Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

«Can’t wait for tomorrow’s leaders! «

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

Byron (14) og Tatiana (11) hadde aldri sett havet før. De fikk også se en oppvaskmaskin for første gang. De to ungdommene fra Nicaragua er ikke rike på penger. Men når de med den største selvfølge strenet opp til talerstolen i bystyresalen i Trondheim og holdt innlegg for ordfører Rita Ottervik, leder for Stortingets familie- og kulturkomite Svein Harberg og andre øvrighetspersoner viste de at de likevel var ressurssterke.

Annapoorna (15) fra Kundapur har en gang besøkt sin delstatshovedstad Bangalore i India. Forøvrig har hun ikke vært langt fra hjemplassen før hun for første gang var ombord i et fly og reiste til Trondheim sammen med Venkatesh (18). Også disse to ungdommene bidro med sine kunnskaper og erfaringer under fem arrangeenter med «barns rett til å bli hørt» som tema. De snakket med øvrighetspersoner i bystyresalen og på Vestfrontmøtet foran Nidarosdomen med stor trygghet.

Atle (16) og Pia (16) var to av medlemmene av Ungdommens bystyre og Ungdommens fylkesutvalg som deltok. ALLE engasjerte seg i krevende samtaler med reflekterte bidrag. Alt på engelsk. Mens Atle ledet det to timer lange møtt i bystyresalen på engelsk på en måte som imponerte alle tilstedeværende var det Pia som snakket på Vestfrontplassen. Og ikke bare snakket hun. Hun fremførte også en selvskrevet sang om barns rettigheter.

Den uka som har gått har gitt meg noen av mitt livs største opplevelser. Disse arrangementene under Olavsfestdagene har vært som «a dream coming through» for meg etter at jeg første gang fikk gjennomslag i bystyret for tre år siden for ideen om å organisere en slik «konferanse». Det hele holdt på å gå i vasken fordi Trondheim kommune aldri fikk svar fra Barne- og likestillingsdepartementet om å stå ansvarlig for en slik konferanse, før de etter et og et halvt år svarte at de var feil adressat for en slik søknad! Det var da jeg tok kontakt med Olavstdagene og deres nyansatte direktør Petter Myhr. Der var resposen positiv fra første stund. Olavsfestdagene valgte å bruke både tid og ressurser på å få dette til og som prosjektleder har jeg opplevd en positiv velvilje og profesjonell gjennomføringsevne i Olavsfestdagenes organisasjon som har berørt meg sterkt.

Ungdommens bystyre i Trondheim er kanskje landets fremste ungdomsråd, men en svakhet har både Ungdommens bystyre i Trondheim og sannsynligvis de fleste tilsvarende organ i Norge og den vestlige verden forøvrig. De består nesten bare av ressurssterke ungdommer. I land som India er det motsatt. Der er det de mest marginaliserte som engasjerer seg. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å starte denne uken med en workshop for ungdommer om vanligvis ikke blir hørt. Under ledelse av Berit og Moa fra NTNU ble et tyvetalls innvandrerungdommer som er i Norge uten foreldre samlet. Men også fire av medlemmene av ungdommens bystyre fikk anledning til å delta. Det la mange føringer for resten av uka og Ungdommens bystyre ønsker nå å endre måten de arbeider på. For eksemel ved at Enhet for Voksenopplæring (hvor innvandrerne får sin første utdanning i Norge etter at de er blitt bosatt i Trondheim) også blir representert i Ungdommens bystyre. De ønsker også to «friplasser» som kan benyttes av andre som ikke få tilgang til UB gjennom sin skole. Det gjelder for eksempel ungdommer om dropper ut av den videregående skolen.

En annen sak som innvandrerungdommene var opptatt av var en raskere integrering. De må alt for lenge gå på sin egen skole adskilt fra vanlige norske ungdommer i den ordinære norske skolen. Som en av dem sa: «Det er ikke lett å lære norsk når dine venner snakker arabisk». Deltagerne fra India var imponerte over at medlemmene i Ungdommens bystyre engasjerte seg så sterkt på vegne av de som har det vanskeligst. Og skal vi tro signalene fra ordfører Rita Ottervik, kommunalråd Merethe Baustad Ranum og leder i oppvekstkomiteen Marte Løvik er det stor sjanse for at de endringene som UB ønsker blir gjennomført.

Vi har lett for å tro at det er vi i det rike vesten som kan lære bort til mennesker i den fattige del av verden. Dette ønsket vi å snu på denne gangen. Derfor inviterte vi organisasjonen Concerned for Working Children (CWC) i India under ledelse av Kavita Ratna til å lede to workshoper om «children and governance» og «children and information management». Det ble to tøffe dager for medlemmene av Ungdommens Bystyre som virkelig ble utfordret på sine meninger. Men det ble to dager som jeg er sikker på kommer til å skape resulater både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Barns rett til å bli hørt handler naturligvis om å skape muligheter or barn og unge til å hevde sine meninger, men det hjelper lite hvis ingen voksne beslutningstagere er tilstede og lytter. Derfor var det viktig at både bystyre, fylkesting, storting og regjering var tilstede. I tillegg til de tidligere nevnte deltok leder for kultur- idrett- og miljøkomiteen i Fylkestinget, Kirsti Leirtrø, domprost Ragnhild Jepsen og statssekretær for Erna Solberg, Laila Bokhari under et etter flere arrangementer. Og jeg er helt sikker på at de unge gjorde inntrykk på dem alle. Jeg synes det er grunn til å sitere Laila Bokharis statusoppdatering på Facebook:

«After a trying few days for our country, getting into Trondheim and meeting those who matter the most: the next generation! This gives me hope, warms my heart. If something is worth fighting for – and with – it is them. With children like these, the future is here! Kids from among others India, Nicaragua, Norway on «The right to be heard» @Vestfrontmøtet Olavfestdagene . Can’t wait for tomorrow’s leaders! — på OLAVSFESTDAGENE.»

Er det da bare positive ting å si?

Nesten. Uken ble avsluttet med pizzaselskap på fredag før de utenlandske gjestene tok tidlig farvel ettersom de hadde et tidlig fly neste morgen. Tårene rant hos mange og de fleste hadde klump i halsen. Disse dagene har påvirket oss for livet på en måte som jeg tror vil skape positive endringer. For min egen del har jeg allerede begynt å planlegge mitt første besøk til Nicaragua. Og hvert eneste år besøker jeg India for å lære.

Men hvor var media? For en måned siden ble det arrangert et lokalt arrangement med ungdomsdemokrati som tema. Adresseavisen stilte opp og laget en sak som fokuserte på Jonas Gahr Støre som var gjest. Ungdommene ble nesten glemt. Denne gang var Adressas «Snakk Ut» på plass og lagde en flott sak sist torsdag. Byavisa hadde dessuten en forhåndsomtale på sine nettsider. Forøvrig var både Adressas, NRK’s og andre avisers nyhetsjournalister fraværende. Dette var ikke viktig nok for dem. Heller ikke «røde bånd»-seremonien på Torvet hvor ungdommene skapte en flott visuell ramme egnet for TV- og avisbilder ved å knytte fem røde bånd rundt et tre som symbol for fem krav til forbedringer av barns situasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, ble verdiget oppmerksomhet. Når de kravene er oppfylt blir de røde båndene erstattet med hvite bånd. Svein Harberg, som leder Stortingets fmilie- og kulturkomite tok imidlertd imot kravene på vegne av verdens voksne beslutningstagere og var klar på at vi snarest mulig burde se et tre med kun hvite bånd.

Reklamer

03/08/2014 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Har Rita Ottervik intet ansvar for tilstanden i omsorgssektoren i Trondheim?

Trondheim kommunes øverste politiske ledelse har naturligvis også ansvaret for at kommunens innbyggere får den omsorgen de har krav på og at arbeidsmiljøloven og øvrig lovverk blir fulgt. Rita Ottervik har da også brukt valgkampen for å ta æren for alt som har vært bra i Triondheim, mens hun forsøker å skyve ansvaret for alt som er galt over på andre. Det er lite verdig for en ordfører.

En kritisk presse vil vanligvis bidra til søkelys på de som har makt. I denne saken har Adresseavisen spilt rollen som en ukritisk formidler av Arbeiderpartiets og ordførerens versjon. Eller kanskje vi skal si selektivt kritisk. Fordi Adressa har vært kritisk til private tilbydere av helsetjenester. Førstesider og store oppslag med drepende kritikk av Adeccos drift av sykehjemmet i Klæbu og Helsenors utleie av vikarer til Trondheim kommune var tildels berettiget. Men når det har dreid seg om lovbruddene i Trondheim kommune har fokusen vært på de private vikarutleierne. Er det rimelig?

Adresseavisen har ved flere anledninger skrevet at de private vikatutleierne «står bak de groveste lovbruddene». Hva mener egentlig Adressa når men bruker slike ord? Når jeg leser disse ordene tolker jeg det slik at de som står bak en handling er de som aktivt har tatt initiativet til en handling? Er det det som har skjedd? Neppe.

Sykefraværet innen helse og velferd i Trondheim er på ca 13 %. Ofte blir folk syke på kort varsel. Da trenger man en vikar. Arbeidsmiljøloven sier dessuten at man bare kan jobbe hver tredje søndag og det er også andre begrensninger i hvor mye og når man kan jobbe. Derfor blir det ofte vanskelig å finne en vikar å sette inn som både vil og kan jobbe uten at man bryter loven. Og hvis valget står mellom å bryte arbeidsmiljøloven eller å la manglende bemanning gå ut over brukerne velger man heldigvis å prioritere brukerne.

I slike tilfeller er det ansvarshavende på sykehjemmet som spør vikaren om å jobbe ut over det arbeidsmiljøloven tillater. Mange av vikarene vil gjerne jobbe mer eller de stiller opp for å være «snille» mot ledelsen på sykehjemmet og sine kolleger der. Initiativet til lovbruddet kommer altså fra sykehjemmets side, og vikaren sier ja. Er det da riktig å legge ansvaret for lovbruddet på vikarens arbeidsgiver? Etter hva jeg forstår har vikarbyrået Helsenor også en rutine hvor de varsler 8 timer før lovbrudd inntreffer. Det man kan kritisere Helsenor og andre private vikarbyråer for er at de burde satt foten ned overfor Trondheim kommune og varsle om at de ikke aksepterer lovbrudd som er initiert av kommunens ansatte. Men å beskylde vikarbyråene for å stå bak lovbruddene blir helbom. Dette har kanskje også Arbeidstilsynet skjønt ettersom det foreløbig er Trondheim kommune som er anmeldt, ikke vikarbyråene.

Nå er det rådmannen som skal være lynavleder slik at oppmnerksomheten ikke rettes mot den politiske ledelsen. Kommunaldirektør Anne Behrens har ikke gjort jobben sin når hun har glemt å oversende rapporten om de mange lovbruddene til politiet. Dette er kritikkverdig, men ingen uopprettelig feil. Saken blir nå anmeldt. At ordføreren da uttaler at rådmannen har ført henne bak lyset er en overreaksjon. Uttalelsen er såpass sterk at en normal konsekvens burde være at rådmannen ble avskjediget. Men gjennom en slik skarp uttalelse leder hun oppmerksomheten bort fra det faktum at hun snakket usant i slutten av valgkampen når hun hevdet at det var ryddet opp og slutt på lovbruddene. Adresseavisen gikk da også på limpinnen og har i motsetning til NRK nesten ikke fokusert på ordførerens feilinformasjon før valget.

Det har vært konflikt mellom politikere og rådmenn før. Den forrige rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad, gikk av som rådmann (men beholdt lønna) etter at han fikk sterk kritikk fra Yngve Brox for ikke å ha informert politikerne om risikoen ved kraftfondets investering på 400 millioner kroner i høyrisikopapirer. Den gang syntes ikke Rita Ottervik det var grunn til å kritisere rådmannen. I stedet rettet hun kritikken mot Yngve Brox for å ha behandlet rådmannen dårlig. Og så ga hun rådmannen en millionfallskjerm. Det er grunn til å spørre om det er saamsvar i reaksjonene fra ordføreren i de to sakene.

NRK har hatt en helt annen vinkling på denne saken. I dag skriver de: «Fire dager før valget sa Rita Ottervik at kommunen hadde ryddet opp i bruddene på arbeidsmiljøloven i eldreomsorgen. Nå er det klart at kommunen har begått 1585 lovbrudd bare i sommer.» Det var også NRK som rapporterte at Trondheim kommune var anmeldt for brudd på arbeidsmiljøloven, mens Adressa istedet valgte å fokusere på insinuasjoner om at tidligere Høyretopp Frank Jenssen sto bak lekkasjene til NRK (Noe NRK senere avviste).

NRK har altså valgt å fokusere på det politiske ansvaret for det som har skjedd i omsorgssektoren i Trondheim. De fleste som kjenner situasjonen i omsorgssektoren i Trondheim har naturligvis hele tiden skjønt at det er umulig å drive denne virksomheten uten lovbrudd, ihvertfall ikke uten å øke bevilgningene dramatisk. Det kunne da også ledelsen ved Ramnheim Helse- og Velferdssenter bekrefte i Adresseavisen for noen dager siden. Jeg blogget selv om dette og fastslo at det hverken er grunn til å tro at lovbruddene startet 1.januar 2010 eller at de tok slutt når saken ble tatt opp i formannskapet i mars 2011. Når ordføreren derfor likevel valgte å si gjentagne ganger til media at Arbeiderpartiet hadde ryddet opp og at det ikke lenger foregikk lovbrudd er hun enten helt uten kontakt med virkeligheten eller hun snakket mot bedre vitende. Jeg heller til den siste forklaringen. Og når dette skjer i en valgkamp er det alvorlig.

Antall lovbrudd i sommer, 1585 mot over 5000 i fjor sommer, viser at det har vært mulig å gjøre noe med lovbruddene. Det skal admininistrasjonen og ansatte og ledelse ved de mange enhetene innen helse og velferd i Trondheim ha stor takk for. Men når vi ikke har lykkes å redusere antall lovbrudd enda mer er det hovedsakelig et politisk ansvar. Løsningen må ligge på to områder:

* Revisjon av arbeidsmiljøloven og et bedre samarbeid på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiverforeningen Spekter forteller i dag til NRK om et praktisk eksempel på hvordan loven fungerer:

«Hun legger frem eksempelet om hjelpepleieren som vil delta på foreldremøte på skolen og ønsker å bytte vakt med en kollega. Men ved et slik bytte står sykehjemmet i fare for å bryte loven to uker på rad.
Én ansatt får for mye arbeidstid den ene uken, og den andre får for lang arbeidstid den neste. Slik sørger loven for at situasjonen blir ufleksibel. – Loven må moderniseres slik at vi kan få til tilrettelegging for den enkelte ansatte, sier Bratten til NRK.»

Det er slike enkle og banale forklaringer som ligger bak de fleste lovbruddene. Og slik kan vi ikke ha det. Hvis man på den enkelte arbeidsplass blir gitt støtte frihet til å finne praktiske løsninger i samarbeid mellom ansatte og ledelse vil arbeidsmiljøet for den enkelte ansatte bli bedre og ikke verre.

Men samtidig er det også grunn til å se på de økonomiske rammene som enhetene innen helse og velferd disponerer og mulighetene for å disponere friere innenfor disse rammene. Økonomi kan ikke løse alle problemer, og kommunen har heller ikke økonomi til å tilføre mere midler uten at det går ut over andre gode formål. Men det er uansett et politisk ansvar å finne gode løsninger. En ordfører som er mest opptatt av å skyve ansvaret over på andre gjør det ikke enklere å finne løsninger.

21/09/2011 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar

Når Adresseavisen svikter ytringsfriheten

NRK melder i dag at Adresseavisen for fem år siden makulerte 90000 eksemplarer av avisen fordi avistegner Jan O. Henriksen hadde tegnet den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard. Westergaard var tegnet med en av sine karikaturtegninger i hånden. Pussig nok har ikke Adresseavisen fortalt om denne episoden – hverken den gang det skjedde eller i dag. Eller kanskje er det ikke så pussig likevel?

Historien om hvordan karikaturtegningene i Jyllandsposten ble behandlet av norske medier og regjeringen er pinlig. Man kan godt synes at det er unødvendig å provosere mennesker med en annen tro, men retten til å ytre sine meninger kan ikke svekkes. Straks vi begynner å sensurere andre eller foretar selvsur er vi på en gal vei.
I Norge var det flere aviser som trykte faksimiler av tegningene fra Danmark for å illustrere hvilken debatt som var igang. Men når opptøyene i muslimske land startet med flaggbrenning tok både regjering og store medier avstand fra trykkingen av karikaturtegningene. Jonas Gahr Støre la all skylden på den lille avisa Magazinet, mens han burde ha forsvart deres trykkefrihet uten forbehold.

For et års tid siden ble det kjent at den danske avisen Politiken sier unnskyld for krenkelsen av muslimer etter at de trykket Muhammed-tegningene, og har inngått forlik med etterfølgerne til profeten Muhammed. Dermed er det grunn til å spørre om vi heretter kan stole på det journalistiske arbeidet fra denne avisen eller er det slik at deres omtale av saker som berører islam er farget av denne avtalen?

Adresseavisen har på sin side inngått en avtale med Politiken om å trykke saker som er skrevet av deres store og gode korrespondentnettverk rundt omrking i verden. Dermed må vi kunne stille det samme spørsmålet om Adresseavisens utenriksdekning. Paradoksalt nok erstattet denne avtalen med Politiken en tidligere avtale om å benytte Jyllandspostens korrespondentnettverk. Adressa har altså byttet ut et avishus som har vist karakterfast støtte til ytringsfriheten med et avishus som gir etter for ytringsfrihetens fiender.

NRK skriver:
«Nå har debatten blusset opp igjen, etter at debattredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten ga ut boka «Taushetens tyranni» forrige uke, som viser de omstridte tegningene på nytt.

Samtidig ble nye terrorplaner mot Jyllands-Posten avslørt.»

