Hvilken reiserute skal jeg velge fra Trondheim til Bangalore med sykkel?

Hvis jeg bestemmer meg for å sykle fa Norge til India, hvilken rute bør jeg velge? Gi meg gjerne råd og tips hvis du kjenner deler av denne strekningen godt.

Når reiseruten skal planlegges er det mange hensyn å ta.

Lengden på ruten.
Fra Trondheim til Bangalore er det ca 10.000 kilometer å sykle, kanskje tusen kilometer færre hvis jeg velger å ta båt over Svartehavet. Men det kan bli mer hvis jeg velger en omvei som kanskje likevel kan være lettere av andre grunner.
I utgangspunktet har jeg sett mest på denne ruten:
Trondheim – Stockholm – Ventspils (Latvia) – Litauen – Hviterussland – Ukraina – Moldova – båt fra Chornomorsk i Ukraina til Batumi i Georgia – Tyrkia – Iran – Pakistan – India langs kysten til Kundapur og inn til Bangalore.

Terreng
Terrenget har naturligvs stor betydning for hvor lett eller tungt det blir å sykle. Det kan også ha betydning for temperaturen. Kan jeg finne en rute som omgår høye fjell i så stor utstrekning som mulig? Hvor er det egentlig fjell på denne ruten? Jeg kan se at det er fjell i grenseområdene mellom Tyrkia og Iran. Hva med resten av strekningen? Høye fjell gjør det for eksempel lite attraktivt å velge en rute gjennom Nepal og Himalaya.

Bebyggelse
Jeg ser i utgangspunktet for meg at jeg ønsker å overnatte innendørs. Da bør jeg sykle gjennom befolkede områder hvor det finnes muligheter for å leie et rom. Men kanskje er det områder hvor det er så lite befolket uansett at jeg må ha med meg telt for å overnatte utendørs? Og hva da med sikkerheten?

Uro og sikkerhet
Noen steder gjør krig og konflikt det både risikofylt å reise. Dette gjelder naturligvis Syria og Irak. Men også deler av Pakistan, Ukraina og Kaukasus. Enkelte steder fører også konflikten til at grensepassering gjøres umulig. Det kan også finnes områder som er utsatt for kriminalitet, enten det gjelder landeveisrøvere eller kriminelle i storbyområder. Kan jeg unngå slike områder eller begrense risikoen? Og hva med grensepasseringer mellom land som ikke er gode venner slik som mellom India og Pakistan?

Opplevelser
Når jeg velger reiserute vil jeg også legge vekt på mulighetene for opplevelser. Jeg vil besøke land jeg ikke har besøkt før, se attraksjoner jeg ikke har sett, treffe mennesker jeg ikke har møtt. Kanskje er det verdt å ta en liten omvei eller ta en liten pause for å oppleve noe ekstra?

Hjelp og bistand underveis
Hvis sykkelen sykkelen svikter trenger jeg hjelp. Finnes det i det hele tatt noen som kan fikse en elsykkel i Iran? Eller bør jeg satse på vanlig sykkel for sikkerhets skyld? Og hva med nettilgang og mobildekning? Man kan jo greie seg uten, men det hadde vært greit å kunne kommunisere med omverdenen, i hvert fall mesteparten av veien. Og er jeg avhengig av kontanter store deler av veien? Hva gjør det med sikkerheten hvis jeg må ha med et stort kontantbeløp? Eller kan jeg bruke VISA? Dette er faktorer som også kan få konsekvenser for hvilken rute som er mest hensiktsmessig.

Sykle til India? El-sykkel eller vanlig sykkel?

Jeg er utfordret til å sykle til India. Og fristes av tanken.

Før jeg bestemmer meg vil jeg innhente mest mulig informasjon. Alle gode råd mottas med takk.

I dag var jeg på besøk på XXL for å få råd om el-sykler.

Jeg har naturligvis som de fleste andre syklet en del gjennom livet, men er ingen ekspert. Og el-sykkel har jeg aldri prøvd. Derfor trenger jeg råd og tips fra folk som er erfarne brukere av både elsykkel og vanlig sykkel, spesielt de som har syklet lange distanser.

Distansen fra Trondheim til Bangalore er ca 11000 kilometer avhengig av hvilken rute jeg sykler, eventuelt sparer jeg ca tusen kilometer hvis jeg tar båt over Svartehavet. En mulig reiserute kan gå gjennom Norge, Sverige, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Tyrkia, Iran, Pakistan og India. Ved å sykle. Med dagsetapper på 8-10 mil vil turen ta ca 3-4 måneder.

Fordelen med elsykkel er naturligvis at du får hjelp til å komme deg frem med mindre bru av kraft, spesielt opp tunge bakker. På den andre siden er sykkelen mye tyngre å bruke når du ikke bruker motoren. Hvis batteriet har kapasitet til å greie dagsetapper på opptil 10 mil og hvis sykkelen viser seg driftssikker og motoren fungerer gjennom hele turen vil elsykkel utvilsomt gjøre turen mindre fysisk utfordrende. Hvis motoren bryter sammen eller batteriet slutter å fungere og jeg ikke finner noen som kan reparere sykkelen blir det fysisk tøffere. Eller jeg må rett og slett skaffe meg en ny ordinær sykkel underveis.

På XXL ble jeg satt i kontakt med svenske Christian på XXL i Oslo som hadde mye sykkelerfaring fra lange turer. Hans råd var å velge ordinær sykkel. Selv om batteriet normalt holder mye lenger og de fleste elsykkelmotorer vil holde hele veien, mente han at risikoen var for stor.

Men kanskje kan risikoen reduseres? Kan jeg kartlegge eventuelle forhandlere verksteder som kan reparere en elsykkel underveis? Finnes det i det hele tatt verksteder som har de nødvendige delene i land som Iran og Moldova? Kanskje jeg kan skifte de delene som er mest utsatt for slitasje før de er utslitt på utvalgte verksteder som jeg har lokalisert på forhånd? Er det enkelte sykkelmodeller som er sikrere og mer slitesterke enn andre? Dette er blant de tingene jeg må finne ut av før jeg bestemmer meg.

Naturligvis må jeg anskaffe sykkelen i god tid før jeg skal dra slik at jeg både får trent på den og gjort meg kjent med sykkelen. Men spørsmålet gjenstår ennå: Skal jeg velge elsykkel eller vanlig sykkel?

 

 

 

 

 

Skal trikketraseen utenfor Ila kirke bli den nye drosjeholdeplassen for Trondheim Monstrum?

Tirsdag 4.oktober kunne prosjektleder for utvidelsen av Trondheim Spektrum, Kjell Håvard Nilsen, og byplansjef Hilde Bøkestad fortelle medlemmene i Kultur- Idretts- og Friluftslivkomiteen og Byutviklingskomiteen i bystyret at Klostergata ville bli stengt for nesten all trafikk under store arrangementer når det utvidede Trondheim Spektrum står ferdig. Drosjene skal i stedet levere og hente passasjerer i Kongens gate ved Ilen kirke.

Opplysningene var så overraskende og så lite gjennomtenkt at jeg måtte spørre begge to på nytt om dette virkelig stemte. Og ja, slik var det.

Det er lett å forstå at man må gjøre noe med trafikkforholdene på Nidarø. Lenge før den nye monsterhallen står klar har trafikken i denne blindgata blitt langt større enn det gata og boområdet er dimensjonert for. Det gjelder både når store folkemengder skal til de store arrangementene, men også i det daglige. Problemene er både knyttet til bomiljøet, til trafikksikkerheten og til fremkommeligheten for utrykningskjøretøyer både til Spektrum og til sykehuset.

Tilhengerne av utbygging på Nidarø hevder at kollektivdekningen er god selv om fotgjengere vil bruke enten 4-5 minutter fra Ila eller 12-13 minutter fra Samfundet. Det er klart at de fleste av oss KAN gå, men de fleste av oss ØNSKER ikke å gå så langt hver vei fra nærmeste busstopp. I hvert fall ikke når været er dårlig. Skal man lykkes i å stoppe veksten i trafikken (Målet er ikke å redusere trafikken, men å holde den på nåværende nivå ifølge prosjektleder Kjell Håvard Nilsen) må man derfor sperre Klostergata under store arrangement.
Detaljene er ennå ikke klare, men sperringen vi gjelde for privatbiler med unntak av beboere i området, drosjer med unntak av handicaptransport og så vidt jeg forsto også busser. Sperringen vil skje på store konserter og store idrettsarrangement. Hvorvidt det vil gjelde messene og mellomstore publikumsarrangement var ikke klart. Sperringen vil også gjelde private besøkende til beboerne på Nidarø.

Som drosjesåfør var det flyttingen av drosjeholdeplassen fra Nidarø til Kongens gate som overrasket mest. I dag setter man opp en holdeplass ved snuplassen utenfor Trondheim Spektrum. Ved store arrangementer kan det sikkert stå mer enn 20 drosjer her for å vente på passasjerer. Til vanlig blir den ikke betjent. Det er altså denne «midlertidige» holdeplassen som skal flyttes til Kongens gate utenfor Ilenkirke under store arrangementer.

Prosjektlederen refererte flere ganger til Sverresborg med hensyn til hvordan man løste trafikksituasjonen. På Sverresborg har man hatt opptil 10.000 publikummere mot planlagt opptil 12.000 på Nidarø. Dermed er det en god sammenligning. På Sverresborg sperrer man Sverresborg Alle før, under og etter konsertene. I tillegg til den ordinære taxiholdeplassen ved Wullumsgården oppretter man en midlertidig taxiholdeplass i Roald Amundsens vei opp til krysset med Sverresborg Alle. Taxiholdeplassen består av køstativ som skal holde orden på potensielt flere hundre i taxikø. For å lette trafikkavviklingen ble det lagt opp til at drosjene skulle kjøre opp Roald Amundsens vei og ut Fridtjof Nansens vei. Dette for å unngå at mange drosjer og privatbiler skal snu og skape kaos i krysset. På det meste var det sikkert over 20 drosjer som sto og ventet på passasjer. I tillegg var det gjerne minst fem drosjer som ventet på den ordinære holdeplassen ved Wullumsgården.
Det er altså dette byplankontoret skal finne plass til uten at det skaper trafikkaos i Kongens gate utenfor Ilen kirke. I tillegg må man regne med at mange privatbiler vil benytte den samme plassen for å levere og hente folk. Her skal det være plass til at minst 20 drosjer kan vente på passasjerer, det skal være plass til folk som står i kø eller er på vei ut av eller inn i drosjer og privatbiler, det skal være plass til at mange av drosjene skal snu. Og ikke minst skal det være plass til den ordinære trafikken, inkludert trikken og den planlagte superbussen. Derfor må vi gå ut i fra at selve gaten ikke skal brukes. Uten stoppforbud vil trafikksituasjonen i Kongens gata bli uakseptabel.
Da står vi igjen med å bruke sykkelvei samt gangveien rundt kirka til drosjeholdeplass. Hvis påstigning skjer bak kirka ved enden av Elvegata og drosjene kjører inn mot kirka ved fotgjengerovergangen foran kirka får man kanskje plass til 15-20 drosjer, og så kan man supplere med drosjer som benytter sykkelveien langs Kongens gate. Det blir ingen god og praktisk løsning for drosjene, men kanskje mulig å gjennomføre.

Men hva vil Ilen menighet si om en slik løsning? Det vil neppe være hyggelig å arrangere bryllup i kirka hvis brudepar og gjester skal gå «spissrotgang» mellom drosjene og konsertgjengere. Og muligheten for å parkere for de som besøker kirka på slike tidspunkt forsvinner naturligvis. Sannsynligvis må gangveien til kirka også utvides på bekostning av grøntarealet. Med tanke på at prest Lars Sperre i Ilen menighet deltok i demonstrasjonstoget mot utbyggingen av Trondheim Spektrum for noen uker siden i full «prestemundur» har jeg en mistanke om at menigheten ikke vil se med blide øyne på at området rundt kirka skal omdannes til drosjeholdeplass.

Man skulle tro at drosjenæringen ville bli konsultert før man gikk ut med slike planer. Det kunne jo hende at næringen hadde faglige innspill å komme med. Men som så ofte før hadde man heller ikke denne gang kontaktet Trøndertaxi. Og jeg vil bli overrasket om noen av de andre og mindre sentralene var kontaktet. Slik er det dessverre ofte. Behovene til taxikundene og taxinæringen blir sjelden hørt før det er for sent. Når holdeplassen ved Spektrum ble planlagt hadde man heller ikke snakket med taxinæringen. Først etter at Trøndertaxi hadde tatt kontakt fordi man så at drosjenes behov ikke var ivaretatt gjorde man nødvendige endringer.

Det enkleste er det beste sier en lokal dagligvarekjede. Og det enkleste i dette tilfellet ville naturligvis være å bygge den store og nye byhallen vi trenger et annet sted hvor bussene stopper i nærheten, hallen ikke ødelegger bomiljøet, det er plass til utvidelser og tilbringertrafikken kan foregå uten unødige problemer.
Stenging av Klostergata vil være unødvendig hvis de store arrangementene kan forgå et annet sted. Flytting av den midlertidige taxiholdeplassen til området utenfor Ila kirke er et desperat forsøk på å finne en løsning man kan leve med. Men det er ingen god løsning. Slik det er med så mye annet i dette skandaleprosjektet.