SVingler og SVikter NTNU i campussaken

Hva mener egentlig SV i spørsmålet om samlet campus for NTNU rundt Gløshaugen?

Forrige gang planene om felles campus var klare var Øystein Djupedal kunnskapsminister. NTNU var åpenbart begeistret for valget av ny statsråd. I en pressemelding skriver NTNU dette:

«Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU ser positivt på at Øystein Djupedal nå overtar ansvaret for universitetene. – Han har vist engasjement og forståelse for høyere utdanning og forskning, og jeg tror han skal bli spennende å samarbeide med for NTNU.»

Det var før Djupedal og regjeringen ble kjent for hvileskjæret i forskningen.

Når ledelsen i NTNU startet arbeidet med felles campus sendte de en delegasjon til kunnskapsdepartementet for å skaffe seg ryggdekning for det store arbeidet de ønsket å sette i gang. Og signalene var klare og positive. Djupedal støttet de storslåtte tankene.

Men blant de ansatte på NTNU var det mange som var skeptiske til forandring. Det ble satt i gang kampanjer for å stoppe prosjektet. Imidlertid hadde tanken om felles campus stor støtte både blant studentene og blant politikerne i Trondheim. Det var derfor grunn til å tro at prosjektet kunne realiseres. En stor og samlet campus nært sentrum ville være attraktivt for studentene, gjøre tverrfaglig samarbeid lettere og stimulere en ønsket byutvikling.

Men åpenbart var motstanden såpass sterk blant deler av de ansatte at SV og Øystein Djupedal fikk kalde føtter. Når NTNU-styret henvendte seg til kunnskapsdepartementet for å sikre seg støtte og nødvendige garantier for å gjennomføre samlokaliseringen fikk de aldri svar fra Djupedal som tidligere hadde vært så positiv. Til slutt hadde styret ikke annet valg enn å stoppe prosjektet.

I 2012 tar imidlertid SV og varaordfører Knut Fagerbakke initiativ for å ta opp tråden igjen slik at en felles universitetscampus kan realiseres. Støtte fra departementet og statsråd Kristin Halvorsen blir sikret og det store apparatet settes i sving igjen. Et bredt politisk flertall i bystyret støtter forslaget. Det samme gjør studentene. Og selv om det er en del uro og kritikk fra deler av de ansatte ser det ut til at forholdene ligger bedre til rette denne gang. En av grunnene er at NTNU ikke får bevilgninger til sårt tiltrengt utbygging på Dragvoll. En felles campus synes å være nødvendig.

Men så skjer det igjen: I Adresseavisen 4. mars uttaler lederen i Trondheim SV at partiet vil trekke støtten til en campussamling av NTNU dersom det ikke kommer penger i revidert nasjonalbudsjett til Teknologibygget ved HiST.

På nytt sås det tvil om SV egentlig ønsker samling om en campus. Nå kan det sies at det ikke er så interessant hva et 4-prosentparti mener. Men partiet sitter fortsatt med kunnskapsministeren og kan være i stand til å skape problemer for NTNU-samlingen nok en gang.

Man kan godt diskutere hvorvidt en samling er fornuftig. Det er vinglingen som er livsfarlig for NTNU, fordi hverken NTNU eller sentrale myndigheter blir usikre på hva man skal forholde seg til.  Vi har ikke bare hatt et 8 år langt hvileskjær i forskningen; vi har stoppet den langsiktige utviklingen av Norges viktigste arbeidsplass i nesten like mange år. SV svikter NTNU, Trondheim og Norge.