Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

«Can’t wait for tomorrow’s leaders! «

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

Byron (14) og Tatiana (11) hadde aldri sett havet før. De fikk også se en oppvaskmaskin for første gang. De to ungdommene fra Nicaragua er ikke rike på penger. Men når de med den største selvfølge strenet opp til talerstolen i bystyresalen i Trondheim og holdt innlegg for ordfører Rita Ottervik, leder for Stortingets familie- og kulturkomite Svein Harberg og andre øvrighetspersoner viste de at de likevel var ressurssterke.

Annapoorna (15) fra Kundapur har en gang besøkt sin delstatshovedstad Bangalore i India. Forøvrig har hun ikke vært langt fra hjemplassen før hun for første gang var ombord i et fly og reiste til Trondheim sammen med Venkatesh (18). Også disse to ungdommene bidro med sine kunnskaper og erfaringer under fem arrangeenter med «barns rett til å bli hørt» som tema. De snakket med øvrighetspersoner i bystyresalen og på Vestfrontmøtet foran Nidarosdomen med stor trygghet.

Atle (16) og Pia (16) var to av medlemmene av Ungdommens bystyre og Ungdommens fylkesutvalg som deltok. ALLE engasjerte seg i krevende samtaler med reflekterte bidrag. Alt på engelsk. Mens Atle ledet det to timer lange møtt i bystyresalen på engelsk på en måte som imponerte alle tilstedeværende var det Pia som snakket på Vestfrontplassen. Og ikke bare snakket hun. Hun fremførte også en selvskrevet sang om barns rettigheter.

Den uka som har gått har gitt meg noen av mitt livs største opplevelser. Disse arrangementene under Olavsfestdagene har vært som «a dream coming through» for meg etter at jeg første gang fikk gjennomslag i bystyret for tre år siden for ideen om å organisere en slik «konferanse». Det hele holdt på å gå i vasken fordi Trondheim kommune aldri fikk svar fra Barne- og likestillingsdepartementet om å stå ansvarlig for en slik konferanse, før de etter et og et halvt år svarte at de var feil adressat for en slik søknad! Det var da jeg tok kontakt med Olavstdagene og deres nyansatte direktør Petter Myhr. Der var resposen positiv fra første stund. Olavsfestdagene valgte å bruke både tid og ressurser på å få dette til og som prosjektleder har jeg opplevd en positiv velvilje og profesjonell gjennomføringsevne i Olavsfestdagenes organisasjon som har berørt meg sterkt.

Ungdommens bystyre i Trondheim er kanskje landets fremste ungdomsråd, men en svakhet har både Ungdommens bystyre i Trondheim og sannsynligvis de fleste tilsvarende organ i Norge og den vestlige verden forøvrig. De består nesten bare av ressurssterke ungdommer. I land som India er det motsatt. Der er det de mest marginaliserte som engasjerer seg. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å starte denne uken med en workshop for ungdommer om vanligvis ikke blir hørt. Under ledelse av Berit og Moa fra NTNU ble et tyvetalls innvandrerungdommer som er i Norge uten foreldre samlet. Men også fire av medlemmene av ungdommens bystyre fikk anledning til å delta. Det la mange føringer for resten av uka og Ungdommens bystyre ønsker nå å endre måten de arbeider på. For eksemel ved at Enhet for Voksenopplæring (hvor innvandrerne får sin første utdanning i Norge etter at de er blitt bosatt i Trondheim) også blir representert i Ungdommens bystyre. De ønsker også to «friplasser» som kan benyttes av andre som ikke få tilgang til UB gjennom sin skole. Det gjelder for eksempel ungdommer om dropper ut av den videregående skolen.

En annen sak som innvandrerungdommene var opptatt av var en raskere integrering. De må alt for lenge gå på sin egen skole adskilt fra vanlige norske ungdommer i den ordinære norske skolen. Som en av dem sa: «Det er ikke lett å lære norsk når dine venner snakker arabisk». Deltagerne fra India var imponerte over at medlemmene i Ungdommens bystyre engasjerte seg så sterkt på vegne av de som har det vanskeligst. Og skal vi tro signalene fra ordfører Rita Ottervik, kommunalråd Merethe Baustad Ranum og leder i oppvekstkomiteen Marte Løvik er det stor sjanse for at de endringene som UB ønsker blir gjennomført.

Vi har lett for å tro at det er vi i det rike vesten som kan lære bort til mennesker i den fattige del av verden. Dette ønsket vi å snu på denne gangen. Derfor inviterte vi organisasjonen Concerned for Working Children (CWC) i India under ledelse av Kavita Ratna til å lede to workshoper om «children and governance» og «children and information management». Det ble to tøffe dager for medlemmene av Ungdommens Bystyre som virkelig ble utfordret på sine meninger. Men det ble to dager som jeg er sikker på kommer til å skape resulater både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Barns rett til å bli hørt handler naturligvis om å skape muligheter or barn og unge til å hevde sine meninger, men det hjelper lite hvis ingen voksne beslutningstagere er tilstede og lytter. Derfor var det viktig at både bystyre, fylkesting, storting og regjering var tilstede. I tillegg til de tidligere nevnte deltok leder for kultur- idrett- og miljøkomiteen i Fylkestinget, Kirsti Leirtrø, domprost Ragnhild Jepsen og statssekretær for Erna Solberg, Laila Bokhari under et etter flere arrangementer. Og jeg er helt sikker på at de unge gjorde inntrykk på dem alle. Jeg synes det er grunn til å sitere Laila Bokharis statusoppdatering på Facebook:

«After a trying few days for our country, getting into Trondheim and meeting those who matter the most: the next generation! This gives me hope, warms my heart. If something is worth fighting for – and with – it is them. With children like these, the future is here! Kids from among others India, Nicaragua, Norway on «The right to be heard» @Vestfrontmøtet Olavfestdagene . Can’t wait for tomorrow’s leaders! — på OLAVSFESTDAGENE.»

Er det da bare positive ting å si?

Nesten. Uken ble avsluttet med pizzaselskap på fredag før de utenlandske gjestene tok tidlig farvel ettersom de hadde et tidlig fly neste morgen. Tårene rant hos mange og de fleste hadde klump i halsen. Disse dagene har påvirket oss for livet på en måte som jeg tror vil skape positive endringer. For min egen del har jeg allerede begynt å planlegge mitt første besøk til Nicaragua. Og hvert eneste år besøker jeg India for å lære.

Men hvor var media? For en måned siden ble det arrangert et lokalt arrangement med ungdomsdemokrati som tema. Adresseavisen stilte opp og laget en sak som fokuserte på Jonas Gahr Støre som var gjest. Ungdommene ble nesten glemt. Denne gang var Adressas «Snakk Ut» på plass og lagde en flott sak sist torsdag. Byavisa hadde dessuten en forhåndsomtale på sine nettsider. Forøvrig var både Adressas, NRK’s og andre avisers nyhetsjournalister fraværende. Dette var ikke viktig nok for dem. Heller ikke «røde bånd»-seremonien på Torvet hvor ungdommene skapte en flott visuell ramme egnet for TV- og avisbilder ved å knytte fem røde bånd rundt et tre som symbol for fem krav til forbedringer av barns situasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, ble verdiget oppmerksomhet. Når de kravene er oppfylt blir de røde båndene erstattet med hvite bånd. Svein Harberg, som leder Stortingets fmilie- og kulturkomite tok imidlertd imot kravene på vegne av verdens voksne beslutningstagere og var klar på at vi snarest mulig burde se et tre med kun hvite bånd.

Reklamer

03/08/2014 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vil Giske frata Trondheim EM i fotball?

Norges Fotballforbund besluttet for noen uker siden å satse på Oslo, Stavanger, Lillestrøm og Trondheim som arenaer i en felles EM-søknad med Sverige. Dette skapte naturligvis stor glede i Trondheim, men tilsvarende misnøye i taperbyene Bergen og Bodø. Nå vil Trond Giske likevel ha omkamp for å gi Bodø muligheten til å bli arrangør. Får han viljen sin tyder mye på at Trondheim faller ut som arrangørby.

Når Fotballforbundet valgte arrangørbyer var Oslo forhåndsuttatt som hovedstad og fordi de vil kunne stille med den største stadion. Kravene til et EM tilsier at Norge må stille med fire stadioner, hvorav to har plass til minst 40.000 tilskuere og de to andre minst 30.000 tilskuere. Så langt er det kun Lillestrøm som i tillegg til Oslo vil bygge et så stort stadion. Dermed er Lillestrøm sikker blant de fire. Stavanger hadde høyest score i NFF’s faglige vurdering av søkerbyene.

Hvis Giske lykkes i å få Bodø inn blant søkerbyene betyr det at Trondheims arrangørstatus står i fare. Men når Giske går ut og støtter Bodø, blant annet ved å knytte en evt statsstøtte opp mot at Nord-Norge blir representert blant arrangørbyene, er han naturlig nok bevisst på å ikke si noe om de øvrige arrangørbyene. Det er valg om 6-7 uker, Arbeiderpartiet vil gjerne ha flere stemmer i Nord-Norge uten å miste stemmer i Trondheim eller andre byer.

Uansett hvor hyggelig det ville vært med et fotball-EM Bodø sier det seg selv at en så liten by ikke har de fasiliteter og den overnattingskapsitet som trengs uten å bruke store statlige midler på midlertidige anlegg. Noen ganger kan det naturligvis være riktig å gjøre slike investeringer av distriktspolitiske hensyn, men da må et fotball-EM sees opp mot andre tiltak man kan bruke de samme midlene på som kanskje kan gi større effekt. Derfor er nok sluttresultatet gitt. Når Giske har fått gransket søknaden vil han, etter valget, konkludere med at de valgte byene er de riktige.

Denne regjeringen har forøvrig god erfaring i å blande idrett og politikk. Også under søknadsprosessen for vinter-OL blandet regjeringen seg inn, og sørget med det for at Tromsø ble valgt som norsk kandidat, inntil budsjettene sprengte alle grenser og idretten måtte sette foten ned for hele OL-søknaden. Slik mistet Trondheim eller Oslo muligheten til å søke OL med langt mer gjennomarbeidede søknader.

Trond Giske liker å ha kontroll med det meste. Også i kulturpolitikken vil han ha sine folk (les: hovedsakelig rødgrønne) inn i styrene. Noen Høyrefolk har riktignok blitt valgt. Han kan jo ikke konsekvent la være å velge dyktige folk. Derimot har han gitt klar beskjed om at Frp-ere ikke vil bli valgt inn i kulturstyrer – uansett hvor dyktige de måtte være. I Olavsfestdagene fikk han også valgt sine folk til styret. Staten oppnevner 2 av styremedlemmene, blant annet styreleder. Underskuddet i fjor på 7 millioner må naturligvis mange ta ansvaret for, men styret vil alltid ha det overordnede ansvar. Og styret var ledet av en rødgrønn politiker oppnevnt av Trond Giske. han har således også et delansvar for fjorårsskandalen.

Hva kan vi lære av dette. Kanskje at det bør være større avstand mellom uidrett og kultur på den ene side og politikk på den andre siden.

Les også denne , denne og denne saken.

29/07/2009 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , , , , | 1 kommentar