Olympiske vinterleker i ytringsfrihetens tegn

En folkeavstemning i Oslo ga et klart flertall (55%) som støttet at Oslo skal søke om å arrangere vinterlekene i 2022. Uansett hva man måtte mene om prosessen som har gått forut for denne folkeavstemningen, og uavhengig av hva man måtte mene om en slik pengebruk er det mye som tyder på at Oslo vil få politisk støtte for å søke.

Hvis Norge søker om et vinter-OL i 2022 bør vi benytte muligheten til å gjøre det til et OL i ytringsfrihetens navn.

– Det olympiske charteret har en klar regel som sier at de olympiske lekene ikke er et sted for politiske eller religiøse demonstrasjoner, sier en ikke navngitt talsmann for IOC til avisa Gaystar News ifølge Dagbladet.

Og Norges IOC-medlem Gerhard Heiberg bekrefter holdningen:

– Det er nok helt riktig, vi har det i OL-charteret og også i city host-kontrakten vi har med alle arrangørbyer, at det ikke skal finne sted noen form for diskriminering når det gjelder rase, politikk eller religion. Det kommer vi til å stå veldig sterkt på. Verken vertslandet eller utøvere skal demonstrere i noen retning under lekene.

Dette høres jo tilsynelatende fint ut. Ingen skal diskrimineres for sin politikk. Men hvilken verdi har det hvis man ikke har rett til å ytre seg om politiske spørsmål?

I denne omgang dreier det seg om de homofiles situasjon i Russland. Nasjonalforsamlingen i Russland har vedtatt en lov som forbyr «homofil propaganda». I praksis har loven vist seg å legitimere grove overgrep mot homofile, og bekymringen foran vinterens OL i Sotsji stiger for hver uke som går. Men Heiberg vil ikke tillate at utøvere markerer sitt standpunkt i denne saken på samme måte som flere friidrettsutøvere gjorde i VM som nylig ble avholdt i Moskva.

Dagbladet kan fortelle at tilskuere som viser en «utradisjonell relasjon» i nærheten av mindreårige, eller har symboler som regnbueflagg, kan straffes med fengsel i 15 dager eller bli utvist fra landet. Russlands sportsminister er ogs¨å klar på hva han mener:

– Som idrettsutøver bør man respektere lovene i det landet man konkurrerer. Kom til Sotsji, men ikke stå for noen propaganda, sa Mutko til nyhetsbyrået R-sport, melder Sportbladet.

Men dette er ikke første gang at ytringsfriheten har trange kår i den olympiske bevegelse. Under OL i Beijing for fem år siden fikk ikke journalister gode arbeidsforhold. Uten sammenligning forøvrig ble ytringer også begrenset under Londonlekene i fjor.

Verken vertslandet eller utøvere skal demonstrere i noen retning, sier Heiberg. Men slik fungerer det jo ikke i praksis. Vertslandene får demonstrere hvor flotte og perfekte de er, mens de som har alternative synspunkter ikke får komme til orde.

Går man inn på nettsidene til IOC kan vi lese om både miljøvern, kvinner og sport, utvikling og utdanning. Mer politisk korrekt går det nesten ikke an å være.

Og i de «Olympiske prinsipper» kan vi i punkt 1 lese følgende:

«Olympism is a philosophy of life, exalting and combining in a balanced whole the qualities of body, will and mind. Blending sport with culture and education, Olympism seeks to create a way of life based on the joy of effort, the educational value of good example, social responsibility and respect for universal fundamental ethical principles.»

Respekt for de universelle, fundamentale etiske prinsipper? Man skulle da tro at de universelle menneskerettighetene er en del av disse. Men åpenbart ikke, skal man tro Heiberg.

Når Norge nå kanskje skal søke om å bli vertsland for vinter-OL i 2022 bør vi benytte muligheten til å slå et slag for ytingsfriheten. På samme måte som Lillehammer-OL markerte seg som et miljøvennlig OL bør Oslo bli ytringsfrihetens OL. Dette bør være et OL hvor både utøvere og alle andre gis rett til å ytre seg uten trusler om represalier fra arrangører, IOC, vertsland eller hjemland. Et slikt OL i ytringsfrihetens tegn kan være et eksempel på hvordan det kan og bør gjøres i fremtiden.

Og hvis den internasjonale olympiske komite skulle si nei til dette?
Hva skal vi da med et OL i Oslo?