Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Kultur for kunnskap og innovasjon

Denne kronikken min ble publisert i Adresseavisen 4.august 2016.

Når Trondheim skal utvikle bydelene Nyhavna og Øya vil kultur, mangfold og toleranse for annerledeshet være nøklene til suksess.

For en tid siden gikk jeg en runde på Dragvoll en lørdag ettermiddag og jeg telte hele tre biler på parkeringsplassen utenfor universitetet. Mye bedre er det ikke ved NTNU på Gløshaugen. Vårt universitet er i altfor stor grad uten aktivitet utenfor ordinær arbeidstid. Felles NTNU-campus rundt Gløshaugen gir oss mulighet for å gjøre noe med det.

Tre eksempler viser hvordan vi kan bruke kultur og mangfold for å skape en bedre by:

Nylig ble vi invitert til Hendelser på Nyhavna hvor bydelens store og vitale kulturliv viste seg frem. Dagens universitetscampuser og Nyhavna har det til felles at vi som bor i denne byen vet for lite om hva som skjer innenfor veggene her.

På forsommeren har bydelsfestivaler som Iladagan, Trondheim Maritime Fest på Fosenkaia, Hendelser på Nyhavna og Svartlamodagen bidratt til å skape liv i bydelene. Men viktigere er det at festivalene skaper og utvikler lokale samarbeidsrelasjoner. Dessuten demonstrerer arrangementene hvilke muligheter som eksisterer i bydelen. Det samme gjør byomfattende festivaler som Kammermusikkfestivalen og Trondheim Calling ved å ta i bruk nye arenaer. Trondheim må bruke disse festivalene og den kunnskap det gir oss når vi skal utvikle de nye bydelene. Kulturlivet, NTNU og byen gå sammen om å teste ut hvilke muligheter Øya og Gløshaugen har.

Svartlamon er både elsket og hatet. Mange er kritiske til samfunnet som har fått utvikle seg der fordi beboerne ikke alltid følger de samme regler som storsamfunnet ellers gjør. Standarden på husene er til dels dårlig og Svartlamon er på ingen måte så ryddig og strømlinjeformet som vi kunne ønske det. Men toleranse for annerledeshet er ikke bare en viktig menneskelig egenskap, det er nødvendig for å skape et bysamfunn som stimulerer til innovasjon og kunnskapsutvikling. For meg dreier ikke Svartlamon seg først og fremst om at de som bor der skal få leve som de vil, men at mennesker og miljøer som skiller seg ut fra flertallet stiller kritiske spørsmål og lanserer andre løsninger enn majoriteten. Slik skapes innovasjon og kunnskap.

Også de stadig flere innvandrerne representerer en annerledeshet som utfordrer oss og beriker oss. En sammenligning av bybildet i dag og for tyve år siden viser ikke minst butikker, kafeer og andre virksomheter med fremmede navn som aldri ville vært her uten byens nye innbyggere.

Richard Floridas bøker om den kreative klasse er velkjente. Hans påstand er enkelt beskrevet at et samfunn som tiltrekker seg kreative mennesker skaper økonomisk vekst. Skal Trondheim beholde og tiltrekke seg kreative mennesker som kan skape innovasjon og utvikle ny kunnskap må disse menneskene trives i og blomstre i byen. Det dreier seg ikke bare om å skape økonomisk vekst men om å bygge en bedre by å leve i for oss alle. Trondheim må bli byen som sprenger grenser og hvor en nobelpris ikke er en sensasjon vi opplever en gang pr århundre. Da må vi skape nye bydeler på Øya og Nyhavna som får det beste ut av alle som arbeider med kunnskap, innovasjon og gründerskap.

NTNUs rektor Gunnar Bovim har lekt med tanken om å bygge om sentralbyggene på Gløshaugen til hybelhus. Det er en interessant tanke, men uten at NTNU åpner seg og slipper byens befolkning inn forblir universitetscampusen en ghetto. I stedet kan Trondheim bli et eneste stort levende laboratorium hvor ny kunnskap, nye løsninger og nye produkter og tjenester prøves ut. Da må byen flytte inn på Gløshaugen og ytterveggene som nå holder oss ute rives ned og åpnes for butikker, kafeer, kulturelle virksomheter og alt annet vi finner i en by. Her må det skapes møteplasser for innovatører, studenter, forskere, kulturarbeidere og resten av byens befolkning.

NTNU er opptatt av å gjøre de interne avstandene på universitetsområdet kortest mulig og bruker det som argument for å ikke strekke seg inn i Midtbyen. Men samtidig kan det begrense mulighetene til samhandling med resten av byen. Selv om mesteparten av universitetet blir liggende på Øya bør NTNU også ta i bruk Midtbyen enten det gjelder å bygge på Leuthenhaven eller å bruke bryggene til lesesaler. Men dette dreier seg ikke bare om bygg. I Olavshallen samarbeider Kulturskolen med NTNU institutt for musikk til glede for alle parter. Uavhengig av hva som skjer med Olavshallen må dette tette samarbeidet i felles lokaler fortsette, og kanskje bør det utvides til å gjelde også andre institutter som for eksempel kunst.

Trondheim Havn er byens største utleier til kulturvirksomhet og det har gitt et mangfold av kultur på Nyhavna som vi må beholde og forsterke selv om bydelen skal huse tusenvis av nye boliger og arbeidsplasser.

Den amerikanske aksjemegleren og forfatteren Henry S. Haskins sa en gang at «hva som ligger bak oss og hva som ligger foran oss er ingenting i forhold til hva som ligger i oss.» Trondheims muligheter er ubegrensede hvis vi bygger på vår historie og omfavner mangfoldet, toleransen og kulturen.

 

Reklamer

08/08/2016 Posted by | kultur, Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , | Legg igjen en kommentar

Slutt på hvileskjæret? Å tenke de store tankene

Tidligere statsråd Øystein Djupedal gjorde «hvileskjær» til et begrep etter at den rødgrønne regjeringen sluttet å satse på forskning og høyere utdanning i sitt første regjeringsår.  Mange syntes at «feilskjær» var en langt riktigere betegnelse. Vi snakker tross alt om det vi skal leve av i fremtiden når oljerikdommen tar slutt. Så overtok Tora Aasland som minister for forskning og høyere utdanning. Håpet om at hvileskjæret skulle ta slutt økte. Statsbudsjettet for 2009 ga ved første øyekast inntrykk av å innebære en sterkere satsing på kunnskap. Men når Universitets- og Høgskolerådet får sett nærmere på tallene viser det seg at de innebærer en realnedgang for sektoren på 3 %. Men for noen dager siden kom det en melding som gir nytt håp,

Regjeringen varslet 8 millioner kroner i støtte til et forprosjekt for Marinteks storslåtte prosjekt «Den tredje bølgen»  eller på engelsk «The World Ocean Space Center». Dette fortjener ros. Vi må være villig til å tenke de store tankene i Trøndelag. Det marintekniske miljøet i Trondheim er allerede i verdenstoppen, men slik vil det ikke være for all fremtid hvis vi ikke satser stort og djervt. Selv uten dette store prosjektetforteller rektor Torbjørn Digernes at det er behov for nyinvesteringer vi laboratorier på 1-2 milliarder kroner i Trondheim alene for at vi skal tiltrekke oss de beste talentene fra hele verden og drive forskning på toppnivå.

Etter at «Den tredje bølgen» ble lansert i juli ble jeg inspirert til å skrive en kronikk i Adresseavisen om det å tenke de store tankene. Det er ikke alltid vi trøndere har sluttet like helhjertet opp om de store spennende prosjektene. Marvin Wiseth kan fortelle om stor skepsis til byjubileum og ski-VM helt til jubileumsåret startet, men i etterkant er denne skepsisen erstattet med stolthet. OL-søknaden ble dessverre knekt av et manglende engasjement i befolkningen. Det bør ikke skje denne gang.

Nå har den rødgrønne regjeringen gitt en god start på Marinteks prosjekt. Når denne regjeringen går av og blir erstattet med en borgerlig rejering under ledelse av Erna Solberg til neste høst har vi rett til å forvente at prosjektet ikke bare blir videreført, men også fullført med full kraft. Ikke minst er det viktig at Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland og den nye «trønderhøvdingen» Lars Tvete står på for å realisere prosjektet. Men resten av trønderbenken  må også gi en helhjertet støtte.  Vi kan jo låne et slagord fra Nord-Trøndelag: «Her alt e mulig, uansett!

 

Ønsker du å bli varslet om nye innlegg på Kjetils Blå Bølger? Klikk her:

Create an email alert for link:https://kjetilutne.wordpress.com/

07/12/2008 Posted by | Uncategorized | , , , , , , | 2 kommentarer