Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Hvor prostitusjon går i arv


Det var et av mitt livs sterkeste opplevelser.

Srabani tar meg med inn i de mørkeste bakgatene i Calcutta. For hver meter jeg går blir gatene trangere, husene mer skrøpelige og menneskene mer utslitte. Jeg titter inn i små ”minifabrikker” hvor menn og kvinner sitter på gulvet og produserer forskjellige ting. Midt inne i Calcuttas ”red light district” finner vi et lite lokale hvor Hamari Muskan har innredet et ”klubblokale” for barn av sexarbeidere. De 15 kvadratmeterne er både arbeidsplassen for lærerne, sosialarbeiderne og aktivistene og det trygge møtestedet for 38 barn og unge fra 5-6 år og oppover.

Sammen med Nepal, Bangladesh og delstaten Andra Pradesh er Vest Bengal den største kilden for sexarbeidere i regionen og Calcutta er selve senteret for traffickingvirksomheten. Den lille og ganske nyetablerte organisasjonen Hamari Muskan fokuserer på barna. Hvis ingen gjør noe har nemlig sexarbeid en tendens til å gå i arv fra mor til datter. Hva slags motstand kan ei ung jente stille opp med når hun ikke kjenner noe annet liv enn livet som prostituert i ”the red light district”? Det er dette som er ”normalt”.

Ofte presses hun også av mora si til å gå inn i det samme yrket. Den prostituerte avgir to tredjedeler av det hun tjener til halliken sin. Resten bruker hun gjerne på alkohol, juggel og annet. Ingenting spares, så når hun må gi seg som prostituert har hun lite å leve av. Å føre datteren inn i det samme yrket er ofte løsningen.

Hamari Muskans løsning er i grunnen enkel. Sørg for at jentene får gå på en ordinær skole hvor de får seg venner og oppdager at det finnes en verden utenfor ”the red light district”. I tillegg har de åpnet klubblokalet hvor barna kan komme når de vil og få hjelp og støtte både med skolearbeidet og med sine personlige problemer. Her får barna også informasjon om sine rettigheter og om hvordan de kan forsvare seg mot farer som truer i den utsatte tilværelsen deres. Og etter hvert som tillit og trygghet bygges får de psykososial hjelp til å håndtere sine traumer.

Når jeg kommer inn i klubblokalet virker barna trygge og glade. Ingen kan se på dem at dette er noen av de barna i verden som har det aller vanskeligst. Her er det i det hele tatt mye følelser. Mest glede, men også gråt og tunge stunder. Ei jente som jeg anslår til å være 12 år har blitt holdt borte av mora si fra Hamari Muskan i 7 dager. Gjensynet med reservemor Srabani preges av gråt, klemming og glede. Her må man ha et stort hjerte for å arbeide.
Jeg tilbringer hele ettermiddagen sammen med barna. Litt etter kl 16 kommer noen av de største barna fra skolen. Tiden er inne for meg til å spørre dem om det jeg måtte lure på.

Liker dere skolen?

Ja, roper de i hop.

Hvorfor?

Der får de venner, de får mer plass til lek enn hjemme (hvor barna ofte låses ut fordi mor er opptatt med å betjene en kunde) og dessuten tror de at skolegang er viktig for å få seg en jobb.

Hvem er best på skolen? Guttene eller jentene?

Ei jente mener at gutter og jenter stiller likt. De andre jentene er overbevist om at jentene er best. I et liv hvor jenter nedverdiges og ikke settes høyt er dette et positivt signal om at jentene har tro på seg selv.

Hva slags hjelp får de hos Hamari Muskan som de ikke får på skolen?

Først og fremst får de hjelp til lekser og informasjon om sine rettigheter og hvordan de kan forsvare seg.
Har de hatt behov for denne hjelpen?

Ja, er det entydige svaret. Det er mange vonde mennesker som ferdes i dette området. Og de trenger all den hjelp de kan få. Seksuelt misbruk og mishandling er svært vanlig.

De mange jentene og de noe færre guttene har også spørsmål til meg. Hvordan er det med denne midnattsolen? Hvordan vet du når du skal sove? Og hvordan kan det være mørkt hele døgnet om vinteren?

Og hva synes jeg om India?

India er både vondt og godt. Det viser disse barna som tross et vanskelig liv viser glede og optimisme.
På veien ut av ”the red light district” nærmer klokken seg 1800. Noen av sexarbeiderne har kommet ut på gata for å vise seg frem overfor potensielle kunder. Jeg kommer til å tenke på at dagen i dag er Valentines dag. Valentines dag i Calcuttas ”red light district”. Litt av en ironi.

PS. Er det noen som kunne tenke seg aa bidra oekonomisk til Hamari Muskan knytter jeg gjerne kontakt.

Reklamer

14/02/2012 - Posted by | barnearbeid mm, India

11 kommentarer »

  1. Sterke saker på Valentines Day Kjetil 😦

    Kommentar av tanjaholmenHolmen | 14/02/2012

  2. Bra blogg, Kjetil!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    Kommentar av Magne D. Antonsen | 15/02/2012

  3. En helt på et hav av mennesker, og jeg ser du har skrevet om flere som forsøker å gi barn en bedre framtid. Det setter eget liv i perspektiv. Hvordan kan man bidra?

    Kommentar av Elisabeth Lunder | 15/02/2012

  4. Utrolig sterk historie å lese…… Fint at noen setter ord på det man ellers ikke tenker på og som er helt fjernt fra virkeligheten…….

    Kommentar av Marit Pearl (@Marit_Pearl) | 15/02/2012

  5. my face book virus es plz help me

    Kommentar av iliked | 15/02/2012

  6. Veldig bra at du skriver om dette, Kjetil. Vi (min kone og jeg) støtter også et arbeid i Hellas som jobber med kvinner som er ofre for trafficking. Er en ekstremt kynisk virksomhet og barn og kvinner er som vanlig de mest utsatte. Det beste vi kan gjøre ofte, tror jeg, er å sette lys på det og støtte de som jobber direkte imot dette

    Kommentar av Håkon | 15/02/2012

  7. Tja… Både tja og nei….
    Sex, som det kalles sees ikke på samme måten i alle kulturer som i vår.
    I noen kulturer sees det på «mindre heldig» å håndhilse på ei dame enn å ha sex med ho.
    Så det er ikke sexen i seg selv som er værst. Det blir bare sett på som en fysisk aktivitet. Men miljøet rundt med halliker som tar mesteparten av pengene, rus og mangel på forståelse for morgendagen. Dvs den dagen man ikke lenger kan selge sex. Det er «lite heldig», mildt sagt.
    Kjenner personlig flere såkallte tidligere barjenter, som brukte de det de tjente kun til å forsørge familien og bygge seg opp litt kapital. I dag driver de fleste et eller annet privat foretagende og ser ikke på sin fortid med «skjeve øyne».
    Men ikke alle er like forutseende; desverre.

    Kommentar av Jobber i Asia | 15/02/2012

  8. For en sterk opplevelse det må ha vært. india må være på mange måter et svært kontrastfyllt land. jeg håper disse jentene heves over kaste og foreldrenes status.

    Kommentar av marit | 15/02/2012

  9. ta en tur til hira mandi i lahor pakistan sammen situvasjøn

    Kommentar av mohmamd | 16/02/2012

  10. Takk for mange gode kommentarer. Og takk til VG Nett som har sørget for mange tusen lesere. Jeg er enig med de som skriver at søkelys er det som trengs og da er det fint at flere får lese om det. Takk også til de som ønsker å bidra på et eller annet vis.

    Kommentar av Kjetil Utne | 16/02/2012

  11. […] eldre kvinner. Kanskje deres mødre som tidligere selv levde av å selge sex. I dette strøket går prostitusjonen ofte i arv. Mamma må jo ha noe å leve av når hun ikke lenger er attraktiv som […]

    Tilbakeping av Falkland road « Kjetils Blå Bølger | 09/02/2014


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: