordfører Rita Ottervik mener pakken vil gjøre Trondheim til landets fremste miljøby. Sentrale element i miljøpakken er innføringen av en miljøavgift på bensin og diesel, oppsetting av to nye bompunkter og et ønske om et forsøksprosjekt for å kreve at kjøpesentrene innfører parkeringsavgift på sine p-plasser.”

Adressa.no 9. Februar 2009 – Rune Olsø skryter uhemmet av sitt eget forslag:
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1026650.ece?index=640

”I miljøpakken foreslår Arbeiderpartiet at Trondheim skal bli en nasjonal forsøkskommune der kjøpesentrene i utkanten av byen pålegges å kreve inn parkeringsavgift av sine kunder som parkerer der. På den måten vil Ap ta bort fordelen med gratis parkering der, og gjennom slike avgifter redusere trafikken i områdene der kjøpesentrene ligger. I forslaget som nå er til behandling på årsmøtet i Trondheim Ap heter det at Bystyret i Trondheim snarest mulig må sende en søknad til staten for å få dette til.

– Dette er det mest radikale og offensive utslippet i miljøpolitikken noensinne. Miljøpakken kommer til å skrive politisk historie, og bli lagt merke til over hele landet, ja i utlandet også, sa en entusiastisk Ap-leder, Rune Olsø, under sin åpningstale på årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti lørdag.”

Tore Sandvik blogger gjerne om saken
http://toreoblogg.blogspot.com/2008/02/miljpakke-trondheim.html
”Vi har idag vedtatt følgende enstemmig på Trondheim Arbeiderpartis årsmøte: (…)
(Trondheim Ap vil) – gjøre Trondheim til en nasjonal forsøkskommune der kjøpesenter pålegges å innkreve parkeringsavgift, slik at fordelen med gratis parkering ved disse sentrene faller bort. Vi vil foreslå at Bystyret sender nødvendige søknad om dette til staten raskest mulig.”

Litt moderert i rødgrønnes miljøpakkebehandling i bystyret april 2008 – uten at det forandrer Ap-vedtaket over!
http://publikum.trondheim.kommune.no//k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256F3B0026C93AC1257434004ADFE5?opendocument&frame=yes
Fra vedlegget ”- et forlik mellom 6 partier i Trondheim bystyre:
”(Vi skal blant annet…) Bli en pilotkommune som prøver ut en rekke ulike tiltak for å gjøre nærhandelen attraktiv på bekostning av kjøpesenter i avlastningssentrene. Eksempler på tiltak kan være trafikkregulering, differensiert virkemiddelbruk og parkeringspolitikk. Dette skal skje i samarbeid med sentrale myndigheter.

Jeg vil være forsiktig med å beskylde politiske motstandere for å lyve, men overlater til leserne å trekke sin egen konklusjon etter å ha lest ovenstående.
Mitt hovedpoeng i debatten var å påpeke at Arbeiderpartiet innfører en rekke nye ekstraskatter for å finansiere Trondheims transport- og miljøpakke. Høyre har også vært villig til å akseptere ordinære bompenger på bommer som plasseres der man får ny vei raskt. Men vi aksepterer ikke nye ekstraskatter som rushtidsavgift og drivstoffavgift, og vi aksepterer slettes ikke at det skal innføres tvungen parkeringsavgift på kjøpesentrene utenfor sentrum. Dette kan vi si nei til fordi Høyres stortingsgruppe er villige til å satse mer på vei og miljø enn det regjeringen gjør. Dermed kan Høyre foreslå en transport- og miljøpakke i Trondheim som gir mer vei på kortere tid og større satsing på kollektivtrafikk uten ekstra skatter.

11/09/2009 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , , , | 1 kommentar