Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Han gir brutaliteten et ansikt


Statssekretær Pål Lønseth i justisdepartementet gir regjeringens brutalitet i Maria Amelie saken et ansikt. Selv om det formelt sett er politiet som på selvstendig grunnlag har valgt å arrestere henne for i neste omgang å sende henne ut av landet, er denne beslutningen basert på politiske signaler fra regjeringen. I redsel for å miste enda flere velgere til Fremskrittspartiet har regjeringen det siste året nærmest i panikk strammet til innvandringspolitikken. Formelt kan regjeringen vise til at det er Utlendingsnemda (UNE) som har truffet beslutningen om utvisning, men det var først og fremst de nåværende regjeringspartiene som i sin tid vedtok å opprette et «uavhengig organ» som skulle vurdere de enkelte sakene. Høyre og Frp stemte mot opprettelsen fordi man ønsket et større politisk ansvar for innvandringspolitikken og dermed muligheten til å gjøre politiske vurderinger. Ved å opprette UNE har dagens regjeringspartier funnet noen å skylde på samtidig som man mister muligheten til innflytelse.

Høyres innvandringspolitiske talsperson Trond Helleland sier blant annet dette:

– Ut fra gjeldende regelverk er det ikke tvil om at nemnda har sitt på det tørre. Men Høyre mener at vi ikke kan ha en nemnd som er helt utenfor politisk kontroll, og som ikke tar politiske signaler, sier Trond Helleland i et intervju til NTB.
Marie Amelie kom til Norge som barn av et asylsøkerpar og er dermed er i en egen kategori søkere.- Hun er integrert, snakker norsk, har tatt utdannelse og bidrar positivt til samfunnet. Hvis regjeringen hadde gitt seg mulighet til å instruere nemnda, kunne denne saken vært løst. Nå er den låst, og regjeringen har malt seg inn i et hjørne.

Statssekretær pål Lønseth (AP) i Justisdepartementet er krystallklar. Hvis den profilerte profilerte asylsøkeren Marie Amelie (25) skulle få bli i landet, ville det ført til en flom av asylsøkere til landet.- Jeg frykter at at mange tusen flere ville komme, sier Lønseth til VG Nett.

Sammen med 1-2000 andre i Trondheim gikk jeg i dag i mitt første demonstrasjonstog på 30 år. Forrige gang var det som student og jeg protesterte mot undervisningsminister Ulf Sand og dårlig studiefinansiering. Forrige gang gikk jeg av egen interesse. Denne gang gikk jeg fordi jeg er opprørt.

Når jeg leste om Maria Amelies bok i fjor høst fikk det meg til å tenke igjennom situasjonen for papirløse asylsøkere og jeg skrev denne bloggen:

«Det er ikke enkelt å utforme en innvandringspolitikk som både er romslig og rettferdig og samtidig ikke så liberal at vi mister kontrollen over innvandringen. Men jeg tror det er behov for å gå gjennom norsk innvandringspolitikk på nytt med henblikk på en mer menneskelig behandling av Maria Amelie og andre.»

Så leste jeg boka og den gjorde inntrykk på meg. Maria Amelia skriver blant annet:

«Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres. Jeg vil at du etter å ha lest denne boken skal løfte blikket og se verden annerledes. Jeg vil at du skal se perspektiver, ikke detaljer. Jeg vil at du skal se solnedgangen i horisonten og ikke skjermen på datamaskinen din. Jeg vil at du skal tenke på hva som er viktig, tenke på hva du har, før du tenker på hva du mangler. Jeg vil at du skal kjenne livet ditt så sterkt – at du blir svimmel av det. Av det livet du har. Og hvor takknemlig du bør være for at du er heldig. Jeg vil at du skal kjenne på følelsene i hjertet ditt, jeg vil at du skal være ærlig med deg selv.
Jeg vil så gjerne at du ser.»

Jeg blogget på nytt og trakk følgende konklusjon:

«Så har vi spørsmålet om alle de papirløse, alle de som oppholder seg ulovlig i Norge. Ingen kjenner antallet. Noen snakker om 1-2000, andre om 32000. Sannsynligvis ligger sannheten et sted i mellom disse tallene.
Noen av disse har sannsynligvis begått kriminelle handlinger og har ingen rett til å oppholde seg i Norge. Men for de andre bør vi vurdere et tidsbegrenset amnesti slik mange andre Europeiske land har gjort.
Slik kan vi starte med blanke ark.»

Selv om regjeringen i denne saken ikke har truffet den formelle beslutningen er det ingen tvil om at utvisningen av Maria Amelie er en villet politikk fra regjeringens side. De har kalkulert med at denne symbolske handlingen skulle redusere velgerlekkasjene til Fremskrittspartiet. Men jeg tror de har feilvurdert det engasjementet som denne unge kvinnen fra Kaukasus har skapt blant folk. Selv fikk jeg beskjed pr sms kl 2 sist natt, fikk ikke sove lengre og sendte meldingen videre til mine venner. Facebookgruppen SETT MARIA AMELIE FRI har etter mindre enn 24 timers eksistens passert 50.000 medlemmer. Over 11000 personer har underskrevet en underskriftskampanje og tusener av mennesker møtte opp til demonstrasjoner i over hele Norge. Alt i løpet av mindre enn 24 timer. Sjelden eller aldri har engasjementet tent så mange på så kort tid. Maria Amelie har rørt ved nordmenn. Og den forhastede utvisningsbeslutningen vil forandre norsk innvandringspolitikk.

Advertisements

13/01/2011 - Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized, Utenrikspolitikk

1 kommentar »

  1. […] vi bør stille er: Ønsker vi en regjering som ikke viser menneskelige hensyn og som skylder på byråkratene for at de ikke gjør noe. Når skal mennesker bli viktigere enn […]

    Tilbakeping av Maria Amelie og Arvid « Kjetils Blå Bølger | 17/01/2011


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: