Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Den neste Morten Wolden

Morten Wolden har vært en strålende kommunaldirektør i Trondheim kommune med ansvar for et bredt fagfelt som blant annet inkluderer idrett, kultur, friluftsliv og næring. Det var ikke gitt at det skulle blir slik da han rundt årsskiftet 2009/20110 begynte i jobben. Da kom han fra en direktørstilling i Sør-Trøndelag fylke. Min og flere andres skepsis gikk på at han hadde bakgrunn i Arbeiderpartiet og vi var redde for at han ville være for lite uavhengig i forhold til det politiske flertallet i kommunen.

Men Morten Wolden gjorde skepsisen til skamme. Det har blant annet materialisert seg i form av Adressas kåring av de mektigste innen trøndersk idrett der Wolden ble kåret som nummer to etter Petter Northug men foran mange andre høyt profilerte personer.

Noen i kulturlivet mener da også at Morten Wolden først og fremst har vært idrettens mann. Som medlem eller varamedlem i Kultur- Idretts- og Friluftslivkomiteen i hele den perioden Wolden har vært kommunaldirektør har jeg fulgt ham tett. Mitt inntrykk har vært at han har vært sterkt engasjert i alle deler av det arbeidsfeltet han har ansvaret for. I den grad kulturlivet ikke har har vært høyt nok prioritert ligger nok ansvaret på politisk nivå. For ordføreren har idretten vært viktigere enn kulturen.

Morten Wolden har vært engasjert og stiller alltid opp. Denne stillingen er på ingen måte en 8-4-jobb og det er mange som gjør krav på kommunaldirektørens oppmerksomhet. Etter min oppfatning har han vært en klar ener blant kommunaldirektørene.

Søkerlisten for de som ønsker å overta etter Morten Wolden er lang og har mange gode navn selv om ikke alle søkerne er like kvalifiserte til en såpass krevende jobb. I dag ble det kjent at Ola By Rise er blant søkerne. Ellers er det søkere med betydelig ledererfaring både fra næringslivet, kulturlivet og offentlig sektor. Jeg ønsker meg en kommunaldirektør som er like selvstendig i forhold til den politiske ledelsen som Wolden og jeg ønsker gjerne noen som har en bredere yrkesbakgrunn enn det offentlig sektor alene representerer. Det beste er naturligvis at man har bakgrunn både fra næringsliv, kultur og idrett hvis det er mulig. Men det viktigste er at man er sterk nok til å gjøre det man mener er riktig uavhengig av politisk press. De politiske beslutningene skal treffes i politiske organer. Sakene skal ikke være avgjort før de kommer så langt fordi noen har snakket sammen.

30/09/2015 Posted by | kultur, Lokal politikk | , , , , | Legg igjen en kommentar

10 politiske seire

Det å sitte i opposisjon kan innimellom være frustrerende. Men er det slik at opposisjonstilværelse er synonymt med ingen innflytelse? Nedenfor beskriver jeg ti politiske saker med smått og stort som jeg har fått gjennomslag for de siste årene. Listen er ikke fullstendig og den er ikke prioritert.

1. Mini-FN for barn og unge i Trondheim

I august 2011 fikk jeg nærmest enstemmig støtte i bystyret for at Trondheim kommune skulle påta seg å arrangere en internasjonal konferanse hvor barn og unge skulle spille hovedrollene som en del av grunnlovsjubileet. Et slags mini-FN for barn og unge. Kommunen henvendte seg til Barne- og familiedepartementet for å få støtte til dette, men til tross for gjentagne purringer gikk det et og et halvt år før departementet kunne fortelle at de var feil adressat! Da var det gått såpass lang tid at arrangementet i realiteten ikke lot seg gjennomføre. Sist høst tok jeg imidlertid kontakt med Olavsfestdagenes nye direktør Petter Fiskum Myhr som tente på ideen med det resultat at barns rett til å bli hørt blir et viktig tema i form av fem forskjellige arrangementer under Olavsfestdagene i sommer med deltagelse fra blant annet India, Mali, Nigeria, Nicaragua og Norge. På lengre sikt håper jeg dette arrangementet kan utvikle seg til ”Barnas FN”.

2. Nidelvplan og elvepromenade helt opp til Nedre Leirfoss

Bystyrets flertall støttet i februar 2012 dette forslaget fra Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet som først ble lansert av meg:
”Bystyret ønsker en helhetlig plan for strekningen opp til Nedre Leirfoss. Hensikten er å øke tilgjengeligheten til Nidelva for byens befolkning. En sammenhengende elvepromenade må være et bærende element i en slik elveplan. Målet er at promenaden i størst mulig grad skal følge elveløpet.”
Dette er et arbeid som vil ta mange år, men som når det blir realisert blir et fantastisk tilbud for byens befolkning.

3. Traineeprogram for potensielle ledere blant innvandrere

Bare en av ca 300 ledere i Trondheim kommune har innvandrerbakgrunn. I bystyrets møte i mars 2014 fikk jeg støtte for dette forslaget som jeg håper kan bidra til at flere innvandrere kvalifiserer seg for lederstillinger:
”Rådmannen bes legge frem en sak om et traineeprogram som kan kvalifisere innvandrere til lederstillinger i Trondheim kommune.”

4. Service i Trondheim kommune

I februar 2010 tok jeg opp spørsmålet om kvaliteten på kommunal service i Trondheim i form av en interpellasjon i bystyret. Jeg ønsket meg blant annet en ordning med smilefjes på kommunale kontorer inspirert av ordningen på restaurantene samt målinger av svartid og andre måter servicekvaliteten kunne måles på. Selv om jeg ikke fikk støtte for forslaget om smilefjes har kommunen etter dette jobbet systematisk for raskere og bedre svar på henvendelser. Målinger som forbrukerrådet har foretatt har vist at Trondheim kommune har blitt langt bedre på service siden den gang.

5. Sosialt entreprenørskap

I februar 2012 fikk jeg støtte i bystyret for et forslag om at rådmannen skulle lage en plan for satsing på sosialt entreprenørskap i Trondheim. Sosiale entreprenører er grundere som løser samfunnsmessige behov med forretningsmessige metoder. Et eksempel er NOEN som gir et tilbud til demente og deres pårørende. Rådmannens forslag til plan var imidlertid heller tafatt og jeg utarbeidet derfor et eget forslag som Tone Stav sørget for at ble vedtatt i formannskapet. Vedtaket var såpass offensivt at FERD Sosiale Entreprenører og eier Johan Andresen på twitter beskrev Trondheim kommune som en foregangskommune i Norge på området!

6. Skjenking på Bakklandet

På Bakklandet ble et nyoppusset restaurantlokale stående tomt fordi bystyret hadde vedtatt et tak på antall bevillinger på Bakklandet. Den forrige restauranten var gått konkurs og før den nye restauranten kunne åpne hadde noen andre ”snappet” skjenkebevillingen. Jeg tenkte at vi her må finne en smidig løsning. Det er forståelig at mange er skeptisk til ubegrenset skjenking til langt på natt i dette boligområdet, men den nye restauranten satset på kortreist mat med drikke til. Ergo utarbeidet jeg et sammen med Tone stav et forslag om å oppheve taket for spisesteder med tidlig stenging og Tone Stav fremmet dette i formannskapet. Etter en ekstra runde innom rådmannen ble dette vedtatt og restauranten har fått skjenkebevilling. Når det gjelder skjenkepolitikken er det likevel en lang vei å gå for å få regler som stimulerer til nyskaping og spennende serveringstilbud.

7. Kulturkort

I september 2013 fikk jeg støtte i bystyret for at rådmannen skulle utrede en ordning med et kulturkort for alle. Ideen er den samme som for månedskortet/periodekortet på bussen. Det er mye ledig kapasitet på museer og andre kulturinstitusjoner. Ved å betale en fast sum pr år eller måned kan innehaverne av kulturkortet besøke så mange museer an vil og i tillegg få rabattert inngang på konserter, teater osv. Saken er ennå ikke ferdig utredet, men målet er at dette kan bli en prøveordning i Trondheim som etter hvert utvides til hele landet.

8. Ytringsfrihet og VM på ski

Arrogansen til IOC og den manglende ytringsfriheten sporet meg til å foreslå at Trondheim som fremtidig arrangør av VM på ski skulle gå foran som et forbilde både for andre ski-VM, men ikke minst også fremtidige OL, når det gjelder ytringsfrihet og refleksjon over etiske spørsmål både for deltagere, tilskuere og andre. Bystyret støttet forslaget enstemmig.

9. Navn på veier og broer

Navn på veier, broer osv opptar folk. Jeg er opptatt av at folk som kjenner lokal geografi og historie og som berøres av vedtakene skal få mer å si når navn fastsettes. Dessuten vil jeg ha mer spenstige navn. Derfor er jeg glad for at mitt forslag om Sjøgangen (basert på innkomne forslag i en navnekonkurranse) fikk gjennomslag først i Kultur- Idretts- og Friluftslivkomiteen og deretter i formannskapet. I Bratsberg var beboerne misfornøyde med at veien de bodde i fikk navnet Leirgjerdvegen og etter initiativ fra meg i KIF-komiteen ble navnet endret til Leirvegen. Nå er det samme situasjonen for beboerne på Østmarkneset som ønsket at veien de bor i skulle bli en forlengelse av Østmarkveien, men kommunen bestemte at veistumpen i stedet skulle bli en forlengelse av Harry Borthens vei. Mye tyder likevel på at vi vil finne en løsning til slutt som beboerne kan være fornøyde med.

10. Kulturbudsjettet

Normalt har vi som tilhører opposisjonen ingen innflytelse på budsjettvedtakene, men denne gang bestemte jeg og Erling Moe (V) oss for å gå ut med vårt alternative kulturbudsjett i god tid slik at vi kunne presse de rødgrønne til en langt sterkere satsing. De rødgrønne partiene vil nok si at de ville satset noen millioner ekstra på kultur uansett, men jeg tror nå likevel vi ga dem et push. Det er i hvert fall lenge siden kulturen har fått et slikt løft som i år i Trondheim.

20/05/2014 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur, Lokal politikk, skjenkepolitikk, Utenrikspolitikk | | 1 kommentar

Skjenkepolitikk på ville veier

Hvert år i månedsskiftet august/september arrangerer skjenkestesdene nederst i Nordre gate/Carl Johans gate en gatefest for nye studenter med konserter, underholdning og servering. En formalfeil har ført til at Rådmannen (Eierskapsenheten) vil straffe 6 restauranter ved å stenge dem i en uke. Uten at noen kan påvise brudd på skjenkebestemmelsene. Dessverre stemte skjenkekomiteen enstemmig (AP, Krf, Frp og SV) for å støtte denne straffereaksjonen. Dette er en skjenkepolitikk på ville veier!

Hva er restaurantenes lovbrudd?

Downtown, Raus, Crash, Lille London, Carl Johan og Club Gossip har etablert et eget selskap som formelt søker om og gjennomfører den store gatefesten, men restaurantene benytter seg av egen varebeholdning når de serverer gjestene. Dette er i strid med alkohollovens paragraf 1-8. Det er ingen tvil om at loven er brutt.

Men skjenkingen foregikk i ordnede former. Advokat Kjell Ola Berg skriver dette:

– Den skjenking som ble utøvet i dette tilfellet foregikk på et areal hvor skjenking var tillatt.
– Skjenkingen ble foretatt av virksomheter som alle var godkjente bevillingshavere.
– Alle som foresto skjenkingen var ansatt på skjenkestedene og har presumptivt god kunnskap om alkohollovens bestemmelser.
– Skjenkingen foregikk i umiddelbar nærhet til det enkelte skjenkesteds godkjente skjenkeareal.
– Kontrollrapporten viser at alle gjestene ble avkrevd legitimasjon og jakker og vesker ble gjennomsøkt på ”jakt” etter eventuell medbrakt alkohol.
– Det ble ikke avdekket ulovligheter utover det faktum at feil rettssubjekt sto for skjenkingen.
– Dette er 6. året hvor ”Gatefæst” arrangeres. Senest året før ble det søkt og godkjent på samme måte og ved kontrollen dette året ble det ikke anført at skjenkingen skjedde i strid med loven.

Naturligvis skal også alle formaliteter være i orden, og denne overtredelsen tilsier etter min mening at kommunen kan gi skjenkestedene en advarsel slik at de sørger for å rette opp den formelle feilen neste år. Men å inndra bevillingene i en uke, og med det gi omsetningstap på minst 1-2 million kroner er helt urimelig.

Advokaten peker også på et ganske spesielt forhold. Det er nemlig slik at kommunens saksbehandler og kontrollør åpenbart visste at denne formalfeilen hadde gjentatt seg alle de 6 årene som gatefesten var arrangert. Hun kunne altså ha tatt en telefon til arrangørene og varslet dem om at denne feilen ikke måtte gjenta seg. Men i stedet for å forhindre at lovbrudd skjedde har hun vært opptatt av å ta dem på fersken for lovbruddet. Hvilket også skjedde.

Det er viktig at alkohol skjenkes i kontrollerte former, og skjødesløs håndtering av skjenkingen skal derfor påtales og straffes. Men dette dreier seg ikke om skjødesløs skjenking. Ved å opptre slik rammer kommunen seriøse aktører som hver eneste dag jobber hardt for å drive seriøst. Redusert skjenketid har gjort det vanskeligere enn noen gang å gå med overskudd. En inndraging av skjenkebevillingen på et slikt grunnlag gjør det ikke enklere å drive i bransjen. Og man oppmuntrer ikke bransjen til å lage slike gode arrangementer for byens befolkning og studenter.

Dessverre er ikke dette et enestående eksempel. Jeg har tidligere skrevet om kommunens håndtering av Nattergalen i innlegget om «Når skjenkekontrollørene driver kulturpolitikk». Bystyret skal ha en gjennomgang av skjenkepolitikken til våren. Da håper jeg hele bystyret er villig til å endre politikken slik at vi får en skjenkepolitikk som både gir restaurantbransjen ryddige og forutsigbare rammebetingelser og gode kontrollrutiner.

Både saken med Nattergalen og saken med restaurantene nederst i Nordre skulle vært behandlet i formannskapet i dag. Sakene ble utsatt. Forhåpentligvis fordi noen vil tenke seg om.

Når dette er sagt. Det finnes skjenkesteder som begår lovbrudd og som fortjener straff. Vivaldi arrangerte for en tid siden nachspill ca kl halv fire på natta. Straffen er flere ukers inndragning av skjenkebevillingen. Det er fortjent.

22/11/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Når skjenkjekontrollørene driver kulturpolitikk

«Tuller du med meg?» En venn av meg måtte stille dette spørsmålet når jeg fortalte ham om denne saken. Men det er ingen molbohistorie, det bare virker slik…

Nattergalen Bar og Kjøkken søkte i fjor høst om å utvide skjenkearelet sitt. De drev en god del med kulturarrangementer som salsakvelder, jazz og quiz. Og for at disse arrangementene ikke skulle forstyrre den ordinære restaurantvirksomheten ønsket de å ta i bruk kjelleren slik at de lettere kunne kombinere kulturelle arrangementer med den ordinære driften. Men Eierskapskontoret (som administrerer skjenkekontrollen) sa nei fordi flertallet i bystyret hadde vedtatt en skjenkering som ikke tillot utvidelser av skjenkearealet på mer enn 10 % innenfor ringen.

Denne skjenkeringen har en del pussige utslag. 10 % er naturligvis mye mer for et stort serveringssted enn for et lite serveringssted. Hadde Downtown søkt om en slik utvidelse som Nattergalen søkte om ville det vært plankekjøring, men fordi Nattergalen var mye mindre fikk de ikke utvide. Et annet eksempel er de nye serveringsstedene som Frati driver i Sparebank1 bygget. Skjenkeringen går langs Dronningens gt og det gjør også Sparebank1 bygget. Men dette bygger er såpass stort og har formelt adresse til Kongens gate. Dermed slapp de unna og fikk bevilling.

Men dette skal bli mye verre. Politikerne var uenige med skjenkekontrollen og ga utvidet bevilling til Nattergalen. Dermed skulle alt være i orden, trodde man…

Men så sender Eierskapskontoret kontrollører på besøk til Nattergalen. De finner ingen som er for unge til å drikke alkohol. Og de finner ingen som har fått for mye. Faktisk har Nattergalen i løpet av de årene de har vært i drift ikke hatt en eneste anmerkning for å ha skjenket gjester som ikke skulle ha fått kjøpe alkohol. De har også smilefjes på inngangsdøra fordi Mattilsynet mener hygienen er på topp.

Men kanskje de kunne finne noe annet som var galt?

Og det gjorde de. I en rapport skriver de at «alle gjestene oppførte seg som på et helt vanlig diskotek. Videre skriver de at det ble bedrevet dansing til høy musikk, samt at det var åpent for alle!

Eierskapskontoret viser også til en side på Facebook hvor det annonseres med «Beatsoup»:
«Beatsoup er et kliubbkonsept som holder til i Nattergalens Kjeller, i Olav Tryggvasonsgate 33. Musikken som spilles er en god blanding av House, Tech-House/elektronika, presentert av lokale djs, for å fremme manghfoldet innen den elektroniske musikk-kulturen i Trondheim.»

Dette mener Eierskapskontoret ikke er i tråd med godkjent konsept. Skjenkekontrollen lever alstå i en forhistorisk verden hvor det må være «levende musikk» for å være kultur. Hvis lokale djs gjennom en kreativ prosess lager egen musikk hjemme og fremfører den på en restaurant er det ikke kultur, mener de. Selv om Nattergalen ikke har dansegulv opplever de også til sin skrekk at enkelte gjester danser! Ved å snakke med gjester i dokø fikk de også «avslørt» at dette hadde forekommet tidligere!

I disse dager starter UKA på Samfundet. Headlineren i dette som beskrives som en av Norges største kulturarrangementer er DJ og House artist David Guetta. Men han bedriver altså ikke kultur hvis vi skal tro på Eierskapskontoret. Og ingen vil naturligvis danse i det store teltet i Dødens Dal. For gjør de det risikerer de kanskje å bli fratatt skjenkebevillingen sin. Eller kanskje ikke.

For det er naturligvis ikke slik at det er hvorvidt musikken kommer ut av en boks eller av et instrument som avgjør om det er kultur. Dette skjønte norske skattemyndigheter for mer enn 10 år siden. Den gang ble det innført moms på covercharge, men ikke på kulturarrangementer. Et coverbnand som spilte andres musikk ble momsfritt mens et diskotek som engasjerte DJ’er som brukte en kreativ prosess til å skape nye opplevelser ut av musikken måtte betale moms. Dette kunne naturligvis ikke vare. Protestene kom raskt og skattemyndighetene snudde og aksepterte momsfrihet også for den sistnevnte gruppen.

Men skjenkekontrollen i Trondheim har åpenbart ikke fått med seg at verden har utviklet seg. De har ikke skjønt at man ikke er avhengig av et dansegulv for å danse og de har ikke skjønt at kulturbegrepet er under stadig forandring.

Jeg synes igrunnen at hverken byråkrater eller politikere skal bestemme hva som er god og «riktig» kultur, men hvis først Trondheim kommune skal legge seg borti dette bør de ihvertfall overlate en slik vurdering til de som jobber med kultur i kommunen som ansatte eller kulturpolitikere. Det er skremmende hvis tilfeldige skjenkekontrollører skal avgjøre dette. Hvis dette er uttrykk for hvilken kompetanse Eierskapskontoret og deres skjenkekontrollører har på det moderne utelivet er det ingen tvil om at de trenger voksenopplæring.

03/10/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , , | 14 kommentarer

Har Rita Ottervik intet ansvar for tilstanden i omsorgssektoren i Trondheim?

Trondheim kommunes øverste politiske ledelse har naturligvis også ansvaret for at kommunens innbyggere får den omsorgen de har krav på og at arbeidsmiljøloven og øvrig lovverk blir fulgt. Rita Ottervik har da også brukt valgkampen for å ta æren for alt som har vært bra i Triondheim, mens hun forsøker å skyve ansvaret for alt som er galt over på andre. Det er lite verdig for en ordfører.

En kritisk presse vil vanligvis bidra til søkelys på de som har makt. I denne saken har Adresseavisen spilt rollen som en ukritisk formidler av Arbeiderpartiets og ordførerens versjon. Eller kanskje vi skal si selektivt kritisk. Fordi Adressa har vært kritisk til private tilbydere av helsetjenester. Førstesider og store oppslag med drepende kritikk av Adeccos drift av sykehjemmet i Klæbu og Helsenors utleie av vikarer til Trondheim kommune var tildels berettiget. Men når det har dreid seg om lovbruddene i Trondheim kommune har fokusen vært på de private vikarutleierne. Er det rimelig?

Adresseavisen har ved flere anledninger skrevet at de private vikatutleierne «står bak de groveste lovbruddene». Hva mener egentlig Adressa når men bruker slike ord? Når jeg leser disse ordene tolker jeg det slik at de som står bak en handling er de som aktivt har tatt initiativet til en handling? Er det det som har skjedd? Neppe.

Sykefraværet innen helse og velferd i Trondheim er på ca 13 %. Ofte blir folk syke på kort varsel. Da trenger man en vikar. Arbeidsmiljøloven sier dessuten at man bare kan jobbe hver tredje søndag og det er også andre begrensninger i hvor mye og når man kan jobbe. Derfor blir det ofte vanskelig å finne en vikar å sette inn som både vil og kan jobbe uten at man bryter loven. Og hvis valget står mellom å bryte arbeidsmiljøloven eller å la manglende bemanning gå ut over brukerne velger man heldigvis å prioritere brukerne.

I slike tilfeller er det ansvarshavende på sykehjemmet som spør vikaren om å jobbe ut over det arbeidsmiljøloven tillater. Mange av vikarene vil gjerne jobbe mer eller de stiller opp for å være «snille» mot ledelsen på sykehjemmet og sine kolleger der. Initiativet til lovbruddet kommer altså fra sykehjemmets side, og vikaren sier ja. Er det da riktig å legge ansvaret for lovbruddet på vikarens arbeidsgiver? Etter hva jeg forstår har vikarbyrået Helsenor også en rutine hvor de varsler 8 timer før lovbrudd inntreffer. Det man kan kritisere Helsenor og andre private vikarbyråer for er at de burde satt foten ned overfor Trondheim kommune og varsle om at de ikke aksepterer lovbrudd som er initiert av kommunens ansatte. Men å beskylde vikarbyråene for å stå bak lovbruddene blir helbom. Dette har kanskje også Arbeidstilsynet skjønt ettersom det foreløbig er Trondheim kommune som er anmeldt, ikke vikarbyråene.

Nå er det rådmannen som skal være lynavleder slik at oppmnerksomheten ikke rettes mot den politiske ledelsen. Kommunaldirektør Anne Behrens har ikke gjort jobben sin når hun har glemt å oversende rapporten om de mange lovbruddene til politiet. Dette er kritikkverdig, men ingen uopprettelig feil. Saken blir nå anmeldt. At ordføreren da uttaler at rådmannen har ført henne bak lyset er en overreaksjon. Uttalelsen er såpass sterk at en normal konsekvens burde være at rådmannen ble avskjediget. Men gjennom en slik skarp uttalelse leder hun oppmerksomheten bort fra det faktum at hun snakket usant i slutten av valgkampen når hun hevdet at det var ryddet opp og slutt på lovbruddene. Adresseavisen gikk da også på limpinnen og har i motsetning til NRK nesten ikke fokusert på ordførerens feilinformasjon før valget.

Det har vært konflikt mellom politikere og rådmenn før. Den forrige rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad, gikk av som rådmann (men beholdt lønna) etter at han fikk sterk kritikk fra Yngve Brox for ikke å ha informert politikerne om risikoen ved kraftfondets investering på 400 millioner kroner i høyrisikopapirer. Den gang syntes ikke Rita Ottervik det var grunn til å kritisere rådmannen. I stedet rettet hun kritikken mot Yngve Brox for å ha behandlet rådmannen dårlig. Og så ga hun rådmannen en millionfallskjerm. Det er grunn til å spørre om det er saamsvar i reaksjonene fra ordføreren i de to sakene.

NRK har hatt en helt annen vinkling på denne saken. I dag skriver de: «Fire dager før valget sa Rita Ottervik at kommunen hadde ryddet opp i bruddene på arbeidsmiljøloven i eldreomsorgen. Nå er det klart at kommunen har begått 1585 lovbrudd bare i sommer.» Det var også NRK som rapporterte at Trondheim kommune var anmeldt for brudd på arbeidsmiljøloven, mens Adressa istedet valgte å fokusere på insinuasjoner om at tidligere Høyretopp Frank Jenssen sto bak lekkasjene til NRK (Noe NRK senere avviste).

NRK har altså valgt å fokusere på det politiske ansvaret for det som har skjedd i omsorgssektoren i Trondheim. De fleste som kjenner situasjonen i omsorgssektoren i Trondheim har naturligvis hele tiden skjønt at det er umulig å drive denne virksomheten uten lovbrudd, ihvertfall ikke uten å øke bevilgningene dramatisk. Det kunne da også ledelsen ved Ramnheim Helse- og Velferdssenter bekrefte i Adresseavisen for noen dager siden. Jeg blogget selv om dette og fastslo at det hverken er grunn til å tro at lovbruddene startet 1.januar 2010 eller at de tok slutt når saken ble tatt opp i formannskapet i mars 2011. Når ordføreren derfor likevel valgte å si gjentagne ganger til media at Arbeiderpartiet hadde ryddet opp og at det ikke lenger foregikk lovbrudd er hun enten helt uten kontakt med virkeligheten eller hun snakket mot bedre vitende. Jeg heller til den siste forklaringen. Og når dette skjer i en valgkamp er det alvorlig.

Antall lovbrudd i sommer, 1585 mot over 5000 i fjor sommer, viser at det har vært mulig å gjøre noe med lovbruddene. Det skal admininistrasjonen og ansatte og ledelse ved de mange enhetene innen helse og velferd i Trondheim ha stor takk for. Men når vi ikke har lykkes å redusere antall lovbrudd enda mer er det hovedsakelig et politisk ansvar. Løsningen må ligge på to områder:

* Revisjon av arbeidsmiljøloven og et bedre samarbeid på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiverforeningen Spekter forteller i dag til NRK om et praktisk eksempel på hvordan loven fungerer:

«Hun legger frem eksempelet om hjelpepleieren som vil delta på foreldremøte på skolen og ønsker å bytte vakt med en kollega. Men ved et slik bytte står sykehjemmet i fare for å bryte loven to uker på rad.
Én ansatt får for mye arbeidstid den ene uken, og den andre får for lang arbeidstid den neste. Slik sørger loven for at situasjonen blir ufleksibel. – Loven må moderniseres slik at vi kan få til tilrettelegging for den enkelte ansatte, sier Bratten til NRK.»

Det er slike enkle og banale forklaringer som ligger bak de fleste lovbruddene. Og slik kan vi ikke ha det. Hvis man på den enkelte arbeidsplass blir gitt støtte frihet til å finne praktiske løsninger i samarbeid mellom ansatte og ledelse vil arbeidsmiljøet for den enkelte ansatte bli bedre og ikke verre.

Men samtidig er det også grunn til å se på de økonomiske rammene som enhetene innen helse og velferd disponerer og mulighetene for å disponere friere innenfor disse rammene. Økonomi kan ikke løse alle problemer, og kommunen har heller ikke økonomi til å tilføre mere midler uten at det går ut over andre gode formål. Men det er uansett et politisk ansvar å finne gode løsninger. En ordfører som er mest opptatt av å skyve ansvaret over på andre gjør det ikke enklere å finne løsninger.

21/09/2011 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar

Med frihet til å sladre

Midt-Norges frie stemme kaller Adresseavisen seg. Før helga brukte avisa denne friheten til å viderebringe spekulasjoner om at det var Frank Jensen, Høyres tidligere ordførerkandidat i Trondheim, som hadde lekket informasjonen om at rødgrønne Trondheim var anmeldt for 26100 brudd mot Arbeidsmiljøloven. Både LO-leder og toppkandidat for Rødt, Arne Byrkjeflot, og Senterpartiets fylkesvaraordfører Arne Braut antydet at det var ham.

Nå går NRK til det uvanlige skritt å gå ut offentlig for å avvise at Frank Jensen er NRK’s kilde til nyheten om anmeldelsen. For oss som kjenner Frank Jensen var det utenkelig at han skulle ha gjort det som Byrkjeflot og Braut har beskyldt ham for. Også Adressa burde ha avholdt seg fra slik nedrig videreformidling av sladder uten å verifisere det. Tirsdag, dagen etter valget, vil nok også Adresseavisen bringe en notis som formidler pressemeldingen fra Arbeidstilsynet om at NRK avviser at Frank Jensen er deres kilde. Sent, men ikke godt.

12/09/2011 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , , , | 1 kommentar

Generasjonstyveriet

Adresseavisen har i dag et større oppslag som viser hvordan kommunene i Midt-Norge øker sin gjeldsbelastning. Ved siste budsjettbehandling i Trondheim kommune vedtok de rødgrønne partiene at nedbetalingstiden for kommunale lån skulle økes fra 30 til 35 år, og dette er ikke første gang at regimet i Trondheim har økt nedbetalingstiden. Så har da også kommunens gjeld økt fra ca 5 milliard kroner når de rødgrønne overtok i 2003 til snart 12 milliard kroner nå.

Dagens rentenivå er lavt. Dermed koster det ikke så mye å betale rentene på de voksende lånene. Men dette vil ikke vare evig. Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå antyder at vi innen kort tid kan oppleve at rentene stiger med 3-4 %. Dette vil gå ut over kommunenes satsing på velferd.

Kommunenes Sentralforbund anbefaler at kommunene ikke tar opp mer gjeld enn det de har i årlig driftsbudsjett. I Trondheim utgjør gjelda nå 118 % av driftsbudsjettet, eller 18 % mer enn den maksgrensen som anbefales.

Pengene som kommunene tar opp i lån brukes til gode formål, i hovdsak skole, helse og omsorg. Men lånene må før eller siden betales tilbake. I praksis blir det dagens unge som må betale for at dagens politikere skal finansiere sine valgløfter. Dermed blir det et generasjonstyveri.

Men det er verre enn som så. I Trondheim har vi et etterslep på veivedlikeholdet på 565 millioner kroner. Hvert eneste år synker verdien på våre veier. I Høyres ideologi er det et grunnleggende prinsipp at vi skal overlate den verden vi arver i bedre stand til neste generasjon enn den var da vi overtok. Hvis våre etterkommere overtar nedslitte veier gjør vi det motsatte.

Dette skjer i en periode hvor Norge har rekordinntekter fra petroleumsvirksomheten. Det vil ikke vare evig. Om 10 år må vi regne med at oljefondet vil slutte å vokse. Da bør vi benytte denne perioden til å betale ned på vår kommunale gjeld og vedlikeholde våre verdier slik at dagens unge slipper å betale for kommunenes dårlige økonomistyring.

24/03/2011 Posted by | Uncategorized | , , , , | Legg igjen en kommentar

Obligasjonsskandalen (nesten) ingen trodde på

Leser man fredagens Adressa på redaksjonell plass skulle man tro at Arbeiderpartiets Rune Olsø er blant dem som har advart mot konsekvensene av Trondheim kommunes 400 millioners investeringer i høyrisikopapirer. Slik er det ikke. Tvert i mot var det bare Rødts Arne Byrkjeflot som «luktet blod» når Høyres Lars Tvete stilte en rekke kritiske spørsmål i Finans- og Næringskomiteen våren 2009. Rådmannen var den gang heller ikke i stand til å svare på spørsmålene, men lovte svar «før sommeren.» Beleilig nok kom svarene såpass sent at Tvete ikke kunne følge opp med nye spørsmål før ferien. Svaret fra Rådmannen var nemlig svært lite tilfredsstillende. Noen ville til med kalt svaret for «goddag mann økseskaft.»

Etter ferien følger Lars Tvete opp med nye spørsmål, men opplever fortsatt lite tilfredsstillende svar. I bystyret fremmer Byrkjeflot et forslag hvor han inviterer bystyret til å kritisere den dårlige informasjonen bystyret har mottatt. 7 partier stemmer for. Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet stemmer mot. De er åpenbart fornøyd med informasjonen de har fått.

Først i desember, etter at Dagens Næringsliv har slått opp en ny sak om at investorene i Obligasjonsforetakene III og V risikerer store tap, stiller kommunalråd Geir Waage et spørsmål til Rådmannen om saken. Da har det gått 7-8 måneder siden Lars Tvete begynte å stille vanskelige spørsmål. I mellomtiden er det ingen på rødgrønn side som har presset på for å avdekke hva som hadde skjedd.

Så blir kommunerevisjonens revisjonsrapport offentliggjort den 26.januar med en knusende kritikk. Adresseavisen skriver at «Konklusjonen fra Trondheim kommunerevisjon er knusende. Revisjonen peker på to lovbrudd og habilitetskonflikter med First Securities som både har vært rådgiver og selger av det svært kompliserte finansproduktet. I revisjonsrapporten konkluderes det også med at kommunen ikke har hatt god nok kunnskap om produktene det er investert i.»

Men heller ikke Adresseavisen trodde helt på den store skandalen. De hadde riktignok skrevet om saken, men regnet nok med at dette ordnet seg. De var nemlig lite interessert i å omtale de kritiske spørsmålene fra Lars Tvete i fjor vår.

Etter at revisjonsrapporten offentliggjøres gjør imidlertid journalist Herman Hansen et intervju med Lars Tvete og Yngve Brox (H). Saken blir imidlertid liggende. Åpenbart synes ikke avisen at saken er så viktig. Men det er en annen avis som skjønner at dette er alvorlig. Dagens Næringsliv plukker opp saken først dagen etter offentliggjøringen, men hiver seg rundt og slår opp som hovedsak på førstedsiden og hele side 4 og 5 på torsdag den 28.januar. Da skjønner også Adresseavisen at saken er alvorlig, legger saken sin ut på nettet og kommer med en ny versjon på fredag. I denne versjonen har plutselig Rune Olsø (AP) også blitt blant «varslerne»…

Obligasjonsskandalen var en skandale som egentlig nesten ingen trodde på, og aller minst de rødgrønne partiene. Før eller siden ville naturligvis fakta kommet på bordet, men det virker mye mer tillitvekkende hvis vi har politikere som følger administrasjonens virksomhet med kritiske øyne.

Det kan sies mye om Rita på krita og de rødgrønnes manglende økonomistyring siden de kom til makten for 6-7 år siden. Men til tross for at de kan kritiseres for manglende årvåkenhet i denne saken ligger ikke hovedansvaret på det politiske nivået. Politikerne må kunne gå ut fra at administrasjonen ikke bryter kommuneloven og at man blir korrekt informert. På den andre side er det politikernes ansvar å lære av det som har skjedd og justere kursen.

Ennå mer meningsløst blir det at noen legger skylden for tapet på salget av Trondheim Energi og opprettelsen av Trondheim Kommunes Kraftfond. Spesielt er det flere anonyme nettdebattanter som legger skylden på Høyre for tapet, snart syv år etter at de rødgrønne overtok makten. Man kan nesten ledes til å tro at det er rødgrønne politikere som bruker anonymiteten til å slenge ut slike påstander… Men slik kan det vel ikke være?

Uansett er det naturligvis slik at det til enhver tid sittende flertall har mulighet til å endre kraftfondets investeringsmandat og slik begrense risikoen. Det har det rødgrønne flertallet ikke gjort. Og så er det slik at det alltid er sammenheng mellom risiko og avkastning. Heller ikke investering i kraftproduksjon er risikofritt. I USA er det kraftselskaper som har gått konkurs.

Men i det store og det hele har Kraftfondet gitt god avkastning til byens innbyggere. Godt over 2 milliarder kroner i avkastning har gått inn i kommunebudsjettet og brukt til velferdstiltak. Dette er mer enn det samlede overskuddet i Trondheim Energi i den samme perioden.

31/01/2010 Posted by | Lokal politikk | , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Rosendal som filmhus eller kulturhus?

Bør gamle Rosendal kino benyttes som Filmens Hus eller som et mer allsidig Østbyen Kulturhus? Begge prosjektene er spennende, men er resultatet forutbestemt av det rødgrønne flertallet?

De av oss som har levd noen år i Trondheim har sannsynligvis gode minner fra Rosendal kino. Noen husker kanskje at denne kinoen spesialiserte seg på westernfilmer. For min egen del husker jeg spesielt en James Bond festival som ga meg mulighet til å få sett de James Bond filmene som jeg var for ung til å se den gang de ble vist første gang. Tanken om å gjøre Rosendal til et filmens hus er spennende! I tillegg til Trondheim Filmklubb, som lenge har hatt tilhold på Rosendal, er det Cinemateket, Minimalen kortfilmfestival, Midt-Norsk Filmsenter, Midt-Norsk Filmfond, Kosmorama Internasjonale filmfestival og Mid Nordic Film Commission som står bak planene om et Filmens Hus. Dermed får man samlet store deler av filmmiljøet i Trondheim i et hus. I tillegg kan det være aktuelt for Trondheim Kino å benytte salen mens man bygger om og utvider Prinsen Kinosenter.

Plassen er imidlertid begrenset. Derfor blir det ikke plass til de kanskje viktigste aktørene, filmprodusentene. Det er spesielt innen dokumentarfilm at Trondheimsmiljøet har gjort det godt. Håvard Bustnes i Faction Film vant for eksempel en Amandapris for beste dokumentar for Blod & Ære om far og sønn Klemetsen. Selv lærte jeg dette kreative filmmiljøet å kjenne i forbindelse med dokumentaren Business as usual. Et annet selskap som har lykkes er Ekko Film som blant annet står bak dokumentarene Til Kina uten penger og Fra kapp til kapp uten penger.

Morten Diesel Dahl og Svein Røsten står bak konseptet Østbyen Kulturhus. Begge er idag engasjert i forskjellige kulturprosjekter og eiendomsvirksomhet. Gjennom firmaet Rockpartner har Morten Diesel Dahl blant annet arrangert konsert på Torvet i Trondheim med 10-15000 tilskuere og så sent som sist fredag arrangerte han konsert med Slade på Rosendal.

Dahl og Røsten ønsker fortsatt å bruke Rosendal til konserter og andre kulturarrangementer med en folkelig profil. De sammenligner Rosendal med Rockefeller i Oslo. Men samtidig vil de mer enn gjerne beholde Filmklubben som leietager i huset, la Nidarholm Musikkforening og Ila Brazzband bruke lokalet til øving og konsert og forøvrig la andre interesserte leie lokalet. Ved å bygge om galleriet kan Rosendal også gi et alkoholfritt tilbud til unge under 18 år.

Denne saken dreier seg både om å ta vare på kommunens verdier og om et viktig kulturpolitisk valg. Derfor krever saken en grundig behandling. Å utelukkende behandle salget av Rosendal i formannskaept blir derfor feil. Jeg har derfor bedt om at KIF-komiteen (Kultur- Idrett og Friluftsliv), hvor jeg er medlem, skal kunne behandle saken først. Enda verre er det at det rødgrønne flertallet synes å ha bestemt seg for det ene alternativet – Filmens Hus – før de har vært i dialog med og vurdert et tilbud fra konkurrenten. For å unngå EØS-avtalens krav om at eiendommen må selges etter en åpen budrunde har man innhentet en prisvurdering fra en uavhengig takstmann som viser at verdien er null. Da kan man i prinsippet overdra eiendommen til 0 kroner til filmmiljøet eller til en tredjepart som vil kjøpe eiendommen, pusse den opp for noen millioner kroner og så leie den videre til Filmens Hus.

Det er grunn til å vurdere nærmere om det er fornuftig for en gjeldstynget kommune å avhende Rosendal uten betaling, men med en klausul om at eiendommen kun skal brukes til kulturformål. Riktignok kan det godt tenkes at eiendommen krever såpass mye oppussing at driften av Filmens Hus ikke kan forsvare en husleie som inkluderer avdrag og renter på en kjøpesum. Men bak Rosendal er det plass til å bygge ut et bygg. Dessuten er det grunn til å tro at eieren av naboeiendommen med en Shellstasjon ser utbyggingsmuligheter på sin tomt. Ved å se de to eiendommene i sammenheng kan det gi muligheter til en større utnyttelse av tomtene. Dermed kan det godt tenkes at verdien av Rosendal er langt høyere enn det takstmannen har anslått. Dette er kommunens verdier og bør ikke overdras gratis til en privat eier uten å få fullt betalt.

Det er forskjell på økonomien i de to prosjektene. Mens Filmens Hus krever betydelige investeringer for at huset skal kunne benyttes til formålet, kan aktørene bak Østbyen Kulturhus greie seg med en knapp million kroner i investeringer. Sistnevnte har sannsynligvis også et større inntektspotensiale gjennom sin konsertvirksomhet enn det filmvisninger kan gi i et Filmens Hus. Dermed vil de ikke kreve noen form for kommunal støtte eller kommunale garantier. Det er ennå ikke avklart hvorvidt Filmens Hus trenger slike garantier.

Begge de to prosjektene synes svært spennende. Likevel kunne vi for noen dager siden lese i Adresseavisen at de rødgrønne medlemmene i formannskapet hadde hatt møte med den ene gruppen – Filmens Hus – og hadde konkludert med å støtte dette prosjektet uten å ha latt folkene bak Østbyen Kulturhus presentere side ideer. I følge Morten Diesel Dahl hadde de henvendt seg til ordføreren for å kunne kjøpe Rosendal, men fått beskjed om at de måtte vente til kommunen hadde bestemt seg for å selge eiendommen.

Det er interessant å merke seg at det eksisterer mange linker mellom det rødgrønne styret i Trondheim og filmmiljøet. Senterpartiets kommunalråd Tone Sofie Aglen er for eksempel styremedlem i Kosmorama. I Midt-Norsk Filmsenter er Senterpartiets Anita Utseth styreleder mens nestleder i KIF-komiteen, Randi Sakshaug (AP), er vararepresentant i styret. I Midt-Norsk Filmfond er Arbeiderpartiets Stig Klomsten styreleder og Rune Olsø (AP) vararepresentant. Trondheim Kino kan også være en potensiell partner i Filmens Hus. Der er Rune Olsø styreleder og Hanne Mo Bjørnbet(AP) styremedlem. Dette er halvoffentlige virksomheter hvor det er naturlig at politikere er representert i styrene, men samtidig tilsier den tette kontakten mellom Filmens Hus og det rødgrønne flertallet at man er svært bevisste på at saken behandles ryddig. Det bør ikke kunne stilles spørsmål ved hvorvidt de to interessentene forskjellsbehandles og hvorvidt Rosendal overdras til en for lav pris.

Kultur er en vekstbransje som kan gi mange arbeidsplasser og skatteinntekter i fremtiden. Begge de to aktuelle prosjektene er derfor svært interessante. Kultursatsingen har også stor indirekte betydning for øvrig næringsliv. Det har jeg blogget om tidligere, blant annet i bloggen om bunadsslips. Mens konsertvirksomhet gir arbeid for alt fra lydteknikere til ansatte i reiselivet kan filmproduksjon i regionen gi store ringvirkninger i mange bransjer og samtidig motivere de som ser filmene til å besøke stedene som er avbildet.

