Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Æ længte hjem, æ længte hjem te trøndersk jord…

Jeg tror han satt med tårer i øynene og klump i halsen når han fulgte støttekonserten på Hotell Prinsen torsdag kveld fra Natal via web-kamera. Når Petter Wavold sang sin «signaturlåt» og et par hundre konsertgjengere sang «Æ længte hjem, æ længte hjem te trøndersk jord, og fremfor alt te Trondhjem der æ bor» kunne det ikke være lett for Arvid Birkeland å holde tårene tilbake.

Arvid Birkelands sak er nærmest bisarr, eller som det ble sagt under en orientering før arrangementet: Du tror det ikke før du får se det. Den erfarne NRK-journalisten Kari Sørbø, som har laget et 20-talls innslag på NRK om saken, har da også uttalt at hun gjennom sine 30 år som journalist ikke har sett en slik grad av ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheter.

Men Arvid har mange venner som stiller opp for ham. Blant dem var artister som Terje Tysland, Smiley, Claudia Scott, Casino Steel, Petter Wavold og Dag Ingebrigtsen. Likevel har det foreløbig gått to et halvt år uten at norske myndigheter har vært i stand til å sende over til brasiliansk rett den informasjonen man sitter med på en korrekt måte. Det har gått så langt at statsrådene Trond Giske og Knut Storberget i Stortinget har uttalt at de ikke kan gjøre mer selv om de norske papirene beviselig ikke har kommet frem til retten i Brasil.

Innsatsen til Arvids mange venner er imidlertid av en slik styrke, at han vil vinne frem før eller siden. Men det spørsmålet jeg stiller meg er: Hva ville skjedd hvis den som var rammet av feilene fra norske myndigheter ikke hadde hatt venner som stilte opp på samme måten? Ville han bare blitt etterlatt i et fangehull på den andre siden av kloden for å råtne? Og er dette det signalet vi ønsker at norske myndigheter skal gi til sine borgere?

Reklamer

13/11/2009 Posted by | Arvid Birkeland saken, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar