Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Skal vi tillate andre lands flagg på 17.mai?

Debatten kommer tilbake med jevne mellomrom.

Denne gang er det Aspøy Skole i Ålesund som har utløst debatten. De har søkt 17.mai-komiteen om å få bruke flagg fra elevenes opprinnelsesland I TILLEGG til det norske flagget når de skal gå i barnetoget:

«Aspøy skole har en rekke elever med tilknytning til andre land enn Norge. De driver morsmålsopplæring på 15 forskjellige språk og er fokusskole for arbeid med flerkulturell opplæring.

I tilknytning til 90-årsjubileet skolen markerer i år har de henvendt seg til 17. mai-komiteen i Ålesund med spørsmål om å få bruke flagg fra elevenes opprinnelsesland i 17. mai-toget. Rektor Ann Elin Haadem forklarer at de har laget flaggene selv.

– Dette er flagg i papir med norsk flagg på én side, og et annet flagg på andre sida, for elevene som ønsket det, sier hun.»

I 2008 var det den folkekjære Osloordføreren Fabian Stang som skapte debatt. Fabian Stang gikk i 2008 ut og sa at alle barn skulle få bære det flagget de ville i 17. mai-toget:

«- Fra bystyrets side oppfordrer vi til å føre det norske flagget, men det er ikke noe forbud mot å ha med seg flagg fra andre land, sier Stang til Dagsavisen.

Onsdag ga en rekke innvandrerorganisasjoner uttrykk for at det er best om barna har med seg det norske flagget på 17. mai.

– Det synes jeg er veldig hyggelig. Mitt håp er at det blir helt naturlig for alle å bære norsk flagg 17. mai, sier Stang. Han understreker uansett at det ville være helt absurd å skulle ta fra noen flagget eller kaste dem ut av barnetoget fordi de går med andre lands flagg.»

Naturligvis har Stang rett. Men dette er da heller ikke noe problem. De aller fleste bruker naturligvis det norske flagget på 17.mai, og de gjør det fordi de ønsker det. At noen tar med seg et flagg fra hjemlandet sitt, enten det er tilreisende eller innvandrere, oppfatter jeg bare som et ønske om at alle, uavhengig av opprinnelse, ønsker å feire den norske nasjonaldagen. I Trondheim opplever vi for eksempel at svenske pensjonister på Trondheimstur veiver med svenske flagg uten at noen reagerer på det. Når jeg ser innvandrere, noen ganger kledd i sine stolte  nasjonaldrakter på 17.mai blir jeg glad for at de ønsker å være med å feire nasjonaldagen vår.

Men ikke uventet er det noen som forsøker å utnytte denne saken.

Fremskrittspartiets 5.kandidat i Oslo, Aina Stenersen, sier dette til Nettavisen:

«Vi er imot at dette skal være lov i Oslo, og mener det er helt vannvittig at folk skal gå med andre flagg enn det norske når vi feirer vår nasjonaldag. Vi gjør alt vi kan for å forby dette i Oslo, og er lei oss for at Høyre har en annen tilnærming.

– Hvorfor er dette et problem?

– Signalet man sender ut ved å åpne for andre flagg i 17. mai-toget er at norske verdier er det ikke så farlig med. Hvis man føler seg norsk bør man ikke ha behov for å vifte med flagg fra et annet land. Jeg tviler på at jeg ville fått lov til det om jeg reiste til et ikke-vestlig land og gjorde det samme, sier hun.»

Hvilke norske verdier mener Stenersen skades av at noen få vifter med et annet lands flagg på 17.Mai?

Hun mener åpenbart at verdier som toleranse, mangfold og ytringsfrihet ikke er norske verdier som vi bør ta vare på.

Men enda verre er det jeg leser på nettstedet Fyret.

På nettsiden kan vi lese at «Fyret er en uavhengig nyhetsside som skal gi leserne nyheter og vinklinger de ikke får gjennom vanlig media i Norge. Vi bryr oss ikke om journalistenes Vær Varsom-plakater, men gir den usensurerte  sannheten.»

Her har vi kanskje forklaringen på hvorfor Fyret ikke tar det så nøye med å formidle korrekt informasjon. Under overskriften «Norske flagg ønskes fjernet fra 17.mai-tog» skriver de følgende:

«Aspøy skole i Ålesund har i år besluttet å fjerne norske flagg i 17.mai toget og erstatte dem med flagg fra elevenes opprinnelsesland.»

Mot slutten av saken blander de dette sammen med en rekke voldtekter som visstnok har skjedd lokalt:

«Som en tilleggsnotis kan vi nevne at Ålesund og Aspøy i særdeleshet, de siste årene har slitt med overfallsvoldtekter, overfall og ran, til de grader at avisen har omtalt situasjonen som «farligere enn New York«. Folk sitter med «hjertet i halsen, og unge skolejenter tør ikke engang å gå ut på ukedager» kan det leses. «Kanskje vi må spørre Heimevernet om å hjelpe oss», uttaler en oppgitt venstrepolitiker til lokalavisen. Det er kanskje ikke dette rektor ved Aspøy skole mente når hun snakket om «positiv synliggjøring» av det kulturelle mangfoldet i kommunen?»

Elevene Aspøy skole blir altså omtalt i sammenheng med overfallsvoldtekter, overfall og ran. Uttalelsen er så uhyrlig at den ikke fortjener videre kommentarer.

Mange av våre innvandrere har kommet til Norge etter å ha flyktet fra diktaturer og terrorregimer.  På 17.mai får de anledning til å være med å feire vår grunnovsdag og nasjonaldag, en dag hvor vi feirer vår frihet. Om noen av dem velger å uttrykke sin glede ved å benytte hjemlandets flagg sammen med det norske er det grunn for oss til å være stolt. Derimot er det ikke grunn til å være stolte over noen av de ytringene som har kommet i sakens anledning.

NB. Aina Stenersen tviler på at hun ville fått lov å feire en nasjonaldag i Sverige eller et ikke-vestlig land med et norsk flagg.  Kjære Aina. Du skal ikke være så sikker på at mennesker i andre land er like intolerante som deg.

 

26/04/2013 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Rasediskriminering?

Få ting gjør meg så forbannet og provosert som når mennesker med en annen hudfarge blir diskriminert. Men å dra «rasismekortet» i tide og utide kan være til større skade enn nytte for saken.

«Jeg følte at vi ble diskriminert på grunn av vår hudfarge, og jeg ønsker å stå frem og fortelle hva som foregår i denne byen.» Det var afrikanske Simon som sa dette til Adresseavisen etter at han og to kompiser var utvist fra to skjenkesteder i Trondheim på grunn av at de skal ha luktet sjenerende.

Hvis Simon har rett i at de ble utvist på grunn av sin hudfarge og ikke på grunn av sin lukt er det brudd på norsk lov. Hvis det viser seg at utestedene har opptrådt korrekt risikerer vi at de tre afrikanerne, Adresseavisen og Antirasistisk senter bidrar til at kampen mot rasediskriminering svekkes. De fleste av oss husker vel eventyret om gutten som ropte ulv! ulv! uten at det var noen ulv der. Hele bygda kom for å hjelpe ham flere ganger, men til slutt mistet de tiltroen til guttens advarsler. Når ulven til slutt vikelig kom var det ingen som reagerte.

Hvis vi skreller bort kommentarene har vi følgende fakta i saken om de tre afrikanerne:

De tre afrikanerne gikk inn på et utested i Midtbyen uten å bli nektet inngang, men ble etter en kort stund utvist på grunn av sjenerende lukt.Utestedet henviser til klager fra gjester og personale. Det oppstår et basketak i forbindelse med at vaktene skal føre de tre gjestene ut av restauranten. Ute i gaten ringer de tre afrikanerne til politiet som sender en patrulje. Politiet gir uttrykk for at de ikke kjenner noen lukt og foreslår at de skal finne seg et annet utested. På det nye utestedet slipper de også inn, men blir utvist etter en stund på grunn av klager fra mange gjester. Garderobepersonalet forteller også at de måtte henge klærne fra de tre afrikanerne atskilt fra andre klær på grunn av sterk lukt.

På den ene siden har vi altså utsagnene fra de tre afrikanerne som naturlig nok er misfornøyd med å ha blitt utvist. De støttes tildels av politiet som ikke kjent noen lukt. Men ettersom dette skjedde utendørs vil det heller ikke være så rart om de ikke kjente lukta. På den andre siden har flere gjester, personale og vakter på to forskjellige utesteder uavhengig av hverandre merket seg en sterk lukt.

Er det lukten eller er det hudfargen som er bakgrunnen for utvisningen? Det kan ikke jeg vite, men ettersom saken er politianmeldt vil prosessen videre forhåpentligvis vise hva som er riktig.

Det er fullt forståelig at noen som blir utvist fra et utested reagerer. Det skjer hver eneste dag gang etter gang. Og de fleste forstår ikke hvorfor. Det som skiller denne saken fra andre saker er at de utviste går til media. Og for media er jo mulig rasediskriminering godt stoff. Og Antirasistisk Senter følger opp. De tar naturligvis nødvendige forbehold ved å vise til at de ikke kjenner forholdene i Trondheim, men sier likevel at «det første jeg tenkte da jeg leste denne saken, var at det var svært grovt.» Det etterlatte inntrykket både fra Adresseavisen og fra Antirasistisk Senter er at dette var et eksempel på rasediskriminering.

Ved å dra rasismekortet på denne måten før politiet har etterforsket saken risikerer de at kampen mot diskriminering svekkes.

Adresseavisens påpekning av de tre afrikanerne var høyt utdannet virker også besynderlig. Underforstått: Lavt utdannede lukter mer. Hvorfor skulle avisen eller dra frem dette poenget? Og hvem er det da som diskriminerer?

Det er ingen tvil om at mange utesteder har diskriminert på bakgrunn av hudfarge. Mange, spesielt menn, med mørk hudfarge er nektet adgang ved utesteder både i Trondheim og andre byer. Når jeg snakker med representanter fra utebransjen forklares dette med at mange utlendinger oppfører seg på en uakseptabel måte overfor kvinnelige gjester. Men det forhold at noen mørkhudede ikke opptrer på en akseptabel måte er ingen akseptabel begrunnelse for at alle mørkhudede skal nektes adgang ved et utested. Gjestene skal behandles som enkeltindivider. Ingen skal kunne nektes adgang fordi andre som tilhører samme gruppe har opptrådt klanderverdig.

Norge er i ferd med å bli et multikulturelt samfunn, noe utelivsbransjen også stort sett lærer seg å leve med. Ikke bare kan bransjen leve med dette, det gjør utelivet langt mer spennende. Etterhvert som vi alle venner oss til de kulturelle forskjellene vil vi forhåpentligvis også oppleve mindre diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Men hvis alle skal behandles likt forutsetter det også at også mennesker med annen hudfarge må kunne avvises eller utvises hvis de opptrer i strid med vanlig folkeskikk eller på annen måte i strid med de regler man har ved et utested.

21/05/2012 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , , | 2 kommentarer