Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Drittsekkjournalistikk

Etter et døgns betenkningstid har jeg bestemt meg for å kalle en spade for en spade: Adresseavisens oppslag om «politiker henger ut kolleger på Facebook» er drittsekkjournalistikk av verste slag. Responsen fra avisas lesere viser heldigvis at avstanden mellom avisa og dets lesere er stor.

Først til saken:

Hvert fjerde år deltar formannskapet på en studietur til utlandet. Denne gangen gikk turen til Bilbao og Santiago de Compostela for å studere blant annet byutvikling og pilegrimssatsing. Som vanlig er det en kombinasjon av et tett faglig program og sosialt samvær når dagens program er over. Til tross for tilhørighet til forskjellige partier er den interne stemningen i formannskapet god. Man spøker med hverandre og har det trivelig i lag. Høyres kommunalråd Merethe Baustad Ranum tar bilder av blant annet Yngve Brox (H) og Geir Waage (A) og publiserer bildene på Facebook med noen morsomme kommentarer. Ingen tar dempå alvor. Dette er tross alt politikere som kjenner hverandre og som også tidligere har benyttet enhver mulighet til å spøke med hverandre på Facebook og andre steder. Ranum har heller ikke spurt om lov til å publisere bildene. Det har da heller ikke vært nødvendig å gjøre ved tidligere anledninger. Man stoler nok på hverandre til at slik publisering kan skje uten noe ondskapsfullt formål.

Kommentarene på Facebook fra politikerkolleger og andre viser da også at ingen tror at Ranums kommentarer er alvorlig ment.

Likefullt er det nok riktig å si at det var uklokt av Ranum å publisere noen av bildene. Ikke fordi bildene på noe som helst vis innebar uthenging av politikerkollegene, men fordi man alltid må regne med at de kan bli plukket opp av en surmaget journalist som enten ikke forstår humor eller som later som man ikke forstår humor slik at man kan lage et skandaleoppslag med god samvittighet. Denne gang var det radarparet By Rise og Ellingsen som plukket opp saken og bestemte seg for å lage en førstesidesak av noe som egentlig var en ikke-sak uten substans.

De ringte opp en humørløs ordfører som benyttet anledningen til å gå til angrep på Merethe Baustad Ranum. Ottervik kan kanskje unnskyldes med at hun er fraværende på sosiale medier som Facebook og derfor uvant med tonen på slike medier. De lykkes også å ta Geir Waage på senga. Waage er vanligvis med på en spøk men denne gang fikk radarparet ham med på å kritisere Ranum. Også Yngve Brox og Merethe Ranum selv «innrømmer» at dette var uklokt.

Merethe Baustad Ranum følger opp med å be om unnskyldning for det som har skjedd. Det er det ingen grunn til. Hvis hun kal be om unnskyldning for noe måtte det være at henns bruk av humor ga Adresseavisen mulighet til å lage en sak av noe som aldri burde vært noen sak.

Heldigvis har Adresseavisen oppegående lesere som avslører avisas uverdige opptreden. Blant kommentarene til saken på nettet finner vi disse:

* Huff,dette blir for dumt!

* Tenke seg til at politikere drikker øl og endatil sover. Skandale !!!

*  ja.. gudene forby at folk skal få se at dere bare er menesklige!

* Ottervik og Waage! Ta dere en banan. Tror dere at folk flest er dumme å ikke forstår bedre? Føler seg tråkket på ja. Uthengt som alkis også kansje. Løsne opp snippen litt å kom ned på grasrota til oss andre, så kansje dere ser litt humor i ting dere også!!!

*Det mest skremmende er vel at en slik ikke-sak faktisk blir presentert som en sensasjon av en ledende norsk avis. Tenk, en politiker som drikker øl. Skandale!

De samme holdningene gjør seg også gjeldende på Facebook og i andre media. Det store flertall synes dette er en ikke sak, man forstår humoren og mener at saken bare viser at politikere er som andre folk. Jeg tror faktisk at også Adresseavisen har nok følere ute til å forstå at de har bommet, men dessverre tror jeg ikke de har ryggrad nok til å be om unnskyldning.

Dessverre har vi heller ikke konkurrenter til Adresseavisen i Trondheim som kunne ha presentert et alternativt syn på saken. NRK Trøndelag kunne vært et slikt alternativ men opptrer i denne saken og i de fleste andre saker som et ekko av Adresseavisen. Derfor er det bra at vi har sosiale medier som Facebook og bloggsfæren som kan gi oss det mangfoldet som tradisjonelle media ikke gir oss. Blant bloggerne som har omtalt saken er Ole Asbjørn Fauske, sjefen ved Luftkrigsskolen i Trondheim:

«For slike politikere vil vi ikke ha. Tenke seg til, reise «for skattebetalernes penger» til et land der det er varmt om kvelden, og så sette seg til på en uterestaurant på sin egen fritid, og drikke øl, i full offentlighet, og til alt overmål ta bilde av hverandre. Og tenke seg til, at etter lange dager med fullt program, underveis i buss til et annet oppdrag, benytte anledningen til å slappe av på bussen. Når de kunne lest dokumenter, eller innstillinger, eller diskutert politikk, eller lest aviser, eller hva det nå er det gjør disse politikerne når de er ute og reiser.»

Adresseavisen gjør et poeng ut av at Merethe Baustad Ranum har publisert bildene på Facebook uten tillatelse fra de avbildede. Så publiserer avisen selv de samme bildene på nett og papir slik at hundre ganger så mange får tilgang til de samme bildene. By Rise og Ellingsen synes åpenbart at de og avisen skal være unntatt fra de samme regler som de kritiserer andre for ikke å følge.

Merethe Baustad Ranum og andre politikere lærer naturligvis av denne episoden. Humor er farlig. Menneskelighet er farlig. Vær alvorlig og seriøs alltid. Er det slike politikere vi ønsker?  Ved sin drittsekkjournalistikk bidrar Adresseavisen til at vi får det.

Men blant folk flest er det ingen tvil om at Merethe Baustad Ranum vant på knock out mot Adresseavisen. Heldigvis.

Reklamer

07/09/2012 Posted by | Lokal politikk | , , , , | Legg igjen en kommentar

UFFA – koste hva det koste vil?

Ingen er nøytrale til UFFA. Når UFFA-huset brant i romjula skaper det sterke følelser for mange som er vokst opp i dette alternative miljøet. Jeg er ikke blant dem som har et slikt forhold til UFFA. Hverken politisk eller kulturelt var det naturlig for meg å delta i dette miljøet når jeg var ung.

Men jeg har tro på mangfold og hvordan alternative miljøer kan skape noe verdifullt. Når både Geir Waage (AP) og Yngve Brox (H) sier til Adressa at de vil strekke seg langt for å gi UFFA-miljøet et nytt tilholdssted, støtter jeg de helhjertet. Det vil være et nederlag for Trondheim hvis vi ikke lykkes i dette.

UFFA-ungdommen krever gjenoppbygging på samme sted. Det er naturlig. Man får en sorgreaksjon etter en brann og ønsker å få tilbake det man har hatt før. Det bør imidlertid ikke være en selvfølge at det skal skje. Kommunaldirektør Morten Wolden påpeker at tomta har vært dårlig utnyttet og at et salg til boligformål kan gi inntekter på 10-15 millioner kroner. Hvis dette stemmer bør kommunen i samarbeid med UFFA se etter et alternativt lokale i samme område.

Det er kanske fordi han selv har hatt tilknytning til dette miljøet at bystyrerepresentant Jan Bojer Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne deltok på den første samlingen for UFFA-medlemmene etter brannen. «Samtidig som dere ikke må la politikerne bløffe dere over på en annen tomt, må dere selv vise vilje til en innsats for å få gjenreist huset,» sa Bojer Vindheim på møtet. Til Adresseavisen sier også partikollega Harald Nissen at det må bygges et nytt hus på den samme tomta.

Harald Nissen er leder for kulturkomiteen i bystyret. Selv om Trondheim satser på kultur er det kamp om hver krone på budsjettet. Men Harald Nissen er likevel villig til å si nei til 10-15 millioner kroner som kunne komme godt til nytte på et trangt budsjett fordi UFFA skal få et nytt hus på den samme tomta. Det ville være interessant å vite hvem han mener bør få mindre for at kommunen skal få råd til dette.

Huset som sådan var forsikret og finansieringen av et nytt UFFA-hus i samme område burde derfor være uproblematisk. Den gang UFFA ble etablert startet det hele med en husokkupasjon i Kjøpmannsgata. Kommunal velvilje og fleksibilitet fra begge parter førte til at UFFA etterhvert fikk huset i Innherredsveien som nå er brent ned. Med tilsvarende fleksibilitet finner partene frem til en god løsning også denne gang.

Det er litt paradoksalt at Harald Nissen og MDG er så opptatt av å støtte og tildels oppildne dette alternative kulturelle og tildels politiske miljøet i deres ønske om å gjenoppbygge UFFA-huset på samme tomt. Harald Nissen har nemlig som byens fremste kulturpolitiker brukt sin posisjon til å stoppe andres alternative tanker når de ikke har passet med de rødgrønnes planer.

Rosendalsaken er et godt eksempel på det. Kommunens politiske establishment hadde bestemt seg for at det gamle kinobygget burde bli Filmens Hus. Men under ledelse av Morten Diesel Dahl dukket det opp et alternativ. Uten sammenligning med UFFA forøvrig representerte Disel Dahl med sin «politisk ukorrekte» fortid et alternativt miljø og en annerldedes tenkning. De fikk aldri en reell sjanse.

Også Fridtjof Riis hadde annerledes og friske tanker. Han var inspirert av Guggenheimmuseet i Bilbao og ønsket seg et storslått kunstmuseum i Trondheim som kunne gi plass til hans og andre private kunstsamlinger. Heller ikke denne ideen ville Harald Nissen la vokse og utvikle seg. Sammen med lederen i Museene i Sør-Trøndelag gikk han umiddelbart ut i Adresseavisen og kvelte initiativet.

La de tusen blomster blomstre. Vi politikere kan vanne blomstene, men vi kan ikke bestemme hvilke blomster som vil vise livskraft vokse opp. UFFA-huset har vært et miljø som absolutt har vist vekstkraft og overlevelsesevne gjennom tiden. Hvis kommunen legger forholdene til rette kan miljøet frembringe nye Dum Dum Boys.

02/01/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk | , , , , , , , , | 3 kommentarer

Yngve og Merethe

Høyres fremste representanter i Trondheimspolitikken har fått mye oppmerksomhet i det siste. Slik blir det gjerne når man har suksess. Ikke alle liker det og føler et behov for å balansere bildet av et Høyre på offensiven.

Yngve Brox blir sannsynligvis Høyres ordførerkandidat ved neste års kommunevalg i Trondheim. I såfall gjør nominasjonsmøtet den 18.oktober et godt valg. Likevel hadde jeg prinsipielt ønsket at Høyre hadde flere kandidater å velge mellom. Blir Yngve ordfører etter valget vil Trondheim få sin beste ordfører på åtte år, en ordfører som ikke bare er kunnskapsrik, men som også er klok, ydmyk og åpen for andres tanker og ideer. I Yngve vil byen igjen få en ordfører som er glad i mennesker, snakker med hvem som helst og ikke skiller mellom stor og liten. Yngve er rappkjeftet og rask på labben. Derfor kan de som kjenner ham kanskje mistenke ham for å mangle den tyngden man mener en ordfører bør ha. Slik er det imidlertid ikke. Yngve skiller godt mellom det å lytte og å være populist. Han har grunnleggende og prinsipielle tanker i bunn for sine synspunkter. Blir han valgt en gang tror jeg byens befolkning vil bli såpass fornøyd at han blir gjenvalgt minst en gang hvis han selv ønsker det.

