Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Storhallutredningen – en oppskrift på politisk manipulasjon

I bystyrets septembermøte fikk rådmannen i oppdrag å utrede alternativene til utbygging på Nidarø. Men fra første øyeblikk var det åpenbart at utredningen bare var skuebrød. Hverken ordfører eller rådmann ønsket en reell utredning. La oss ta det kronologisk:

  1. Den 16.september sier Rita Ottervik dette til Adresseavisen:

– Det er fint at bystyret får en oppdatert og grundig gjennomgang av alternativer til en storhall på Nidarø. Men mitt standpunkt står ved lag.

Ordføreren har altså bestemt seg for konklusjon allerede før utredningen er vedtatt.

  1. Allerede i bystyrets vedtak begynner arbeidet fra maktpartiene for å begrense utredningen. Ingrid Skjøtskift legger på vegne av Høyre, SV og Venstre frem et alternativt forslag som innledes slik:

«Bystyret ber om at det gjennomføres en reell utredning av alternativ plassering av en storbyhall. Det legges til grunn at alternativene skal være sammenlignbare med hensyn til investeringskostnader, driftskostnader og levetid. Utredningen må belyse de praktiske og  økonomiske konsekvenser av de ulike alternativene slik at bystyret får en god forståelse av realismen for de ulike alternativene.»

Nøkkelpunktene er «reell» og «sammenlignbare med hensyn til investeringskostnader, driftskostnader og levetid». Det er ikke nok med en overfladisk og lettvint sammenstilling av gamle tall hvis sammenligningen skal bli riktig. Mer om dette senere. Men forslaget ble naturligvis nedstemt.

  1. Den 1.november vedtar maktpartiene i formannskapet etter forslag fra rådmannen å begrense hva som skal utredes. Blant annet ble følgende punkt vedtatt:

«Hvis det skal bygges en storbyhall et annet sted enn på Nidarø, forutsettes det at Trondheim Spektrum rives og området frigjøres til annen bruk. Det legges til grunn at storbyhallen skal tilby minimum 36.000 kvm bruttoareal for messeformål, 9 håndballflater og en hall for større idrettsarrangement og konserter med kapasitet for 8000 i tribune og 12000 tilskuere på flatt golv.»

Gjennom dette vedtaket utelukket man utredning av et delt og mye rimeligere alternativ slik som foreslått av Ivar Koteng.

Alle som kjenner byggebransjen vet også at et nytt og moderne bygg er mye mer effektivt enn et gammelt bygg. Ved å forutsette at et nybygg for eksempel på Sluppen skal være like stort målt i kvadratmeter som et delvis gammelt anlegg på Nidarø blir sammenligningen feil. På Sluppen kan man få plass til like mange håndballbaner, like stort messeareal og like mange tilskuere med 26.000 kvadratmeter som Trondheim Spektrum gjør på 36.000 kvadratmeter.

  1. Når rådmannen legger frem utredningen synes han åpenbart at bystyrets oppdrag er for ambisiøst til tross for at maktpartiene har begrenset oppdraget. Han skriver dette:

«Bystyrets vedtak i sak 140/16 grenser opp til et vedtak om en konseptvalgutredning (KVU) for lokalisering av en storbyhall i Trondheim.»

Som unnskyldning for ikke å gjennomføre oppdraget fra bystyret bruker han et gammelt vedtak fra bystyret i 2013 hvor det bystyret mente det ikke skulle igangsettes en konseptvalgutredning.

  1. Selv om formannskapets flertall har bedt ham om å utelate en delt løsning fra utredningen omtaler han likevel en slik løsning. Men han argumenterer mot en delt løsning som er konstruert av ham selv og som er annerledes enn den som Ivar Koteng faktisk har foreslått. Og han konkluderer med at den delte løsningen som ingen har foreslått ikke er hensiktsmessig. Rådmannen har også bedt Idrettsrådet kommentere den løsningen ingen har foreslått og ganske forutsigbart er de kritiske. Rådmannen sier ingenting om den delte løsningen som Koteng faktisk har foreslått.
  2. En ny hall utenfor Nidarø koster ifølge rådmannen 1500 millioner kroner (i tillegg til 200 millioner i rivekostnader mm på Nidarø) millioner kroner skal vi tro NRK’s referat fra Rådmannens presentasjon overfor Byutviklingskomiteen:

 

«Formannskapet har tidligere bestemt at kommunen kun skal være leietaker i det nye anlegget, og de har ikke satt av penger til å betale. En ny hall er beregnet å koste 1,5 milliarder kroner. I tillegg vil det koste over 200 millioner å rive dagens anlegg på Nidarø.»

Arkitekt Knut Selberg som har arbeidet med Sluppenalternativet mener imidlertid at en hall der vil koste 1100 millioner. Ved bygge moderne og smart kan Sluppen spare 400 millioner kroner. Men det tar rådmannen ikke hensyn til i sin sammenligning fordi maktpartiene har bestemt at han ikke skal gjøre det. Ordføreren og rådmannen mener at en dels gammel og urasjonell hall som knapt har fremtidige utvidelsesmuligheter er likeverdig med en ny og effektiv hall

Å forutsette at alle eksisterende haller på Nidarø må rives er naturligvis også meningsløst når breddeidretten i Trondheim mangler treningshaller.

En ny og effektiv hall på 26000 kvadratmeter vil også spare store summer årlig på vedlikehold, energi og renhold. Men Trondheim Spektrum vil ikke opplyse hva dette koster og dermed blir det vanskelig å beregne hvor stor innsparingen blir og hvor stor kapital det kan forrente. Men vi snakker fort om en kapital på over hundre millioner kroner.

Til slutt vil en utbygging på Sluppen gi treningsplass til elevene på flere skoler i næromrdet. Dermed spares kommunen rundt hundre millioner kroner. Uten at rådmannen har tatt hensyn til det.

  1. I samtalen mellom rådmannen og utbyggerne har rådmannen opplyst at spørsmålet om finansiering ikke skulle drøftes på nåværende tidspunkt. Når utredningen legges frem siterer imidlertid Adresseavisen rådmannen slik:

«Selv om det finnes alternative tomter for lokalisering og bygging av en storbyhall, er den største utfordringen at det ikke foreligger finansieringsplaner for de alternative prosjektene.»

Til NRK sier Morten Wolden: » Rådmannen sier også at de ikke kan gå i forhandlinger med Kjeldsberg og Coop fordi de da vil få trøbbel med anbudsreglementet.»

Man kan jo spørre seg hvorfor det er uproblematisk å forhandle om finansiering med Trondheim Spektrum (som har samme administrasjon som Norfishing AS hvor rådmann Morten Wolden er styremedlem)  samtidig som det er problematisk å forhandle med andre. Eller vi kunne tenkt oss en løsning hvor alle, inkludert Spektrum fikk delta i en anbudsrunde for å få frem det beste prosjektet. Men det synes ikke aktuelt hverken for Rådmannen eller maktpartiene.

  1. Når bystyret vedtok utredningen var trafikkforhold en del av det som skulle utredes:

«En oversikt over alternativ plassering av storbyhallen, herunder Sluppen og Sorgenfri. De alternativene som er utredet tidligere oppdateres med ny kostnadsoversikt. Oversikten må vise kostnader og konsekvenser ved de forskjellige plasseringene, herunder kollektivdekning, trafikkavvikling og i hvor stor grad plasseringen ivaretar hensynet til idrett, kultur og messeaktivitet. I tillegg må oversikten drøfte om områdene er tilgjengelig for utbygging, og eventuelle rekkefølgekrav som ikke er finansiert.»

Kollektivdekning, trafikkavvikling og beredskap ble knapt omtalt i vurderingen av Nidarøalternativet med henvisning til at det skulle behandles i forbindelse med reguleringsplanen i februar. Da burde man kanskje utsatt denne utredningen til februar også slik at disse viktige forholdene også ble ivaretatt. Mens Sluppen vil ligge rett ved et kollektivknutepunkt med veier til all deler av Trondheim og med lett tilgang for utrykningskjøretøyer er det motsatte tilfelle med Nidarø. Store investeringer i oppgradering av Klostergata og eventuelt en ny bro over Nidelva må kanskje til. Eller man må sperre nesten all trafikk på fem punkter ved større arrangementer. Kostnadene er ikke beregnet. Ulempene er ikke utredet.

Som man roper i skogen får man svar. Slik manipulerer man bystyret og byens befolkning. En større skandale må man langt tilbake i tid for å finne.

Advertisements

09/12/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , | Legg igjen en kommentar

Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest (Nidarøsaken)

Rådmannen la i dag frem sin innstilling i Nidarøsaken etter at bystyret ba om at alternative plasseringer skulle utredes. Som ventet fikk maktpartiene den konklusjonen de ba om.

Det er mye i denne saksutredningen jeg kan ta tak i. I første omgang har jeg sett på rådmannens argumenter mot en delt løsning. Formannskapet sa nei til å få dette utredet og sørget derfor for at det kanskje rimeligste alternativet ikke ble utredet.

Interessant nok argumenterer rådmannen mot et forslag til delt løsning som ingen har foreslått.

Det var Ivar Koteng som foreslo en slik løsning på Sorgenfri, men løsningen kunne fungere like godt på andre tomter. Kort beskrevet besto hans løsning av følgende elementer:

  • De fem spilleflatene i D- og F-hallene beholdes. De er ganske nye og det vil være råflott å rive dem.
  • A- og C-hallene mm med 1,5 spilleflater rives. Disse hallene er i dårlig stand og mye må uansett gjøres med dem hvis de skal beholdes. På frigitt areale bygges boliger, men vi snakker ikke om en intensiv utbygging. Det vil derfor også bli plass for større grøtarealer.
  • På Sorgenfri (eller annet sted) bygges konserthall/idrettshall med fire spilleflater. D
  • I tillegg bygges en messehall over to plan i tilknytning til idrettshallen.
  • Dette er en billig løsning fordi en enkel messehall er mye billigere å bygge enn en idrettshall. Om man ønsker det kan man senere legge idrettsgulv etc for å legge til rette for idrett også i messehallen.

Rådmannen skriver imidlertid i saksutredningen at «En delt løsning vil derfor ikke kunne erstatte Trondheim Spektrum som arena for gjennomføring av de store fiskerimessene i Trondheim. Ved avvikling av messene benyttes hele anlegget i Trondheim Spektrum, inklusiv utearealet rundt anlegget.»

«Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest,» skrev Ibsen. Når rådmannen argumenterer mot et forslag ingen har lansert blir naturligvis konklusjonene like feil.

Rådmannen argumenterer videre med at det er dyrere å drifte to separate anlegg enn et samlet blant annet fordi man trenger to driftsorganisasjoner. Skulle man følge det resonnementet burde vi satse på et gigantisk idrettsanlegg i Trondheim og ingen anlegg i bydelene. Det sier seg selv at det er lite hensiktsmessig.

Selv om kostnadene kan bli noe større behøver ikke det å være mye. To forskjellige anlegg kan ha felles driftsorganisasjon. Et rent og mindre breddeidrettsanlegg på Nidarø kan også bli mye rimeligere å drifte enn dagens kombinasjonsanlegg. Kanskje kan også deler av driften overlates til idretten selv slik det skjer ved mange kommunale idrettshaller fra før.

En slik deling vil ha flere store fordeler:

  • Flere hallflater flyttes nærmere der folk bor. Det er mangel på hallkapasitet i området Sluppen-Sorgenfri-Tempe-Nidarvoll.
  • Messeaktivitet i en dedikert messehall kommer ikke i konflikt med idrettsaktiviteter. Det blir ikke like nødvendig med avlysning av treningstimer pga et kommersielt arrangement.

Det er merkelig at Idrettsrådet ikke ser disse mulighetene og fortsetter som ukritiske klakkører til forslagene fra rådmannen og maktpartiene i Trondheim.

Den ulempen en slik løsning vil ha for idretten er at store breddeturneringer som i dag bruker hele Nidarøanlegget må deles i to. Fordelene med en løsning som gir lettere kollektivtilgang, mindre belastning for de som bor på Nidarø og mye mer tilsier at båe rådmannen og flertallet i bystyret behandlet en slik delt løsning med større seriøsitet. Men hvis det hele var et spill for galleriet er det kanskje forståelig at man tok lett på oppgaven.

 

01/12/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , | 1 kommentar

Makt korrumperer

«Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely.» Det er den engelske historikeren, politikeren og skribenten John Emerich Edward Dalberg-Acton som en gang sa dette. Sitatet passer godt til disse dagers diskusjon om hvordan Arbeiderpartiet styrer Trondheim.

Adresseavisen har avdekket at Arbeiderpartiets bystyremedlem Rune Olsø har hatt en opsjonsavtale på ei tomt på Være som potensielt kan gi ham store inntekter hvis den kan bygges ut samtidig som han har argumentert mot å begrense den grønne streken slik at denne tomta ikke ble omfattet av den.

Både Rune Olsø og hans gode venn og gruppeleder i Arbeiderpartiet, Geir Waage, ser ut til å ha formalitetene i orden.

– Jeg deltok derfor ikke i behandlingen av saken i partiet, og forlot alltid rommet når saken ble diskutert. Da saken ble behandlet i bystyret var jeg på jobbreise i utlandet og meldte forfall til møtet. Jeg deltok altså ikke i behandlingen av saken verken i partiet eller i bystyret, skriver Olsø i en epost til Adresseavisen.

Geir Waage sier dette:

– Vedtak i kommuneplanens arealdel er juridisk bindende, grønn strek er ikke det. I rulleringen av kommuneplanens arealdel vurderer bystyret hva hver enkelt eiendom kan benyttes til. Enkelteiendommer ble ikke vurdert eller diskutert i saken om grønn strek.

I følge Wikipedia kan inhabilitet beskrives slik:

Inhabilitet (av nektende -in og habil) eller ugildhet (det motsatte av uhildet) vil si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler er upartisk.

I praksis er det ikke alltid like enkelt å vurdere hva som er inhabilitet. Når bystyret i sin tid diskuterte en prøveordning med miljøgate i Innherredsveien ba flere representanter om å få sin habilitet vurdert fordi de bodde i området og kunne tjene på verdistigning på sine boliger. Da kom spørsmålet om hvor langt unna veien man måtte bo for ikke å være inhabile.

I stedet for å diskutere jus bør vi derfor spørre om denne opptredenen fra Arbeiderpartiets representanter er god etikk og tillitvekkende politikk.

Høyres bystyremedlem og tidligere eiendomsutvikler er inne på dette i en kommentar i Adresseavisen. Her skriver han blant annet at «Når velgerne begynner å stille spørsmål ved politikernes integritet, og om alt går skikkelig for seg, er det på høy tid at politikerne går i seg selv.»

Og han avslutter slik:

«Det er tilsynelatende stadig økende strekk i den store sentrum/venstre-koalisjonen, og det er nok noen saftige diskusjoner på kammerset som tidligere gikk for åpen scene i formannskap og bystyre. Også de politiske prosessene preges av dette. I Candy-saken forsøkte ordføreren å tåkelegge sakens realiteter. Og i Nidarø-saken forsøkte hun å stoppe en gryende opposisjon mot plassering av den nye storhallen, da hun på kommunens vegne, lovet Nor Fishing-deltakerne å ha ny hall på Nidarø klar neste gang de kommer til byen. Så må man spørre: Skal de politiske prosesser være slik?»

Selv tok jeg opp problemstillingen i siste bystyremøte under debatten om eierskapsmeldingen. Rådmannen foreslo at både rådmannen selv og bystyrerepresentantene som hovedregel ikke skal være styremedlemmer i selskaper hvor kommunen er majoritetseier. Dette ble delvis begrunnet slik:

«I henhold til forvaltningsloven blir folkevalgte som er styremedlemmer inhabile ved behandling av saker i kommunale organ der selskapet er part. Det kan være uheldig at politikere er inhabile i saker der selskapene er part.»

Candy Peonple-saken, hvor Rune Olsø blandet sitt styreverv i kommunale Trondheim Kino med egne forretningsmessige interesser viser hvor uheldig dette kan være.

Arbeiderpartiet ville imidlertid fortsatt sikre bystyrets medlemmer styreverv i disse selskapene, og fikk flertall for det med 34 mot 33 stemmer. Når saken ble behandlet var ironisk nok 9 av bystyrets medlemmer inhabile og kunne ikke delta i saksbehandlingen.

Internasjonalt har både presidentvalget i USA og brexit-avstemningen i Storbritannia vist en økende avstand mellom folk og politikk.

Vi er i ferd med å oppleve det samme i Trondheim. Tema som arroganse, politikere som fjerner seg fra folket, rolleblanding, avgjørelser tatt i de lukkede rom og mangel på åpenhet har vært tema i den offentlige debatten, i media og folk i mellom.

Professor Linda Lay ved BI skriver dette om makt:

«Makt påvirker både hvordan vi tenker og føler, og hvilke valg vi tar. Forskning viser at personer som får makt, har en tendens til å endre måten de ser på seg selv og andre. Makt gjør at de fleste begynner å se seg selv som mer ansvarsfulle og kompetente enn før. Makt gjør de fleste mer selvsentrerte og mindre medfølende med andre. Makt fører også med seg mer uetisk og kritikkverdig atferd, beleilig nok kombinert med mindre mottakelighet for råd og kritikk fra andre.»

Arbeiderpartiets og ordførerens opptreden i Nidarøsaken  passer godt inn i denne beskrivelsen:

….makt gjør de fleste mer selvsentrerte og mindre medfølende med andre…mindre mottakelighet for råd og kritikk fra andre…

Arbeiderpartiet påberoper seg å ha gjort alt riktig, men har de dermed gjort det rette?

25/11/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innestengt på Nidarø

Skal vi tro på Kjell Håvard Nilsen, prosjektlederen for byhallen på Nidarø, vil de stenge Klostergata under store arrangementer av hensyn til beboerne i området. Det er å snu saken på hodet. Dette gjør de fordi de er tvunget til å gjøre noe med trafikksituasjonen i Klostergata hvis de skal få lov til å bygge ut monsterhallen.

Og så kan vi spørre oss hvor hensynsfull de egentlig er.

Beboerne vil få lov til å kjøre med egen bil, men gjester, familie, venner, håndverkere, vareleveranser osv vil ikke få adgang i området før, under og etter store arrangementer. Man får tilsendt månedlig oversikt over arrangementer og må selv passe på ikke å invitere gjester som kommer med bil disse dagene. Har man planlagt 50-årsdag i god tid på en dag uten arrangement i Spektrum kan man likevel risikere at en ekstrakonsert kolliderer med dagen slik at du enten må flytte på feiringen eller be gjestene parkere et annet sted i byen og gå i finstasen uansett vær og vind og uansett hvor skrøpelige de måtte være (såfremt de ikke har handicapbevis). Du kan heller ikke få besøk av håndverkere eller få levert varer.

Men det kan bli verre. Slik det beskrives i Adresseavisen er det sannsynlig at adgangskontrollen vil skje ved å kontrollere om biler som tilhører beboerne i området kontrolleres, ikke beboerne. Denne løsningen foreslås fordi det kan gjøres enkelt og elektronisk. Da har man ikke tenkt på at langt fra alle har egen bil. Hvis du er skrøpelig og ønsker å ta taxi eller har bedt en venn om å kjøre deg hjem vil denne bilen bli stoppet fordi bilen ikke har tillatelse til å passere. Eldre mennesker uten egen bil eller andre som enten ikke har bil eller ønsker å ta taxi fordi de er syke, været er dårlig eller har drukket alkohol vil ikke få anledning på grunn av trafikkforbudet under store arrangementer,

Prosjektlederen for Trondheim Spektrum bestrider at det er behov for å stenge Klostergata 60 dager pr år slik det ble opplyst i Byutviklingskomiteen. Det er ikke marked for mer enn 6-10 konserter i året mener han. Med andre ord satser han på at den nye Byhallen skal mislykkes. Hensikten med å bygge denne nye hallen er jo å trekke flere arrangementer til Trondheim enten det er konserter, idrettsarrangement eller messer. Når vi bygger ny byhall må vi ha minst et 50-års perspektiv. Om 50 år har Trondheim kanskje 100.000 flere innbyggere. Det kan naturligvis hende at alle disse nye innbyggerne og de forhåpentligvis stadig flere tilreisende til byen ikke vil være interessert i å benytte den nye byhallen. Men hvis byen skal satse mange hundre millioner kroner på en ny hall håper jeg de fleste gjør det fordi man faktisk lykkes i fylle hallen stadig oftere. Da kan det bli langt flere enn 60 dager at Klostergata må stenges.

Det er naturligvis mulig å gjennomføre dette. Men hvorfor skal vi velge Nidarø for vår byhall når beliggenheten er beheftet med så mange ulemper for alle som bor i området og alle som skal besøke hallen? For noen kan stenging av Klostergata bety sosial isolasjon, at de blir fange i eget hus på Nidarø fordi de ikke kommer seg ut når gata stenges.

12/11/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk | , , | Legg igjen en kommentar

Skal trikketraseen utenfor Ila kirke bli den nye drosjeholdeplassen for Trondheim Monstrum?

Tirsdag 4.oktober kunne prosjektleder for utvidelsen av Trondheim Spektrum, Kjell Håvard Nilsen, og byplansjef Hilde Bøkestad fortelle medlemmene i Kultur- Idretts- og Friluftslivkomiteen og Byutviklingskomiteen i bystyret at Klostergata ville bli stengt for nesten all trafikk under store arrangementer når det utvidede Trondheim Spektrum står ferdig. Drosjene skal i stedet levere og hente passasjerer i Kongens gate ved Ilen kirke.

Opplysningene var så overraskende og så lite gjennomtenkt at jeg måtte spørre begge to på nytt om dette virkelig stemte. Og ja, slik var det.

Det er lett å forstå at man må gjøre noe med trafikkforholdene på Nidarø. Lenge før den nye monsterhallen står klar har trafikken i denne blindgata blitt langt større enn det gata og boområdet er dimensjonert for. Det gjelder både når store folkemengder skal til de store arrangementene, men også i det daglige. Problemene er både knyttet til bomiljøet, til trafikksikkerheten og til fremkommeligheten for utrykningskjøretøyer både til Spektrum og til sykehuset.

Tilhengerne av utbygging på Nidarø hevder at kollektivdekningen er god selv om fotgjengere vil bruke enten 4-5 minutter fra Ila eller 12-13 minutter fra Samfundet. Det er klart at de fleste av oss KAN gå, men de fleste av oss ØNSKER ikke å gå så langt hver vei fra nærmeste busstopp. I hvert fall ikke når været er dårlig. Skal man lykkes i å stoppe veksten i trafikken (Målet er ikke å redusere trafikken, men å holde den på nåværende nivå ifølge prosjektleder Kjell Håvard Nilsen) må man derfor sperre Klostergata under store arrangement.
Detaljene er ennå ikke klare, men sperringen vi gjelde for privatbiler med unntak av beboere i området, drosjer med unntak av handicaptransport og så vidt jeg forsto også busser. Sperringen vil skje på store konserter og store idrettsarrangement. Hvorvidt det vil gjelde messene og mellomstore publikumsarrangement var ikke klart. Sperringen vil også gjelde private besøkende til beboerne på Nidarø.

Som drosjesåfør var det flyttingen av drosjeholdeplassen fra Nidarø til Kongens gate som overrasket mest. I dag setter man opp en holdeplass ved snuplassen utenfor Trondheim Spektrum. Ved store arrangementer kan det sikkert stå mer enn 20 drosjer her for å vente på passasjerer. Til vanlig blir den ikke betjent. Det er altså denne «midlertidige» holdeplassen som skal flyttes til Kongens gate utenfor Ilenkirke under store arrangementer.

Prosjektlederen refererte flere ganger til Sverresborg med hensyn til hvordan man løste trafikksituasjonen. På Sverresborg har man hatt opptil 10.000 publikummere mot planlagt opptil 12.000 på Nidarø. Dermed er det en god sammenligning. På Sverresborg sperrer man Sverresborg Alle før, under og etter konsertene. I tillegg til den ordinære taxiholdeplassen ved Wullumsgården oppretter man en midlertidig taxiholdeplass i Roald Amundsens vei opp til krysset med Sverresborg Alle. Taxiholdeplassen består av køstativ som skal holde orden på potensielt flere hundre i taxikø. For å lette trafikkavviklingen ble det lagt opp til at drosjene skulle kjøre opp Roald Amundsens vei og ut Fridtjof Nansens vei. Dette for å unngå at mange drosjer og privatbiler skal snu og skape kaos i krysset. På det meste var det sikkert over 20 drosjer som sto og ventet på passasjer. I tillegg var det gjerne minst fem drosjer som ventet på den ordinære holdeplassen ved Wullumsgården.
Det er altså dette byplankontoret skal finne plass til uten at det skaper trafikkaos i Kongens gate utenfor Ilen kirke. I tillegg må man regne med at mange privatbiler vil benytte den samme plassen for å levere og hente folk. Her skal det være plass til at minst 20 drosjer kan vente på passasjerer, det skal være plass til folk som står i kø eller er på vei ut av eller inn i drosjer og privatbiler, det skal være plass til at mange av drosjene skal snu. Og ikke minst skal det være plass til den ordinære trafikken, inkludert trikken og den planlagte superbussen. Derfor må vi gå ut i fra at selve gaten ikke skal brukes. Uten stoppforbud vil trafikksituasjonen i Kongens gata bli uakseptabel.
Da står vi igjen med å bruke sykkelvei samt gangveien rundt kirka til drosjeholdeplass. Hvis påstigning skjer bak kirka ved enden av Elvegata og drosjene kjører inn mot kirka ved fotgjengerovergangen foran kirka får man kanskje plass til 15-20 drosjer, og så kan man supplere med drosjer som benytter sykkelveien langs Kongens gate. Det blir ingen god og praktisk løsning for drosjene, men kanskje mulig å gjennomføre.

Men hva vil Ilen menighet si om en slik løsning? Det vil neppe være hyggelig å arrangere bryllup i kirka hvis brudepar og gjester skal gå «spissrotgang» mellom drosjene og konsertgjengere. Og muligheten for å parkere for de som besøker kirka på slike tidspunkt forsvinner naturligvis. Sannsynligvis må gangveien til kirka også utvides på bekostning av grøntarealet. Med tanke på at prest Lars Sperre i Ilen menighet deltok i demonstrasjonstoget mot utbyggingen av Trondheim Spektrum for noen uker siden i full «prestemundur» har jeg en mistanke om at menigheten ikke vil se med blide øyne på at området rundt kirka skal omdannes til drosjeholdeplass.

Man skulle tro at drosjenæringen ville bli konsultert før man gikk ut med slike planer. Det kunne jo hende at næringen hadde faglige innspill å komme med. Men som så ofte før hadde man heller ikke denne gang kontaktet Trøndertaxi. Og jeg vil bli overrasket om noen av de andre og mindre sentralene var kontaktet. Slik er det dessverre ofte. Behovene til taxikundene og taxinæringen blir sjelden hørt før det er for sent. Når holdeplassen ved Spektrum ble planlagt hadde man heller ikke snakket med taxinæringen. Først etter at Trøndertaxi hadde tatt kontakt fordi man så at drosjenes behov ikke var ivaretatt gjorde man nødvendige endringer.

Det enkleste er det beste sier en lokal dagligvarekjede. Og det enkleste i dette tilfellet ville naturligvis være å bygge den store og nye byhallen vi trenger et annet sted hvor bussene stopper i nærheten, hallen ikke ødelegger bomiljøet, det er plass til utvidelser og tilbringertrafikken kan foregå uten unødige problemer.
Stenging av Klostergata vil være unødvendig hvis de store arrangementene kan forgå et annet sted. Flytting av den midlertidige taxiholdeplassen til området utenfor Ila kirke er et desperat forsøk på å finne en løsning man kan leve med. Men det er ingen god løsning. Slik det er med så mye annet i dette skandaleprosjektet.

ila-1ila-2ila-3

17/10/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , | Legg igjen en kommentar

Egner Nidarø seg som messeanlegg?

Under selve velkomsttalen utenfor Trondheim Spektrum lovet hun (ordfører Rita Ottervik) tilhørerne fra inn- og utland at de under neste fiskerimesse om to år ville komme til helt nye, større og mer moderne lokaler, skrev Adresseavisen.

Men er egentlig Trondheim Spektrum og området rundt tilpasset fremtidens krav til messeanlegg?

I mange år arbeidet jeg i hotell- og restaurantbransjen i Trondheim. Etter en rolig juli gledet vi oss alltid til begynnelsen av august når AquaNor og Norfishing alternerte om å fylle Nidarø, hoteller og restauranter. I fjor skrev Adresseavisen at Trondheim tjente 100 millioner på messa. Derfor la vi oss alltid i selen for at alt skulle fungere optimalt. Selv tok jeg initiativet til at hotellene skulle la Tvete Reisebyrå om håndterte bestillingene få disponere 80% av alle hotellrommene i Trondheim. Messene preget byen enda mer enn i dag og de besøkende trivdes i byen.

Nidarø hadde mange fordeler som messeområde. Man kunne spasere dit fra hotellene i Midtbyen og messa lå svært idyllisk til. Altså helt annerledes enn de mange store messeanleggene Utenfor Oslo og i utlandet.

Men Nidarø har også mange svakheter som messeanlegg. Det er et anlegg som ikke er skreddersydd for messer, trafikksituasjonen i Klostergata er lite gunstig og parkeringssituasjonen dårlig. For å få nok parkeringsplasser måtte man leie Trondheim stadion.

For å bidra til et bedre bomiljø ønsker man å redusere trafikken. Hvordan det skal skje er ennå ikke klart bortsett fra at antall parkeringsplasser skal reduseres sterkt. Så kan man undre seg over hvordan trafikken skal reduseres hvis alle skal ta drosje ned til Spektrum. Drosjene må kjøre to ganger frem og tilbake. Først når de besøkende skal leveres. Deretter når de skal hentes. Så kan vi drømme om at alle besøkende skal gå eller sykle uansett vær.

Prøv å sett deg inn i hverdagen til de som deltar på messa. De har lange dager først på messa, deretter på kundetreff om kvelden og er sliten når dagen er over. Lysten til å gå er ikke til stede. Kanskje vil de stikke av fra messeområdet for å spise lunsj med kunder i Midtbyen. De går neppe.

Så har vi alle de som arbeider med å sette opp og demontere messa samt håndverkere. Skal vi forvente at de skal gå. Konsekvensen er at hvis vi skal fjerne parkeringsplassene og unngå konsekvensen av dobbeltturer med drosjer og andre må det ilegges så strenge trafikkbegrensninger at deltagerne på messa rett og slett sier at dette vil vi ikke. Vi flytter messa til Oslo eller Bergen.

Men det stopper ikke der.

Verden forandrer seg. Siden den første Nidarøhallen ble bygd på 60-tallet har anlegget blitt utvidet en rekke ganger. Messene har vokst og behovene har endret seg. Det er derfor naivt å tro, som Arbeiderpartiets Marek Jasinski, at dagens utvidelsesplaner blir de siste. En ting er at man kan trenge større arealer. Fiskeoppdrettsnæringen vokser tross alt med rekordfart og det har konsekvenser også for AquaNor. Men behovene endrer seg. Kanskje vil man om noen år forvente at vi har et hotell i umiddelbar nærhet? Eller restauranter som ligger slik til at noen bruker dem også når det ikke er messe? Da må de ligge slik til at andre brukere enn messedeltagerne vil dra dit. Og kanskje trenger man andre tjenester som vi i dag ikke kan forestille oss. Da må fasilitetene utvides. Skal vi gjøre det på Nidarø? Skal vi ekspropiere beboernes eiendommer, ta resten av parkarealet eller friidrettsstadion?

Det er rett og slett vanskelig å tilfredsstille messedeltagernes fremtidige behov samtidig som Nidarø fortsatt skal bli et godt boområde og et område for rekreasjon.

15/09/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , | Legg igjen en kommentar

Naturligvis kan Trondheim Spektrum bygge et annet sted

«Skal vi finne en annen tomt er det ikke Trondheim Spektrum som blir utbygger. Da må vi bruke av pengene vi skal bygge nye skoler og sykehjem for,» sier ordfører Rita Ottervik til Adresseavisen.

Det er naturligvis ikke sant.

Trondheim Spektrum AS ble stiftet 8.1.1962 og bygget det som allerede den gang var Trondheims storstue. Det var et spleiselag hvor kommunen og næringslivet gikk sammen for å skaffe byen hardt tiltrengte fasiliteter for messer, konserter og idrett. Sannsynligvis var det ingen av eierne som gikk inn i dette for å tjene penger. Dette gjorde de for byen. Og slik er det også i dag. Selv om Trondheim Spektrum AS har gått med overskudd og opparbeidet en solid egenkapital er dette ikke noe mål i seg selv.

Om vi sjekker Brønnøysundregistrene finner vi at Trondheim Spektrum har dette vedtektsfestede formålet:

«Oppføre og drive Trondheim Spektrum med dertil hørende virksomhet, samt deltagelse i andre selskap med tilknytning til denne virksomheten.»

Det står altså ingenting om at virksomheten kun skal ligge på Nidarø. Hvis selskapets eiere og styre ønsker det kan de naturligvis bygge hvor de måtte ønske. Og i den grad vedtektene ikke tillot det kan generalforsamlingen når de måtte ønske det endre vedtektene for å tillate bygging annet sted.

Ethvert styre plikter å sørge for at selskapet har en forsvarlig økonomi. I dette tilfellet har de sikret seg ved å inngå en avtale med Trondheim kommune hvor kommunen forplikter seg til å leie hallkapasitet til bortimot 30 millioner kroner pr år. Det betyr mer enn 2000 kroner pr halltime eller fire ganger så mye som leie av for eksempel hallene på Charlottenlund. Dermed er det i realiteten Trondheim kommune som betaler for utbyggingen selv om kommunen ikke tar opp lån.

Da kan man jo spørre seg om hvorfor det er så viktig om kommunen bygger ut selv eller om det overlates til et «privat» selskap som Trondheim Aktivum AS (hvor kommunen eier 78 % av aksjene.)

Svaret ligger i de såkalte handlingsreglene. Bystyret har fornuftig nok fulgt opp Høyres initiativ og vedtatt handlingsregler som begrenser hvor mye lån kommunen kan ta opp. Dette sikrer en viss selvdisiplin slik at kommunen ikke lever over evne. I praksis betyr det at når lånetaket nås må man prioritere hvilke investeringsprosjekter man skal satse på. Finansierer vi en stor hall over kommunebudsjettet kan det bety at vi ikke får råd til en nytt sykehjem.

Så langt er ordførerens uttalelse logisk.

Det som imidlertid ikke henger på greip er at i lengden blir kostnaden den samme for kommunen om man betaler leie som om man betaler renter og avdrag. Og merkelig nok sier Arbeiderpartiet nei til OPS (Offentlig Privat Samarbeid), og det er det Trondheim Spektrum AS er, når det gjelder bygging av sykehjem eller skoler.

Et slikt samarbeid skal vi benytte oss av når det er lønnsomt for kommunen. Det er det ofte fordi private aktører som Spektrum ofte kommer opp med bedre og billigere byggeløsninger.

Men så tilbake til utgangspunktet:

Naturligvis kan Trondheim Spektrum AS bygge på Sluppen, Sorgenfri eller Valøya. Med en leieavtale med Trondheim som sikkerhet er det helt uproblematisk for selskapet å bygge uansett hvor det skjer. Og hvorfor skulle eierne i selskapet ha noe i mot å bygge for eksempel på Sorgenfri slik Koteng nylig har beskrevet? Eierne har jo gått inn i dette selskapet for å gi byen noe den trenger. Og hvorfor skulle et selskap som kommunen eier mesteparten tviholde på en løsning som byens befolkning ikke ønsker?

Den eneste forklaringen jeg kan finne er at maktpartiene i Trondheim også sitter med makten i Trondheim Spektrum AS.

 

Les også dette blogginnlegget om hvordan vi kan tenke nytt om byhall.

 

 

13/09/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | | Legg igjen en kommentar