Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Egner Nidarø seg som messeanlegg?

Under selve velkomsttalen utenfor Trondheim Spektrum lovet hun (ordfører Rita Ottervik) tilhørerne fra inn- og utland at de under neste fiskerimesse om to år ville komme til helt nye, større og mer moderne lokaler, skrev Adresseavisen.

Men er egentlig Trondheim Spektrum og området rundt tilpasset fremtidens krav til messeanlegg?

I mange år arbeidet jeg i hotell- og restaurantbransjen i Trondheim. Etter en rolig juli gledet vi oss alltid til begynnelsen av august når AquaNor og Norfishing alternerte om å fylle Nidarø, hoteller og restauranter. I fjor skrev Adresseavisen at Trondheim tjente 100 millioner på messa. Derfor la vi oss alltid i selen for at alt skulle fungere optimalt. Selv tok jeg initiativet til at hotellene skulle la Tvete Reisebyrå om håndterte bestillingene få disponere 80% av alle hotellrommene i Trondheim. Messene preget byen enda mer enn i dag og de besøkende trivdes i byen.

Nidarø hadde mange fordeler som messeområde. Man kunne spasere dit fra hotellene i Midtbyen og messa lå svært idyllisk til. Altså helt annerledes enn de mange store messeanleggene Utenfor Oslo og i utlandet.

Men Nidarø har også mange svakheter som messeanlegg. Det er et anlegg som ikke er skreddersydd for messer, trafikksituasjonen i Klostergata er lite gunstig og parkeringssituasjonen dårlig. For å få nok parkeringsplasser måtte man leie Trondheim stadion.

For å bidra til et bedre bomiljø ønsker man å redusere trafikken. Hvordan det skal skje er ennå ikke klart bortsett fra at antall parkeringsplasser skal reduseres sterkt. Så kan man undre seg over hvordan trafikken skal reduseres hvis alle skal ta drosje ned til Spektrum. Drosjene må kjøre to ganger frem og tilbake. Først når de besøkende skal leveres. Deretter når de skal hentes. Så kan vi drømme om at alle besøkende skal gå eller sykle uansett vær.

Prøv å sett deg inn i hverdagen til de som deltar på messa. De har lange dager først på messa, deretter på kundetreff om kvelden og er sliten når dagen er over. Lysten til å gå er ikke til stede. Kanskje vil de stikke av fra messeområdet for å spise lunsj med kunder i Midtbyen. De går neppe.

Så har vi alle de som arbeider med å sette opp og demontere messa samt håndverkere. Skal vi forvente at de skal gå. Konsekvensen er at hvis vi skal fjerne parkeringsplassene og unngå konsekvensen av dobbeltturer med drosjer og andre må det ilegges så strenge trafikkbegrensninger at deltagerne på messa rett og slett sier at dette vil vi ikke. Vi flytter messa til Oslo eller Bergen.

Men det stopper ikke der.

Verden forandrer seg. Siden den første Nidarøhallen ble bygd på 60-tallet har anlegget blitt utvidet en rekke ganger. Messene har vokst og behovene har endret seg. Det er derfor naivt å tro, som Arbeiderpartiets Marek Jasinski, at dagens utvidelsesplaner blir de siste. En ting er at man kan trenge større arealer. Fiskeoppdrettsnæringen vokser tross alt med rekordfart og det har konsekvenser også for AquaNor. Men behovene endrer seg. Kanskje vil man om noen år forvente at vi har et hotell i umiddelbar nærhet? Eller restauranter som ligger slik til at noen bruker dem også når det ikke er messe? Da må de ligge slik til at andre brukere enn messedeltagerne vil dra dit. Og kanskje trenger man andre tjenester som vi i dag ikke kan forestille oss. Da må fasilitetene utvides. Skal vi gjøre det på Nidarø? Skal vi ekspropiere beboernes eiendommer, ta resten av parkarealet eller friidrettsstadion?

Det er rett og slett vanskelig å tilfredsstille messedeltagernes fremtidige behov samtidig som Nidarø fortsatt skal bli et godt boområde og et område for rekreasjon.

Advertisements

15/09/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , | Legg igjen en kommentar

Naturligvis kan Trondheim Spektrum bygge et annet sted

«Skal vi finne en annen tomt er det ikke Trondheim Spektrum som blir utbygger. Da må vi bruke av pengene vi skal bygge nye skoler og sykehjem for,» sier ordfører Rita Ottervik til Adresseavisen.

Det er naturligvis ikke sant.

Trondheim Spektrum AS ble stiftet 8.1.1962 og bygget det som allerede den gang var Trondheims storstue. Det var et spleiselag hvor kommunen og næringslivet gikk sammen for å skaffe byen hardt tiltrengte fasiliteter for messer, konserter og idrett. Sannsynligvis var det ingen av eierne som gikk inn i dette for å tjene penger. Dette gjorde de for byen. Og slik er det også i dag. Selv om Trondheim Spektrum AS har gått med overskudd og opparbeidet en solid egenkapital er dette ikke noe mål i seg selv.

Om vi sjekker Brønnøysundregistrene finner vi at Trondheim Spektrum har dette vedtektsfestede formålet:

«Oppføre og drive Trondheim Spektrum med dertil hørende virksomhet, samt deltagelse i andre selskap med tilknytning til denne virksomheten.»

Det står altså ingenting om at virksomheten kun skal ligge på Nidarø. Hvis selskapets eiere og styre ønsker det kan de naturligvis bygge hvor de måtte ønske. Og i den grad vedtektene ikke tillot det kan generalforsamlingen når de måtte ønske det endre vedtektene for å tillate bygging annet sted.

Ethvert styre plikter å sørge for at selskapet har en forsvarlig økonomi. I dette tilfellet har de sikret seg ved å inngå en avtale med Trondheim kommune hvor kommunen forplikter seg til å leie hallkapasitet til bortimot 30 millioner kroner pr år. Det betyr mer enn 2000 kroner pr halltime eller fire ganger så mye som leie av for eksempel hallene på Charlottenlund. Dermed er det i realiteten Trondheim kommune som betaler for utbyggingen selv om kommunen ikke tar opp lån.

Da kan man jo spørre seg om hvorfor det er så viktig om kommunen bygger ut selv eller om det overlates til et «privat» selskap som Trondheim Aktivum AS (hvor kommunen eier 78 % av aksjene.)

Svaret ligger i de såkalte handlingsreglene. Bystyret har fornuftig nok fulgt opp Høyres initiativ og vedtatt handlingsregler som begrenser hvor mye lån kommunen kan ta opp. Dette sikrer en viss selvdisiplin slik at kommunen ikke lever over evne. I praksis betyr det at når lånetaket nås må man prioritere hvilke investeringsprosjekter man skal satse på. Finansierer vi en stor hall over kommunebudsjettet kan det bety at vi ikke får råd til en nytt sykehjem.

Så langt er ordførerens uttalelse logisk.

Det som imidlertid ikke henger på greip er at i lengden blir kostnaden den samme for kommunen om man betaler leie som om man betaler renter og avdrag. Og merkelig nok sier Arbeiderpartiet nei til OPS (Offentlig Privat Samarbeid), og det er det Trondheim Spektrum AS er, når det gjelder bygging av sykehjem eller skoler.

Et slikt samarbeid skal vi benytte oss av når det er lønnsomt for kommunen. Det er det ofte fordi private aktører som Spektrum ofte kommer opp med bedre og billigere byggeløsninger.

Men så tilbake til utgangspunktet:

Naturligvis kan Trondheim Spektrum AS bygge på Sluppen, Sorgenfri eller Valøya. Med en leieavtale med Trondheim som sikkerhet er det helt uproblematisk for selskapet å bygge uansett hvor det skjer. Og hvorfor skulle eierne i selskapet ha noe i mot å bygge for eksempel på Sorgenfri slik Koteng nylig har beskrevet? Eierne har jo gått inn i dette selskapet for å gi byen noe den trenger. Og hvorfor skulle et selskap som kommunen eier mesteparten tviholde på en løsning som byens befolkning ikke ønsker?

Den eneste forklaringen jeg kan finne er at maktpartiene i Trondheim også sitter med makten i Trondheim Spektrum AS.

 

Les også dette blogginnlegget om hvordan vi kan tenke nytt om byhall.

 

 

13/09/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | | Legg igjen en kommentar