Skal politisk prestisje få ødelegge et liv?

I dag kom nyheten om at Arvid Birkeland er dømt til 11 års fengsel i Brasil basert på fakta som Økokrim innrømmer ikke er korrekte. Gang på gang har Arvid Birkeland med støtte fra politikere som Trine Skei Grande, Erna Solberg og Linda Hofstad Helleland bedt myndighetene om hjelp til å få korrekt informasjon overbragt til brasilianske myndigheter på en måte som de vil akseptere. Økokrim sier nei. Og justisministeren og utenriksministeren sier nei til å bidra. De mener at de har gjort alt korrekt og legger skylden på brasilianerne for at de ikke har oversatt de norske dokumentene som kan frikjenne Arvid Birkeland.

Men for Arvid Birkeland hjelper det lite at norske myndigheter har fulgt regelverket til punkt og prikke (hvis det stemmer). Brasilianske myndigheter forholder seg bare til den mangelfulle informasjonen som norske myndigheter oversendte og oversatte i en tidlig fase. Den gang var det heller ikke nødvendig for norsk politi å oversette dokumentet til portugisisk. Men med et koppel av norske journalister på slep var det nok viktig å vise handlekraft når man reiste over til Brasil for å «hjelpe» brasiliansk politi.

Det er besynderlig hvor lite villig regjeringen har vært til å hjelpe Arvid Birkeland til en retteferdig rettergang Brasil. Det ville da koste så lite, og langt mindre enn det har kostet å hjelpe Moland og French i Kongo, den norske journalisten Pål Refseth som ble kidnappet i Afghanistan og de norske kokainsmuglerjentene i Colombia. Hvorfor er man ikke villige til å bistå? Jeg har ikke annet svar enn at det må dreie seg om prestisje. Man vil ikke innrømme at man har gjort feil.

Nå kan det se ut som om Arvid Birkelands eneste mulighet ligger i et politisk maktskifte etter valget i 2013.

NB. Trondheims varaordfører Knut Fagerbakke (SV) representerer et hederlig unntak fra andre rødgrønne politikere gjennom sitt engasjement i Birkelandsaken.

Her finner du linken til de andre innleggene jeg har skrevet om Arvid Birkeland.