Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Bør vi ta i mot flere flyktninger?

Svaret er naturligvis ja. Jeg drømmer om ev verden hvor folk fritt kan flytte over landegrenser og bosette seg der de ønsker. Folk har flyttet til alle tider av forskjellige årsaker og det er umulig å se for seg at vi kan eller bør stoppe en slik utvikling. Men dessverre er ikke verden slik i dag at vi kan slippe alt fritt uten at det får store negative konsekvenser. Likevel håper jeg at vi både i Norge og internasjonalt kan arbeide for at det blir stadig enklere å flytte over landegrensene.
Les videre

Reklamer

24/04/2015 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , | Legg igjen en kommentar

Leve Svartlamon – Leve mangfoldet – Leve A0-samfunnet!

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESDrammens ordfører Tore Opdal Hansen snakker ofte om A0-samfunnet. Denne hjertesaken har bakgrunn i det faktum at Drammen med sine 26 % innvandrere har landets nest høyeste andel innvandrere i befolkningen. Norge er på mange vis et A4-samfunn tilpasset det store flertallet. Dermed er blir folk flest fornøyde. Opdal Hansen bruker ofte begravelser som et eksempel. I Norge går det gjerne noen dager fra en person er død til vedkommende er gravlagt og man synes det er uproblematisk at den avdøde ikke kan gravlegges i helga. For muslimene er det annerledes. Den avdøde skal gravlegges så snart som mulig og hvis de som betjener gravlundene ikke er tilgjengelig i helga eller på kveldstid er det problematisk. Ordføreren i Drammen ønsker å forandre dette slik at vi går fra å være et A4-samfunn til et A0-samfunn. Dette vil naturligvis spesielt gagne muslimene, men det vil også gjøre det offentlige tjenestetilbudet bedre for oss andre.

Husene på Reina – eller Svartlamon som beboerne ønsker å kalle det – er tildels svært forfalne. De fleste av oss kan ikke tenke oss å leve i slike hus med tildels med fuktproblemer, utedo og dårlig vedlikehold. Men de som bor der ønsker å leve et annet liv på godt og vondt. På mine vandringer Trondheim rundt har jeg vært gjennom området flere ganger, og blitt glad i mangfoldet og raritetene. Det sies at en ordentlig by skal ha både trikk, et godt fotballag og et bryggeri. Jeg vil tilføye at en by som Trondheim også må ha sitt Svartlamon. Og vi må ha vårt UFFA. Vi må skape et bysamfunn som gir plass til alle slags mennesker, ikke bare A4-mennesker som er enige om det meste. Jeg tror på mangfoldet fordi folk skal ha rett til å være annerledes. Og jeg tror på mangfoldet fordi det er bra for samfunnet. Mangfold skaper utvikling og nyskaping og det bidrar til at vi stiller spørsmål ved vedtatte sannheter.

Vi politikere prøver å vedta oss frem til et mest mulig perfekt samfunn med lover, regler og bestemmelser. Bystyret sier nei til skjenking etter kl 0200 fordi noen få bråker. Vi har søndagsstengte butikker og fordi et flertall mener at det er unødvendig å handle på søndag skal ingen få lov til å jobbe i butikk eller handle på søndag. Og vi skal alle bo i hus som tilfredsstiller visse standarder.

Debatten om Svartlamon tok seg opp etter at Merethe Baustad Ranum i formannskapet foreslo at Trondheim kommune skulle trekke seg ut av boligstiftelsen på Svartlamon. Og ettersom Erling Moe tok opp et gammelt forslag om å flytte UFFA til et annet passende hus i nærheten slo de to miljøene seg sammen i protesten mot forslagene. Jeg støtter hundre prosent kampen for å bevare både Svartlamon og UFFA, men forstår ikke den konservative motstanden mot enhver forandring. De ønsker vel heller merkelappen «radikal»?

Også Svartlamon og UFFA må finne seg i at det stilles spørsmål ved dagens løsninger. Det hevdes at husleien subsidieres med tilsammen fem millioner kroner i året for beboerne på Svartlamon. Hvorfor skal tildels ressurssterke beboere på Svartlamon subsidieres av kommunen mens ressurssvake beboere i kommunale boliger må betale full pris? Hvorfor er det nødvendig med et kommunalt engasjement i boligstiftelsen? Kommunen kunne fått ca 15 mill kr for UFFA-tomta som kunne blitt frigitt til andre gode formål hvis UFFA hadde vært villig til å flytte 2-300 meter til et annet velegnet hus. Hvorfor sier UFFA nei til det?

Hvis vi ønsker oss et mangfoldig A0-samfunn må vi akseptere at noen ønsker å leve annerledes enn andre. Jeg vil vri litt på noen kjente ord: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den lov, regel og vedtekt som ikke rammer deg selv.» Selv om jeg personlig ikke har behov for å gå på byen etter kl 0200 vil ikke jeg stoppe andre fra å gjøre det. Selv om flertallet mener det er unødvendig å handle på en søndag bør ikke mindretallet bli nektet å gjøre det. Og selv om de færreste ønsker å bo slik beboerne på Svartlamon gjør, bør dette være deres eget valg. Vi er forskjellige, vi vil leve forskjellig og gjør forskjellige valg ilivet. Valgene kan være «ufornuftige», men det er vårt valg. Derfor bør vi skape et A0-samfunn som legger til rette for mangfoldet. For annerledesheten. Fordi det er best for oss alle.

28/12/2014 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar

10 politiske seire

Det å sitte i opposisjon kan innimellom være frustrerende. Men er det slik at opposisjonstilværelse er synonymt med ingen innflytelse? Nedenfor beskriver jeg ti politiske saker med smått og stort som jeg har fått gjennomslag for de siste årene. Listen er ikke fullstendig og den er ikke prioritert.

1. Mini-FN for barn og unge i Trondheim

I august 2011 fikk jeg nærmest enstemmig støtte i bystyret for at Trondheim kommune skulle påta seg å arrangere en internasjonal konferanse hvor barn og unge skulle spille hovedrollene som en del av grunnlovsjubileet. Et slags mini-FN for barn og unge. Kommunen henvendte seg til Barne- og familiedepartementet for å få støtte til dette, men til tross for gjentagne purringer gikk det et og et halvt år før departementet kunne fortelle at de var feil adressat! Da var det gått såpass lang tid at arrangementet i realiteten ikke lot seg gjennomføre. Sist høst tok jeg imidlertid kontakt med Olavsfestdagenes nye direktør Petter Fiskum Myhr som tente på ideen med det resultat at barns rett til å bli hørt blir et viktig tema i form av fem forskjellige arrangementer under Olavsfestdagene i sommer med deltagelse fra blant annet India, Mali, Nigeria, Nicaragua og Norge. På lengre sikt håper jeg dette arrangementet kan utvikle seg til ”Barnas FN”.

2. Nidelvplan og elvepromenade helt opp til Nedre Leirfoss

Bystyrets flertall støttet i februar 2012 dette forslaget fra Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet som først ble lansert av meg:
”Bystyret ønsker en helhetlig plan for strekningen opp til Nedre Leirfoss. Hensikten er å øke tilgjengeligheten til Nidelva for byens befolkning. En sammenhengende elvepromenade må være et bærende element i en slik elveplan. Målet er at promenaden i størst mulig grad skal følge elveløpet.”
Dette er et arbeid som vil ta mange år, men som når det blir realisert blir et fantastisk tilbud for byens befolkning.

3. Traineeprogram for potensielle ledere blant innvandrere

Bare en av ca 300 ledere i Trondheim kommune har innvandrerbakgrunn. I bystyrets møte i mars 2014 fikk jeg støtte for dette forslaget som jeg håper kan bidra til at flere innvandrere kvalifiserer seg for lederstillinger:
”Rådmannen bes legge frem en sak om et traineeprogram som kan kvalifisere innvandrere til lederstillinger i Trondheim kommune.”

4. Service i Trondheim kommune

I februar 2010 tok jeg opp spørsmålet om kvaliteten på kommunal service i Trondheim i form av en interpellasjon i bystyret. Jeg ønsket meg blant annet en ordning med smilefjes på kommunale kontorer inspirert av ordningen på restaurantene samt målinger av svartid og andre måter servicekvaliteten kunne måles på. Selv om jeg ikke fikk støtte for forslaget om smilefjes har kommunen etter dette jobbet systematisk for raskere og bedre svar på henvendelser. Målinger som forbrukerrådet har foretatt har vist at Trondheim kommune har blitt langt bedre på service siden den gang.

5. Sosialt entreprenørskap

I februar 2012 fikk jeg støtte i bystyret for et forslag om at rådmannen skulle lage en plan for satsing på sosialt entreprenørskap i Trondheim. Sosiale entreprenører er grundere som løser samfunnsmessige behov med forretningsmessige metoder. Et eksempel er NOEN som gir et tilbud til demente og deres pårørende. Rådmannens forslag til plan var imidlertid heller tafatt og jeg utarbeidet derfor et eget forslag som Tone Stav sørget for at ble vedtatt i formannskapet. Vedtaket var såpass offensivt at FERD Sosiale Entreprenører og eier Johan Andresen på twitter beskrev Trondheim kommune som en foregangskommune i Norge på området!

6. Skjenking på Bakklandet

På Bakklandet ble et nyoppusset restaurantlokale stående tomt fordi bystyret hadde vedtatt et tak på antall bevillinger på Bakklandet. Den forrige restauranten var gått konkurs og før den nye restauranten kunne åpne hadde noen andre ”snappet” skjenkebevillingen. Jeg tenkte at vi her må finne en smidig løsning. Det er forståelig at mange er skeptisk til ubegrenset skjenking til langt på natt i dette boligområdet, men den nye restauranten satset på kortreist mat med drikke til. Ergo utarbeidet jeg et sammen med Tone stav et forslag om å oppheve taket for spisesteder med tidlig stenging og Tone Stav fremmet dette i formannskapet. Etter en ekstra runde innom rådmannen ble dette vedtatt og restauranten har fått skjenkebevilling. Når det gjelder skjenkepolitikken er det likevel en lang vei å gå for å få regler som stimulerer til nyskaping og spennende serveringstilbud.

7. Kulturkort

I september 2013 fikk jeg støtte i bystyret for at rådmannen skulle utrede en ordning med et kulturkort for alle. Ideen er den samme som for månedskortet/periodekortet på bussen. Det er mye ledig kapasitet på museer og andre kulturinstitusjoner. Ved å betale en fast sum pr år eller måned kan innehaverne av kulturkortet besøke så mange museer an vil og i tillegg få rabattert inngang på konserter, teater osv. Saken er ennå ikke ferdig utredet, men målet er at dette kan bli en prøveordning i Trondheim som etter hvert utvides til hele landet.

8. Ytringsfrihet og VM på ski

Arrogansen til IOC og den manglende ytringsfriheten sporet meg til å foreslå at Trondheim som fremtidig arrangør av VM på ski skulle gå foran som et forbilde både for andre ski-VM, men ikke minst også fremtidige OL, når det gjelder ytringsfrihet og refleksjon over etiske spørsmål både for deltagere, tilskuere og andre. Bystyret støttet forslaget enstemmig.

9. Navn på veier og broer

Navn på veier, broer osv opptar folk. Jeg er opptatt av at folk som kjenner lokal geografi og historie og som berøres av vedtakene skal få mer å si når navn fastsettes. Dessuten vil jeg ha mer spenstige navn. Derfor er jeg glad for at mitt forslag om Sjøgangen (basert på innkomne forslag i en navnekonkurranse) fikk gjennomslag først i Kultur- Idretts- og Friluftslivkomiteen og deretter i formannskapet. I Bratsberg var beboerne misfornøyde med at veien de bodde i fikk navnet Leirgjerdvegen og etter initiativ fra meg i KIF-komiteen ble navnet endret til Leirvegen. Nå er det samme situasjonen for beboerne på Østmarkneset som ønsket at veien de bor i skulle bli en forlengelse av Østmarkveien, men kommunen bestemte at veistumpen i stedet skulle bli en forlengelse av Harry Borthens vei. Mye tyder likevel på at vi vil finne en løsning til slutt som beboerne kan være fornøyde med.

10. Kulturbudsjettet

Normalt har vi som tilhører opposisjonen ingen innflytelse på budsjettvedtakene, men denne gang bestemte jeg og Erling Moe (V) oss for å gå ut med vårt alternative kulturbudsjett i god tid slik at vi kunne presse de rødgrønne til en langt sterkere satsing. De rødgrønne partiene vil nok si at de ville satset noen millioner ekstra på kultur uansett, men jeg tror nå likevel vi ga dem et push. Det er i hvert fall lenge siden kulturen har fått et slikt løft som i år i Trondheim.

20/05/2014 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur, Lokal politikk, skjenkepolitikk, Utenrikspolitikk | | 1 kommentar

Salg av alkohol til sterkt berusede på Vinmonopolet

Min påstand er at Vinmonopolet nesten daglig selger alkohol til sterkt berusede personer.

Som drosjesjåfør hender det rett som det er at jeg frakter tildels sterkt berusede personer til Vinmonopolet. Jeg får beskjed om å vente til de har vært inne og handlet før de skal fraktes hjem igjen. I mitt stille sinn tenker jeg at de kan da umulig få servering. De er svært ustødige og selv om de strammer seg opp kan det ikke være vanskelig for betjeningen på Vinmonopolet å se at de er berusede. Men nesten uten unntak kommer de ut igjen med bæreposen fylt av brennevin.

Byens skjenkesteder får ofte inndratt sine bevillinger fra en uke og oppover. Reglene er strenge, og hyppige kontroller sørger for at de blir håndhevet. Selv om arbeidsforholdene på mange utesteder er slik at det kan være vanskelig å ha total kontroll blir overtredelser av loven straffet. Et stort antall personer, dunkel belysning og andre forhold bidrar til at det ikke alltid er så lett å forhindre at noen får for mye.

På Vinmonopolet bør det være langt enklere. God belysning og betjening av en kunde i gangen skulle gjøre det enkelt å stoppe salg til kunder som er beruset. Likevel får mine berusede drosjekunder kjøpt det de trenger. Nesten uten unntak. Basert på mine erfaringer er det grunn til å tro at andre drosjesjåfører opplever det samme. Kanskje er det slik at berusede personer daglig eller flere ganger daglig får kjøpt alkohol ved Vinminopolets avdelinger i Trondheim? Og det er vel ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes i andre deler av landet?

Hvorfor hører vi da aldri at Vinmonopolet får sine salgsbevillinger inndratt? Foretas det ikke kontroll av salget ved Vinmonopolets avdelinger?

12/08/2013 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , | 3 kommentarer

Godværspolitikk

Adresseavisas kommentator Ingrid Skjøtskift lanserer i dag et spnestig forslag om det hun kaller «godværespolitikk». Hun ønsker seg en ordning som gjør det det mulig for kafeer, kiosker, serveringssteder og andre å utvide kapasiteten med bord og stoler hvor folk kan slå seg ned en varm sommerdag for å kose seg, møte venner, slå seg løs…

Det finnes naturligvis mange grunner til at dette ikke kan realiseres. Alkoholloven og kommunens skjenkereglement er blant de lover og retningslinnjer som gjør det vanskelig. Skjenkearealer skal inngjerdes for å sikre at skjenkingen skjer i kontrollerte former, dagens skjenkebehandling tar lang tid og krever mye ressurser osv. Innvendingene vil være mange.

Men er innvendingene gode nok til at vi ikke skal realisere slike ideer. Skal vi ikke kunne slå ut håret og kose oss når været er godt? Er ikke det viktigere enn alle de formelle grunneene til å si nei?

For få dager siden kom jeg tilbake fra en langweekend i Vilnius. Denne baltiske byen har skapt et folkeliv (som var fraværende for vel 20 år siden under kommuniststyret) som Trondhem kan lære mye av.

Men skal vi slippe til de som skaper og legger til rette for en trivelig by må vi gjøre noe med både lovverk og regelverk. Og ikke minst med den innstillingen som politikere og byråkrater har. Vi kan ikke si nei til en restaurant på Bakklandet som vil servere kortreist mat fordi taker på antall skjenkebevillinger er nådd. Vi kan ikke si nei til noen kroner i kommunal støtte til et kulturarrangement fordi søknadsfristen er passert. Og vi kan ikke si nei til noen ekstra bord og stoler en godværsdag fordi kioskinnehaveren ikke har søkt Trondheim Parkering om leie av gategrunn.

Vi må tvert om føre en politikk som sipper til alle gode skapende krefter uten for mange byråkratiske stengsler.

24/07/2013 Posted by | kultur, Lokal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , | 1 kommentar

Rasediskriminering?

Få ting gjør meg så forbannet og provosert som når mennesker med en annen hudfarge blir diskriminert. Men å dra «rasismekortet» i tide og utide kan være til større skade enn nytte for saken.

«Jeg følte at vi ble diskriminert på grunn av vår hudfarge, og jeg ønsker å stå frem og fortelle hva som foregår i denne byen.» Det var afrikanske Simon som sa dette til Adresseavisen etter at han og to kompiser var utvist fra to skjenkesteder i Trondheim på grunn av at de skal ha luktet sjenerende.

Hvis Simon har rett i at de ble utvist på grunn av sin hudfarge og ikke på grunn av sin lukt er det brudd på norsk lov. Hvis det viser seg at utestedene har opptrådt korrekt risikerer vi at de tre afrikanerne, Adresseavisen og Antirasistisk senter bidrar til at kampen mot rasediskriminering svekkes. De fleste av oss husker vel eventyret om gutten som ropte ulv! ulv! uten at det var noen ulv der. Hele bygda kom for å hjelpe ham flere ganger, men til slutt mistet de tiltroen til guttens advarsler. Når ulven til slutt vikelig kom var det ingen som reagerte.

Hvis vi skreller bort kommentarene har vi følgende fakta i saken om de tre afrikanerne:

De tre afrikanerne gikk inn på et utested i Midtbyen uten å bli nektet inngang, men ble etter en kort stund utvist på grunn av sjenerende lukt.Utestedet henviser til klager fra gjester og personale. Det oppstår et basketak i forbindelse med at vaktene skal føre de tre gjestene ut av restauranten. Ute i gaten ringer de tre afrikanerne til politiet som sender en patrulje. Politiet gir uttrykk for at de ikke kjenner noen lukt og foreslår at de skal finne seg et annet utested. På det nye utestedet slipper de også inn, men blir utvist etter en stund på grunn av klager fra mange gjester. Garderobepersonalet forteller også at de måtte henge klærne fra de tre afrikanerne atskilt fra andre klær på grunn av sterk lukt.

På den ene siden har vi altså utsagnene fra de tre afrikanerne som naturlig nok er misfornøyd med å ha blitt utvist. De støttes tildels av politiet som ikke kjent noen lukt. Men ettersom dette skjedde utendørs vil det heller ikke være så rart om de ikke kjente lukta. På den andre siden har flere gjester, personale og vakter på to forskjellige utesteder uavhengig av hverandre merket seg en sterk lukt.

Er det lukten eller er det hudfargen som er bakgrunnen for utvisningen? Det kan ikke jeg vite, men ettersom saken er politianmeldt vil prosessen videre forhåpentligvis vise hva som er riktig.

Det er fullt forståelig at noen som blir utvist fra et utested reagerer. Det skjer hver eneste dag gang etter gang. Og de fleste forstår ikke hvorfor. Det som skiller denne saken fra andre saker er at de utviste går til media. Og for media er jo mulig rasediskriminering godt stoff. Og Antirasistisk Senter følger opp. De tar naturligvis nødvendige forbehold ved å vise til at de ikke kjenner forholdene i Trondheim, men sier likevel at «det første jeg tenkte da jeg leste denne saken, var at det var svært grovt.» Det etterlatte inntrykket både fra Adresseavisen og fra Antirasistisk Senter er at dette var et eksempel på rasediskriminering.

Ved å dra rasismekortet på denne måten før politiet har etterforsket saken risikerer de at kampen mot diskriminering svekkes.

Adresseavisens påpekning av de tre afrikanerne var høyt utdannet virker også besynderlig. Underforstått: Lavt utdannede lukter mer. Hvorfor skulle avisen eller dra frem dette poenget? Og hvem er det da som diskriminerer?

Det er ingen tvil om at mange utesteder har diskriminert på bakgrunn av hudfarge. Mange, spesielt menn, med mørk hudfarge er nektet adgang ved utesteder både i Trondheim og andre byer. Når jeg snakker med representanter fra utebransjen forklares dette med at mange utlendinger oppfører seg på en uakseptabel måte overfor kvinnelige gjester. Men det forhold at noen mørkhudede ikke opptrer på en akseptabel måte er ingen akseptabel begrunnelse for at alle mørkhudede skal nektes adgang ved et utested. Gjestene skal behandles som enkeltindivider. Ingen skal kunne nektes adgang fordi andre som tilhører samme gruppe har opptrådt klanderverdig.

Norge er i ferd med å bli et multikulturelt samfunn, noe utelivsbransjen også stort sett lærer seg å leve med. Ikke bare kan bransjen leve med dette, det gjør utelivet langt mer spennende. Etterhvert som vi alle venner oss til de kulturelle forskjellene vil vi forhåpentligvis også oppleve mindre diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Men hvis alle skal behandles likt forutsetter det også at også mennesker med annen hudfarge må kunne avvises eller utvises hvis de opptrer i strid med vanlig folkeskikk eller på annen måte i strid med de regler man har ved et utested.

21/05/2012 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , , | 2 kommentarer

Hvorfor skal politiet ha fri når vi trenger dem mest?

Fagforeningstoppene i politiet har åpenbart gjort en god jobb for sine medlemmer. Ingen politibetjent ville akseptert noe annet enn heltidsstilling. Og de har også skaffet seg en arbeidstidsordning som innebærer at de fleste jobber på dagtid og sjelden på kveld, natt og i helg. Det er de ansattes interesser som vektlegges. Publikum får seile sin egen sjø.

Dette er naturligvis satt på spissen. Men når politiet i Trondheim tildels begrunner sin støtte til skjenkestopp klokken 0200 på natta med at de heller ønsker å bruke ressursene sine annet sted setter de saken på hodet.

Vi må ta utgangspunkt i at nesten alle som tar en tur på byen en lørdagskveld oppfører seg bra, de har aldri bedrevet vold og de ønsker å kose seg med gamle og nye venner. Så har vi et lite antall voldsutøvere, de fleste sannsynligvis gjengangere, som ikke oppfører seg bra. Det blir helt feil når skjenkepolitikken skal styres av dette lille mindretallet. Vi som oppfører oss bra straffes for forhold som skyldes svært få.

Det finnes utesteder i Trondheim som har opptil 16 vakter på jobb de travleste dagene. Sannsynligvis er dette mer enn den samlede politistyrken i Trondheim på samme tidspunkt. Og jeg ville ikke være overrasket om byens uteliv samlet bemannes med over hundre vakter på en lørdagskveld. De fleste utestedene er seriøse og stiller med nok personale for å skape trygge forhold for sine gjester. Det må de da også gjøre for å beholde sin skjenkebevilling.

De samme krev stilles imidlertid ikke til politiet. Gunstige arbeidstidsavtaler og politiets prioritering gjør at politiet ikke stiller med en styrke som er tilstrekkelig for å skape trygge forhold for byens innbyggere i helgene.

Adresseavisen kunne for noen år siden avsløre at selv om politiet i Trondheim hadde økt antall ansatte betraktelig var antallet som var ute i operativ tjeneste redusert. Slik kan det ikke være.

Og det er ikke bare i Trondheim det er slik. Bølgen av overfallsvoldtekter i Oslo førte til en ekstra mobilisering og en flerdobling av antall politifolk i gatene på fredag og lørdag natt. VG kunne likevel avsløre at denne ekstraordinære innsatsen likevel ikke var større enn at politiet var like godt bemannet på lørdag natt som man vanligvis var på mandag til torsdag. Også dette et eksempel på at arbeidstidsordningen til politiet ikke styres av når vi trenger dem, men av når de ønsker å jobbe.

Et annet eksempel på den manglende viljen til å tilpasse seg publikums behov finner vi når det gjelder passutstedelse. I perioder er det svært lang ventetid på å få nytt pass. Da uttaler politimesteren til Adresseavisen at folk må tilpasse seg og komme på et annet tidspunkt av året når det passer politiet bedre.

Som drosjesjåfør kjører jeg drosje hver andre helg om natta. Og det er det ingen grunn til å klage på. Det er nemlig da behovet for mine tjenester som drosjesjåfør er størst. Og da er det også flest drosjesjåfører på vakt. Løyvemyndigheten og drosjeselskapene stiller da også krav om at de fleste drosjene skal være i trafikk på slike tidspunkt. Slik ville det ikke vært om vi skulle fulgt politiets eksempel.

På 80-tallet fikk vi åpningstidsreformen i varehandelen. Høyres statsråd Astrid Giertsen endret en stengelov som innebar at dagligvarebutikkene stengte kl 17 til en åpningslov som ga oss åpner butikker når kundene ønsket det.

Nå er tiden inne til at også politiet gjennomgår en slik reform. I fremtiden kan vi ikke leve med at politiet skal jobbe når det passer dem og ikke oss.

21/12/2011 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , | 22 kommentarer

Er 750.000 kroner en passende straff for å ha skjenket en øl for mye?

Det har vært stor politisk enighet i Trondheim om at brudd på skjenkereglene skal straffes strengt. For en uke siden ble skjenkebevillingen for en av byens nattklubber inndratt for tre uker. Vedtaket var enstemmig i formannskapet og i tråd med den vedtatte strenge skjenkepolitikken. Når nye skjenkeregler for neste fireårsperiode skal fastsettes bør vi vurdere om dagens strafferegime er rimelig.

Litt om bakgrunnen for saken:

En ny og litt uerfaren bartender serverer et glass øl til en gjest som hun burde ha sett at var sterkt beruset. Dette klare bruddet på skjenkereglene ble observert av skjenkekontrollører på besøk. Men nattklubben, som har opptil 16 vakter på jobb på lørdager, har gode rutiner. Vaktene hadde sett at denne gjesten var for full til å få servering og før fem minutter var gått hadde de tatt tak i situasjonen. Gjesten ble fratatt glasset og geleidet ut av nattklubben samtidig som klærne hans ble hentet i garderoben. Likefullt ble dette betraktet som et alvorlig brudd på alkoholloven med den følge at utestedet ble fratatt bevillingen i tre uker og slik må påregne et omsetningstap på 750.000 kroner.

Også en av byens festivaler ble for noen år siden tatt i ulovlig skjenking og ble fratatt bevillingen for en periode, men ettersom det var et helt år til neste gang de skulle i virksomhet igjen betydde straffen ingenting for dem.

Et annet av byens kjente og seriøse skjenkesteder an fortelle at de hadde hatt 27 skjenkekontroller uten merknder før kontrollørene den 28.gangen hadde observert en gjest som noe ustødig støttet seg til en stolpe når han gikk og dermed konstaterte at han måtte være beruset. Straff i form av inndragning av bevilling for en periode ble varslet, men skjenkestedet ville ikke akseptere det, engasjerte advokat og slapp straff.

Studenteruka selger til vanlig 80.000 billetter. En av de 80.000 gjestene ble observert som beruset av en skjenkekontroll. Og vi kan spørre om man ikke skal tåle et eneste feltrinn med så mange gjester.

La oss tenke oss at vi kunne scannet samtlige gjester på samtlige skjenkesteder til enhver tid. Da ville nok resulatet vist at de fleste skjenkesteder ganske ofte hadde gjester som hadde fått for mye. Men det er mennesker som jobber på disse skjenkestedene og det er mennesker som skal kontrollere. Det er menneskelig å feile for både bartendere, vakter og kontrollører.

For at vi skal kunne ha en utelivsbransje hvor gjester ikke plages av andre gjester som er overstadig beruset må vi ha et regelverk som er strengt og regelverket må håndheves i form av straff når overtredelser skjer. Men vi må kunne drøfte hvorvidt straffen er for streng og for tilfeldig.

En løsning kan være å innføre en form for prikkbelastning slik vi har i trafikken. Såfremt overtredelsen ikke er for alvorlig kan det føre til at en enkelt overtredelse ikke fører til inndragelse, men skjer det flere overtredelser kan straffen bli gradvis strengere avhengig såfremt man ikke har fått fjernet prikkene etter en viss tid. Prikkbelastningen må naturligvis også stå i samsvar med skjenkestedets størrelse og type. Overskjenking på en liten og oversiktlig spiserestaurant er naturligvis mer alvorlig enn om en av 80.000 gjester på Studenteruka skulle bli observert full.

I tillegg bør Trondheim kommune se på hva slags straffenivå andre sammenlignbare byer praktiserer. Mye tyder på at Trondheim straffer hardere enn andre.

Til sist må det gode arbeidet med utdanning av bartendere, servitører og vakter fortsette slik at man blir best mulig i stand til å følge skjenkereglene. Men kravet til utdanning gjelder også skjenkekontrollørene. Etter hva jeg forstår er de fleste av dem dyktige og rettferdige, men det finnes også eksempler på det motsatte.

06/12/2011 Posted by | Lokal politikk, skjenkepolitikk | , , | Legg igjen en kommentar

Vil vi privatisere volden?

Politiets voldsstatistikk viser en nedgang i volden på offentlig sted i Midtbyen på ca en tredjedel etter at skjenketidene ble redusert i 2008. Men dette er bare halve historien. Samtidig har volden økt enda sterkere i private hjem. Og familievolden har mer enn doblet seg. Har skjenkevedtaket i 2008 ført til en privatisering av volden? Og er det det vi ønsker?

La oss først presentere tallene:

Ordensforstyrrelse
offentlig sted
2004 2005 2006 2007 2008 2009

1159 1285 1647 1800 1652 1539

Ordensforstyrrelse
privat sted
2004 2005 2006 2007 2008 2009

521 592 709 730 851 1040

I denne sammenheng er det årene 2007 og 2009 som er mest interessante. Skjenketiden ble endret fra 1.oktober 20008, men i hele 2007 var skjenketiden til kl 0300 og i hele 2009 var den til 0200. Tallene viser at i denne perioden har antall voldstilfeller på offentlig sted gått ned med 261, mens de på privat sted har økt med 310. Volden har altså flyttet seg fra offentlig sted, hvor man har en betydelig grad av kontroll til private hjem og andre private lokaler hvor man i liten grad kan kontrollere volden.

Samtidig er det interessant å se på statistikken over antasll familievoldssaker:

2002: 86
2003: 329
2004: 372
2005: 264
2006: 210
2007: 165
2008: 242
2009 372
2010: 317

Svingningene er store, men hvis vi plukker ut årene 2007 og 2009 også i denne statistikken viser det en økning på 207 saker eller mer enn en dobling. De to statistikkene er ikke helt sammenlignbare ettersom familievoldssakene gjelder hele Sør-Trøndelag, men trenden er klar. Stadig mer vold skjer i private hjem og andre private sammenhenger.

Jeg har fått beskjed om at politiet har utarbeidet en rapport og analyse av familievolden, men den er ennå ikke offentliggjort.

Spørsmålet jeg stiller meg er om tidligere skjenketid har ført til at volden er flyttet fra offentlig sted til private hjem. Man kan naturligvis hevde at utslagene fra år til år er store og noen ganger kan ha andre forklaringer. Men det samme gjelder også tallene for offentlig vold. Selv etter den sterke nedgangen i antall voldstilfeller etter at kortere skjenketid ble innført er det flere voldstilfeller i Midtbyen nå enn det var i 2004-2005 når skjenketiden var en time lenger enn i dag. Det var altså årene 2006-2008 som synes å være unntaket. Det er dagens lavere voldstall som ser ut til være normalen.

Når bystyret skal diskutere skjenkepolitikken for neste fireårsperiode bør man se på hvorvidt en ensidig fokus på skjenking i regulerte former på byens skjenkesteder er en riktig politikk. Skjenkevolumet har gått ned med ca 10 % mens salget over Vinmonopolet har økt med mer enn 10 %. I dag er det bare en av ti liter alkohol som konsumeres på restaurantene. Da burde vi målrette alkoholpolitikken slik at vi bruker et større engasjement for å stoppe den voldsbølgen som vi opplever i private hjem fremfor å gjøre livet vanskeligere for de som driver og de som besøker seriøse serveringssteder.

30/11/2011 Posted by | Lokal politikk, skjenkepolitikk | , , , , | 1 kommentar

Skjenkepolitikk på ville veier

Hvert år i månedsskiftet august/september arrangerer skjenkestesdene nederst i Nordre gate/Carl Johans gate en gatefest for nye studenter med konserter, underholdning og servering. En formalfeil har ført til at Rådmannen (Eierskapsenheten) vil straffe 6 restauranter ved å stenge dem i en uke. Uten at noen kan påvise brudd på skjenkebestemmelsene. Dessverre stemte skjenkekomiteen enstemmig (AP, Krf, Frp og SV) for å støtte denne straffereaksjonen. Dette er en skjenkepolitikk på ville veier!

Hva er restaurantenes lovbrudd?

Downtown, Raus, Crash, Lille London, Carl Johan og Club Gossip har etablert et eget selskap som formelt søker om og gjennomfører den store gatefesten, men restaurantene benytter seg av egen varebeholdning når de serverer gjestene. Dette er i strid med alkohollovens paragraf 1-8. Det er ingen tvil om at loven er brutt.

Men skjenkingen foregikk i ordnede former. Advokat Kjell Ola Berg skriver dette:

– Den skjenking som ble utøvet i dette tilfellet foregikk på et areal hvor skjenking var tillatt.
– Skjenkingen ble foretatt av virksomheter som alle var godkjente bevillingshavere.
– Alle som foresto skjenkingen var ansatt på skjenkestedene og har presumptivt god kunnskap om alkohollovens bestemmelser.
– Skjenkingen foregikk i umiddelbar nærhet til det enkelte skjenkesteds godkjente skjenkeareal.
– Kontrollrapporten viser at alle gjestene ble avkrevd legitimasjon og jakker og vesker ble gjennomsøkt på ”jakt” etter eventuell medbrakt alkohol.
– Det ble ikke avdekket ulovligheter utover det faktum at feil rettssubjekt sto for skjenkingen.
– Dette er 6. året hvor ”Gatefæst” arrangeres. Senest året før ble det søkt og godkjent på samme måte og ved kontrollen dette året ble det ikke anført at skjenkingen skjedde i strid med loven.

Naturligvis skal også alle formaliteter være i orden, og denne overtredelsen tilsier etter min mening at kommunen kan gi skjenkestedene en advarsel slik at de sørger for å rette opp den formelle feilen neste år. Men å inndra bevillingene i en uke, og med det gi omsetningstap på minst 1-2 million kroner er helt urimelig.

Advokaten peker også på et ganske spesielt forhold. Det er nemlig slik at kommunens saksbehandler og kontrollør åpenbart visste at denne formalfeilen hadde gjentatt seg alle de 6 årene som gatefesten var arrangert. Hun kunne altså ha tatt en telefon til arrangørene og varslet dem om at denne feilen ikke måtte gjenta seg. Men i stedet for å forhindre at lovbrudd skjedde har hun vært opptatt av å ta dem på fersken for lovbruddet. Hvilket også skjedde.

Det er viktig at alkohol skjenkes i kontrollerte former, og skjødesløs håndtering av skjenkingen skal derfor påtales og straffes. Men dette dreier seg ikke om skjødesløs skjenking. Ved å opptre slik rammer kommunen seriøse aktører som hver eneste dag jobber hardt for å drive seriøst. Redusert skjenketid har gjort det vanskeligere enn noen gang å gå med overskudd. En inndraging av skjenkebevillingen på et slikt grunnlag gjør det ikke enklere å drive i bransjen. Og man oppmuntrer ikke bransjen til å lage slike gode arrangementer for byens befolkning og studenter.

Dessverre er ikke dette et enestående eksempel. Jeg har tidligere skrevet om kommunens håndtering av Nattergalen i innlegget om «Når skjenkekontrollørene driver kulturpolitikk». Bystyret skal ha en gjennomgang av skjenkepolitikken til våren. Da håper jeg hele bystyret er villig til å endre politikken slik at vi får en skjenkepolitikk som både gir restaurantbransjen ryddige og forutsigbare rammebetingelser og gode kontrollrutiner.

Både saken med Nattergalen og saken med restaurantene nederst i Nordre skulle vært behandlet i formannskapet i dag. Sakene ble utsatt. Forhåpentligvis fordi noen vil tenke seg om.

Når dette er sagt. Det finnes skjenkesteder som begår lovbrudd og som fortjener straff. Vivaldi arrangerte for en tid siden nachspill ca kl halv fire på natta. Straffen er flere ukers inndragning av skjenkebevillingen. Det er fortjent.

22/11/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , , , , , | 2 kommentarer