Merethe Baustad Ranum er forskjellig fra Yngve Brox. Og i Høyre er forskjellighet og mangfold et kompliment. Alle kan SE at hun er en flott kvinne. Men viktigere er hennes egenskaper. Som Høyres bloggerdronning har hun satt viktige spørsmål på dagsorden. Ikke minst har hun gjort en fantastisk jobb i forhold til datalagringsdirektivet, hvor mye tyder på at hun får med seg flertallet i Høyre på sitt nei til et svekket personvern. Merethe får også mye ros for sin grundighet og løsningsorientering i behandlingen av kompliserte saker. Ikke minst gjelder dette byutviklingssaker som Nyhavna og reguleringssaker. Merethe holder den liberale Høyre-fanen høyt.

Merethe er åpenbart en sterk kandidat for en av de fremste plassene på Høyres bystyreliste. Og i skrivende øyeblikk ser jeg ingen annen kandidat som kan slå henne ut. Men jeg hadde også i hennes tilfelle ønsket meg flere gode alternativer. Heldigvis har Trondheim Høyre en erfaren og grundig nominasjonskomite under ledelse av Marvin Wiseth, og jeg er overbevist om at de er i stand til å komme frem til et godt topplag på Høyrelisten og forøvrig mange spennende navn lenger nede på listen.

Yngve og Merethe jobber usedvanlig godt sammen. De utfyller hverandre på en god måte og er vanligvis godt samkjørte. Sammenligner man med forholdene mellom toppene på rødgrønn side tror jeg nesten forholdet mellom Yngve og Merethe kan beskrives som friksjonsfritt. Men slik er naturligvis ikke virkeligheten. Selv om de to er svært enige om den politiske linjen er de også mennesker. Innimellom kan de være uenige, de kan uttrykke frustrasjon når misforståelser oppstår. Jeg har aldri opplevd dem krangle, men ser ikke bort fra at det har skjedd i et opphisset øyeblikk heller. Forholdet mellom dem er med andre ord omtrent som mellom folk flest.

Så finnes det noen (nærmere bestemt to) som mener det finnes en isfront mellom Yngve og Merethe. Det er rett og slett helbom! Og kanskje uttrykk for ønsketenkning hos politiske motstandere?

13/09/2010 Posted by | Lokal politikk | , , , , , | 2 kommentarer

Hva har de å skjule?

På lørdag ble det kjent at First Securities ASA, som har tjent gode penger på å selge råtne «obligasjoner» til Trondheim kommunes kraftfond, nekter å stille opp på en åpen høring som kontrollkomiteen i kommunen arrangerer den 30.august. I dag ble det kjent at den tidligere rådmannen, nå seniorrådgiver med millionlønn i Trondheim kommune, også nekter å stille opp. Først viste han en så total mangel på respekt overfor sin arbeidsgiver at han ikke engang gadd svare på henvendelsen fra kontrollkomiteen om å stille opp. Rådgiver Arne Jakob Sylten i Trondheim kommune nekter også å stille opp, mens Rådgiver Tore Gotaas ikke har svart innen fristen. Spørsmålet vi må kunne stille oss er: Hva har de å skjule?

Jussen er grei. Trondheim kommune har et regelverk som tilsier at man kun kan anmode ansatte og eksterne representanter om å møte opp i slike høringer. Oslo har til sammenligning en ordning hvor ansatte i kommunen innkalles uten rett til å si nei. Trondheim kommune bør snarest endre sitt regelverk slik at ingen ansatte i kommunen kan nekte å stille opp på en slik høring.

Det er naturlig at man kan stille strengere krav til egne ansatte enn eksterne representanter, men i enkelte tilfeller er det også avgjørende at leverandører av varer eller tjenester stiller opp for å få alle fakta på bordet. Dette er en slik sak. I fremtiden kan vi løse dette ved å vedta et innkjøpsreglement i kommunen hvor alle som vil levere varer og tjenester til kommunen forplikter seg til å stille opp hvis kontrollkomiteen eller kommunerevisjonen ber om det.

Hvorfor er dette så viktig?

Kommunerevisjonen og kontrollkomiteen er etablert for å være et verktøy som sikrer at kommunens penger blir brukt slik de folkevalgte har bestemt og i tråd med alle lover og regler. Det er viktig at byens innbyggere skal kunne føle seg trygge på at pengene blir brukt slik de skal, ikke blir sløst bort, misbrukt eller brukt til andre formål enn det som er bestemt.

First Securities ASA har mange offentlige kunder, blant annet mange kommuner. Gjennom å si nei til den åpenhet og demokratiske kontroll som en høring tilsier bidar de til tvil om hva som har foregått. Ingen norsk kommune eller annen offentlig virksomhet bør heretter ta sjansen på å benytte seg av dette selskapets tjenester. Begrunnelsen First Securities benytter for å si nei til å delta i høringen er hensynet til kunden. Men i dette tilfellet er kunden Trondheim kommune og kommunen har bedt dem om å stille. Da er det grunn til å spørre om det er noen First vil beskytte ved ikke å svare på spørsmål i kontrollkomiteens høring? Er de redd for at den informasjonen de måtte gi vil slå ut negativt for ansatte eller andre i Trondheim kommune? Eller er de redd for at det de har å si kan slå tilbake på dem selv? Hvis de hadde vært redd for at konfidensiell informasjon ble offentlig. Kunne de bedt om en lukket høring. Det har de ikke gjort.

Enda verre er det at tidligere rådmann Snorre Glørstad nekter å stille opp. Etter at han frivillig og på eget initiativ sa opp sin stilling holdt ordføreren sin vernende hånd over ham ved å sørge for at han fikk beholde sin millionlønn som såkalt «senior rådgiver» i kommunen. Glørstad skyldte på Høyres kommunalråd Yngve Brox når han sa opp. Yngve Brox skulle ha beskyldt ham for å lyve og det kunne han ikke leve med. Strengt tatt har ikke Brox beskyldt Glørstad for å lyve, men han har konstatert at Glørstads versjon av hva som har skjedd ikke har stemt med det andre aktører har opplyst. En høring kunne bidratt til at vi fikk klarhet i hvem som har snakket «sant». De to eksterne rådgiverne som har hatt en annen versjon av hva som har skjedd enn Glørstad har begge sagt seg villige til å stille opp på høringen.

Spørsmålet til Glørstad blir da: Har du noe å skjule? Eller er du bare vrangvillig?

Det er også grunn til å stille oss spørsmål ved hvilken nytte vi vil ha av en spesialrådgiver som etter eget forgodtbefinnende nekter å gi byens politikere den informasjonen de etterspør.

23/08/2010 Posted by | Lokal politikk | , , , , , | 1 kommentar

Rådmannens uhørte «etterlønn»

Reaksjonen blant folk flest på at rådmann Snorre Glørstad i Trondheim får beholde sin millionlønn til tross for at han selv sa opp sin stilling er unisont negativ. I denne saken har «folk flest» rett. Det er uhørt at rådmannen skal gå over i en rettrettstilling med samme lønn. Hvis han blir værende i denne stillingen til pensjonsalderen vil det koste kommunen ca 12 millioner 2010-kroner. Disse pengene har kommunen god bruk for til andre formål.

Trondheim kommune har brukt slike rettrettstillinger tidligere. Da tidligere kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg fikk kritikk for overdreven pengebruk på restaurantbesøk endte det i at han fikk beholde lønna si som senior rådgiver. Men det er en stor forskjell fra dagens situasjon. Westerberg sa ikke opp sin stilling.

Naturligvis har enhver arbeidstager et stillingsvern. Det gjelder også en rådmann. Rådmannsstillingen er på linje med andre topplederstillinger svært utsatt. Det vet alle som går inn i slike arbeidsforhold. Det er en av årsakene til at det er vanlig med solide etterlønner. En rådmann som blir oppsagt utsettes for en stor belastning blant annet fordi det blir en svært offentlig sak. Men igjen: I dette tilfellet har rådmannen valgt å si opp selv. Da hadde det vært rimelig å gi ham lønn i den ordinære oppsigelsesperioden.

Snorre Glørstad sier selv at han umulig kunne fortsette fordi opposisjonsleder Yngve Brox hadde beskyldt ham for å lyve og at han derfor ikke hadde den nødvendige tillit fra hele bystyret. Inneforstått: Reellt sett var han derfor sagt opp.

I juridisk sammenheng er det svært alvorlig å beskylde noen for å lyve. Har da Yngve Brox virkelig beskyldt rådmannen for løgn? Det Yngve Brox sa til Adresseavisen var følgende på spørsmål om han mente rådmannen lyver:

«Enten det, eller at han husker ting veldig feil. Jeg tror ikke rådmannen bevisst lyver, men det han sier er ikke riktig.» Noe annet kunne han ikke si etter et rådmannen selv gikk ut i Adresseavisen og sa at han ikke hadde forstått hvor risikofylt investeringene i obligasjonsforetakene III og V var og etter at ekspertpanelets andre medlemmer gjorde det helt klart at alle i panelet forsto risikoen.

Likefullt skyver rådmannen Yngve Brox foran seg når han sier opp sin stilling: «Bakgrunnen er et intervju i Adresseavisen 15. juli hvor jeg av opposisjonslederYngve Brox beskyldes for å lyve.»

Dette skriver han i sin pressemelding selv om Yngve Brox er nøye med å si at han ikke tror rådmannen bevisst lyver.

Merkeligere er det at ordføreren velger å bekrefte rådmannens oppsigelsesgrunn:

«Jeg har forståelse for at rådmannen ikke ønsker å fortsette etter at opposisjonsleder Brox beskylder han for å lyve.»

Det er grunn til å spørre hvorfor ordføreren gir Yngve Brox skylden for oppsigelsen. Har ordfører og varaordfører forhandlet i det skjulte med rådmannen for å komme frem til en avtale? Adresseavisen siterte henne slik når hun omtalte oppsigelsen: “I andre kommuner tar man slikt opp på lukkede møter, og finner frem til avtaler.”

Eller kan det være at Adresseavisen har rett når de skriver følgende på lederplass i dag: «Ordfører Rita Ottervik (Ap) bør mer enn noen andre være opptatt av å få belyst alle sider av kraftfondskandalen. Det later snarere til at hun ønsker å legge lokk på saken. » Prøver Ottervik å få oppmerksomheten bort fra en mangelfull oppfølging av kraftfondskandalen ved å skylde på Yngve Brox?

Eller kan det være at ordføreren har lett etter muligheter for å ramme Yngve Brox ved å bruke oppsigelsen politisk mot Høyre?

Statsviter Anders Todal Jenssen kommenterte til Adresseavisen at ordføreren brukte en svært personlig tone i pressemeldingen som kommenterte oppsigelsen fra rådmannen. Det vil være synd hvis ordførerens ønske om å ramme Yngve Brox og Høyre skal koste byens innbyggere 12 millioner kroner…

…spesielt ettersom dette er en sak som egentlig burde dreie seg om kommunens håndtering av kraftfondskandalen. Kommunens mulige tap på 600 millioner kroner er mer enn god nok grunn til å si opp sin stilling.

Tilliten til kommunen og politikerne svekkes av ordførerens håndtering av denne saken. Det strider mot folks rettferdighetssans at rådmannen skal opprettholde sin millionlønn «til evig tid» etter selv å ha sagt opp og etter å ha pådratt kommunen milliontap i kraftfondet. Vi trenger en kommune som er åpen og ydmyk.

26/07/2010 Posted by | Lokal politikk | , , , , | Legg igjen en kommentar

Trondheim ordførers rolle i rådmannssaken

Mens kraftfondskandalen i Trondheim har versert i media og kommunale organer i mer enn et år har ordføreren vært nesten fraværende. Etter at kommunen kan ha tapt opptil 600 millioner kroner sier Rådmannen opp sin stilling ved å¨skylde på manglende tillit fra opposisjonslederen. Nå kommer ordføreren på banen for fullt og retter kritikken mot opposisjonslederen samtidig som hun roser Rådmannen. Er det slik velgernes fremste folkevalgte i Trondheim skal opptre?

La meg først rekapitulere kraftfondsaken:

* Etter at Trondheim kommune solgte sine aksjer i Trondheim Energi i 2002 har pengene vært plassert i Trondheim kommunes kraftfond (TKK). Avkastningen har vært svært god og overskuddet har vært brukt til gode formål i kommunen. Fondet skulle investeres slik at det ga god avkastning nog begrenset risiko.
* Sent høsten 2008 blir det klart at at kommunen må avskrive et stort millionbeløp etter investeringer i Obligasjonsforetakene III og V. Disse investeringene var i regnskapet klassifisert slik at man ville tro det dreide seg om ganske sikre investeringer.
* Høyres Lars Tvete begynner å tvile på at politikerne har fått fullverdig informasjon om disse investeringene og formulerer flere skriftlige spørsmål til Rådmannen for å få klarhet i hva dette egentlig er. Rådmannen bruker usedvanlig lang tid på å svare og når svarene kommer er de såpass uklare at de foranlediger flere nye spørsmål. I Finans- og Næringskomiteen er det bare en annen politiker, Rødts Arne Byrkjeflot, som tar denne saken på alvor.
* Både Byrkjeflot og Tvete stiller nye spørsmål og mer og mer informasjon kommer frem. Det som mange har trodd var en trygg investering i obligasjoner viser seg egentlig å være en slags gjeldsforsikring. TKK har garantert for at obligasjonsutstederne gjør opp for seg og risikerer å tape hele sin investering samt renter hvis mange nok ikke kan betale. Dette skjønner både Tvete, Byrkjeflot og flere andre sommeren 2009, men Rådmannen gir fortsatt ikke noen fullverdig informasjon til politikerne om hva dette er.
* Tidlig høsten 2009 stemmer bystyret over et forslag som innebærer kritikk av hvordan denne saken er håndtert. Alle rødgrønne politikere stemmer mot dednne kritikken.
* Først sent høsten 2009, når kommunerevisjonen har gått gjennom saken, kommer sannheten på bordet i sin fulle bredde. På dette tidspunkt vil også Trondheim Arbeiderpartis leder, Rune Olsø, ha æren for at han hadde engasjert seg i saken, selv om engasjementet fra han og andre rødgrønne politikere har vært fraværende i 6 måneder.
* Etter lang tids passivitet fra media kommer nå spesielt Adresseeavisen på banen og avslører en rekke
uryddige forhold i behandlingen av disse investeringene i kommunen.
* Det hele ender i et svært kritisk vedtak i bystyret i april 2010 mot håndtering og informasjonsstrøm fra Rådmannen til politikerne. Her kunne saken tatt slutt.
* Noen dager senere finner varaordfører Knut fagerbakke at han skal sette seg grundig i den saken han allerede hare vært med på å ferdigbehandle. Han tar en telefon til den forrige Rådmannen og kommer frem til at nåværende Rådmann, Snorre Glørstad, har vært urettferdig behandlet. Dette forteller han i Adressa i et stort oppslag.
* Rådmannen, som har vært sykmeldt i flere måneder, ønsker å komme tilbake på jobb. Men før det skjer snakker han først med ordføreren. Deretter ringer han til gruppelederne for de forskjellige partiene i bystyret for å høre hva de mener. Pussig nok fikk Adresseavisen høre om denne ringerunden før Rådmannen hadde ringt til politikerne. Når Rådmannen snakket med Høyres gruppeleder ga Yngve Brox klar beskjed om hva han mente om Rådmannens jobb i kraftfondsaken.
* I et bredt anlagt intervju med Adresseavisen i juni 2010 forteller Rådmannen om hvordan han ser på denne vanskelige saken. Her tar han selvkritikk på mye av håndteringen og fremhever at han ikke skjønte hvor risikofylt disse investeringene var.
* Kraftfondet har benyttet seg av et ekspertpanel bestående av to av byens mest respekterte finanseksperter til å gi råd om kraftfondets investeringer. En av disse, Frode Hassel, forteller til media at han trekker seg fra panelet og han sier at han ikke tror på Rådmannen når han fortalte til Adresseavisen at han ikke forsto risikoen. Også det andre medlemmet av panelet, Paul Hjelm-Hansen, forteller at panelet fullt ut forsto hvilken risiko man tok.
* Uttalelsene fra Rådmannen og de to medlemmene av ekspertpanelet strider så sterkt mot hverandre at en av dem må ta feil. Når Adresseavisen spør Høyres gruppeleder om han mener at rådmannen lyver svarer han følgende:
«Enten det, eller at han husker ting veldig feil. Jeg tror ikke rådmannen bevisst lyver, men det han sier er ikke riktig. Ekspertpanelet sier at de diskuterte risikoen i full åpenhet og da regner jeg med at de gjorde det.»

Det er denne uttalelsen Rådmannen bruker når han i går sa opp sin stilling som Rådmann
I en pressemelding uttaler han følgende:

«Bakgrunnen er et intervju i Adresseavisen 15. juli hvor jeg av opposisjonslederYngve Brox beskyldes for å lyve. Beskyldningen er framsatt uten at Brox har tatt kontakt med meg, verken på forhånd; eller i ettertid. Liknende påstander er for øvrig også tidligere framført av Arne Byrkjeflot; som heller ikke har snakket med undertegnede. »

Videre uttaler han noe senere dette:

«I tillegg må jeg konstatere at måten en så grov påstand som løgn framsettes på, er brudd på alle de spilleregler som gjelder for hvordan personalpolitikk drives i Trondheim kommune. Mistilliten er derfor gjensidig.»

Adresseavisens politiske redaktør og kommentator Siri Wahl-Olsen setter Rådmannens uttalelser kraftig på plass:

«Glørstad legger skylden for sin avgang på Høyres gruppeleder Yngve Brox. Det fremstår som en ren avledningsmanøver. Han berører ikke det som burde være den naturlige begrunnelsen for å trekke seg, nemlig sin egen rolle i kraftfondskandalen da han var finansdirektør. I stedet gjør han Brox til en slags syndebukk ved å hevde at han ikke har opposisjonslederens tillit.»

Likevel er det forståelig og menneskelig for Rådmannen å flytte ansvaret bort fra seg selv.

Verre er det at ordføreren følger den samme linjen og skylder på Høyres gruppeleder. I en pressemelding sier hun følgende:

«Jeg har forståelse for at rådmannen ikke ønsker å fortsette etter at opposisjonsleder Brox beskylder han for å lyve. Rådmannen har behov for å ha tillit hos og til det brede lag av bystyret som er hans arbeidsgiver. Derfor er rådmannens konklusjon om at det ikke er mulig å fortsette forståelig. Jeg vil beklage at rådmannen går av og at bystyremedlemmer ikke forstår sin rolle som arbeidsgiver.»

I pressemeldingen skryter hun videre av den jobben Rådmannen har gjort for kommunen uten i det hele tatt å berøre bakteppet for at han forlater stillingen sin – kraftfondskandalen.

Ordføreren er valgt av Trondheims innbyggere for å ivareta deres interesser. I kraftfondskandalen har hun vært fraværende fra første stund. Uttalelsene fra Rådmannen og medlemmene av ekspertpanelet har skapt usikkerhet om hvem som snakker sant. Det burde hun som ordfører bidra til å skape klarhet i fremfor å legge skylden for oppsigelsen på Ynge Brox.

Rita Ottervik sier også til Adresseavisen at «Rådmannen kan ikke leve med en arbeidsgiver som påstår at han lyver.» Høyres gruppeleder er ikke rådmannens arbeidsgiver og Yngve Brox gjør rett i å ha størst fokus på at velgerne er hans oppdragsgiver.

Det er også grunn til å merke seg med følgende uttalese fra ordføreren:

«I andre kommuner tar man slikt opp på lukkede møter, og finner frem til avtaler.» Med andre ord: Offentligheten skal ikke få vite hva som skjer, besutningene skal tas i de lukkede rom.» Slik vil vi ikke ha det!

Og til slutt et spørsmål: Rådmannen beholder sin stilling i Trondheim kommune med full lønn. Hadde han blitt sagt opp kan man forstå det. Men i dette tilfellet er det han selv som har valgt å si opp. Hvorfor skal han da beholde lønna?

22/07/2010 Posted by | Lokal politikk | , , , , , , | 3 kommentarer

Trondheimheimsvelgerne vil ha forandring

Torsdagens partimåling for Trondheim i Adresseavisen gir tydelige utslag. Velgerne er lei av Arbeiderpartiet og det rødgrønne styret og Høyre er det foretrukne alternativet. Mens Arbeiderpartiet var tre ganger så store som Høyre ved siste kommunevalg. Nå er forskjellen mellom de to partiene bare 6 prosent. Vi kan ikke se bort fra at Høyre kan ta opp kampen med Arbeiderpartiet om å bli byens største parti ved kommunevalget 12.september 2011!

I Adresseavisen er man visstnok overrasket over de store utslagene selv om de stemmer ganske godt med nasjonale tall. Det burde man ikke være. For min egen del er jeg godt fornøyd med å ha beregnet AP på 32 % og Høyre på 25 % før jeg ble kjent med resultatene. Adressas kommentator og politiske redaktør Siri Wahl-Olsen skriver at ” På den andre siden synes de sterke tallene særlig for Høyre, men også Frp, å være noe mer enn fortjent.” Eller med andre ord: Velgerne vet ikke sitt eget beste. Avisen må naturligvis gjerne få mene det, men kanskje har velgerne en annen oppfatning enn redaktøren av hvem som har gjort en god jobb.

Jeg tror at AP i dag fortsatt drar nytte av å ha den mest kjente bystyrepolitikeren i ordfører Rita Ottervik. I det øyeblikk Høyre har valgt sin ordførerkandidat og kan markedsføre denne aktivt som det vil avstanden mellom de to partiene minske ytterligere.

For øvrig er det såpass få som er spurt i denne undersøkelsen (ca 600) at feilmarginen er betydelig. For de største partiene tror jeg man har truffet godt. Derimot tror jeg SV ligger noe lavere mens Rødt og Pensjonistpartiet ligger høyere enn det denne målingen viser.

Først noen tallfakta hentet fra www.pollofpolls.no:

Oppslutning i prosent. Antall mandater i parentes. Kommunevalg Trondheim.

Valg Ap Høyre Frp SV Sp KrF V Rødt Andre
2007 43.9 (37) 15.0 (13) 14.7 (13) 8.2 (7) 2.7 (2) 3.5 (3) 4.0 (3) 3.4 (3) 4.6 (4)
2003 30.6 (26) 20.3 (18) 11.6 (10) 17.7 (15) 3.1 (3) 3.6 (3) 2.8 (2) 2.7 (2) 7.5 (6)
1999 28.5 (26) 33.4 (30) 8.6 (7) 9.4 (8) 2.2 (1) 5.3 (4) 3.7 (3) 3.9 (3) 5.1 (3)
1995 24.5 (22) 40.3 (36) 7.1 (6) 6.2 (5) 4.1 (3) 4.7 (4) 3.9 (3) 3.1 (2) 6.2 (4)
1991 25.2 (22) 32.6 (29) 5.0 (4) 13.8 (12) 6.5 (5) 5.4 (4) 2.4 (2) 3.1 (2) 6.0 (5)

Sammenligner vi dagens måling med valgresultatene på 90-tallet har Høyre fortsatt noe å gå på, mens Arbeiderpartiet på ingen måte har nådd bunnen. Men perioden på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet med borgerlig flertall og ordførerne Marvin Wiseth og Anne Kathrine Slungård fra Høyre er i et historisk perspektiv mer unntak enn regel i Trondheim. Det vanlige har vært et klart sosialistisk flertall med et stort og dominerende Arbeiderparti. Når Senterpartiet i tillegg har sluttet seg til den sosialistiske/rødgrønne fløyen er det en sterk prestasjon for de fire ikke-sosialistiske partiene å greie flertall. Det tyder på at velgerne er svært misfornøyd med styret til Rita Ottervik og på at partiene på høyresiden med Høyre i spissen har presentert et troverdig alternativ.

Usikkerheten er imidlertid stor. Ifølge målingen blir verken Pensjonistpartiet eller Demokratene representert i bystyret. I dagens bystyre stemmer disse partiene i hovedsak borgerlig. ”Firkløverpartiene” på borgerlig side har kun et flertall på et mandat og med små forskyvninger vil partiene kunne bli avhengig av støtte fra Pensjonistpartiet eller Demokratene. Det vil gi et mer usikkert styringsgrunnlag. Hvis Rødt kommer på vippen, hvilket er svært sannsynlig basert på dagens måling vil det være enda mer usikkert hva slags styre vi får. Vil de rødgrønne partiene være villige til å basere seg på et valgteknisk samarbeid med Rødt? Eller vil kanskje Senterpartiet ta ansvar og krysse streken over på borgerlig side for å skape et styringsdyktig flertall?
En ting er i hvert fall sikkert. Vi står overfor 452 dager med spennende valgkamp før det hele er avklart.
Målingen er også interessant på en annen måte. Ved kommunevalget i 2007 ble Høyre bare marginalt større enn Fremskrittspartiet (15.0 % for H mot 14.7 % for Frp). Begge fikk 13 representanter i bystyret. Til tross for at også Frp har hatt fremgang siden den gang er Høyre nå ubestridt det største partiet på borgerlig side, ca 50 % større enn Frp. Dermed er det ingen tvil om hvem som vil lede en borgerlig koalisjon. Dette gjør det også lettere for Venstre og Krf å gå inn i et forpliktende borgerlig samarbeid.

Vi skal også være klar over at den rødgrønne siden har hatt en stor fordel i å ha den sittende ordføreren. Folk kjenner til Rita Ottervik. I 2007 var det åpenbart en stor fordel og ordføreren trakk mange ekstra stemmer til Arbeiderpartiet. Mange søker seg mot partier som kan vise at de er styringsdyktige. Men mye tyder på at Ottervik ikke er den samme velgermagneten for AP nå.

Det forhold at Høyre nå klart har tatt ledelsen på borgerlig side vil skape ekstra interesse rundt nominasjonsprosessen i Høyre. I midten av oktober skal Høyre velge sin ordførerkandidat. Mange vil peke på Yngve Brox, som har gjort en flott jobb for å markere partiet siden han overtok som gruppeleder for noe over 2 år siden. Men prosessen har bare så vidt startet, og det er først i disse dager at nominasjonskomiteen innkaller de mest aktuelle toppkandidatene til intervju.

På rødgrønn side er det i realiteten avgjort at Rita Ottervik stiller som deres ordførerkandidat. Først når Høyre har gjort sitt valg i oktober stiller de borgerlige partiene med Høyre i spissen på like linje. Det vil gi Høyre enda bedre muligheter til å markere seg. Valgene på 90-tallet viser at Høyre fortsatt har et uutnyttet potensiale blant velgerne.

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen har gjort flere analyser av situasjonen i Trondheim siden valget i 2009. Første gang i desember i fjor. Interessant nok har han hver gang konkludert med at det ligger an til rødgrønt flertall. I desember var hans prognose slik (forutsatt 85 plasser i bystyret som i dag. Siden er bystyret vedtatt redusert til 67) :

Rødt 3,4 +0,1 3 mandater
MDG 2,1 +0,1 2 m
Ap 38,7 -5,2 33 m -4
SV 7,9 -0,3 7 m
Sp 2,4 -0,3 2 m
V 3,9 -0,3 3 m
KrF 2,7 -0,8 2 m -1
H 19,5 +4,5 16 m +4
Frp 17,6 +2,9 15 m +2
PP 1,2 -0,3 1 m
Dem 0,6 -0,3 0 m -1

I skutten av mai har han presentert korrigerte tall:

R 3,5 (+0,1)
SV 7,8 (-0,4)
Ap 39,0 (-4,9)
Sp 2,4 (-0,3)
KrF 2,7 (-0,8)
V 3,9 (-0,1)
H 21,2 (+6,2)
Frp 15,7 (+1,0)
Andre 3,8 (-0,7)

Begge ganger viser valganalytikerens beregninger et klart rødgrønt flertall. Problemet er at slike beregninger i hovedsak forutsetter at det enkelte partis fremgang og tilbakegang er den samme over hele landet. I tillegg kan det se ut som om Marthinsen tror at Rødt er en del av det rødgrønne flertallet, mens han ikke har fått med seg at Miljøpartiet De Grønne er med i denne koalisjonen. Dermed fører mangel på lokalkunnskap til feil slutninger. Men nå må det sies at det ikke er enkelt å følge utviklingen i Trondheim. Adresseavisen foretar svært sjelden slike lokale målinger sammenlignet med mange andre steder i landet. Dermed blir det vanskelig å følge utviklingen. Det øker også usikkerheten ved Adressas måling denne gang. Enkeltstående målinger kan ha stor feilmargin og tilfeldige utslag. Like fullt bekrefter målingen at valgkampen blir spennende og muligheten for et politisk skifte større enn på lenge.

Oppe i det hele er det morsomt at et Unge Høyre i voldsom fremgang arrangerer sitt landsmøte i Trondheim i helga.

17/06/2010 Posted by | Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , , , , , | 1 kommentar

Rosendal – kultursaken som kulturkomiteen helst ikke vil behandle

Jeg har tidligere skrevet om saken om Rosendal skal være filmhus eller kulturhus. I gårsdagens møte i Kulturkomiteen i bystyret ba jeg om at komiteen kunne ta en felles befaring på Rosendal når saken er foreligger med innstilling fra Rådmannen slik at de forskjellige interessentene kunne vise oss hvordan de ville bruke huset i praksis. Jeg trodde denne forespørselen var en ren formalitet. Alle er vel interessert i å få et best mulig bilde av de alternative planene slik at vi kan gjøre den riktige beslutningen?

Men det viste seg raskt at jeg var ganske naiv. Komiteens leder Harald Nissen, som også leder styret i det konkurrerende kulturhuset på Svartlamoen, var ikke helt avvisende men ga heller ikke mye håp om at en slik befaring ville bli arrangert. Det var så vanskelig…. Vi måtte se an saken… Verre var det med komiteens nestleder Randi Sakshaug, som er vara til styret hos en av de konkurrerende interessentene – Midt-Norsk Filmsenter – synes ikke det var naturlig hverken å behandle saken i Kulturkomiteen eller dra på noen befaring. Vi fikk basere oss på innstillingen fra Rådmannen og la formannskapet behandle saken, mente hun.

Hva er det som er årsaken til denne motviljen mot å behandle denne viktige kultursaken grundig? Alt tyder på at venstresiden i bystyret har bestemt seg på forhånd for at Rosendal skal bli et filmens hus. Det finnes også mange gode argumenter for et slikt valg, men det blir helt feil hvis de andre interessentene ikke blir gitt en likeverdig mulighet til å presentere sitt forslag. Det er dette Yngve Brox har kalt rødgrønn bøttekottpolitikk. Etter stor mediaoppmerksomhet måtte de rødgrønne politikerne gå med på at også Kulturkomiteen skulle få et ord med i laget. Men de liker det ikke. Helst skal slike avgjørelser tas blant de rødgrønne. Vi andre som sitter i bystyret er bare et forstyrrende element.

Derfor tror jeg at løpet er kjørt. De rødgrønne har bestemt seg. Behandlingen i komiteen er bare et nødvendig skuebrød som de helst vil slippe, men er tvunget til å gjennomføre. Da vil de ihvertfall helst slippe å dra på befaring for med egne øyne å se hvordan de forskjellige interessentene vil bygge om og bruke huset. Det kunne jo hende at konklusjonen da blir annerledes enn man har tenkt seg, og slik kan vi jo ikke ha det.

10/03/2010 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Når ingen klager er det ingen grunn til å gjøre noe…eller?

Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland og Yngve Brox ønsker at Trondheim skal prøve ut en barnehageportal hvor foreldrene får systematisk og sammenlignbar informasjon om barnehagenes tilbud. Hensikten er å få fokus på kvalitet. Men Arbeiderpartiets kommunalråd Ole Kristian Lundereng konstaterer at ingen klager over tilstanden i dag og er derfor skeptisk til forslaget i følge NRK og Byavisa.

Når ingen klager er det altså ingen grunn til å gjøre noe, hvis vi skal følge Lunderengs resonnement. Jeg oppfatter ikke Høyres forslag som en klage på dagens situasjon, men et konstruktivt forslag til å gjøre ting enda bedre. Fokusen i barnehagepolitikken har lenge vært på KVANTUM: Full barnehagedekning så fort som mulig. Nå er dette målet oppnådd og det er på tide å endre fokusen til KVALITET.

Kvalitetsbegrepet kan innebære så mye: Personalets utdanning, erfaring og dyktighet, barnehagens beliggenhet, foreldres tilfredshet, spesialisering av tilbudet i form av friluftsbarnehage, musikkbarnehage eller annet. Den enkelte mor og far vil legge vekt på forskjellige kriterier i valg av barnehage, men selv om deler av informasjonen idag kan finnes på nettet hvis man leter, er det ingen grunn til ikke å sette informasjonen i system slik at foreldrene lett kan sammenligne de forskjellige barnehagene.

Vi må ikke slå oss til tåls med at mye fungerer ok i dag. Vi kan alltid bli bedre.

17/02/2010 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Er kulturkomiteen verdiløs?

Som medlem i kulturkomiteen i bystyret i Trondheim jobber jeg hardt for å styrke kultur, idrett og friluftsliv i byen. Men skal jeg tro komiteens leder, Harald Nissen, er ikke det som skjer i komiteen viktig. Det viktige skjer i administrasjonen og internt blant de rødgrønne partiene.

Det var under møtet som Norges Håndballforbund Region Midt-Norge arrangerte om innføring av halleie at katta slapp ut av sekken. Møtet ble arrangert fordi idretten var misfornøyd med at det ble innført halleie fra årsskiftet. Selve saken tar jeg opp i en annen blogg, men poenget denne gang var at jeg under møtet foreslo at KIF-komiteen (Kultur- Idrett og friluftsliv) burde diskutere saken for å se om vi kunne komme frem til en løsning. Dette sa komiteleder Harald Nissen umiddelbart ja til, men som han sa: «Det kan vi godt gjøre, men det viktige er det som skjer i administrasjonen og hos de rødgrønne partiene.»

Med andre ord: De rødgrønne partiene har flertallet og treffer i realiteten de beslutninger de vil uten å ta hensyn til hva som skjer i bystyrets fagkomite for kultur. idrett og friluftsliv. Hørte jeg ordet arrogant?

Det er ikke lenge siden vi hadde en annen sak med en tilsvarende arrogant holdning. Skal vi tro Adresseavisen, og det bør vi sålenge de rødgrønne ikke har dementert det som avisen skrev, hadde de rødgrønne bestemt seg for å gi bort Rosendal til Filmens Hus uten å la andre interessenter presentere seg. Yngve Brox beskrev det hele som bøttekottpolitikk.

At viktige politiske beslutninger skjer i de lukkede rom har vært vanlig i Arbeiderpartiet, men det kan se ut som om denne arbeidsmåten nå har smittet over til rødgrønne samarbeidspartnere både på nasjonalt plan og lokalt plan. Dette er en ukultur som vi snarest bør få slutt på. Det rødgrønne styret er nå i sitt 7.år i Trondheim. Dette er en av flere grunner til at dette styret bør ta slutt i september 2011.

Blogglisten

01/02/2010 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , | 1 kommentar