Så blir vi altså gjennom NRK kjent med historien om hvordan ledelsen i Adresseavisen besluttet å makulere 90000 eksemplarer av Uke-Adressa etter at de så tegningen til Jan O. på baksiden selv om tegningen var godkjent på forhånd. Jan O. er ikke opprørt over dette selv om han mener tegningen var uskyldig. Han forstår nemlig at trykking av tegningen kan skape utrygghet for avisens ansatte. Sjefredaktøren vil ikke kommentere saken.

Dette er selvpålagt sensur. Enda verre er det at slikt skjer uten at vi som leser avisa blir gjort kjent med det.

05/10/2010 Posted by | kultur, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , | Legg igjen en kommentar

En lov for Pål Refsdal og en annen for Arvid Birkeland

Innen kort tid får vi vite om Sivilombudsmannen vil gripe inn i Arvid Birkelands sak og sørge for at norske myndigheter vil bistå med å få de rette dokumentene oversendt på korrekt måte til brasiliansk rett, kan Kari Sørbø i NRK fortelle meg. Vi får krysse fingrene.

Skal norske myndigheter bistå når norske borgere kommer galt ut i utlandet? Det er interessant å se på hvordan myndighetene forskjellsbehandler nordmenn i slike saker.

La oss ta journalisten pål Refsdal, frilansjournalisten som mot norske myndigheters innstendige advarsel reiste inn i et utsatt område i Afghanistan og ble kidnappet. Ikke bare satte han eget liv i fare, kan kunne også skapt problemer for dem som måtte hjelpe ham. Men norske myndigheter tok ansvar. 100 medarbeidere jobbet «dag og natt» for å finne ham og få han frigitt.

Moland & French er siktet for drap i Kongo. For oss utenforstående er det umulig å vite hva som er sannheten, men det det virker ihvertfall klart at rettsbehandlingen er en farse. Norske myndigheter stiller opp i form av ambassadepersonell som observatører under rettssakene og utenriksministeren lover at straks den juridiske prosessen er over skal norske myndigheter bistå så godt de kan. Media har fra første dag av vist en enorm interesse med aviser, ukeblader og TV-stasjoner på plass i rettssalen. Det må ha kostet mange millioner kroner.

I Colombia er tre unge norske kvinner fengslet for å ha forsøkt å smugle narkotika. Det gjenstår også i denne saken å finne ut hvem av dem som eventuelt er skyldig. Men i følge forsvarsadvokatene er de godt fornøyde med hvordan norske myndigheter stiller opp.

I Arvid Birkelands sak er det annerledes. Ikke bare nekter Økokrim og ministrene Storberget og Giske å bistå, etter all sannsynlighet er det myndighetenes handlemåte som er årsaken til Arvid Birkelands problemer. Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil når de overleverte en rapport som senere viste seg å være ufullstendig og misvisende. Når den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. Både Økokrim og justisdepartementet nekter å rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig også å snakke med media.

Media er en egen historie. Dagens Næringsliv bidro til å skape hele saken med sine innledende reportasjer. Øvrige media viste liten interesse inntil Arvids mange og lojale venner tilslutt greide å få noen til å omtale saken. Men den eneste som virkelig har brukt tid og ressurser på å sette seg inn i saken og følge opp med kritisk journalistikk har vært NRK’s Kari Sørbø.

Selv om Sivilombudsmannen griper inn i saken vil det naturligvis være opp til retten i Brasil å avgjøre om Arvid Birkeland er skyldig. Men da vil han ihvertfall få en rettferdig behandling.

Så kan vi som observerer det som skjer lure på hvorfor det er en lov for Loke og en annen for Odin.

05/01/2010 Posted by | Arvid Birkeland saken, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , | 1 kommentar

Hvordan kan man være lokalradio for Trondheim når man sender fra Grensen i Oslo?

På nyåret vil Radio Metro med AP-mannen Svein Larsen i spissen begynne å sende lokalradio i Trondheim, Bergen og flere andre byer. Sendingene skjer fra studio i Grensen i Oslo sentrum. Paradoksalt nok var det Oslo-avisen Dagens Næringsliv som avslørte dette. Medietilsynet opplyser at dette ikke er i strid med konsesjonsbetingelsene. Bare i Haugesund settes det krav til lokal tilstedeværelse.

Den andre nye heldøgns lokalradiokonsesjonen i Trondheim er tildelt P5, som eies av P4. P4 har ifølge DN etablert en redaksjon på Lillehammer som skal lage lokalstoff for sendingene som skal sendes i Trondheim og de andre storbyene. Men tross alt har ihvertfall P5 etablert seg i Trondheim. Så gjenstår det å se hvor lokal denne radioen blir.

Mens Radio Adressa etter anke til Kulturdepartementet fikk beholde sin lokalradiokonsesjon sørget AP’s daværende kulturminister Trond Giske for at Radio 1 fikk den konsesjonen som Medietilsynet først hadde tildelt studentradioen Radio Revolt. Avgjørelsen ble tatt i Trond Giskes siste time som kulturminister. Slik har han hatt en unnskyldning for ikke å uttale seg om saken. Det har vært henvist til den nye kulturminister Anniken Huitfeldt som på sin side har skyldt på at saken var avgjort av den forrige kulturministeren…

Det finnes de som mener at Trond Giske er tidenes kulturminister fordi han har sørget for rekordstore bevilgninger til kultur-Norge. For min del har jeg langt mer sans for Lars Roar Langsleth som gjennom å tillate nærradioer brøt NRK-monopolet. Senere sørget mangfoldspartiet Høyre for at også TV-monopolet ved brutt gjennom TV-konsesjon til TV2. Disse endringene har endret nordmenns hverdag på en dramatisk måte.

Nærradioene på 80-tallet var drevet av amatører, men mange av datidens radioamatører er i dag kjente og dyktige radiofolk i de profesjonelle stasjonene. Kvaliteten kunne variere, men de var LOKALE. Blant de radioene som oppsto i Trondheim var Radio Konrad som etterhvert ble kjøpt opp av Radio 1 og slik fortsatt eksisterer i byen, og Studentradioen. Studentradioen eksisterte også som Ukeradioen under Studenteruka før nærradioene ellers slapp til.

Studentradioen, som i dag heter Radio Revolt, har ikke de økonomiske ressursene som de store nasjonale mediekonsernene har. Men de disponerer store frivillige ressurser iform av 100 frivillige medarbeidere. Og de skaper en radio som representerer et alternativ og et mangfold. Den lokale tilknytningen i form av et mangfoldig radiotilbud med lokal profil, lokal tilstedeværelse, lokalt nettverk og lokale eiere er det ingen tvil om. Men kulturminister Trond Giske valgte kun å legge vekt på antall minutter lokalt stoff pr uke. Da vant Radio 1 med 19 minutter mere enn Radio Revolt. Problemet er at en trøndersk plateprater som sitter i studio i Oslo regnes som like lokal som en liveproduksjon fra en konsert i Trondheim.

Jeg vet ikke hva slags intensjoner regjeringen hadde da de laget konsesjonsreglementet, men det er vanskelig å tenke seg at selv sentralistene i Arbeiderpartiet har ment at en situasjon med masseprodusert innhold preget av enfold sendt fra og produsert i Oslo var det man ønsket seg. Men det er det vi har fått. Langsleths mangfoldsradio på 80-tallet er erstattet av Giskes enfoldsradio i 2010.

Det er derfor naturlig å spørre Giske om dette var intensjonen hans. Det vil også være naturlig å spørre Anniken Huitfeldt om hun vil igangsette et arbeid for å utarbeide nye konsesjonsbetingelser med mål om mangfoldig lokalt innhold. Til sist bør vi ikke vente til nåværende konsesjonsperiode går ut om mange år før vi gjør noe med saken. Hvis det er praktisk mulig av hensyn til bl a tilgang på frekvenser bør antall konsesjoner utvides slik at 2010 ikke blir «enfoldsåret». Det er ikke bare på Grensen når trøndersk lokalradio kan sendes fra Oslo, det er langt over grensen for hva vi bør akseptere.

31/12/2009 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Slik kan vi omgå Giskes og Halvorsens diskriminering av norsk kultur

Mens Amazon lanserer lesebrettet Kindle og kan selge engelskspråklige bøker til nordmenn uten moms sier Arbeiderpartiet og regjeringen nei til at elektroniske bøker skal likestilles med papirbøker med og få momsfrihet. Dette er både dårlig kulturpolitikk, dårlig næringspolitikk og lite fremtidsrettet medie- og IT-politikk. Men det finnes metoder for å omgå denne håpløse politikken.

Vi har opplevd det før. Mens Høyre og de andre borgerlige partiene har gått inn for å fjerne TV-lisensen blant annet med den begrunnelsen at TV-sendinger nå er tilgjengelige blant annet på PC-en gjennom internett. Såfremt man ikke skal legge lisens på alle PC-er, mobiltelefoner og andre duppedingser som måtte komme i fremtiden blir det med tiden umulig å innkreve TV-lisens. Folk vil rett og slett slutte å kjøpe TV-apparater og i stedet se TV på PC-en. Så kan naturligvis NRK la være å tilby sine TV-prkrammer på lisensfrie PC-er med den konsekvens at folk slutter å se på statskanalen.

Giske og Halvorsen lukker med andre øynene for virkeligheten, og bidrar samtidig til å svekke norske forfattere, norske forlag, norsk språk og kultur, når de ilegger bøker i digital form merverdiavgift. Men også på dette området vil aktørene søke etter måter å omgå reglene på. Og det er ikke vanskelig. Forlagene kan ganske enkelt opprette en underavdeling i et land som ikke krever moms på e-bøker og selge bøkene momsfrie derfra. På nettet finnes ingen landegrenser. Det ville være fint om kulturminister og finansminister også oppdager det.

08/10/2009 Posted by | Nasjonal politikk | , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvem er det som lyver – Geir Waage (AP)?

Jeg tillater meg å klippe dette blogginnlegget fra stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H). Torsdag fulgte jeg henne til NRK på Tyholt hvor hun i en debatt ble beskyldt av Arbeiderpartiets Geir Waage i å lyve. Den som leser følgende kan selv danne seg en mening om hvem som lyver:

– Det er alvorlig at en stortingsrepresentant står og lyver på TV, sa Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage i Trondheim når jeg påpekte at Arbeiderpartiet hadde gått inn for å innkreve parkeringsavgift på City Syd, Byåsen Butikksenter og andre kjøpesenter i Trondheim i en debatt på Midtnytt torsdag kveld (10.september). Han rakk også å si ”vis meg hvor vi har foreslått…” før programlederen avbrøt debatten. Det er ganske alvorlig å beskylde en politisk motstander for å lyve. Så la meg dokumentere min påstand:
Trondheim Aps årsmøte 2008:
http://www.trondheim-ap.no/politikk/miljopakke/200-historisk-miljke

”På årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti 9. Februar ble det vedtatt en egen miljøpakke for Trondheim. Ordfører Rita Ottervik mener pakken vil gjøre Trondheim til landets fremste miljøby. Sentrale element i miljøpakken er innføringen av en miljøavgift på bensin og diesel, oppsetting av to nye bompunkter og et ønske om et forsøksprosjekt for å kreve at kjøpesentrene innfører parkeringsavgift på sine p-plasser.”

Adressa.no 9. Februar 2009 – Rune Olsø skryter uhemmet av sitt eget forslag:
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1026650.ece?index=640

”I miljøpakken foreslår Arbeiderpartiet at Trondheim skal bli en nasjonal forsøkskommune der kjøpesentrene i utkanten av byen pålegges å kreve inn parkeringsavgift av sine kunder som parkerer der. På den måten vil Ap ta bort fordelen med gratis parkering der, og gjennom slike avgifter redusere trafikken i områdene der kjøpesentrene ligger. I forslaget som nå er til behandling på årsmøtet i Trondheim Ap heter det at Bystyret i Trondheim snarest mulig må sende en søknad til staten for å få dette til.

– Dette er det mest radikale og offensive utslippet i miljøpolitikken noensinne. Miljøpakken kommer til å skrive politisk historie, og bli lagt merke til over hele landet, ja i utlandet også, sa en entusiastisk Ap-leder, Rune Olsø, under sin åpningstale på årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti lørdag.”

Tore Sandvik blogger gjerne om saken
http://toreoblogg.blogspot.com/2008/02/miljpakke-trondheim.html
”Vi har idag vedtatt følgende enstemmig på Trondheim Arbeiderpartis årsmøte: (…)
(Trondheim Ap vil) – gjøre Trondheim til en nasjonal forsøkskommune der kjøpesenter pålegges å innkreve parkeringsavgift, slik at fordelen med gratis parkering ved disse sentrene faller bort. Vi vil foreslå at Bystyret sender nødvendige søknad om dette til staten raskest mulig.”

Litt moderert i rødgrønnes miljøpakkebehandling i bystyret april 2008 – uten at det forandrer Ap-vedtaket over!
http://publikum.trondheim.kommune.no//k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256F3B0026C93AC1257434004ADFE5?opendocument&frame=yes
Fra vedlegget ”- et forlik mellom 6 partier i Trondheim bystyre:
”(Vi skal blant annet…) Bli en pilotkommune som prøver ut en rekke ulike tiltak for å gjøre nærhandelen attraktiv på bekostning av kjøpesenter i avlastningssentrene. Eksempler på tiltak kan være trafikkregulering, differensiert virkemiddelbruk og parkeringspolitikk. Dette skal skje i samarbeid med sentrale myndigheter.

Jeg vil være forsiktig med å beskylde politiske motstandere for å lyve, men overlater til leserne å trekke sin egen konklusjon etter å ha lest ovenstående.
Mitt hovedpoeng i debatten var å påpeke at Arbeiderpartiet innfører en rekke nye ekstraskatter for å finansiere Trondheims transport- og miljøpakke. Høyre har også vært villig til å akseptere ordinære bompenger på bommer som plasseres der man får ny vei raskt. Men vi aksepterer ikke nye ekstraskatter som rushtidsavgift og drivstoffavgift, og vi aksepterer slettes ikke at det skal innføres tvungen parkeringsavgift på kjøpesentrene utenfor sentrum. Dette kan vi si nei til fordi Høyres stortingsgruppe er villige til å satse mer på vei og miljø enn det regjeringen gjør. Dermed kan Høyre foreslå en transport- og miljøpakke i Trondheim som gir mer vei på kortere tid og større satsing på kollektivtrafikk uten ekstra skatter.

11/09/2009 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , , , | 1 kommentar

Bare vås av Dagsnytt 18 om turistfiske

Dagsnytt 18 på P2 er mitt favorittprogram på radio, ikke minst når Steinfeldt er programleder Blant NRK-ansatte er Steinfeldt kjent som en drittsekk men en lynende dyktig sådan! Tirsdag 28.juli hadde Dagsnytt 18 et innslag om turistfiske En representant for Nordkapp SV mente at turistfisket var kommet helt ut av kontroll og han ville ha registrering av alle fangster på samme måte som for yrkesfiskere. Den kvinnelige programlederenintroduserte saken med henvisning til at hele 3,5 tonn fisk hittil i år var beslaglagt av myndighetene fordi turistene forsøkte å bringe med seg for mye fisk ut av landet.

3,5 tonn!

Årlig leverer norske yrkesfiskere ca 2,5 milloner tonn fisk. La oss gjøre et regnestykke. La oss anta at beslaget i løpet av sesongen som helhet blir 6-7 tonn (vi er jo mer enn halvveis i i året) og at dette omregnet til hel fisk (det er vel filet vi snakker om) blir ca 25 tonn. Da utgjør det beslaglagte kvantumet ca en hundretusendel av det yrkesfiskerne leverer årlig. Det er dette som av programløederen og SV’s representantnærmest beskriver som en skandale! For min del lurer jeg på om NRK har sluttet å stille krav til programlederne i Dagsnytt 18.

Så kan man naturligvis regne med at det er svarte tall her. Svært mye blir nok ikke oppdaget, uten at det forandrer konklusjonen særlig.

Så var det interessant å merke seg at SV-eren som enhver politiker naturligvis må bruke Ole Brumm metoden. Det var jo ikke noe galt med turistnæringen, ihvertfall alle han kjente i Nordkapp kommune (hans velgere) var seriøse drivere, men han hadde hørt så mange rykter og lest så mye i avisene om hvordan det var andre steder… Man skulle kanskje forvente seg at programlederen benyttet anledningen til å ta tak i den tynne argumentasjonen, men en slik kritisk holdning var totalt fraværende.

Ut fra et samfunnsperspektiv kan det ikke være noen tvil om at turistfiske gir mye mer tilbake til distriktene og lokalsamfunnene enn ordinært fiske. Turistene skal overnatte, gjøre innkjøp, kjøpe drivstoff (med høye avgifter til staten), leie båter osv. Hver av dem har en kvote på 15 kilo filet, tilsvarende ca 60 kilo hel fisk, som de kan ta med ut av landet. Så er nok noen som tar med for mye uten å bli tatt, men hvis vi deler de totale inntektene til lokalsamfunnet på antall kilo blir det nok en ganske høy kilopris på fisken og dermed større lokale inntekter og flere arbeidsplasser. Med dette perspektivet burde konklusjonen være enkel: sats sterkere på turistfisket og omskoler fiskerne til å jobbe i turistnæringen.

Dette burde være et interessant tema for dagsnytt 18. Istedet lager man en skandale av at tre og et halvt tonn fisk er beslaglagt på nesten 7 måneder.

SV-eren ville gjerne at alle fangstene til turistfiskerne skulle registreres og kontrolleres av mattilsynet for å sikre god kvalitet. Jeg går ut fra at dette kravet ikke bare gjelder utenlandske fritidsfiskere. Hvis noen av oss fisker en mort på kaia i Trondheim skal det vel kanskje også registreres og kontrolleres? Det kan jo definitivt bli mange arbeidsplasser av dette. Til og med offentlige arbeidsplasser, og de er kanskje mer verdt enn private arbeidsplasser for en rødgrønn pollitiker…

29/07/2009 Posted by | Nasjonal politikk | , , , , | 2 kommentarer