Slik kan det gå når kommuner skal drive forretning

I en notis (!) i Adressevisen i dag kan vi lese at Nord-Trøndelag E-verk har tapt 118 millioner kroner på en investering i bredbåndsselskapet Ventelo. I tillegg kommer tapt avkastning på det investerte beløpet i de årene som NTE har vært eiere. Dette er ikke første gang at NTE taper penger på virksomhet som ligger på siden av deres primærvirksomhet, nemlig kraftproduksjon, kraftdistribusjon og kraftsalg. NTE er blant de kraftselskapene som har satset på mye annen virksomhet, kanskje ut fra et ønske om å tjene mer penger, om å skape nye arbeidsplasser eller andre «samfunnsnyttige» formål. De investerte for eksempel i vindteknologiselskapet Scanwind som senere ble solgt til General Electric med et betydelig økonomisk tap for NTE. Nå er selskapet nedlagt. NTE har også drevet med el-installasjon og salg av elektriske produkter, Begge deler med svært variabel suksess. Samtidig har selskapet blant landets høyeste nettleier. Dette betaler kundene for.

Verre er det imidlertid i Troms Kraft. På samme måte som NTE er Troms Kraft eid av fylket. I tillegg er kommuner som Tromsø medeiere. Troms Kraft har i noen år hatt en tilsynelatende suksess med å selge kraft på en ukonvensjonell måte i det svenske markedet. Det viser seg at datterselskapet Kraft og Kultur har blåst opp regnskapstallene sine. Dette fører nå til en nedskriving av egenkapitalen i Troms Kraft med 1,4 milliard kroner, mer enn en halvering av den bokførte egenkapitalen. Eiere som Troms Fylke og Tromsø Kommune må derfor regne med å miste årlige utbyttebetalinger i størrelsesorden 120 millioner kroner i flere år fremover i følge Henning Sollid ved Handelshøgskolen i Tromsø. Kanskje må det i stedet puttes inn ny kapital.

Kraftselskapet Hafslund eies delvis av Oslo kommune. Hafslund var i sin tid en stor eier i solenergiselskapet REC. Børsverdien på REC steg og steg og med det også verdien av Oslo kommunes investering i Hafslund. Hafslund var smart nok til å trappe ned på sin investering i REC før det gikk riktig ille, men hvis bystyret hadde fyulgt rådet om å selge seg ut av Hafslund for noen år siden ville kommunen tjent milliarder.

Samtidig finnes det gode eksempler på veldrevne kommunalt eide kraftselskaper. De fleste av disse har holdt seg til kjernevirksomheten sin og unngått tap. Men disse eksemplene viser at heller ikke investeringer i kraftselskaper er garantert suksess. Og det viser at det kan være fornuftig for en kommune å spre investeringene sine slik at de ikke blir avhengige av avkastningen fra et kraftselskap.

I Trondheim gjentar Arbeiderpartiet gang på gang at Trondheim kommune har tapt mange milliarder kroner på å selge aksjene i Trondheim Energi. Dette blir uansett hypotetisk fordi regnestykket forutsetter at Arbeiderpartiet hadde solgt aksjene på et senere tidspunkt og innkassert en gevinst. Men regnestykket svikter på en annen måte også. Det forutsetter at Trondheim kommune som eier av Trondheim Energi ville drevet selskapet like godt og profesjonelt som Statkraft har gjort det de siste årene. Statkraft er Norges største og mest profesjonelle kraftprodusent. De har tilført kompetanse som har bedret driften og økt lønnsomheten. Og de har holdt seg til det de kan. Hva ville skjedd dersom et kommunalt eid Trondheim Energi hadde satset på samme måte som Troms Kraft i rødgrønne Tromsø har gjort? Til og med i kriseåret 2008 ble 149 millioner kroner overført fra Trondheim Kommunes Kraftfond til bykassen og brukt på skole og helse. I Tromsø blir man kanskje uten utbytte overføringer i flere år fremover med de konsekvenser det har for tjenestetilbudet.

Så er det kanskje slik at også privat eide firmaer kan gjøre slike investeringsbommerter. Men vanligvis er private eiere flinkere til å følge opp investeringene sine fordi det er deres egne penger. Dessuten må vi kunne stille andre krav til kommunens investeringer fordi det er kommunens innbyggere som rammes hvis det går galt. Det tilsier større forsiktighet. Og det krever at ikke alle eggene samles i en kurv.

Mangel på handleKRAFT?

AP-leder Rune Olsø i Trondheim mener at kommunens innbyggere har gått glipp av seks milliarder kroner i verdistigning fordi Trondheim Energi ble solgt i 2002. Siden 2003 har Arbeiderpartiet styrt Trondheim og kunne investert hele kraftfondet i kraftaksjer for å sikre seg denne verdistigningen. Det har de ikke gjort. Er det fordi de ikke har handleKRAFT eller vil de bare ikke ta ansvaret for å ha styrt byen i snart 7 år?

AP-medlem Ove Gusevik beskriver dette på en svært god måte. Gusevik er mannen som hadde ansvaret for salget av Trondheim Energi i sin tid. Få i Norge vet like mye om kraftmarkedet som han:

«Ingen vet hvordan energiverket ville utviklet seg med kommunen som eier, men hvis kommunen angret på at den solgte seg ut, kunne den straks ha plassert hele salgssummen i kraftaksjer, og fått med seg hele verdistigningen i kraftbransjen. Det ville ingen profesjonell forvalter ha anbefalt av risikohensyn, og det er heller ikke foreslått av noen kommunen.»

Vi skal lytte til Gusevik. Med sitt politiske ståsted legger han ikke skjul på at han mener at det offentlige bør eie kraftproduksjon. Likefullt påpeker han at de rødgrønne partiene i Trondheim har hatt alle muligheter for å forhindre det tapet som Rune Olsø påstår at Trondheim Kommune har lidd. Han ville ikke anbefalt kommunen å plassere alle sine verdier i kraftsektoren på grunn av den risikoen det innebærer, men de rødgrønne har hatt muligheten uten å benytte den.

Ansvarsfraskrivelse har vært Arbeiderpartiets svar hver gang noen har kritisert dem for manglende styring og økonomisk kaos, men snart 7 år etter at de har overtatt styringen av Trondheim må de begynne å ta ansvaret for egne handlinger – eller mangel på handlinger.

Gatelys

I 9 måneder har en stolpe med gatelys utenfor Kulturhuset ISAK vært ute av funksjon. Kanskje lenger. Men jeg har fulgt med akkurat dette gatelyset siden jul ifjor, og har tenkt å fortsette med det inntil noe skjer.

I en liten kommune på kysten av delstaten Karnataka i India med navnet Yedthave tok ungdommens kommunestyre fatt i problemet at gatelysene til stadighet var ute av funksjon. De fikk laget en ordning hvor gatelysene ble tydelig merket med nummer og så sørget kommunens barn og unge for at rette myndighet ble varslet når lyset var i ustand. Det var viktig for barna med gatelys. Det ga trygghet.

Trygghet er viktig for trøndere også, men det syntes ikke Rita Ottervik og Arbeiderpartiet når man i vår bestemte seg for å spare noen hundretusen kroner ved å slå av gatelysene i sommer. Planen var at denne sparingen også skulle fortsette utover høsten. Men presset av den politiske opposisjonen og av engasjerte innbyggere slik som Frode Håkonsen ser det ut til at denne meningsløse politikken tar slutt. Frode startet en gruppe på Facebook under navnet «Ett minutt for et tryggere Trondheim» og han startet en underskriftsaksjon. I slutten av august leverte han en underskriftsliste for et såkalt «innbyggerinitiativ» til Trondheim Kommune. Loven sier nemlig at innbyggere som skaffer et visst antall underskrifter kan kreve å få en sak opp til behandling i bystyret. Nå ser det ut til at han vinner frem med sin sak.

Den som har vært ute og kjørt i helga har sikkert lagt merke til at mange gatelys likevel er ute av funksjon. Lange gatestrekninger med titalls om ikke hundretalls med lyktestolper var ute av drift. Blant annet Dyre Halse gate. Mørke høstkvelder med våte gater gjør dette utrygt for veifarende. Derfor er det viktig at byen finner en ordning for vedlikehold av gatelys som gir større driftssikkerhet og raskt vedlikehold når lysene er i uorden. Men lite skjer. Armaturene begynner å bli gamle og feil oppstår stadig oftere. Men kommunen har ikke råd til ås skifte dem ut. Det paradoksale er at nye og energibesparende armaturer vil kunne spares inn på få år. Høyre har derfor foreslått at gatebeslysningen kan settes ut på anbud. Dette kan kombineres med dagbøter hvis ødelagte lys ikke fikses innen kort tid. Sannsynligvis kan dette også bedre kommunens økonomi fordi de som overtar ansvaret vil se fordelen av å bytte ut armaturene og slik vil de kunne tilby bedre gatebelysning til lavere priser. Men ideologiske skylapper sørger for at de rødgrønne sier nei.

Og gatelyset utenfor ISAK. Jeg har naturligvis varslet Trondheim Energi om saken. Det var forøvrig en selsom opplevelse. Og det overrasker meg ikke at intet har skjedd.

Vil du ha ansvaret for et tapt liv, Rita?

2.juledag i fjor kjørte jeg på en fotgjenger. Heldigvis var farten lav og jeg reagerte raskt, så det gikk etter forholdene bra med fotgjengeren. En hoderystelse og vann i kneet. Men slike hendelser setter en støkk i deg. Det kunne gått verre. Det var mørkt, svart og vår asfalt. Og det nærmeste gatelyset var ute av funksjon. Dette er ingen unnskyldning. Ansvaret ligger uansett på sjåføren.

Når Adresseavisen skrev om at Trondheim kommune har stengt gatelysene fra 18.mai til 1.august for å spare en halv million kroner og også vil stenge gatelysene en periode natterstider til høsten, tenkte jeg på denne hendelsen. Mennesker er mennesker, og selv om man kjører etter forholdene og er ekstra varsom vil enhver sjåfør innimellom gjøre feil eller være oppmerksom. Fotgjengere eller syklister kommer også noen gang i stor fart ut i veibanen oftest uten refleks. Det vil derfor skje ulykker også i fremtiden uansett varsomhet fra sjåførenes side. Gatelys er ingen garanti mot ulykker, men det reduserer risikoen for ulykker betraktelig. Når Trondheim kommune nå slukker gatelysene er det ensbetydende med større ulykkesrisiko. Det kan gå liv. Vil du ha ansvaret for et tapt liv, Rita?

Jeg tror frykten for å ta liv eller skade noen for livet er en frykt de fleste yrkessjåfører har. Etter min egen påkjørsel vurderte jeg seriøst om denne frykten gjorde det verdt å fortsette som yrkessjåfør.

Til stadighet opplever vi i Trondheim at større og mindre områder er uten fungerende gatebelysning på grunn av feil, og det kan ta lang tid før feilen blir rettet og lyset slått på igjen. Ikke minst er helgenettene et risikotidspunkt. Til stadighet kan man oppleve at en mørk figur dukker opp i veibanen foran deg, ustø og uten å bry seg om trafikken. Det er nesten et under at det ikke skjer flere ulykker når lyset er borte.

Må det være slik? På ingen måte, men veivedlikehold, veibelysning og vintervedlikehold har ikke vært noen prioritert oppgave for dagens styre i Trondheim. I vinter var det dårlig vintervedlikehold, snødunger som hindret sikten eller presset skolebarn ut i veibanen som var temaet, men Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene sa nei til å gjøre noe med det. Når saken kom opp i bystyret var det faktisk ingen fra Arbeiderpartiet som engasjerte seg i debatten! Nå dreier det seg om gatebelysning. Når skal flertallspartiene begynne å prioritere innbyggernes sikkerhet og trygghet? Opprettholdelse av trilkken kan koste kommunen ca 28 millioner kroner pr år mer enn et buddtilbud på samme trase. Dette er Arbeiderpartiet villig til å bruke penger på, men å bruke 3 % av dette beløpet til å opprettholde god gatebelysning vil man ikke!

Det verste er at det ikke nødvendigvis vil koste noe ekstra å sørge for god gatebelysning. Dagens gatelysarmaturer er gammeldags og bruker mye energi. Eksperter har regnet ut at en investering i nye og energibesparende armaturer kan spares inn på noen få år. Og hvis Trondheim kommune ikke har råd til å foreta denne investeringen kan man overlate investering i og drift av gatebelysningen til private aktører. Resultatet kan bli lavere energiforbruk, lavere strømkostnader og bedre og mer stabil gatebelysning. Reneste kinderegget.

Og gatelyset på det stedet hvor jeg kjørte på fotgjengeren? Det er fortsatt ikke reparert nesten 5 måneder etter at påkjørselen skjedde…

Rita Regnemester

2+2=4. Det er det vi lærer på skolen, også i den middelmådige Trondheimsskolen. Det stort oppslåtte intervjuet med ordfører Rita Ottervik i dagens Adresseavisen hvor hun innrømmer at «vi burde kuttet tidligere» tyder imidlertid på at ordførerens regnekunster ikke er så gode.

«Før salget fikk vi 250 millioner kroner fra E-verket hvert år, dette er penger vi kunne ha hatt god bruk for nå.» sier Rita Ottervik. Først er det grunn til å vise til at Adresseavisens oversikt viser at overføringene fra E-verket i årene 1999-2002 har variert mellom 124 og 190 millioner kroner. Men det styrker nok Ritas argumenter hvis hun kan runde opp til 250 millioner pr år. Men så er det en del av regnestykket hun ikke har tatt med. Overføringene fra kraftfondet (som ble etablert med pengene fra salget av E-verket) har kommet i stedet for de tidligere overføringene fra E-verket. I årene 2002-2007 har kraftfondet gitt mellom 113 og 309 millioner kroner hvert år. Unntaket er 2008 hvor overføringene bare var 53 millioner kroner. Totalt sett viser uansett Adresseavisens oversikt at overføringene fra kraftfondet til kommunekassen har vært langt større enn det kommunen fikk overført fra E-verket i de foregående årene. Men Rita trekker bare frem de tapte inntektene fra E-verket og unngår å nevne de langt større inntektene fra kraftfondet som vi fikk i stedet. Det holder ikke til bestått i regning. Kanskje er det forståelig at den rødgrønne regjeringen stopper forsøk med utvidet karakterbruk i skolen…):

I tillegg er det overført store beløp fra kraftfondet til kommunens pensjonskasse slik at de totale overføringene i årene frem til 2007 nådde et gjennomsnitt på 382 millioner kroner. Dette er langt mer enn kommunen noen gang fikk fra TEV og det er langt mer enn det overskuddet Trondheim Energi har vist i årene etter salget. Selv om TEV skulle betalt hele sitt overskudd til Trondheim kommune i årene 2002 til 2007 ville kommunen tapt 74 millioner kroner hvert år i forhold til det man har mottatt fra kraftfondet.

Så kan man spørre seg: Hvorfor feilinformerer ordføreren på denne måten? Er det fordi hun ikke kan regne? Eller er det fordi hun bevisst holder sakens fakta bort fra kommunens innbyggere? Og hvorfor stiller ikke media kritiske spørsmål?

Det finnes alltid en god unnskyldning for ikke å gjøre noe

Gatelyset utenfor Isak i Sandgata har vært ute av drift i flere måneder. Jeg vet det fordi jeg var involvert i en trafikkuhell der i mellomjula. Som sjåfør er jeg naturligvis ansvarlig for det jeg gjør bak rattet, men stadige feil på byens gatelys øker muligheten for uhell. Heldigvis gikik det ganske bra i mitt tilfelle. For et par uker siden kom jeg forbi et par reparatører fra Trondheim Energi som holdt på å reparere et annet gatelys. Jeg ville benytte muligheten til å varsle om gatelyset utenfor Isak som fortsatt ikke virket.Omtrent slik gikk samtalen:

Jeg: jeg vil gjerne rapportere et gatelys som ikke virker i Sandgata. Det har vært ute av funksjon i minst to måneder!
Reparatør: Vi kan fikse det når vi er ferdig med dette. Problemet er at ingen varsler oss om lys som er ute av funksjon.
Jeg: Men det er jo til stadighet gatelys som står i mange dager uten å bli reparert. Det er trafikkfarlig og jeg var selv involvert i et uhell utenfor ISAK. Mange av Trondheim Energis egne ansatte kjører sikkert daglig forbi det samme gatelyset uten å rapportere at det ikke virker.
Reparatør: Bilistene må selv ta ansvar for ulykker. Det er så mange gatelys at vi ikke kan ta noe ansvar hvis ikke publikum varsler oss.
Jeg: Det hadde kanskje vært enklere hvis hver lysstolpe var merket med et stolpenummer og hvilket telefonnummer man skal ringe for å varsle feilen.
Reparatør: Det blir alt for mye arbeid. Det er 70000 stolper og vi har ikke tid til å merke alle sammen.
Jeg: Dere kan jo bare foreta merkingen når dere uansett skal bytte pærer eller drive service på lysene.
Reparatør: Det er ingen vits. Da vil sikkert noen bare rive av og fjerne merkene.
Jeg: Jeg skjønner at dere ikke har noe ansvar og at dere ikke kan gjøre noe.
Så gikk jeg og tenkte at det er på tide at service på gatelysene i Trondheim overlates til noen andre enn Trondheim Energi etter anbudskonkurranse.
Tre uker senere er gatelyset utenfor ISAK fortsatt i ustand. Reparatørene har sikkert en unnskyldning for det også. Kanskje blir det fikset til neste vinter. Eller vinteren deretter.