Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Visste du at flere hundre spiller cricket i Trondheim? Men at cricketbanen mangler en pitch?

Cricket? Hva er nå det? De fleste av oss har hverken spilt cricket eller sett cricket bli spilt. Mens flere hundre spiller cricket i Trondheim må likevel hjemmekampene i den nasjonale serien spilles i Oslo fordi vi mangler en såkalt pitch på den nye cricketbanen i Trondheim. I dag hadde jeg og Ismail Muhyadin gleden av møte tre engasjerte representanter fra cricketidretten i Trondheim for å lære mer om idretten og om hvordan vi kan legge bedre til rette for idretten som stadig flere driver med i byen vår. De tre var Rijumon Sasidharan, Jeevan Rentswaran og Mohmoodd Saud.

Slik beskrives cricket i Wikipedia:

«Cricket er en lagsport for to lag, hver med elleve spillere. Sporten er av engelsk opphav, og utøves med cricketball og balltre på en elliptisk gressbane. I sentrum av banen er det en avlang stripe med hardere mark, hvor storparten av spillet foregår. Målet er å score flere poeng enn motstanderen. Hvert lag har en eller to omganger hvor laget er inne og slår etter ballen for å score poeng, mens utelaget prøver å få dem ut og unngå at innelaget scorer poeng. Spillet avbrytes med en gang et lag har fått flere poeng enn det er mulig for motstanderen å oppnå, noe som ofte skaper forvirring når resultatene skal presenteres for nybegynnere.»

Det er denne stripen med hardere mark (i Norge må vi bruke betong på grunn av frosten) som er pitchen. Denne stripen på ca 30-35 meters lengde og 3-3,5 meters bredde må være av betong for at ballen skal sprette riktig. På vanlig gress eller kunstgress vil det ikke fungere. Vinterstid spiller man cricket i idrettshaller som har et hardt dekke.

Rådmannen har ikke funnet de fire hundretusen kronene som man mener det koster å anlegge denne betongstripa samt noen mindre investeringer som skal til for å få et fullverdig anlegg. Dette må vi finne en løsning på. Lagene er villige til å stille med dugnadsmannskaper og om nødvendig betale for mindre investeringer selv. I dag bruker de 100.000 kroner pr år i reisekostnader for å spille hjemmekamper i Oslo.

I Trondheim er det nå syv lag tilknyttet cricketforbundet. Snart kommer et åttende og i tillegg er det flere lag som ikke er medlemmer i forbundet. Kanskje så mange som 500 personer fra regionen deltar i idretten, og flere lag og spillere er på vei. Det er også lag flere steder i Trøndelag utenfor Trondheim. Og skal vi tro de tre representantene vi møter er det mange svært talentfulle ungdommer som kan gjøre Trondheim til en god cricketby og heve landslaget vårt til et godt europeisk nivå.

Cricket er nasjonalsport i flere land hvor flyktninger kommer fra slik som Afghanistan og flere av cricketlagene i Trondheim har derfor engasjert seg for å gi et godt aktivitetstilbud til flyktningene for å bidra til raskere integrering.

Jeg har fattet interesse for cricketsporten fordi cricketsporten er nasjonalsport i «mitt andre hjemland», India. Men jeg har ennå kun opplevd cricket på TV. Neste år håper jeg å oppleve cricket «live» her i Trondheim. Etter hva jeg forstår er ikke cricketkamper bare et sportsarrangement. Det er også et sosialt samlingspunkt hvor folk lager mat, hygger seg og møter kjente. En cricketkamp kan vare i mange timer og folk får derfor tid til mye mer enn idretten.

 

 

Reklamer

15/12/2016 Posted by | India, kultur, Lokal politikk, Uncategorized | | 2 kommentarer

Storhallutredningen – en oppskrift på politisk manipulasjon

I bystyrets septembermøte fikk rådmannen i oppdrag å utrede alternativene til utbygging på Nidarø. Men fra første øyeblikk var det åpenbart at utredningen bare var skuebrød. Hverken ordfører eller rådmann ønsket en reell utredning. La oss ta det kronologisk:

  1. Den 16.september sier Rita Ottervik dette til Adresseavisen:

– Det er fint at bystyret får en oppdatert og grundig gjennomgang av alternativer til en storhall på Nidarø. Men mitt standpunkt står ved lag.

Ordføreren har altså bestemt seg for konklusjon allerede før utredningen er vedtatt.

  1. Allerede i bystyrets vedtak begynner arbeidet fra maktpartiene for å begrense utredningen. Ingrid Skjøtskift legger på vegne av Høyre, SV og Venstre frem et alternativt forslag som innledes slik:

«Bystyret ber om at det gjennomføres en reell utredning av alternativ plassering av en storbyhall. Det legges til grunn at alternativene skal være sammenlignbare med hensyn til investeringskostnader, driftskostnader og levetid. Utredningen må belyse de praktiske og  økonomiske konsekvenser av de ulike alternativene slik at bystyret får en god forståelse av realismen for de ulike alternativene.»

Nøkkelpunktene er «reell» og «sammenlignbare med hensyn til investeringskostnader, driftskostnader og levetid». Det er ikke nok med en overfladisk og lettvint sammenstilling av gamle tall hvis sammenligningen skal bli riktig. Mer om dette senere. Men forslaget ble naturligvis nedstemt.

  1. Den 1.november vedtar maktpartiene i formannskapet etter forslag fra rådmannen å begrense hva som skal utredes. Blant annet ble følgende punkt vedtatt:

«Hvis det skal bygges en storbyhall et annet sted enn på Nidarø, forutsettes det at Trondheim Spektrum rives og området frigjøres til annen bruk. Det legges til grunn at storbyhallen skal tilby minimum 36.000 kvm bruttoareal for messeformål, 9 håndballflater og en hall for større idrettsarrangement og konserter med kapasitet for 8000 i tribune og 12000 tilskuere på flatt golv.»

Gjennom dette vedtaket utelukket man utredning av et delt og mye rimeligere alternativ slik som foreslått av Ivar Koteng.

Alle som kjenner byggebransjen vet også at et nytt og moderne bygg er mye mer effektivt enn et gammelt bygg. Ved å forutsette at et nybygg for eksempel på Sluppen skal være like stort målt i kvadratmeter som et delvis gammelt anlegg på Nidarø blir sammenligningen feil. På Sluppen kan man få plass til like mange håndballbaner, like stort messeareal og like mange tilskuere med 26.000 kvadratmeter som Trondheim Spektrum gjør på 36.000 kvadratmeter.

  1. Når rådmannen legger frem utredningen synes han åpenbart at bystyrets oppdrag er for ambisiøst til tross for at maktpartiene har begrenset oppdraget. Han skriver dette:

«Bystyrets vedtak i sak 140/16 grenser opp til et vedtak om en konseptvalgutredning (KVU) for lokalisering av en storbyhall i Trondheim.»

Som unnskyldning for ikke å gjennomføre oppdraget fra bystyret bruker han et gammelt vedtak fra bystyret i 2013 hvor det bystyret mente det ikke skulle igangsettes en konseptvalgutredning.

  1. Selv om formannskapets flertall har bedt ham om å utelate en delt løsning fra utredningen omtaler han likevel en slik løsning. Men han argumenterer mot en delt løsning som er konstruert av ham selv og som er annerledes enn den som Ivar Koteng faktisk har foreslått. Og han konkluderer med at den delte løsningen som ingen har foreslått ikke er hensiktsmessig. Rådmannen har også bedt Idrettsrådet kommentere den løsningen ingen har foreslått og ganske forutsigbart er de kritiske. Rådmannen sier ingenting om den delte løsningen som Koteng faktisk har foreslått.
  2. En ny hall utenfor Nidarø koster ifølge rådmannen 1500 millioner kroner (i tillegg til 200 millioner i rivekostnader mm på Nidarø) millioner kroner skal vi tro NRK’s referat fra Rådmannens presentasjon overfor Byutviklingskomiteen:

 

«Formannskapet har tidligere bestemt at kommunen kun skal være leietaker i det nye anlegget, og de har ikke satt av penger til å betale. En ny hall er beregnet å koste 1,5 milliarder kroner. I tillegg vil det koste over 200 millioner å rive dagens anlegg på Nidarø.»

Arkitekt Knut Selberg som har arbeidet med Sluppenalternativet mener imidlertid at en hall der vil koste 1100 millioner. Ved bygge moderne og smart kan Sluppen spare 400 millioner kroner. Men det tar rådmannen ikke hensyn til i sin sammenligning fordi maktpartiene har bestemt at han ikke skal gjøre det. Ordføreren og rådmannen mener at en dels gammel og urasjonell hall som knapt har fremtidige utvidelsesmuligheter er likeverdig med en ny og effektiv hall

Å forutsette at alle eksisterende haller på Nidarø må rives er naturligvis også meningsløst når breddeidretten i Trondheim mangler treningshaller.

En ny og effektiv hall på 26000 kvadratmeter vil også spare store summer årlig på vedlikehold, energi og renhold. Men Trondheim Spektrum vil ikke opplyse hva dette koster og dermed blir det vanskelig å beregne hvor stor innsparingen blir og hvor stor kapital det kan forrente. Men vi snakker fort om en kapital på over hundre millioner kroner.

Til slutt vil en utbygging på Sluppen gi treningsplass til elevene på flere skoler i næromrdet. Dermed spares kommunen rundt hundre millioner kroner. Uten at rådmannen har tatt hensyn til det.

  1. I samtalen mellom rådmannen og utbyggerne har rådmannen opplyst at spørsmålet om finansiering ikke skulle drøftes på nåværende tidspunkt. Når utredningen legges frem siterer imidlertid Adresseavisen rådmannen slik:

«Selv om det finnes alternative tomter for lokalisering og bygging av en storbyhall, er den største utfordringen at det ikke foreligger finansieringsplaner for de alternative prosjektene.»

Til NRK sier Morten Wolden: » Rådmannen sier også at de ikke kan gå i forhandlinger med Kjeldsberg og Coop fordi de da vil få trøbbel med anbudsreglementet.»

Man kan jo spørre seg hvorfor det er uproblematisk å forhandle om finansiering med Trondheim Spektrum (som har samme administrasjon som Norfishing AS hvor rådmann Morten Wolden er styremedlem)  samtidig som det er problematisk å forhandle med andre. Eller vi kunne tenkt oss en løsning hvor alle, inkludert Spektrum fikk delta i en anbudsrunde for å få frem det beste prosjektet. Men det synes ikke aktuelt hverken for Rådmannen eller maktpartiene.

  1. Når bystyret vedtok utredningen var trafikkforhold en del av det som skulle utredes:

«En oversikt over alternativ plassering av storbyhallen, herunder Sluppen og Sorgenfri. De alternativene som er utredet tidligere oppdateres med ny kostnadsoversikt. Oversikten må vise kostnader og konsekvenser ved de forskjellige plasseringene, herunder kollektivdekning, trafikkavvikling og i hvor stor grad plasseringen ivaretar hensynet til idrett, kultur og messeaktivitet. I tillegg må oversikten drøfte om områdene er tilgjengelig for utbygging, og eventuelle rekkefølgekrav som ikke er finansiert.»

Kollektivdekning, trafikkavvikling og beredskap ble knapt omtalt i vurderingen av Nidarøalternativet med henvisning til at det skulle behandles i forbindelse med reguleringsplanen i februar. Da burde man kanskje utsatt denne utredningen til februar også slik at disse viktige forholdene også ble ivaretatt. Mens Sluppen vil ligge rett ved et kollektivknutepunkt med veier til all deler av Trondheim og med lett tilgang for utrykningskjøretøyer er det motsatte tilfelle med Nidarø. Store investeringer i oppgradering av Klostergata og eventuelt en ny bro over Nidelva må kanskje til. Eller man må sperre nesten all trafikk på fem punkter ved større arrangementer. Kostnadene er ikke beregnet. Ulempene er ikke utredet.

Som man roper i skogen får man svar. Slik manipulerer man bystyret og byens befolkning. En større skandale må man langt tilbake i tid for å finne.

09/12/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , | Legg igjen en kommentar

Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest (Nidarøsaken)

Rådmannen la i dag frem sin innstilling i Nidarøsaken etter at bystyret ba om at alternative plasseringer skulle utredes. Som ventet fikk maktpartiene den konklusjonen de ba om.

Det er mye i denne saksutredningen jeg kan ta tak i. I første omgang har jeg sett på rådmannens argumenter mot en delt løsning. Formannskapet sa nei til å få dette utredet og sørget derfor for at det kanskje rimeligste alternativet ikke ble utredet.

Interessant nok argumenterer rådmannen mot et forslag til delt løsning som ingen har foreslått.

Det var Ivar Koteng som foreslo en slik løsning på Sorgenfri, men løsningen kunne fungere like godt på andre tomter. Kort beskrevet besto hans løsning av følgende elementer:

  • De fem spilleflatene i D- og F-hallene beholdes. De er ganske nye og det vil være råflott å rive dem.
  • A- og C-hallene mm med 1,5 spilleflater rives. Disse hallene er i dårlig stand og mye må uansett gjøres med dem hvis de skal beholdes. På frigitt areale bygges boliger, men vi snakker ikke om en intensiv utbygging. Det vil derfor også bli plass for større grøtarealer.
  • På Sorgenfri (eller annet sted) bygges konserthall/idrettshall med fire spilleflater. D
  • I tillegg bygges en messehall over to plan i tilknytning til idrettshallen.
  • Dette er en billig løsning fordi en enkel messehall er mye billigere å bygge enn en idrettshall. Om man ønsker det kan man senere legge idrettsgulv etc for å legge til rette for idrett også i messehallen.

Rådmannen skriver imidlertid i saksutredningen at «En delt løsning vil derfor ikke kunne erstatte Trondheim Spektrum som arena for gjennomføring av de store fiskerimessene i Trondheim. Ved avvikling av messene benyttes hele anlegget i Trondheim Spektrum, inklusiv utearealet rundt anlegget.»

«Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest,» skrev Ibsen. Når rådmannen argumenterer mot et forslag ingen har lansert blir naturligvis konklusjonene like feil.

Rådmannen argumenterer videre med at det er dyrere å drifte to separate anlegg enn et samlet blant annet fordi man trenger to driftsorganisasjoner. Skulle man følge det resonnementet burde vi satse på et gigantisk idrettsanlegg i Trondheim og ingen anlegg i bydelene. Det sier seg selv at det er lite hensiktsmessig.

Selv om kostnadene kan bli noe større behøver ikke det å være mye. To forskjellige anlegg kan ha felles driftsorganisasjon. Et rent og mindre breddeidrettsanlegg på Nidarø kan også bli mye rimeligere å drifte enn dagens kombinasjonsanlegg. Kanskje kan også deler av driften overlates til idretten selv slik det skjer ved mange kommunale idrettshaller fra før.

En slik deling vil ha flere store fordeler:

  • Flere hallflater flyttes nærmere der folk bor. Det er mangel på hallkapasitet i området Sluppen-Sorgenfri-Tempe-Nidarvoll.
  • Messeaktivitet i en dedikert messehall kommer ikke i konflikt med idrettsaktiviteter. Det blir ikke like nødvendig med avlysning av treningstimer pga et kommersielt arrangement.

Det er merkelig at Idrettsrådet ikke ser disse mulighetene og fortsetter som ukritiske klakkører til forslagene fra rådmannen og maktpartiene i Trondheim.

Den ulempen en slik løsning vil ha for idretten er at store breddeturneringer som i dag bruker hele Nidarøanlegget må deles i to. Fordelene med en løsning som gir lettere kollektivtilgang, mindre belastning for de som bor på Nidarø og mye mer tilsier at båe rådmannen og flertallet i bystyret behandlet en slik delt løsning med større seriøsitet. Men hvis det hele var et spill for galleriet er det kanskje forståelig at man tok lett på oppgaven.

 

01/12/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , | 1 kommentar