Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Hvilken reiserute skal jeg velge fra Trondheim til Bangalore med sykkel?

Hvis jeg bestemmer meg for å sykle fa Norge til India, hvilken rute bør jeg velge? Gi meg gjerne råd og tips hvis du kjenner deler av denne strekningen godt.

Når reiseruten skal planlegges er det mange hensyn å ta.

Lengden på ruten.
Fra Trondheim til Bangalore er det ca 10.000 kilometer å sykle, kanskje tusen kilometer færre hvis jeg velger å ta båt over Svartehavet. Men det kan bli mer hvis jeg velger en omvei som kanskje likevel kan være lettere av andre grunner.
I utgangspunktet har jeg sett mest på denne ruten:
Trondheim – Stockholm – Ventspils (Latvia) – Litauen – Hviterussland – Ukraina – Moldova – båt fra Chornomorsk i Ukraina til Batumi i Georgia – Tyrkia – Iran – Pakistan – India langs kysten til Kundapur og inn til Bangalore.

Terreng
Terrenget har naturligvs stor betydning for hvor lett eller tungt det blir å sykle. Det kan også ha betydning for temperaturen. Kan jeg finne en rute som omgår høye fjell i så stor utstrekning som mulig? Hvor er det egentlig fjell på denne ruten? Jeg kan se at det er fjell i grenseområdene mellom Tyrkia og Iran. Hva med resten av strekningen? Høye fjell gjør det for eksempel lite attraktivt å velge en rute gjennom Nepal og Himalaya.

Bebyggelse
Jeg ser i utgangspunktet for meg at jeg ønsker å overnatte innendørs. Da bør jeg sykle gjennom befolkede områder hvor det finnes muligheter for å leie et rom. Men kanskje er det områder hvor det er så lite befolket uansett at jeg må ha med meg telt for å overnatte utendørs? Og hva da med sikkerheten?

Uro og sikkerhet
Noen steder gjør krig og konflikt det både risikofylt å reise. Dette gjelder naturligvis Syria og Irak. Men også deler av Pakistan, Ukraina og Kaukasus. Enkelte steder fører også konflikten til at grensepassering gjøres umulig. Det kan også finnes områder som er utsatt for kriminalitet, enten det gjelder landeveisrøvere eller kriminelle i storbyområder. Kan jeg unngå slike områder eller begrense risikoen? Og hva med grensepasseringer mellom land som ikke er gode venner slik som mellom India og Pakistan?

Opplevelser
Når jeg velger reiserute vil jeg også legge vekt på mulighetene for opplevelser. Jeg vil besøke land jeg ikke har besøkt før, se attraksjoner jeg ikke har sett, treffe mennesker jeg ikke har møtt. Kanskje er det verdt å ta en liten omvei eller ta en liten pause for å oppleve noe ekstra?

Hjelp og bistand underveis

Hvis sykkelen sykkelen svikter trenger jeg hjelp. Finnes det i det hele tatt noen som kan fikse en elsykkel i Iran? Eller bør jeg satse på vanlig sykkel for sikkerhets skyld? Og hva med nettilgang og mobildekning? Man kan jo greie seg uten, men det hadde vært greit å kunne kommunisere med omverdenen, i hvert fall mesteparten av veien. Og er jeg avhengig av kontanter store deler av veien? Hva gjør det med sikkerheten hvis jeg må ha med et stort kontantbeløp? Eller kan jeg bruke VISA? Dette er faktorer som også kan få konsekvenser for hvilken rute som er mest hensiktsmessig.

Advertisements

21/10/2016 Posted by | India, Kundapur - Bangalore 2016 | , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Palasser, moskeer, katter og kebab

Den unge kvinnelige guiden min kan årstallene, navnene og alle andre fakta på rams. Når det er en seks timers tur på sjø og land er det ganske imponerende, men jeg har naturligvis allerede glemt det meste. Derfor var det bra at det var lavsesong og jeg var den eneste deltageren. Dermed kunne jeg spørre henne om det jeg var interessert i også.

På seilasen oppover Bosporus mot Svartehavet er bebyggelsen tett på begge sider. Vi passerer forbi det ene palasset flottere enn det neste. Tilsvarende med moskeene, kirkene og synagogene. Istanbul har en rik historie og har vært styrt av romenerne, bysantinerne og ottomanerne. Flotte kirker som Hagia Sophia ble konvertert til moskeer når islam overtok som statsreligion. Istanbul har vært både hovedsete for Romerriket og for den muslimske verden.

Etter at det ottomanske styret tok parti med tyskerne i første verdenskrig banet det veien for Mustafa Kemal Atatürk som president i den sekulære moderne tyrkiske republikken i 1923. Inntil i dag har denne tenkemåten, forskjellig fra andre islamske land, dominert tyrkisk politikk, men mange frykter nå at statsminister Erdogan skal føre landet i en mer islamsk retning.

Under Atatürk ble verdensarvlistede Hagia Sophia omgjort fra moske til museum og markerte på mange måter symbolsk at landet var blitt sekulært. Bare noen hundre meter fra dette museet ligger den blå moske, og på motsatt side Topkapi palasset. Alle tre ligger altså i gamlebyen Sultanahmet, innenfor bymurene. Der valgte også jeg å bo.

På den andre siden av «fjorden» Golden Horn ligger blant annet Taksim med Taksimplassen og bydeler som lyder kjent for de som kan sin fotball-ABC: Galatasaray og Besiktas. En rekke broer forbinder de to bydelene. Også over Bosporusstredet til den asiatiske delen av Istanbul går det et par bruer, en rekke båtforbindelser og siden i fjor, en underjordisk togforbindelse som tar 4 minutter fra den ene til den andre siden.

Er du glad i mat er Turkia et paradis. Den som trodde at kebab er kebab tar feil. Enhver restaurant med respekt for seg selv har utallige varianter på menyen. Ellers merker jeg meg at sauekjøtt er den vanligste kjøttypen, at utvalget av fisk og grønnsaker er stort og at youghurt brukes i mange matretter.

Og så kattene da. På hvert gatehjørne ser jeg katter, ville katter. Noen er redde for mennesker, men de fleste elsker å bli klappet. Til og med utenfor vinduene som ga utsikt mot Bosporus fra frokostsalen på hotellet var det en katt som spaserte frem og tilbake på utsiden – i fjerde etasje!

Guiden min kom egentlig fra en liten landsby utenfor Troja. Mange tror kanskje at Troja (du husker historien om den trojanske hest) ligger i Hellas, men slik er det ikke. Troja kunne fort blitt hovedstad i stedet for lille Istanbul, men mora til sultaten ville det annerledes og overbeviste ham om å velge Istanbul.

Når vi sparerer gjennom en av de mange flotte basarene i Istanbul peker hun blant annet på en av ostebitikkene og forteller at hun får osten sin tilsendt fra mora si som produserer ost til hele familien samt noe til salg på det lokale markedet. Slik er det fortsatt på landsbygda i Tyrkia. Guiden forteller også at de hjemme var vant med å sitte på gulvet og spise og at hun syntes det var rart å komme til Istanbul hvor storbylivet krevde andre vaner. Med sine 16 millioner innbyggere må vi forresten virkelig si at Istanbul er en storby.

06/02/2014 Posted by | kultur, Utenrikspolitikk | , , | Legg igjen en kommentar

Et spørsmål om ære

– Tyrkia er et land med en stolt historie. Vi er ottomanere. Det er derfor vi må bytte statsminister. Erdogan er en skam for landet vårt. Det er et spørsmål om ære!

Teppehandleren Hakan fra Izmir sitter på nabobordet sammen med sin venn og leverandør Tunan. Når han hører at jeg er utlending innleder han straks en samtale og etterhvert blir jeg invitert over på bordet deres. Hakan snakker bra engelsk er godt orientert om internasjonale forhold og Norges situasjon. Jeg spør ham om hva han tror om det kommende valget. Og han er klar på at han ønsker å bytte ut Recep Tayyip Erdogan, statsministeren som har sittet i ti år. Det blir bare verre og verre mener han.

– Vi er ikke arabere, vi er tyrkere og de færreste av oss er sterkt religiøse. Vi går i moskeen, men om kvelden drikker vi gjerne arak.

Senere sier han at du kan stole på folk som drikker arak.

På et annet bord sitter en gjeng med andre teppehandlere. De er alle kurdere og diskuterer det kurdiske språket og forskjell i dialekt. – De har forskjellige dialekter, men det betyr ingenting. De er alle kurdere, og det er det som betyr noe mener Hakan, som selv har en syrisk-armensk bakgrunn.

Tyrkerne er gjestfrie. Det merker jeg overalt. Hadde jeg bare sluppet de innpåslitne mennene, for det er bare menn, som er vennlige bare for å kunne selge meg noe, hadde det vært perfekt. Eieren av restauranten går rundt og skåler i arak med gjestene og spanderer et glass før jeg går om kvelden.

05/02/2014 Posted by | Utenrikspolitikk | , , | Legg igjen en kommentar