Arvid Birkelandsaken: Nytt initiativ overfor Økokrim, justisminister og utenriksminister

Sammen med Snorre Vikdal har jeg bistått Arvid Birkeland med å utforme et nytt brev til Økokrim, denne gang med kopi til justisminister Anders Anundsen og utenriksminister Børge Brende. Som kjent har Økokrim til tross for SKRIFTLIG lovnad nektet å oversette hele den korrekte økonomirapporten om Arvid Birkeland og oversende dette på en korrekt måte til brasilianske myndigheter. Nå har vi fått en ny regjering og jeg har håp om at denne regjeringen i motsetning til den forrige vil bidra til å skjære gjennom og sørge for en rettferdig behandling av Arvid Birkeland. Nedenfor kan du lese brevet.

Arvid Birkeland
E-post: arvid.birkeland@hotmail.com
Telefon:

Økokrim ved Geir Kavlie
Kopi: Justisminister Anders Anundsen
Kopi: Utenriksminister Børge Brende

Bistand i forbindelse med rettssak i Brasil

Jeg viser til tidligere kontakt der jeg mange ganger siden 2007 har bedt Økokrim om å sende korrekt informasjon om min økonomi til brasilianske myndigheter.

Som det fremgår av vedlagte rettsreferat fra 2013 der min anke ble behandlet og vedlagte kopi av e-post fra min brasilianske advokat Guilherme Doval, er informasjonen fra den endelige rapporten ikke inntatt i saken. I sistnevnte skriver Doval dette:

“As we have discussed, enclosed is the decision issued by the 5th Federal Court excluding the conviction for the crime of criminal organization but maintaining the conviction for money laudering and capital evasion. Once again the lack of direct evidences that your funds in Norway were obtained from legal sources hurt our defense. If we can have an statement from Norwegian authorities that your assets and income in Norway from 2001 to 2006 were legal, we could have a good chance to change this case.”

Jeg viser videre til e-post fra spesialetterforsker Knut Henrik Johansen av den 16.august 2007 (vedlagt) hvor Johansen blant annet skriver dette:

”Rapporten inkludert vedlegg skal sendes til oversettelse til portugisisk, før den sendes til Brasil,…”

Dessuten viser jeg til vedlagt oversatt utskrift av avhør av Johansen i Brasil 24.september 2009. Her går det blant annet frem at:

”28) I foreløpig økonomisk rapport angående Arvid, sendt til det føderale brasilianske politi, ble det informert at siktede hadde formue som ikke sto i forhold til hans inntekter, men i den endelige rapporten som er sendt til brasiliansk politi, som dekker en lengre periode, ble det konstatert at Arvids formue tilsvarer de inntekter som omhandles i rapporten.”

I denne saken har jeg opplevd at forskjellige myndigheter, norske og brasilianske, har toet sine hender og skjøvet ansvaret for at informasjon fra Norge som bekrefter at midler overført til Brasil fra Norge er lovlig opptjent i Norge over på hverandre. Konsekvensen er uansett at jeg har blitt dømt for andre gang i Brasil. Med det vi vet om Brasils rettsvesen og brasilianske fengsler kan det i verste fall bety døden for meg.

I en Amnestyrapport kan man blant annet lese dette:

“The state of Brazil’s prisons is so dire that even the country’s Minister of Justice, José Eduardo Cardozo, remarked in November of 2012: “We have a medieval prison system, which not only violates human rights, it does not allow for the most important element of a penal sanction, which is social reintegration.”

Og dette:

“On the day delegates visited the Cadeia Pública Raimundo Vidal Pessoa – which the authorities have recommended for closure on numerous occasions – 900 detainees were held in the men’s wing which was designed to hold 104 people and there were 208 women detained in cells designed to accommodate 35.

In some prisons in Amazonas state, toilets are simply holes in the ground shared by up to 10 or 15 cell mates. In some facilities, delegates saw open sewers and rotting food and rubbish in corridors and yards. In Tefé, prisoners complained that the septic tank flooded and filled their cell with noxious waste.”

Nå er det på tide at noen skjærer gjennom og tar ansvar. Ambassaden vil ikke oversette dokumentene (se vedlegg). Jeg ber derfor om at Økokrim lager en kort erklæring basert på den endelige rapporten der dere viser til hvilke midler jeg har hatt tilgjengelig i Norge lovlig tjent, oppgitt og beskattet i Norge og overført til Brasil. Erklæringen bør også inneholde informasjon om at jeg var skattepliktig til Norge da denne saken startet slik det fremgår av vedlegg.

Jeg ber videre om at også vedleggene til den endelige rapporten blir oversatt til portugisisk slik Økokrim ved Knut Henrik Johansen bekreftet at ville skje allerede for mer enn seks år siden.

Til slutt ber jeg om at disse dokumentene merkes med riktig saksnummer og stemples på en slik måte at de tilfredsstiller kravene fra brasilianske myndigheter. Vi har tidligere informert Økokrim (se vedlegg) om at brasiliansk politi og påtalemakt har fullmakt til selv å vurdere hvilke dokumenter og bevis som skal inngå i saken. Det er i dette lys man må se det faktum at den endelige rapporten og den informasjon som den inneholder ikke er inntatt i saken. Derfor er det helt nødvendig at dokumentasjon som oversendes fra Økokrim til Brasil sendes med kopi til min brasilianske advokat slik at han kan påse at påtalemyndigheten i Brasil ikke utelater disse dokumentene i den videre rettslige prosessen.

Jeg vil påpeke at mine vansker startet med en mangelfull (og fullt oversatt) rapport fra Økokrims side i 2007. Norske myndigheter har derfor et særlig ansvar for å sørge for at korrekt, oversatt og formelt riktig informasjon kommer frem til brasilianske myndigheter og blir inntatt i og hensyntatt av brasiliansk rett.

Tiden går og min helse er sterkt svekket av arbeidet med denne saken. Jeg ber derfor om at Økokrim igangsetter dette arbeidet så snart som mulig og senest innen 3 uker. Og at jeg innen denne frist får beskjed når det antas at deres dokumentasjon vil være klar til oversendelse.

Kopi: Justisminister Anders Anundsen
Utenriksminister Børge Brende

Natal, 16.desember 2013
Med vennlig hilsen

Arvid Birkeland
Sign

Skal politisk prestisje få ødelegge et liv?

I dag kom nyheten om at Arvid Birkeland er dømt til 11 års fengsel i Brasil basert på fakta som Økokrim innrømmer ikke er korrekte. Gang på gang har Arvid Birkeland med støtte fra politikere som Trine Skei Grande, Erna Solberg og Linda Hofstad Helleland bedt myndighetene om hjelp til å få korrekt informasjon overbragt til brasilianske myndigheter på en måte som de vil akseptere. Økokrim sier nei. Og justisministeren og utenriksministeren sier nei til å bidra. De mener at de har gjort alt korrekt og legger skylden på brasilianerne for at de ikke har oversatt de norske dokumentene som kan frikjenne Arvid Birkeland.

Men for Arvid Birkeland hjelper det lite at norske myndigheter har fulgt regelverket til punkt og prikke (hvis det stemmer). Brasilianske myndigheter forholder seg bare til den mangelfulle informasjonen som norske myndigheter oversendte og oversatte i en tidlig fase. Den gang var det heller ikke nødvendig for norsk politi å oversette dokumentet til portugisisk. Men med et koppel av norske journalister på slep var det nok viktig å vise handlekraft når man reiste over til Brasil for å «hjelpe» brasiliansk politi.

Det er besynderlig hvor lite villig regjeringen har vært til å hjelpe Arvid Birkeland til en retteferdig rettergang Brasil. Det ville da koste så lite, og langt mindre enn det har kostet å hjelpe Moland og French i Kongo, den norske journalisten Pål Refseth som ble kidnappet i Afghanistan og de norske kokainsmuglerjentene i Colombia. Hvorfor er man ikke villige til å bistå? Jeg har ikke annet svar enn at det må dreie seg om prestisje. Man vil ikke innrømme at man har gjort feil.

Nå kan det se ut som om Arvid Birkelands eneste mulighet ligger i et politisk maktskifte etter valget i 2013.

NB. Trondheims varaordfører Knut Fagerbakke (SV) representerer et hederlig unntak fra andre rødgrønne politikere gjennom sitt engasjement i Birkelandsaken.

Her finner du linken til de andre innleggene jeg har skrevet om Arvid Birkeland.

Tror førstestatsadvokat Geir Kavlie at det å ha rett er det samme som å gjøre det riktige?

Førstestatsadvokat Geir Kavlie forundrer meg. Som offentlig tjenestemann burde han være opptatt av å tjene sine oppdragsgivere, innbyggerne i Norge. I Arvid Birkelands sak ser det ut som om han er langt mer opptatt av å vise at han har rett enn å gjøre det riktige.

Et kort sammendrag av bakgrunnen først for de som ikke kjenner den:

Blant flere norske forretningsfolk i brasilianske Natal ble han arrestert for noen år siden. Det som utløste arrestasjonen var en rapport fra norske Økokrim som indikerte at Arvid Birkeland ikke hadde norske midler. Dermed var konklusjonen at de pengene han overførte fra Norge til Brasil for hvitvaskede midler fra kriminell virksomhet. Rapporten ble av Økokrim oversatt til portugisisk. Men rapporten var ufullstendig. Etter press fra Arvid Birkeland ble en ny og fullstendig rapport utarbeidet. Den frikjente Arvid Birkeland fra hvistvaskingsbeskyldningene og ble oversendt brasilianske myndigheter, uten oversettelse.

«Det er brasilianske myndigheter som har plikt til å oversette dokumenter som skal benyttes i straffesaker i Brasil. Hvis Birkeland mener viktige dokumenter ikke er oversatt, må han rette sin henvendelse til domeren i Natal,» sier Geir Kavlie til Adresseavisen på julaften. Det har Kavlie naturligvis formelt rett i, men han gjør ikke det riktige ved å unndra seg ansvar i denne saken som tross alt ble startet av et dokument som han hadde oversendt til Brasil.

På spørsmål fra Adressa om hvorfor den første og feilaktige rapporten ble oversatt og ikke den andre og korrekte rapporten svarer Kavlie: «Det var for å fortgang i den koordinerte aksjonen mellom norsk politi. Nå er det dommeren som har saken, og da er politiet ute av bildet.» Det var altså viktig å få tatt Arvid Birkeland at man oversatte en feilaktig rapport som man ikke hadde ansvar for å oversette. Men når den korrekte informasjonen foreligger bruker man formalia som begrunnelse for å slippe å gjøre det riktige.

Forøvrig er det interessant å registrere at Økokrim under overlevering av den feilaktige rapporten tauet med seg norske media over til Brasil for å få mest mulig oppmerksomhet om sin innsats. Annerledes er situasjonen når media beguner å stille vanskelige spørsmål om politiets behandling av saken. Da er det ikke like lett å få Kavlie til å svare.

Aller mest sjokkerende er kanskje svaret på spørsmålet fra Adresseavisen om Økokrim i det hele tatt hadde tenkt å sende en fulstendig økonomisk rapport etter den «foreløbige» rapporten i 2007:

«Nei, vi sendte bare det vi ble bedt om av brasiliansk politi.»

Geir Kavlie har alstå formelt sitt på det tørre. Han har bare sendt den informasjonen som brasilianerne har bedt om. At en slik informasjon kunne være ufullstendig pg dermed failaktig ramme Arvid Birkeland vil han ikke ta noe ansvar for. Så igjen: Kavlie har kanskje rett, men han har ikke gjort det riktige.

Spørsmålet må stilles: Er det slik en offentlig tjenestemann, en som er ansatt for å tjene alle norske innbyggere, skal opptre?

Men til tross for Geir Kavlies manglende vilje til å gjøre det riktige kunne saken ha fått en løsning hvis tidligere justisminister Knut Storberget hadde vært villig til å ta tak i saken. Det var han ikke, og etterhvert har det sett ut som om denne saken har blitt en prestisjesak for regjeringen. Alle politikerne som har engasjert seg i saken, slik som Odd Einar Dørum, Erna Solberg, Linda Cathrine Hofstad Helleland, Kristian Dahlberg Hauge og flere har tilhørt opposisjonspartiene.

Inntil nå.

Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) skal ha all ære og all takk for sitt engasjement. Hans brev til justisminister Faremo kan kanskje utløse et engasjement fra regjeringen som kan bidra tiol at Arvid Birkeland kan feire neste jul i visshet bom at marerittet er over. Faremo har som ny justisminister ingen prestisje i saken. Faremo kan gjøre det riktige.

Maria Amelie og Arvid

Sakene til Maria Amelie og Arvid Birkeland er ganske forskjellige. Ikke kjenner de hverandre heller. Men likheten i hvordan myndighetene og regjeringen behandler sakene er ganske påfallende.

Arvid Birkeland er trønderen som reiste til Brasil og bosatte seg der. Våren 2007 ble han fengslet etter at norske myndigheter (Økokrim) hadde oversendt en mangelfull og dermed feilaktig rapport som kunne gi inntrykk av at Arvid hadde overført hvitvaskede penger til Brasil. Arvid ble etterhvert satt fri fra fengsel, men har fortsatt i husarrest uten mulighet til å reise ut av Brasil. Tilslutt valgte Økokrim å utarbeide an langt grundigere og fullstendig rapport. Denne bekrefter at Arvid ikke er skyldig i hvitvasking, noe statsadvokat Geir Kavli også har bekreftet overfor norske media.

Saken burde derfor være enkel å løse, men ettersom den nye og korrekte rapporten ikke er oversendt og stemplet slik brasilianske myndigheter krever blir den ikke tatt hensyn. Både Økokrim og statsrådene Trond Giske og Knut Storberget mener at de har gjort det de skulle gjort og nekter å bidra til at papirene oversendes på korrekt måte slik at Arvid kan frikjennes.

