Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Maria Amelie og Arvid

Sakene til Maria Amelie og Arvid Birkeland er ganske forskjellige. Ikke kjenner de hverandre heller. Men likheten i hvordan myndighetene og regjeringen behandler sakene er ganske påfallende.

Arvid Birkeland er trønderen som reiste til Brasil og bosatte seg der. Våren 2007 ble han fengslet etter at norske myndigheter (Økokrim) hadde oversendt en mangelfull og dermed feilaktig rapport som kunne gi inntrykk av at Arvid hadde overført hvitvaskede penger til Brasil. Arvid ble etterhvert satt fri fra fengsel, men har fortsatt i husarrest uten mulighet til å reise ut av Brasil. Tilslutt valgte Økokrim å utarbeide an langt grundigere og fullstendig rapport. Denne bekrefter at Arvid ikke er skyldig i hvitvasking, noe statsadvokat Geir Kavli også har bekreftet overfor norske media.

Saken burde derfor være enkel å løse, men ettersom den nye og korrekte rapporten ikke er oversendt og stemplet slik brasilianske myndigheter krever blir den ikke tatt hensyn. Både Økokrim og statsrådene Trond Giske og Knut Storberget mener at de har gjort det de skulle gjort og nekter å bidra til at papirene oversendes på korrekt måte slik at Arvid kan frikjennes.

Maria Amelie kom til Norge med sine foreldre i 2002. Foreldrene søkte om asyl og fikk avslag etter en ganske lettvint asylbehandling. Maria Amelie var den gang et barn. Etter avslaget på søknad og ankebehandling gikk familien i skjul og har senere levd illegalt i Norge. Maria Amelie greide til tross for dette å gjennomføre en høyere utdannelse på NTNU i Trondheim og valgte i fjor høst å tre frem i offentligheten ved å skrive en bok om sitt liv som «Ulovlig norsk».
Maria Amelies sak eksploderte i offentligheten sist uke etter at hun ble arrestert med sannsynlig utvisning fra landet som resultat. Jeg har skrevet om Maria Amelie flere ganger, og jeg forstår at det ikke er enkelt å finne en god løsning. Det dreier seg tildels om hjernen eller hjertet skal få bestemme. Det er grunn til å peke på at hun kom hit som barn og derfor ikke kan få ansvaret for de beslutninger hennes foreldre gjorde. Mye tyder derfor på at hun burde fått asyl. Samtidig har kun en kompetanse som helt sikkert ville gitt henne arbeids- og oppholdstillatelse hvis hun i fjor høst hadde søkt om dette fremfor å søke om opphold som asylant. Det er kun formaliteter som hindrer henne i å få opphold.
Det er dette som utgjør likheten mellom Arvids og Maria Amelies saker. Sunn fornuft tilsier at norske myndigheter hjelper dem på hver sin måte. Norske byråkrater har gjort en drålig jobb i behandlingen av deres saker og regjeringen skyver byråkratene foran seg når de sier at de ikke kan gjøre noe. Men de tar feil. Regjeringen kan finne en løsning hvis de ønsker det, men de velger å vise vrangvilje.

Spørsmålet vi bør stille er: Ønsker vi en regjering som ikke viser menneskelige hensyn og som skylder på byråkratene for at de ikke gjør noe. Når skal mennesker bli viktigere enn formaliteter?

Det var svært hyggelig å få møte Arvid Birkeland til lunsj og samtale i dag. Vi reflekterte en del over det temaet som jeg har beskrevet i denne bloggen. Myndighetene kan gjemme seg fra disse spørsmålene en stund, men før eller siden må de gjøre noe. Vi får bare håpe det skjer heller før enn siden.

17/01/2011 Posted by | Arvid Birkeland saken, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , | Legg igjen en kommentar