Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Skal politisk prestisje få ødelegge et liv?

I dag kom nyheten om at Arvid Birkeland er dømt til 11 års fengsel i Brasil basert på fakta som Økokrim innrømmer ikke er korrekte. Gang på gang har Arvid Birkeland med støtte fra politikere som Trine Skei Grande, Erna Solberg og Linda Hofstad Helleland bedt myndighetene om hjelp til å få korrekt informasjon overbragt til brasilianske myndigheter på en måte som de vil akseptere. Økokrim sier nei. Og justisministeren og utenriksministeren sier nei til å bidra. De mener at de har gjort alt korrekt og legger skylden på brasilianerne for at de ikke har oversatt de norske dokumentene som kan frikjenne Arvid Birkeland.

Men for Arvid Birkeland hjelper det lite at norske myndigheter har fulgt regelverket til punkt og prikke (hvis det stemmer). Brasilianske myndigheter forholder seg bare til den mangelfulle informasjonen som norske myndigheter oversendte og oversatte i en tidlig fase. Den gang var det heller ikke nødvendig for norsk politi å oversette dokumentet til portugisisk. Men med et koppel av norske journalister på slep var det nok viktig å vise handlekraft når man reiste over til Brasil for å «hjelpe» brasiliansk politi.

Det er besynderlig hvor lite villig regjeringen har vært til å hjelpe Arvid Birkeland til en retteferdig rettergang Brasil. Det ville da koste så lite, og langt mindre enn det har kostet å hjelpe Moland og French i Kongo, den norske journalisten Pål Refseth som ble kidnappet i Afghanistan og de norske kokainsmuglerjentene i Colombia. Hvorfor er man ikke villige til å bistå? Jeg har ikke annet svar enn at det må dreie seg om prestisje. Man vil ikke innrømme at man har gjort feil.

Nå kan det se ut som om Arvid Birkelands eneste mulighet ligger i et politisk maktskifte etter valget i 2013.

NB. Trondheims varaordfører Knut Fagerbakke (SV) representerer et hederlig unntak fra andre rødgrønne politikere gjennom sitt engasjement i Birkelandsaken.

Her finner du linken til de andre innleggene jeg har skrevet om Arvid Birkeland.

Reklamer

03/07/2012 Posted by | Arvid Birkeland saken, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , | Legg igjen en kommentar

Kan Knut Storberget overleve økokrimskandalen?

«Ranet av norske myndigheter» er overskriften Dagbladet bruker på en reportasje fra Brasil om Per Sandberg (leder for Stortingets justiskomite) og hans besøk hos Arvid Birkeland og Trygve Kristiansen. Jeg har skrevet om Arvid Birkelands sak mange ganger. Kort sagt dreier saken seg om at han har vært fengslet og nå sitter i husarrest for beskyldninger om hvitvasking av penger. Anklagene fra brasiliansk politi bygger i stor grad på et mangelfullt og misvisende dokument fra norske økokrim, og selv om Økokrim har laget en ny og korrigert rapport, nekter de å oversette den til portugisisk og overlevere den til brasiliansk rett på en korrekt måte ifølge brasilianske regler.

En av de mer spesielle sidene av saken har vært et bankdokument som skulle vise at det var en sammenheng mellom nordmennene og den kriminelle Rasool-familien. Dette har senere vist seg å være en forfalskning. Nå har Sandberg oppdaget at dette forfalskede dokumentet har vært sendt fra brasiliansk politi til Økokrim. Økokrim har så brukt dette dokumentet i sin egen ufullstendige rapport og sendt tilbake til Brasil med norsk «godkjent-stempel» på. Norsk politi har altså «hvitvasked» forfalskede beviser!

Heldigvis kommer fakta nå på bordet. Det skyldes ikke norsk politi, som tvert imot har gjort hva de kan for å la være å bidra. Det skyldes heller ikke justiskomitemedlem Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet som gjorde hva han kunne for å stoppe Per Sandbergs reise til Brasil. Justisminister Knut Storberget har blitt oppfordret av flere opposisjonspolitikere til å rydde opp i saken men har hevdet at alt var som det skulle være tiltross for sterke indikasjoner på det motsatte. Og tilslutt, Trond Giske som fungerte som Storbergets vikar i fjor vinter, gjorde like lite for å hjelpe de to trønderne som i flere år har ventet på et varslet justismord i Brasil.

Det gjenstår ennå å se hvordan sakene til Birkeland og Kristiansen ender, men hvis de opplysningene som nå er kommet frem skulle vise seg å være korrekte er det grunn til å stille spørsmål ved om Knut Storberget kan overleve som justisminister. Når saken avsluttes i Brasil bør Stortinget sørge for at saken granskes. Så får resultatet av granskingen avgjøre hva som bør skje med Storberget.

Men uansett om Storberget skulle ha sitt på det tørre rent juridisk representerer hans opptreden i denne saken en arroganse og mangel på menneskelighet som er vanskelig å akseptere. Fra opposisjonspartiene har blant annet Erna Solberg og Trine Skei Grande engasjert seg i saken ved siden av Per Sandberg. Men dessverre har vi en flertallsregjering som gjør som de vil. Uansett om det rammer norske borgere.

Men håpet er nå større enn på lenge.

31/08/2010 Posted by | Arvid Birkeland saken, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , | 3 kommentarer

En lov for Pål Refsdal og en annen for Arvid Birkeland

Innen kort tid får vi vite om Sivilombudsmannen vil gripe inn i Arvid Birkelands sak og sørge for at norske myndigheter vil bistå med å få de rette dokumentene oversendt på korrekt måte til brasiliansk rett, kan Kari Sørbø i NRK fortelle meg. Vi får krysse fingrene.

Skal norske myndigheter bistå når norske borgere kommer galt ut i utlandet? Det er interessant å se på hvordan myndighetene forskjellsbehandler nordmenn i slike saker.

La oss ta journalisten pål Refsdal, frilansjournalisten som mot norske myndigheters innstendige advarsel reiste inn i et utsatt område i Afghanistan og ble kidnappet. Ikke bare satte han eget liv i fare, kan kunne også skapt problemer for dem som måtte hjelpe ham. Men norske myndigheter tok ansvar. 100 medarbeidere jobbet «dag og natt» for å finne ham og få han frigitt.

Moland & French er siktet for drap i Kongo. For oss utenforstående er det umulig å vite hva som er sannheten, men det det virker ihvertfall klart at rettsbehandlingen er en farse. Norske myndigheter stiller opp i form av ambassadepersonell som observatører under rettssakene og utenriksministeren lover at straks den juridiske prosessen er over skal norske myndigheter bistå så godt de kan. Media har fra første dag av vist en enorm interesse med aviser, ukeblader og TV-stasjoner på plass i rettssalen. Det må ha kostet mange millioner kroner.

I Colombia er tre unge norske kvinner fengslet for å ha forsøkt å smugle narkotika. Det gjenstår også i denne saken å finne ut hvem av dem som eventuelt er skyldig. Men i følge forsvarsadvokatene er de godt fornøyde med hvordan norske myndigheter stiller opp.

I Arvid Birkelands sak er det annerledes. Ikke bare nekter Økokrim og ministrene Storberget og Giske å bistå, etter all sannsynlighet er det myndighetenes handlemåte som er årsaken til Arvid Birkelands problemer. Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil når de overleverte en rapport som senere viste seg å være ufullstendig og misvisende. Når den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. Både Økokrim og justisdepartementet nekter å rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig også å snakke med media.

Media er en egen historie. Dagens Næringsliv bidro til å skape hele saken med sine innledende reportasjer. Øvrige media viste liten interesse inntil Arvids mange og lojale venner tilslutt greide å få noen til å omtale saken. Men den eneste som virkelig har brukt tid og ressurser på å sette seg inn i saken og følge opp med kritisk journalistikk har vært NRK’s Kari Sørbø.

Selv om Sivilombudsmannen griper inn i saken vil det naturligvis være opp til retten i Brasil å avgjøre om Arvid Birkeland er skyldig. Men da vil han ihvertfall få en rettferdig behandling.

Så kan vi som observerer det som skjer lure på hvorfor det er en lov for Loke og en annen for Odin.

05/01/2010 Posted by | Arvid Birkeland saken, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , | 1 kommentar

Sammensvergelse, udugelighet eller bare massiv uvilje?

Arvid Birkelands sak er omfattende, og jeg har ikke tatt meg tid til å lese alle dokumentene som finnes tilgjengelig. Men man skal ikke lese mye før man begynner å spørre seg om hva som egentlig foregår.

Er man paranoid kan man lett tro at det dreier seg om en sammensvergelse:

* Arvid Birkeland og Trygve Kristiansen hadde en nord-trønder som samarbeidspartner i Brasil. Denne mannen innledet et forhold til ei svært ung brasiliansk jente langt under seksuell lavalder.
* Det oppsto en konflikt mellom Arvid og Trygve på den ene side og partneren på den annen side fordi de de to førstnevnte ikke kunne akseptere nord-trønderens handlinger.
* Det er denne nord-trønderen som fikk saken til å rulle fordi han tipset myndighetene om det han mente var lovbrudd i Arvids og Trygves virksomhet. Politiet ble også varslet om nord-trønderens forhold til en mindreårig.
* Politiet i Nord-Trøndelag, som fikk ansvaret for å etterforske nord-trønderen, henla imidlertid saken mot ham fordi jentas familie støttet forholdet og fordi de giftet seg.
* Når media ble kjent med denne henleggelsen ble politiet tvunget til å ta opp igjen saken og det førte frem til en dom mot ham.

Er man mistenksom vil det være lett å tenke at politiet henla saken for seksuell omgang med en mindreårig som en slags belønning fordi de fikk hjelp fra den samme mannen til å «avsløre» Birkeland og Kristiansen. Jeg tror imidlertid at dette «bare» dreier seg om udugelighet.

For en som står utenfor og ikke kjenner sakens fakta i detalj slettes ikke kjenner og brasiliansk juss og rettssystem er det umulig å vite sikkert om Arvid Birkeland er skyldig i lovbrudd som bør medføre straff. Men mye tyder på at han er uskyldig:

* Etter først å ha utformet et 2-siders ufullstendig dokument som brasiliansk politi og rettsvesen brukte som grunnlag for å arrestere, fengsle og sikte Arvid Birkeland i mai 2007 har de senere utarbeidet et nytt dokument på over 60 sider som Økokrim selv sier frikjenner Arvid for hvitvasking av norske penger ved å overføre pengene til Brasil. Økokrim sier samtidig at riktignok har ikke Arvid gjort noe galt i Norge, men det er forhold i Brasil han vil bli dømt for.

*I brasiliansk «Nedre Høyesterett» fastslår man imidlertid at man ikke har noe utestående med Arvid Birkeland i Brasil, men at Birkeland er skyldig i lovbrudd i Norge ved å sende svarte penger til Brasil for hvitvasking.

Altså skylder myndighetene i Norge og Brasil på hverandre.

Dette burde ikke være vanskelig å rydde opp i. Arvids støttespillere sier da også at det eneste de ber om er at korrekt informasjon blir oversendt til brasilianske myndigheter på en formelt korrekt måte slik at de blir inntatt i saken mot Arvid. Er dette for mye å forlange av myndighetene i et land som kaller seg en rettsstat? Åpenbart mener både Økokrim, justisminister Knut Storberget og daværende fungerende justisminister Trond Giske at norske myndigheter har gjort det man skulle selv om det er dokumentert at informasjonen ikke har kommet frem til rette vedkommende i Brasil på en måte som brasilianerne krever.

Dette dreier seg til dels om kulturforskjeller. Økokrim har håndtert forholdet til brasilianske kolleger slik man ville gjort det med norske kolleger. Man sendte to politimenn til Brasil med den nye rapporten. Disse overleverte rapporten til brasilainsk politi og norsk politi trodde dermed at alt var i orden. I et land fullt av korrupsjon og som ikke har underskrevet FN’s menneskerettighetserklæring foregår imidlertid ting på en annen måte. Brasilianerne forventet at norske myndigheter ville følge opp besøket med en oversendelse av dokumentene på en formell måte med stempel fra rette myndighet. I et korrupt land stiller man andre krav til formalia rett og slett for å øke rettssikkerheten. Dette burde naturligvis norske myndigheter ha undersøkt, men fulgte istedet norske rutiner. Brasilianerne sendte derfor dokumentet fra Økokrim tilbake til Norge hvor det ble arkivert av Politiet i Oslo.

Arvid, hans advokater og støttespillere har så gang på gang påvist at dokumentene ikke var kommet frem på korrekt måte og tatt inn i saken i Brasil, mens Økokrim og justisminsiteren hele tiden har latt være å lytte til det som ble sagt og hårdnakket påstått at dokumentene var sendt på riktig måte.

Helt inntil man etter ett og et halvt år, vinteren 2009, oppdaget at dokumentene lå i Politiets eget arkiv. Så lover Økokrim at de vil ta tak i saken igjen, men så sent som denne uke har ingenting skjedd.

Dette dreier seg tildels om udugelighet, men hovedsakelig om en massiv uvilje. Kari Sørbø er en dyktig og velrennomert NRK-journalist som det siste året har begynt å følge saken grundig. Tilsammen har hun laget et 20-talls saker på NRK om saken. I et intervju med statsadvokat Geir Kavli i Økokrim uttaler han at Arvid Birkeland ikke har gjort noe ulovlig, men når Birkelands støttespillere ber han om å undertegne en erklæring om dette oversatt til portugisisk nekter han. Og han er åpenbart så irritert på Kari Sørbø og NRK at han nekter å la seg intervjue flere ganger av henne! Når Sørbø snakker med ham (uten å gjøre opptak) slipper katta ut av sekken. Han er irritert over at hun konsentrerer seg om Arvid Birkelands sak og ikke gjør omtaler sakene til de andre tiltalte (hvorav mange kanskje er skyldige). Derfor vil han ikke intervjues mer.

Økokrim har også gitt uttrykk for at de misliker at Birkelands venner bruker media aktivt. Når Økokrim dro til Brasil første gang den gang Arvid og Trygve ble arrestert tok de imidlertid selv med seg et stort kobbel av mediafolk. Det er når Arvid selv benytter seg av media at Økokrim setter ned foten.

I Brasil sitter Arvid i husarrest uten rett til å besøke familie og venner i Norge. Når far hans fylte 80 år for ikke lenge siden måtte det feires uten sønnens tilstedeværelse. Og det koster å kjempe mot norske myndigheter. Så langt har han ifølge Adressa brukt en million kroner på saken og er blitt blakk. Norske myndigheter nekter han fri rettshjelp med den begrunnelse at han ikke trenger hjelp. Økokrim hjelper jo til og sørger for at brasilianske myndigheter får papirene de trenger!!!

I Brasil er alle Arvids eiendeler beslaglagt: Et vertshus, to biler og mere til. En av bilene bruker Politiet i Brasil til fornøyelseskjøring og annet. Verthuset er ranet, ramponert og bare murene står igjen. Arvid er kort sagt ruinert, risikerer fortsatt fengsel for noe han ikke er skyldig i og norske myndigheter gjør ingenting bortsett fra å trenere en løsning i saken.

Arvid Birkeland har mange venner, ressurssterke venner som stiller opp for ham. De samler inn penger til ham, arrangerer støttekonsert, sørger for mediaomtale, klager saken til sivilombudsmannen osv. Denne saken vil Arvid vinne til tross for norske myndigheters massive uvilje mot å hjelpe til. Arvids advokat, Sigurd Klomsæt, sa under en briefing i går at han som en aktiv Arbeiderpartimann er skuffet over hvordan hans eget parti, det dominerende regjeringspartiet, han håndtert saken. Politikere fra Høyre, Frp og Venstre har forsøkt å hjelpe til, men regjeringen nekter å gjøre noe.

Arvid har hatt to et halvt vanskelige år. De fleste har ikke så mange og ressurssterke venner som ham. Andre som hadde havnet i den samme situasjonen ville vært hjelpeløse i sin kamp mot uvillige myndigheter. Man ville sannsynligvis blitt overlatt til seg selv for å råtne og dø i en overfylt fengselscelle på den andre siden av jordkloden. Det er for galt. Slik vil vi ikke ha det!

13/11/2009 Posted by | Arvid Birkeland saken, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Arvid Birkeland og Trond Giskes ansvarsfraskrivelse

Arvid Birkeland er en av to trøndere som sitter i husarrest i Natal i Brasil og venter på rettens behandling av deres sak. Jeg er ingen jurist og kjenner slett ikke brasiliansk lov, men uavhengig av sakens juridiske sider, forventer jeg at Norges (fungerende) justisminister kan opptre som menneske og hjelpe en mann som ikke har det lett. Men Trond Giske velger den lette utveien og bruker formalia som begrunnelse for ikke å handle. Slike politikere vil vi ikke ha.

Kjernen i Arvid Birkelands problemer synes å være knyttet til at brasilianerne har basert store deler av sin sak på en foreløbig rapport fra norske økokrim som i etterkant i beste fall viste seg å være unøyaktig. Derfor har økokrim utarbeidet en ny rapport, og har såvidt jeg forstår konkludert med at Birkeland ikke har brutt noen norske lover.

Denne rapporten er oversendt Brasil, men åpenbart er det sterk tvil om hvorvidt den nye og korrekte rapporten har blitt inkludert i det bevismaterialet som retten i Brasil skal bruke som grunnlag for sin behandling. I følge Adressa svarte Giske i Stortinget «at Økokrim 30. juli 2008 fikk beskjed om at dommeren i Natal hadde besluttet at alle dokumenter mottatt fra norske myndigheter skulle inntas i saken. Giske mente derfor at den endelige rapporten har blitt formidlet på korrekt måte, og at innholdet er vurdert av den brasilianske domstolen. Han kunne derfor vanskelig se at Justisdepartementet eller norsk påtalemyndighet kan foreta seg noe ytterligere i saken.»

En gruppe av Arvids venner har etablert en støttegruppe for ham på Facebook og presenterer der dokumentasjon som man mener dokumenterer at den korrekte rapporten ikke har kommet frem i korrekt form.

Politikk dreier seg ikke bare om formalia. Det dreier seg også om å ta menneskelige hensyn. Hvis det er den minste tvil om at brasiliansk rett har korrekt dokumentasjon som grunnlag for sin beslutning har norske myndigheter et moralsk ansvar for å bidra til å sørge for at Arvid Birkeland ikke blir utsatt for et justismord. Når Økokrims foreløbige og i beste fall misvisende rapport i tillegg har vært brukt som grunnlag for rettsforfølgelse i Brasil bør norske borgere kunne forvente seg mer enn den passive holdningen vi ser fra Økokrim og Trond Giske. Vi kan i verste fall risikere et justismord, og Trond Giske vil i såfall være medskyldig.

Det vi har lest om brasiliansk rettssystem virker ikke tillitvekkende. Den rettslige behandlingen skjer uten at de tiltalte og deres advokater kan være tilstede, og man får ingen mulighet til å ta til motmæle mot feilaktig informasjon. Jeg har ingen forutsetninger for å vite hvorvidt Arvid Birkeland har brutt brasiliansk lov. Men alle har rett til en rettferdig rettergang. Og alle nordmenn må kunne forvente seg at norske myndigheter bidrar aktivt til dette. Arvid Birkeland fortjener bedre.

13/03/2009 Posted by | Arvid Birkeland saken, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , | 3 kommentarer