Maria Amelie kom til Norge med sine foreldre i 2002. Foreldrene søkte om asyl og fikk avslag etter en ganske lettvint asylbehandling. Maria Amelie var den gang et barn. Etter avslaget på søknad og ankebehandling gikk familien i skjul og har senere levd illegalt i Norge. Maria Amelie greide til tross for dette å gjennomføre en høyere utdannelse på NTNU i Trondheim og valgte i fjor høst å tre frem i offentligheten ved å skrive en bok om sitt liv som «Ulovlig norsk».
Maria Amelies sak eksploderte i offentligheten sist uke etter at hun ble arrestert med sannsynlig utvisning fra landet som resultat. Jeg har skrevet om Maria Amelie flere ganger, og jeg forstår at det ikke er enkelt å finne en god løsning. Det dreier seg tildels om hjernen eller hjertet skal få bestemme. Det er grunn til å peke på at hun kom hit som barn og derfor ikke kan få ansvaret for de beslutninger hennes foreldre gjorde. Mye tyder derfor på at hun burde fått asyl. Samtidig har kun en kompetanse som helt sikkert ville gitt henne arbeids- og oppholdstillatelse hvis hun i fjor høst hadde søkt om dette fremfor å søke om opphold som asylant. Det er kun formaliteter som hindrer henne i å få opphold.
Det er dette som utgjør likheten mellom Arvids og Maria Amelies saker. Sunn fornuft tilsier at norske myndigheter hjelper dem på hver sin måte. Norske byråkrater har gjort en drålig jobb i behandlingen av deres saker og regjeringen skyver byråkratene foran seg når de sier at de ikke kan gjøre noe. Men de tar feil. Regjeringen kan finne en løsning hvis de ønsker det, men de velger å vise vrangvilje.

Spørsmålet vi bør stille er: Ønsker vi en regjering som ikke viser menneskelige hensyn og som skylder på byråkratene for at de ikke gjør noe. Når skal mennesker bli viktigere enn formaliteter?

Det var svært hyggelig å få møte Arvid Birkeland til lunsj og samtale i dag. Vi reflekterte en del over det temaet som jeg har beskrevet i denne bloggen. Myndighetene kan gjemme seg fra disse spørsmålene en stund, men før eller siden må de gjøre noe. Vi får bare håpe det skjer heller før enn siden.

Avklar Birkelands skjebne

i Byavisa/Byens Næringslivs siste utgave har Paul Torvik Nilsen kommentert Arvid Birkelands sak på en utmerket måte. Ettersom kommentaren ikke finnes på nettutgavenav http://www.byavisa.no tillater jeg meg å gjengi kommentaren:

I Gambia sitter en
nordmann fengslet,
mistenkt for sexovergrep
mot mindreårige.
I Bolivia sitter to norske
ungjenter, dømt for
narkotikasmugling. I
Kongo sitter to unge
nordmenn, dømt for
drap. Tre eksempler der
norske myndigheter er bedt om og mer
eller mindre med rette gir assistanse.
Alle tilfeller der norske statsborgere
kommer i kompliserte kon ikter
med andre stater, og deres mer eller
mindre rettssikre lovverk.
Så hvorfor i all verden
vil ikke eller makter
ikke norske myndigheter
– ikke Økokrim og
ikke minister Storberget-
å sikre en endelig
og rask avklaring for
trønderen og forretningsmannen
Arvid
Birkeland, som sitter
i husarrest på fjerde året, etter påståtte
forsøk på hvitvasking og organisert kriminalitet
i feriebyen Natal i Brasil? Han er
ikke tiltalt, ikke dømt, og Økokrim har
innrømmet å ha sendt feilinformasjon
eller mangelfull informasjon som over
natta førte til pågripelse og arrestasjon
av Birkeland våren 2007. Det later til at
saken står og faller på at rette justismyndighet
i Brasil ikke har fått de av norsk
politi senere korrigerte og korrekte dokumenter
oversatt til portugisisk, og derfor
ikke klarer å få fastslått skyld eller uskyld.
Kan det være at Arvid Birkeland har sittet
snart  re år i arrest på grunn av noe så
idiotisk som språkforvirring?
Hvis så er tilfelle, bidrar det til å
undergrave tilliten og troverdigheten
Økokrim er avhengig av i sin etterforskning.
Det lyser også av forskjellsbehandling
når en vurderer norske
myndigheters passivitet i Brasil-saken,
opp mot andre saker der nordmenn er
tatt for mulige lovbrudd utenlands.
Uansett er det på høy tid at det omgående
blir gjort det som må til for å
bringe klarhet rundt Birkelands skjebne i
Brasil. I en situasjon der han er uten inntekt,
der forretningsvirksomheten er lagt
i ruiner og der han i verste fall urettmessig
har vært holdt i arrest i snart  re år på
grunn av slett politiarbeid.
Her skulle det ikke være påkrevd med
det arbeid som på nyåret starter i
Stortingets kontrollkomité for å komme
til bunns i saken. Her trengs bare godt
norsk politihåndverk. Om Birkeland
tiltales eller fri nnes får tiden vise, men
han bør uansett ikke sitte i husarrest på
grunn av tabber, ja kanskje til og med
lovbrudd, begått av norsk politi.

Kan Knut Storberget overleve økokrimskandalen?

«Ranet av norske myndigheter» er overskriften Dagbladet bruker på en reportasje fra Brasil om Per Sandberg (leder for Stortingets justiskomite) og hans besøk hos Arvid Birkeland og Trygve Kristiansen. Jeg har skrevet om Arvid Birkelands sak mange ganger. Kort sagt dreier saken seg om at han har vært fengslet og nå sitter i husarrest for beskyldninger om hvitvasking av penger. Anklagene fra brasiliansk politi bygger i stor grad på et mangelfullt og misvisende dokument fra norske økokrim, og selv om Økokrim har laget en ny og korrigert rapport, nekter de å oversette den til portugisisk og overlevere den til brasiliansk rett på en korrekt måte ifølge brasilianske regler.

En av de mer spesielle sidene av saken har vært et bankdokument som skulle vise at det var en sammenheng mellom nordmennene og den kriminelle Rasool-familien. Dette har senere vist seg å være en forfalskning. Nå har Sandberg oppdaget at dette forfalskede dokumentet har vært sendt fra brasiliansk politi til Økokrim. Økokrim har så brukt dette dokumentet i sin egen ufullstendige rapport og sendt tilbake til Brasil med norsk «godkjent-stempel» på. Norsk politi har altså «hvitvasked» forfalskede beviser!

Heldigvis kommer fakta nå på bordet. Det skyldes ikke norsk politi, som tvert imot har gjort hva de kan for å la være å bidra. Det skyldes heller ikke justiskomitemedlem Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet som gjorde hva han kunne for å stoppe Per Sandbergs reise til Brasil. Justisminister Knut Storberget har blitt oppfordret av flere opposisjonspolitikere til å rydde opp i saken men har hevdet at alt var som det skulle være tiltross for sterke indikasjoner på det motsatte. Og tilslutt, Trond Giske som fungerte som Storbergets vikar i fjor vinter, gjorde like lite for å hjelpe de to trønderne som i flere år har ventet på et varslet justismord i Brasil.

Det gjenstår ennå å se hvordan sakene til Birkeland og Kristiansen ender, men hvis de opplysningene som nå er kommet frem skulle vise seg å være korrekte er det grunn til å stille spørsmål ved om Knut Storberget kan overleve som justisminister. Når saken avsluttes i Brasil bør Stortinget sørge for at saken granskes. Så får resultatet av granskingen avgjøre hva som bør skje med Storberget.

Men uansett om Storberget skulle ha sitt på det tørre rent juridisk representerer hans opptreden i denne saken en arroganse og mangel på menneskelighet som er vanskelig å akseptere. Fra opposisjonspartiene har blant annet Erna Solberg og Trine Skei Grande engasjert seg i saken ved siden av Per Sandberg. Men dessverre har vi en flertallsregjering som gjør som de vil. Uansett om det rammer norske borgere.

Men håpet er nå større enn på lenge.

En lov for Pål Refsdal og en annen for Arvid Birkeland

Innen kort tid får vi vite om Sivilombudsmannen vil gripe inn i Arvid Birkelands sak og sørge for at norske myndigheter vil bistå med å få de rette dokumentene oversendt på korrekt måte til brasiliansk rett, kan Kari Sørbø i NRK fortelle meg. Vi får krysse fingrene.

Skal norske myndigheter bistå når norske borgere kommer galt ut i utlandet? Det er interessant å se på hvordan myndighetene forskjellsbehandler nordmenn i slike saker.

La oss ta journalisten pål Refsdal, frilansjournalisten som mot norske myndigheters innstendige advarsel reiste inn i et utsatt område i Afghanistan og ble kidnappet. Ikke bare satte han eget liv i fare, kan kunne også skapt problemer for dem som måtte hjelpe ham. Men norske myndigheter tok ansvar. 100 medarbeidere jobbet «dag og natt» for å finne ham og få han frigitt.

Moland & French er siktet for drap i Kongo. For oss utenforstående er det umulig å vite hva som er sannheten, men det det virker ihvertfall klart at rettsbehandlingen er en farse. Norske myndigheter stiller opp i form av ambassadepersonell som observatører under rettssakene og utenriksministeren lover at straks den juridiske prosessen er over skal norske myndigheter bistå så godt de kan. Media har fra første dag av vist en enorm interesse med aviser, ukeblader og TV-stasjoner på plass i rettssalen. Det må ha kostet mange millioner kroner.

I Colombia er tre unge norske kvinner fengslet for å ha forsøkt å smugle narkotika. Det gjenstår også i denne saken å finne ut hvem av dem som eventuelt er skyldig. Men i følge forsvarsadvokatene er de godt fornøyde med hvordan norske myndigheter stiller opp.

I Arvid Birkelands sak er det annerledes. Ikke bare nekter Økokrim og ministrene Storberget og Giske å bistå, etter all sannsynlighet er det myndighetenes handlemåte som er årsaken til Arvid Birkelands problemer. Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil når de overleverte en rapport som senere viste seg å være ufullstendig og misvisende. Når den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. Både Økokrim og justisdepartementet nekter å rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig også å snakke med media.

Media er en egen historie. Dagens Næringsliv bidro til å skape hele saken med sine innledende reportasjer. Øvrige media viste liten interesse inntil Arvids mange og lojale venner tilslutt greide å få noen til å omtale saken. Men den eneste som virkelig har brukt tid og ressurser på å sette seg inn i saken og følge opp med kritisk journalistikk har vært NRK’s Kari Sørbø.

Selv om Sivilombudsmannen griper inn i saken vil det naturligvis være opp til retten i Brasil å avgjøre om Arvid Birkeland er skyldig. Men da vil han ihvertfall få en rettferdig behandling.

Så kan vi som observerer det som skjer lure på hvorfor det er en lov for Loke og en annen for Odin.

Sammensvergelse, udugelighet eller bare massiv uvilje?

Arvid Birkelands sak er omfattende, og jeg har ikke tatt meg tid til å lese alle dokumentene som finnes tilgjengelig. Men man skal ikke lese mye før man begynner å spørre seg om hva som egentlig foregår.

Er man paranoid kan man lett tro at det dreier seg om en sammensvergelse:

* Arvid Birkeland og Trygve Kristiansen hadde en nord-trønder som samarbeidspartner i Brasil. Denne mannen innledet et forhold til ei svært ung brasiliansk jente langt under seksuell lavalder.
* Det oppsto en konflikt mellom Arvid og Trygve på den ene side og partneren på den annen side fordi de de to førstnevnte ikke kunne akseptere nord-trønderens handlinger.
* Det er denne nord-trønderen som fikk saken til å rulle fordi han tipset myndighetene om det han mente var lovbrudd i Arvids og Trygves virksomhet. Politiet ble også varslet om nord-trønderens forhold til en mindreårig.
* Politiet i Nord-Trøndelag, som fikk ansvaret for å etterforske nord-trønderen, henla imidlertid saken mot ham fordi jentas familie støttet forholdet og fordi de giftet seg.
* Når media ble kjent med denne henleggelsen ble politiet tvunget til å ta opp igjen saken og det førte frem til en dom mot ham.

Er man mistenksom vil det være lett å tenke at politiet henla saken for seksuell omgang med en mindreårig som en slags belønning fordi de fikk hjelp fra den samme mannen til å «avsløre» Birkeland og Kristiansen. Jeg tror imidlertid at dette «bare» dreier seg om udugelighet.

For en som står utenfor og ikke kjenner sakens fakta i detalj slettes ikke kjenner og brasiliansk juss og rettssystem er det umulig å vite sikkert om Arvid Birkeland er skyldig i lovbrudd som bør medføre straff. Men mye tyder på at han er uskyldig:

* Etter først å ha utformet et 2-siders ufullstendig dokument som brasiliansk politi og rettsvesen brukte som grunnlag for å arrestere, fengsle og sikte Arvid Birkeland i mai 2007 har de senere utarbeidet et nytt dokument på over 60 sider som Økokrim selv sier frikjenner Arvid for hvitvasking av norske penger ved å overføre pengene til Brasil. Økokrim sier samtidig at riktignok har ikke Arvid gjort noe galt i Norge, men det er forhold i Brasil han vil bli dømt for.

*I brasiliansk «Nedre Høyesterett» fastslår man imidlertid at man ikke har noe utestående med Arvid Birkeland i Brasil, men at Birkeland er skyldig i lovbrudd i Norge ved å sende svarte penger til Brasil for hvitvasking.

Altså skylder myndighetene i Norge og Brasil på hverandre.

Dette burde ikke være vanskelig å rydde opp i. Arvids støttespillere sier da også at det eneste de ber om er at korrekt informasjon blir oversendt til brasilianske myndigheter på en formelt korrekt måte slik at de blir inntatt i saken mot Arvid. Er dette for mye å forlange av myndighetene i et land som kaller seg en rettsstat? Åpenbart mener både Økokrim, justisminister Knut Storberget og daværende fungerende justisminister Trond Giske at norske myndigheter har gjort det man skulle selv om det er dokumentert at informasjonen ikke har kommet frem til rette vedkommende i Brasil på en måte som brasilianerne krever.

Dette dreier seg til dels om kulturforskjeller. Økokrim har håndtert forholdet til brasilianske kolleger slik man ville gjort det med norske kolleger. Man sendte to politimenn til Brasil med den nye rapporten. Disse overleverte rapporten til brasilainsk politi og norsk politi trodde dermed at alt var i orden. I et land fullt av korrupsjon og som ikke har underskrevet FN’s menneskerettighetserklæring foregår imidlertid ting på en annen måte. Brasilianerne forventet at norske myndigheter ville følge opp besøket med en oversendelse av dokumentene på en formell måte med stempel fra rette myndighet. I et korrupt land stiller man andre krav til formalia rett og slett for å øke rettssikkerheten. Dette burde naturligvis norske myndigheter ha undersøkt, men fulgte istedet norske rutiner. Brasilianerne sendte derfor dokumentet fra Økokrim tilbake til Norge hvor det ble arkivert av Politiet i Oslo.

Arvid, hans advokater og støttespillere har så gang på gang påvist at dokumentene ikke var kommet frem på korrekt måte og tatt inn i saken i Brasil, mens Økokrim og justisminsiteren hele tiden har latt være å lytte til det som ble sagt og hårdnakket påstått at dokumentene var sendt på riktig måte.

Helt inntil man etter ett og et halvt år, vinteren 2009, oppdaget at dokumentene lå i Politiets eget arkiv. Så lover Økokrim at de vil ta tak i saken igjen, men så sent som denne uke har ingenting skjedd.

Dette dreier seg tildels om udugelighet, men hovedsakelig om en massiv uvilje. Kari Sørbø er en dyktig og velrennomert NRK-journalist som det siste året har begynt å følge saken grundig. Tilsammen har hun laget et 20-talls saker på NRK om saken. I et intervju med statsadvokat Geir Kavli i Økokrim uttaler han at Arvid Birkeland ikke har gjort noe ulovlig, men når Birkelands støttespillere ber han om å undertegne en erklæring om dette oversatt til portugisisk nekter han. Og han er åpenbart så irritert på Kari Sørbø og NRK at han nekter å la seg intervjue flere ganger av henne! Når Sørbø snakker med ham (uten å gjøre opptak) slipper katta ut av sekken. Han er irritert over at hun konsentrerer seg om Arvid Birkelands sak og ikke gjør omtaler sakene til de andre tiltalte (hvorav mange kanskje er skyldige). Derfor vil han ikke intervjues mer.

Økokrim har også gitt uttrykk for at de misliker at Birkelands venner bruker media aktivt. Når Økokrim dro til Brasil første gang den gang Arvid og Trygve ble arrestert tok de imidlertid selv med seg et stort kobbel av mediafolk. Det er når Arvid selv benytter seg av media at Økokrim setter ned foten.

I Brasil sitter Arvid i husarrest uten rett til å besøke familie og venner i Norge. Når far hans fylte 80 år for ikke lenge siden måtte det feires uten sønnens tilstedeværelse. Og det koster å kjempe mot norske myndigheter. Så langt har han ifølge Adressa brukt en million kroner på saken og er blitt blakk. Norske myndigheter nekter han fri rettshjelp med den begrunnelse at han ikke trenger hjelp. Økokrim hjelper jo til og sørger for at brasilianske myndigheter får papirene de trenger!!!

I Brasil er alle Arvids eiendeler beslaglagt: Et vertshus, to biler og mere til. En av bilene bruker Politiet i Brasil til fornøyelseskjøring og annet. Verthuset er ranet, ramponert og bare murene står igjen. Arvid er kort sagt ruinert, risikerer fortsatt fengsel for noe han ikke er skyldig i og norske myndigheter gjør ingenting bortsett fra å trenere en løsning i saken.

Arvid Birkeland har mange venner, ressurssterke venner som stiller opp for ham. De samler inn penger til ham, arrangerer støttekonsert, sørger for mediaomtale, klager saken til sivilombudsmannen osv. Denne saken vil Arvid vinne til tross for norske myndigheters massive uvilje mot å hjelpe til. Arvids advokat, Sigurd Klomsæt, sa under en briefing i går at han som en aktiv Arbeiderpartimann er skuffet over hvordan hans eget parti, det dominerende regjeringspartiet, han håndtert saken. Politikere fra Høyre, Frp og Venstre har forsøkt å hjelpe til, men regjeringen nekter å gjøre noe.

Arvid har hatt to et halvt vanskelige år. De fleste har ikke så mange og ressurssterke venner som ham. Andre som hadde havnet i den samme situasjonen ville vært hjelpeløse i sin kamp mot uvillige myndigheter. Man ville sannsynligvis blitt overlatt til seg selv for å råtne og dø i en overfylt fengselscelle på den andre siden av jordkloden. Det er for galt. Slik vil vi ikke ha det!

Æ længte hjem, æ længte hjem te trøndersk jord…

Jeg tror han satt med tårer i øynene og klump i halsen når han fulgte støttekonserten på Hotell Prinsen torsdag kveld fra Natal via web-kamera. Når Petter Wavold sang sin «signaturlåt» og et par hundre konsertgjengere sang «Æ længte hjem, æ længte hjem te trøndersk jord, og fremfor alt te Trondhjem der æ bor» kunne det ikke være lett for Arvid Birkeland å holde tårene tilbake.

Arvid Birkelands sak er nærmest bisarr, eller som det ble sagt under en orientering før arrangementet: Du tror det ikke før du får se det. Den erfarne NRK-journalisten Kari Sørbø, som har laget et 20-talls innslag på NRK om saken, har da også uttalt at hun gjennom sine 30 år som journalist ikke har sett en slik grad av ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheter.

Men Arvid har mange venner som stiller opp for ham. Blant dem var artister som Terje Tysland, Smiley, Claudia Scott, Casino Steel, Petter Wavold og Dag Ingebrigtsen. Likevel har det foreløbig gått to et halvt år uten at norske myndigheter har vært i stand til å sende over til brasiliansk rett den informasjonen man sitter med på en korrekt måte. Det har gått så langt at statsrådene Trond Giske og Knut Storberget i Stortinget har uttalt at de ikke kan gjøre mer selv om de norske papirene beviselig ikke har kommet frem til retten i Brasil.

Innsatsen til Arvids mange venner er imidlertid av en slik styrke, at han vil vinne frem før eller siden. Men det spørsmålet jeg stiller meg er: Hva ville skjedd hvis den som var rammet av feilene fra norske myndigheter ikke hadde hatt venner som stilte opp på samme måten? Ville han bare blitt etterlatt i et fangehull på den andre siden av kloden for å råtne? Og er dette det signalet vi ønsker at norske myndigheter skal gi til sine borgere?

Arvids mange venner

Arvid Birkeland har åpenbart mange venner. Etter å ha blitt satt i en forferdelig knipe av norske myndigheter som oversendte en ufullstendig og tildels feilaktig rapport til politiet i Brasil har han som kjent dels sittet i fengsel og dels i husarrest i Natal. Hverken Økokrim eller justisdepartementet har sålangt rørt så mye som en finger for å hjelpe ham. Media har vært vanskelige å få til å engasjere seg. Løsningen har vært å benytte seg av digitale media slik som Facebook for å engasjere folk flest i kampen for en rettferdig rettergang.

På Facebook har en gruppe foreløbig samlet godt over 3000 støttespillere og venner og over 100 innlegg på debattsidene viser at mange står på for å hjelpe Arvid. Noen skriver brev til Stoltenberg og Storberget, andre kontakter media eller støtter med penger mens flere RBK-spillere stiller opp til adressaintervju for å støtte opp.

Nå har vennene også etablert en egen nettside for å hjelpe Arvid. Her kan man lese hele historien, lese Arvids dagbok, sette seg opp på underskriftsliste eller bidra med penger til Arvids kamp.

I dag samles et 50-tall av Arvids støttespillere på Lerkendal foran kampen RBK-Brann for å samle underskrifter og støtte til kampen.

Ville alt dette vært mulig uten internett og tjenester som Facebook? Ofte er det media som har tatt opp kampen for «de små», men i dette tilfellet tok det tid før media ble interessert. Alt for lenge har media ukritisk akseptert myndighetenes versjon av saken. Men det store folkelige engasjementet blant Arvids mange venner på internett ser ut til å tenne media også.

Både skyldige og uskyldige har rett til en rettferdig rettergang. Og man må kunne forvente at norske myndigheter bidrar til at korrekt informasjon kommer frem. Her har Økokrim m.fl. sviktet sin oppgave. Skal det være Facebook som sikrer Arvid en rettferdig behandling?