Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Jeg sier et rungende tja til OL i Oslo


Jeg må innrømme at jeg vingler i spørsmålet om en norsk OL-søknad.

På den ene siden deler jeg fullt ut kritikken mot gigantomanien som OL har opplevd de siste årene. Pampene i IOC egner seg ikke akkurat som reklameplakater for et OL i Norge. Og det vi opplevde under OL i Sotsji gir mer enn nok grunner til å si nei.
På den andre siden. Hvis vi ønsker å delta i OL må vi også arrangere OL innimellom selv om det koster penger. Innimellom må vi kunne ta oss en fest selv om det koster penger og selv om det kan oppfattes som sløsing. Med holdningene til mange av kritikerne av OL ville våre forfedre aldri bygd Nidarosdomen. Og hvor ville vi vært i dag hvis ingen noen gang ville tatt de store løftene?

Og jeg er jo ikke alene om å vingle.

Ta fylkesordfører Tore Sandvik for eksempel. I sitt fylkesvalgprogram for perioden 2011-2015 skriver Arbeiderpartiet dette:

«Gjøre Trøndelag til den opplagte kandidaten for et Vinter OL i 2030.» Uten noe forbehold om reduserte kostnader og et demokratisert IOC. Det er populært blant mange i Trøndelag å vise patriotisme. Men nå dreier det seg om OL i Oslo. Og fylkesordføreren står på barrikadene i kampen mot at Norge skal arrangere vinter-OL.

Vinter-OL burde naturligvis arrangeres i Trondheim. Det blogget jeg om for 4-5 år siden. Det vil si, Trondheim burde samarbeide med Sveriges ledende vintersportsregion på den andre siden av grensen. Slik kunne vi halvere vår andel av kostnadene.

Og jeg ville nok også synes det ville vært enklere å støtte et vinter-OL hvis det havnet i egen region. Det må innrømmes at også jeg har vært litt, egentlig ganske mye, irritert over den prosessen eller manglende prosessen som lå bak idrettens valg av Oslo som OL-kandidat. Og vi elsker jo å hate Oslo i dette landet da…

Det som nesten fikk meg over på Ja-siden igjen var Marvin Wiseths kronikk:

«OL-debatten er inne i sin avgjørende fase. Vi diskuterer kostnader og pampevelde så blekket og skjellsordene spruter. Nei, roper mange. Nei, nei.

Vi kunne brukt pengene til noe annet verdig. Sykehjemsplasser. Veier. Andre idrettsanlegg. Det store prosjekt blir oftest møtt med et nei.

Fordi i dagens Norge er det enkleste å si nei, det er lettvint, og det stilles du ikke til ansvar for.

Å si ja til noe (om det er en røykelov, et nytt Opera-bygg eller annet) krever et langt større mot.»

Marvins snakket til meg med disse argumentene.

Flere har også pekt på at vi må kunne unne andre landsdeler å ta på seg store arrangementer. Vi har fått resten av landets støtte til å arrangere Ski-VM. Og kanskje skal vi ikke se bort fra at denne støtten henger sammen med at idretten i Trøndelag og ledende politikere fra flere partier har stilt seg bak OL i Oslo.

Jeg ser også en sammenheng mellom VM på ski og vinter-OL. I bystyret fikk jeg enstemmig støtte for å bruke VM på ski til å demonstrere hvordan et idrettsarrangement kan arrangeres med åpenhet og ytringssfrihet som et eksempel for OL og IOC.

Noen ganger er det lett å kritisere andre for beslutninger de tar. Ikke minst når vi slipper å ta beslutningene selv. Og stå for dem. Denne gang synes jeg igrunnen Kjetil Kroksæter i Adresseavisen har en god kommentar:

«Ganske mange av oss vil gjerne gjenoppleve festen. Så overlater jeg til Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å avgjøre om vi har råd til dette. Med sitt korps av rådgivere har de bedre grunnlag for å ta den beslutningen enn jeg – og kanskje deg også?»

Advertisements

30/09/2014 - Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: