Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Calcuttas gatebarn

Hun er høflig, jenta som håndhilser på meg. Hun er kanskje 13-14 år gammel, barbent, skitten og går og tauer på ei geit. Jenta har fått tilbud om å flytte til et hjem for gatebarn i regi av Don Bosco, men har valgt å fortsatt bo på gata.

Don Bosco er en internasjonal, katolsk organisasjon som driver skoler og annen veldedig virksomhet rundt omkring i verden. India driver de 25 hjem for gatebarn i byer som New Delhi, Mumbai og Calcutta. Dessuten tilbyr de skolegang. Det tilbudet har også jenta jeg møtte tatt i mot.

To av Don Boscos medarbeidere tar meg med rundt for å treffe noen av barna de jobber med. Calcutta er en av Indias fattigste byer og dette er kanskje de som har det aller verst i storbyen. Lukten av urin, skitt og allverdens andre unevnelige ting er gjennomtrengende. På fortauene, midtrabattene og ellers hvor de finner plass slår de seg ned uten tak over hodet. Her koker de mat, her gjør de noen ganger sitt fornødne og her tigger de forbipasserende om noen rupies. Inntil politiet jager dem bort.

De fleste gatebarna sniffer og de fleste jentene utsettes for seksuelt misbruk eller selger kroppen sin.
Don Bosco gir de svakeste av de svakeste et tilbud om et mer menneskelig liv. Når mange likevel sier nei tilbudet og fortsetter å bo på gata lurer jeg likevel på om Don Bosco har funnet den rette måten å arbeide på.

13/02/2012 Posted by | barnearbeid mm, India | 2 kommentarer

Hellige kuer og jenter smugles over grensen mellom India og Bangladesh

Hva tror du det smugles mest av over grensen mellom India og Bangladesh? Det er Roop Sen som stiller spørsmålet. Roop er nestsjef i Sanjog et ressurssenter for marginaliserte kvinner og barn i Calcutta.

Kuer smugles i stort antall over grensen fra India til Bangladesh av lokale barn som kan ta straffen hvis de blir oppdaget. I India er som vi vet kuene hellige og derfor ikke tillatt utført til muslimske Bangladesh. I Bangladesh er det stor etterspørsel etter kukjøtt og når kuene blir for gamle til å gi særlig melk blir de sendt dit for slakt. Med andre ord: Slik slakter man hellige kuer i praksis.

Verre er det at det er en stor trafikk av jenter som mot sin vilje sendes fra fattige Bangladesh og fra fattige delstater i India som Vest-Bengal og Andra Pradesh til voksende og rikere byer som New Delhi, Mumbai og Bangalore og noen ganger til andre land.

Med jevne mellomrom aksjonerer både politiet og forskjellige organisasjoner og sender jentene tilbake dit de kommer fra.

– Vi ser imidertid stadig at de samme jentene blir sendt hjem både to og tre ganger etter at de frivillig har reist tilbake til byen hvor de levde som sexarbeidere, sier Uma som er leder for Sanjog.

Det er mine venner i Concerned for Working Children (CWC) som har avtalt besøket mitt hos Sanjog. Det viser seg å være fullklaff. Møtet varer i over fire timer og hodet mitt fylles av mange tanker og mye kunnskap. Forhåpentligvis har jeg også noe å bidra med.

Sanjog jobber ikke direkte med feltarbeid blant barn og kvinner, men de er et ressurssenter som bidrar med kunnskap, opplæring og påvirkning av myndighetene. De jobber sammen med en rekke små organisasjoner som er tilstede rundt i lokalmiljøene. Sanjog betyr noe slikt som kontakt/forbindelse.

Hva gjør vi for å hindre jentene i å reise tilbake til byen hvor de utnyttes som sexarbeidere spurte Sanjog seg selv. Deres svar var at organisasjonene som jobbet det hvor jentene dro måtte kobles med organisasjoner som jobber med jentene der de kommer fra. Løsningen er å gi jentene jobbtrening og støtte i lokalmiljøet slik at de ikke reiste derfra igjen. Mange av jentene føler skam og skyld og ikke alle i lokalmiljøet støtter dem. Sanjog har koordinert arbeidet for å få et støtteapparat på plass.

Har vi noe å lære av dette i Norge. Vi har et betydelig antall prostituerte i Norge fra Nigeria, deler av Asia og Øst-Europa. Så vidt jeg forstår har norske myndigheter etablert et tilbud i Norge for prostituerte som slutter i dette yrket? Mn hva med å etablere et samarbeid med frivillige organisasjoner på deres hjemsted som kan gi dem et alternativt tilbud. Eller er det kanskje allerede et slikt arbeid i gang?

13/02/2012 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur | 1 kommentar