Den formelle grunnen for å behandle salget av Rosendal kun i formannskapet er at det dreier seg om et eiendomssalg. På samme måte behandles saker som gjelder Trondheim Kino av Finans- og Næringskomiteen fordi Trondheim Kino er et aksjeselskap og mange saker som gjelder friluftslivet blir behandlet av Byutviklingskomiteen fordi det dreier seg om reguleringssaker. Men Rosendal er en viktig sak for kulturlivet og folk flest i Trondheim. Jeg håper derfor at saken får den behandling sakens viktighet tilsier.

23/01/2010 Posted by | kultur, Lokal politikk | , , , , | 2 kommentarer

En ansvarlig opposisjon mot en uansvarlig posisjon

Vanligvis er det partiene i posisjon som holder igjen på sine budsjetter mens opposisjonspartiene, som ikke må ta det samme ansvar for sine budsjettforslag, lover mer. I Trondheim er det motsatt. Mens de rødgrønne partiene har vedtatt et budsjett fullt av urealistiske innsparingsforslag har Høyre som det ledende opposisjonspartiet lagt frem et budsjettforslag som viser at man godt kunne overtatt styringen umiddelbart.

La oss ta en titt på hvordan de rødgrønne partiene skal skaffe inndekning for sine tilleggsbevilgninger:

4 mill innsparing
Effektivisering av tekniske tjenester (veivedlikehold etc.)

Problemet er at de totale adminsitrasjonskostandene er på kun 12 mill og først den 1.mai vil rådmannen ha avklart hvordan denne effektiviseringen kan skje. Innsparingen på altså i hovedsak skje i andre halvår. Da må man i såfall spare 4 mill på et budsjett på 6 mill i andre halvår. Lite realistisk.

170.000 innsparing
Effektivisering ved sammenslåing av Trøndelag Teaterverksted med Trondheim Symfoniorkesters musikkteateravdeling.

Kanskje en god ide, men problemet er at Trøndelag Teaterverksted er en stiftelse som har flere eiere. Trondheim kommune kann ikke på egen hånd vedta en sammenslåing, og det vil uansett ta tid å få det til. Lite realistisk.

2 mill i utbytte fra Trondheim Kino og Leuthenhaven AS

Dette kan man godt gjøre, men uttaket av utbytte reduserer verdien egenkapitalen i de to selskapene og dermed verdien av aksjene. Det ville derfor vært bedre å benytte utbyttet for å redusere kommunes gjeld. Trondheim Kino skal snart investere store beløp i et nytt kinosenter og må ta opp ekstra lån når egenkapitalen tappes slik.

15 mill reduksjon i buffere

De rødgrønne reduserer bufferen i Det Interne Arbeidsmarked (DIA) med tilsammen 10 millioner kroner og bufferen i sosialhjelpsutgifter med 5 millioner kroner. Kanskje har de rett i at kostnadene til sosialhjelp og til DIA blir mindre enn rådmannen har beregnet slik at man ikke trenger disse bufferene. Men man skaffer ikke en eneste ekstra krone ved dette tiltaket. Det dreier seg kun om flytting av monopolpenger fra en buffer til en annen.

2,9 mill Skolestruktur – fjerning av rektorstillinger

De rødgrønne partiene fjerner det såkalte småskoletillegget, slår sammen Ila og Kalvskinnet skoler/fjerner en rektorstilling og reduserer husleien for Kulturskolen ved å flytte fra Olavskvartalet. Tilsammen skal dette gi en innsparing på 2,9 mill i 2010. Men samtidig skal de innføre et grendetillegg som også vil koste penger. Fjerning av en enhetsleder slik som rektor fører erfaringsmessig til dårligere ledelse og økt sykefravær. Leieavtalen med Olavskvartalet har en oppsigelsestid på 6 måneder Kulturskolen kan ikke flytte ut 1.januar som beregnet. Dermed blir disse innsparingene svært urealistiske.

Salg av Adrianstua – ukjent innsparingsbeløp.

Det ble raskt kjent at Adrianstua ikke kan selges fordi eiendommen ikke kan benyttes til bolig hvis den blir solgt.

Konklusjonen er at størsteparten av de rødgrønnes innsparingsforslag ikke kan realiseres. Beløpene er nok ikke større enn at rådmannen kan finne løsninger på dette, på samme måte som rådmannen måtte finne inndekning på 59 millioner kroner i innsparinger som de rødgrønne foreslo i budsjettet for 2009. Men særlig ansvarsfullt er det ikke.

Høyre har valgt å kjøre en svært ansvarlig linje i 2010 budsjettet. Partiet kunne for eksempel valgt å foreslå reduksjon i eiendomsskatten, men valgte å avstå på grunn av kommunens vanskelige økonomiske situasjon. Likefullt har Høyre kunnet foreta en del innsparinger i form av større bruk av private løsninger, anbud og konkurranse og salg av kommunale eiendommer. Samtidig har Høyre valgt å innføre egenandel på trygghetsalarmen (men fortsatt gratis for de med lav inntekt) og halleie på idrettshaller (for å bruke inntektene til å bygge nye haller i samarbeid med private og idrettslag). Dette er uttrykk for en bevisst prioritering som har kommet svake grupper som barnevernsbarn og rusmisbrukere til gode.

Det rødgrønne budsjettet bærer preg av hastverksarbeid og mangel på styring mens Høyre har lagt et langt og grundig arbeid i å lage et budsjett som byen kan styres etter.

Hvis Trondheim Kommune unngår underskudd i 2009 og 2010 slipper man å komme på den såkalte Robek-listen, hvor staten overtar styringen. Det store usikkerhetsmomentet er hva som skjer med kraftfondets investeringer i Olbligasjonsforetakene III og V. Allerede i fjor avskrev kommunen 100 millioner i tap. Mye tyder på at ytterligere avskrivninger må til nå. Det kan svekke overføringene fra kraftfondet til kommunekassa og medføre at bystyret må kutte ytterligere. Vil de rødgrønne være i stand til det?

20/12/2009 Posted by | Lokal politikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar