Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Leve Svartlamon – Leve mangfoldet – Leve A0-samfunnet!

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESDrammens ordfører Tore Opdal Hansen snakker ofte om A0-samfunnet. Denne hjertesaken har bakgrunn i det faktum at Drammen med sine 26 % innvandrere har landets nest høyeste andel innvandrere i befolkningen. Norge er på mange vis et A4-samfunn tilpasset det store flertallet. Dermed er blir folk flest fornøyde. Opdal Hansen bruker ofte begravelser som et eksempel. I Norge går det gjerne noen dager fra en person er død til vedkommende er gravlagt og man synes det er uproblematisk at den avdøde ikke kan gravlegges i helga. For muslimene er det annerledes. Den avdøde skal gravlegges så snart som mulig og hvis de som betjener gravlundene ikke er tilgjengelig i helga eller på kveldstid er det problematisk. Ordføreren i Drammen ønsker å forandre dette slik at vi går fra å være et A4-samfunn til et A0-samfunn. Dette vil naturligvis spesielt gagne muslimene, men det vil også gjøre det offentlige tjenestetilbudet bedre for oss andre.

Husene på Reina – eller Svartlamon som beboerne ønsker å kalle det – er tildels svært forfalne. De fleste av oss kan ikke tenke oss å leve i slike hus med tildels med fuktproblemer, utedo og dårlig vedlikehold. Men de som bor der ønsker å leve et annet liv på godt og vondt. På mine vandringer Trondheim rundt har jeg vært gjennom området flere ganger, og blitt glad i mangfoldet og raritetene. Det sies at en ordentlig by skal ha både trikk, et godt fotballag og et bryggeri. Jeg vil tilføye at en by som Trondheim også må ha sitt Svartlamon. Og vi må ha vårt UFFA. Vi må skape et bysamfunn som gir plass til alle slags mennesker, ikke bare A4-mennesker som er enige om det meste. Jeg tror på mangfoldet fordi folk skal ha rett til å være annerledes. Og jeg tror på mangfoldet fordi det er bra for samfunnet. Mangfold skaper utvikling og nyskaping og det bidrar til at vi stiller spørsmål ved vedtatte sannheter.

Vi politikere prøver å vedta oss frem til et mest mulig perfekt samfunn med lover, regler og bestemmelser. Bystyret sier nei til skjenking etter kl 0200 fordi noen få bråker. Vi har søndagsstengte butikker og fordi et flertall mener at det er unødvendig å handle på søndag skal ingen få lov til å jobbe i butikk eller handle på søndag. Og vi skal alle bo i hus som tilfredsstiller visse standarder.

Debatten om Svartlamon tok seg opp etter at Merethe Baustad Ranum i formannskapet foreslo at Trondheim kommune skulle trekke seg ut av boligstiftelsen på Svartlamon. Og ettersom Erling Moe tok opp et gammelt forslag om å flytte UFFA til et annet passende hus i nærheten slo de to miljøene seg sammen i protesten mot forslagene. Jeg støtter hundre prosent kampen for å bevare både Svartlamon og UFFA, men forstår ikke den konservative motstanden mot enhver forandring. De ønsker vel heller merkelappen «radikal»?

Også Svartlamon og UFFA må finne seg i at det stilles spørsmål ved dagens løsninger. Det hevdes at husleien subsidieres med tilsammen fem millioner kroner i året for beboerne på Svartlamon. Hvorfor skal tildels ressurssterke beboere på Svartlamon subsidieres av kommunen mens ressurssvake beboere i kommunale boliger må betale full pris? Hvorfor er det nødvendig med et kommunalt engasjement i boligstiftelsen? Kommunen kunne fått ca 15 mill kr for UFFA-tomta som kunne blitt frigitt til andre gode formål hvis UFFA hadde vært villig til å flytte 2-300 meter til et annet velegnet hus. Hvorfor sier UFFA nei til det?

Hvis vi ønsker oss et mangfoldig A0-samfunn må vi akseptere at noen ønsker å leve annerledes enn andre. Jeg vil vri litt på noen kjente ord: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den lov, regel og vedtekt som ikke rammer deg selv.» Selv om jeg personlig ikke har behov for å gå på byen etter kl 0200 vil ikke jeg stoppe andre fra å gjøre det. Selv om flertallet mener det er unødvendig å handle på en søndag bør ikke mindretallet bli nektet å gjøre det. Og selv om de færreste ønsker å bo slik beboerne på Svartlamon gjør, bør dette være deres eget valg. Vi er forskjellige, vi vil leve forskjellig og gjør forskjellige valg ilivet. Valgene kan være «ufornuftige», men det er vårt valg. Derfor bør vi skape et A0-samfunn som legger til rette for mangfoldet. For annerledesheten. Fordi det er best for oss alle.

Reklamer

28/12/2014 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar

«Can’t wait for tomorrow’s leaders! «

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

Byron (14) og Tatiana (11) hadde aldri sett havet før. De fikk også se en oppvaskmaskin for første gang. De to ungdommene fra Nicaragua er ikke rike på penger. Men når de med den største selvfølge strenet opp til talerstolen i bystyresalen i Trondheim og holdt innlegg for ordfører Rita Ottervik, leder for Stortingets familie- og kulturkomite Svein Harberg og andre øvrighetspersoner viste de at de likevel var ressurssterke.

Annapoorna (15) fra Kundapur har en gang besøkt sin delstatshovedstad Bangalore i India. Forøvrig har hun ikke vært langt fra hjemplassen før hun for første gang var ombord i et fly og reiste til Trondheim sammen med Venkatesh (18). Også disse to ungdommene bidro med sine kunnskaper og erfaringer under fem arrangeenter med «barns rett til å bli hørt» som tema. De snakket med øvrighetspersoner i bystyresalen og på Vestfrontmøtet foran Nidarosdomen med stor trygghet.

Atle (16) og Pia (16) var to av medlemmene av Ungdommens bystyre og Ungdommens fylkesutvalg som deltok. ALLE engasjerte seg i krevende samtaler med reflekterte bidrag. Alt på engelsk. Mens Atle ledet det to timer lange møtt i bystyresalen på engelsk på en måte som imponerte alle tilstedeværende var det Pia som snakket på Vestfrontplassen. Og ikke bare snakket hun. Hun fremførte også en selvskrevet sang om barns rettigheter.

Den uka som har gått har gitt meg noen av mitt livs største opplevelser. Disse arrangementene under Olavsfestdagene har vært som «a dream coming through» for meg etter at jeg første gang fikk gjennomslag i bystyret for tre år siden for ideen om å organisere en slik «konferanse». Det hele holdt på å gå i vasken fordi Trondheim kommune aldri fikk svar fra Barne- og likestillingsdepartementet om å stå ansvarlig for en slik konferanse, før de etter et og et halvt år svarte at de var feil adressat for en slik søknad! Det var da jeg tok kontakt med Olavstdagene og deres nyansatte direktør Petter Myhr. Der var resposen positiv fra første stund. Olavsfestdagene valgte å bruke både tid og ressurser på å få dette til og som prosjektleder har jeg opplevd en positiv velvilje og profesjonell gjennomføringsevne i Olavsfestdagenes organisasjon som har berørt meg sterkt.

Ungdommens bystyre i Trondheim er kanskje landets fremste ungdomsråd, men en svakhet har både Ungdommens bystyre i Trondheim og sannsynligvis de fleste tilsvarende organ i Norge og den vestlige verden forøvrig. De består nesten bare av ressurssterke ungdommer. I land som India er det motsatt. Der er det de mest marginaliserte som engasjerer seg. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å starte denne uken med en workshop for ungdommer om vanligvis ikke blir hørt. Under ledelse av Berit og Moa fra NTNU ble et tyvetalls innvandrerungdommer som er i Norge uten foreldre samlet. Men også fire av medlemmene av ungdommens bystyre fikk anledning til å delta. Det la mange føringer for resten av uka og Ungdommens bystyre ønsker nå å endre måten de arbeider på. For eksemel ved at Enhet for Voksenopplæring (hvor innvandrerne får sin første utdanning i Norge etter at de er blitt bosatt i Trondheim) også blir representert i Ungdommens bystyre. De ønsker også to «friplasser» som kan benyttes av andre som ikke få tilgang til UB gjennom sin skole. Det gjelder for eksempel ungdommer om dropper ut av den videregående skolen.

En annen sak som innvandrerungdommene var opptatt av var en raskere integrering. De må alt for lenge gå på sin egen skole adskilt fra vanlige norske ungdommer i den ordinære norske skolen. Som en av dem sa: «Det er ikke lett å lære norsk når dine venner snakker arabisk». Deltagerne fra India var imponerte over at medlemmene i Ungdommens bystyre engasjerte seg så sterkt på vegne av de som har det vanskeligst. Og skal vi tro signalene fra ordfører Rita Ottervik, kommunalråd Merethe Baustad Ranum og leder i oppvekstkomiteen Marte Løvik er det stor sjanse for at de endringene som UB ønsker blir gjennomført.

Vi har lett for å tro at det er vi i det rike vesten som kan lære bort til mennesker i den fattige del av verden. Dette ønsket vi å snu på denne gangen. Derfor inviterte vi organisasjonen Concerned for Working Children (CWC) i India under ledelse av Kavita Ratna til å lede to workshoper om «children and governance» og «children and information management». Det ble to tøffe dager for medlemmene av Ungdommens Bystyre som virkelig ble utfordret på sine meninger. Men det ble to dager som jeg er sikker på kommer til å skape resulater både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Barns rett til å bli hørt handler naturligvis om å skape muligheter or barn og unge til å hevde sine meninger, men det hjelper lite hvis ingen voksne beslutningstagere er tilstede og lytter. Derfor var det viktig at både bystyre, fylkesting, storting og regjering var tilstede. I tillegg til de tidligere nevnte deltok leder for kultur- idrett- og miljøkomiteen i Fylkestinget, Kirsti Leirtrø, domprost Ragnhild Jepsen og statssekretær for Erna Solberg, Laila Bokhari under et etter flere arrangementer. Og jeg er helt sikker på at de unge gjorde inntrykk på dem alle. Jeg synes det er grunn til å sitere Laila Bokharis statusoppdatering på Facebook:

«After a trying few days for our country, getting into Trondheim and meeting those who matter the most: the next generation! This gives me hope, warms my heart. If something is worth fighting for – and with – it is them. With children like these, the future is here! Kids from among others India, Nicaragua, Norway on «The right to be heard» @Vestfrontmøtet Olavfestdagene . Can’t wait for tomorrow’s leaders! — på OLAVSFESTDAGENE.»

Er det da bare positive ting å si?

Nesten. Uken ble avsluttet med pizzaselskap på fredag før de utenlandske gjestene tok tidlig farvel ettersom de hadde et tidlig fly neste morgen. Tårene rant hos mange og de fleste hadde klump i halsen. Disse dagene har påvirket oss for livet på en måte som jeg tror vil skape positive endringer. For min egen del har jeg allerede begynt å planlegge mitt første besøk til Nicaragua. Og hvert eneste år besøker jeg India for å lære.

Men hvor var media? For en måned siden ble det arrangert et lokalt arrangement med ungdomsdemokrati som tema. Adresseavisen stilte opp og laget en sak som fokuserte på Jonas Gahr Støre som var gjest. Ungdommene ble nesten glemt. Denne gang var Adressas «Snakk Ut» på plass og lagde en flott sak sist torsdag. Byavisa hadde dessuten en forhåndsomtale på sine nettsider. Forøvrig var både Adressas, NRK’s og andre avisers nyhetsjournalister fraværende. Dette var ikke viktig nok for dem. Heller ikke «røde bånd»-seremonien på Torvet hvor ungdommene skapte en flott visuell ramme egnet for TV- og avisbilder ved å knytte fem røde bånd rundt et tre som symbol for fem krav til forbedringer av barns situasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, ble verdiget oppmerksomhet. Når de kravene er oppfylt blir de røde båndene erstattet med hvite bånd. Svein Harberg, som leder Stortingets fmilie- og kulturkomite tok imidlertd imot kravene på vegne av verdens voksne beslutningstagere og var klar på at vi snarest mulig burde se et tre med kun hvite bånd.

03/08/2014 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Drittsekkjournalistikk

Etter et døgns betenkningstid har jeg bestemt meg for å kalle en spade for en spade: Adresseavisens oppslag om «politiker henger ut kolleger på Facebook» er drittsekkjournalistikk av verste slag. Responsen fra avisas lesere viser heldigvis at avstanden mellom avisa og dets lesere er stor.

Først til saken:

Hvert fjerde år deltar formannskapet på en studietur til utlandet. Denne gangen gikk turen til Bilbao og Santiago de Compostela for å studere blant annet byutvikling og pilegrimssatsing. Som vanlig er det en kombinasjon av et tett faglig program og sosialt samvær når dagens program er over. Til tross for tilhørighet til forskjellige partier er den interne stemningen i formannskapet god. Man spøker med hverandre og har det trivelig i lag. Høyres kommunalråd Merethe Baustad Ranum tar bilder av blant annet Yngve Brox (H) og Geir Waage (A) og publiserer bildene på Facebook med noen morsomme kommentarer. Ingen tar dempå alvor. Dette er tross alt politikere som kjenner hverandre og som også tidligere har benyttet enhver mulighet til å spøke med hverandre på Facebook og andre steder. Ranum har heller ikke spurt om lov til å publisere bildene. Det har da heller ikke vært nødvendig å gjøre ved tidligere anledninger. Man stoler nok på hverandre til at slik publisering kan skje uten noe ondskapsfullt formål.

Kommentarene på Facebook fra politikerkolleger og andre viser da også at ingen tror at Ranums kommentarer er alvorlig ment.

Likefullt er det nok riktig å si at det var uklokt av Ranum å publisere noen av bildene. Ikke fordi bildene på noe som helst vis innebar uthenging av politikerkollegene, men fordi man alltid må regne med at de kan bli plukket opp av en surmaget journalist som enten ikke forstår humor eller som later som man ikke forstår humor slik at man kan lage et skandaleoppslag med god samvittighet. Denne gang var det radarparet By Rise og Ellingsen som plukket opp saken og bestemte seg for å lage en førstesidesak av noe som egentlig var en ikke-sak uten substans.

De ringte opp en humørløs ordfører som benyttet anledningen til å gå til angrep på Merethe Baustad Ranum. Ottervik kan kanskje unnskyldes med at hun er fraværende på sosiale medier som Facebook og derfor uvant med tonen på slike medier. De lykkes også å ta Geir Waage på senga. Waage er vanligvis med på en spøk men denne gang fikk radarparet ham med på å kritisere Ranum. Også Yngve Brox og Merethe Ranum selv «innrømmer» at dette var uklokt.

Merethe Baustad Ranum følger opp med å be om unnskyldning for det som har skjedd. Det er det ingen grunn til. Hvis hun kal be om unnskyldning for noe måtte det være at henns bruk av humor ga Adresseavisen mulighet til å lage en sak av noe som aldri burde vært noen sak.

Heldigvis har Adresseavisen oppegående lesere som avslører avisas uverdige opptreden. Blant kommentarene til saken på nettet finner vi disse:

* Huff,dette blir for dumt!

* Tenke seg til at politikere drikker øl og endatil sover. Skandale !!!

*  ja.. gudene forby at folk skal få se at dere bare er menesklige!

* Ottervik og Waage! Ta dere en banan. Tror dere at folk flest er dumme å ikke forstår bedre? Føler seg tråkket på ja. Uthengt som alkis også kansje. Løsne opp snippen litt å kom ned på grasrota til oss andre, så kansje dere ser litt humor i ting dere også!!!

*Det mest skremmende er vel at en slik ikke-sak faktisk blir presentert som en sensasjon av en ledende norsk avis. Tenk, en politiker som drikker øl. Skandale!

De samme holdningene gjør seg også gjeldende på Facebook og i andre media. Det store flertall synes dette er en ikke sak, man forstår humoren og mener at saken bare viser at politikere er som andre folk. Jeg tror faktisk at også Adresseavisen har nok følere ute til å forstå at de har bommet, men dessverre tror jeg ikke de har ryggrad nok til å be om unnskyldning.

Dessverre har vi heller ikke konkurrenter til Adresseavisen i Trondheim som kunne ha presentert et alternativt syn på saken. NRK Trøndelag kunne vært et slikt alternativ men opptrer i denne saken og i de fleste andre saker som et ekko av Adresseavisen. Derfor er det bra at vi har sosiale medier som Facebook og bloggsfæren som kan gi oss det mangfoldet som tradisjonelle media ikke gir oss. Blant bloggerne som har omtalt saken er Ole Asbjørn Fauske, sjefen ved Luftkrigsskolen i Trondheim:

«For slike politikere vil vi ikke ha. Tenke seg til, reise «for skattebetalernes penger» til et land der det er varmt om kvelden, og så sette seg til på en uterestaurant på sin egen fritid, og drikke øl, i full offentlighet, og til alt overmål ta bilde av hverandre. Og tenke seg til, at etter lange dager med fullt program, underveis i buss til et annet oppdrag, benytte anledningen til å slappe av på bussen. Når de kunne lest dokumenter, eller innstillinger, eller diskutert politikk, eller lest aviser, eller hva det nå er det gjør disse politikerne når de er ute og reiser.»

Adresseavisen gjør et poeng ut av at Merethe Baustad Ranum har publisert bildene på Facebook uten tillatelse fra de avbildede. Så publiserer avisen selv de samme bildene på nett og papir slik at hundre ganger så mange får tilgang til de samme bildene. By Rise og Ellingsen synes åpenbart at de og avisen skal være unntatt fra de samme regler som de kritiserer andre for ikke å følge.

Merethe Baustad Ranum og andre politikere lærer naturligvis av denne episoden. Humor er farlig. Menneskelighet er farlig. Vær alvorlig og seriøs alltid. Er det slike politikere vi ønsker?  Ved sin drittsekkjournalistikk bidrar Adresseavisen til at vi får det.

Men blant folk flest er det ingen tvil om at Merethe Baustad Ranum vant på knock out mot Adresseavisen. Heldigvis.

07/09/2012 Posted by | Lokal politikk | , , , , | Legg igjen en kommentar

Yngve og Merethe

Høyres fremste representanter i Trondheimspolitikken har fått mye oppmerksomhet i det siste. Slik blir det gjerne når man har suksess. Ikke alle liker det og føler et behov for å balansere bildet av et Høyre på offensiven.

Yngve Brox blir sannsynligvis Høyres ordførerkandidat ved neste års kommunevalg i Trondheim. I såfall gjør nominasjonsmøtet den 18.oktober et godt valg. Likevel hadde jeg prinsipielt ønsket at Høyre hadde flere kandidater å velge mellom. Blir Yngve ordfører etter valget vil Trondheim få sin beste ordfører på åtte år, en ordfører som ikke bare er kunnskapsrik, men som også er klok, ydmyk og åpen for andres tanker og ideer. I Yngve vil byen igjen få en ordfører som er glad i mennesker, snakker med hvem som helst og ikke skiller mellom stor og liten. Yngve er rappkjeftet og rask på labben. Derfor kan de som kjenner ham kanskje mistenke ham for å mangle den tyngden man mener en ordfører bør ha. Slik er det imidlertid ikke. Yngve skiller godt mellom det å lytte og å være populist. Han har grunnleggende og prinsipielle tanker i bunn for sine synspunkter. Blir han valgt en gang tror jeg byens befolkning vil bli såpass fornøyd at han blir gjenvalgt minst en gang hvis han selv ønsker det.

Merethe Baustad Ranum er forskjellig fra Yngve Brox. Og i Høyre er forskjellighet og mangfold et kompliment. Alle kan SE at hun er en flott kvinne. Men viktigere er hennes egenskaper. Som Høyres bloggerdronning har hun satt viktige spørsmål på dagsorden. Ikke minst har hun gjort en fantastisk jobb i forhold til datalagringsdirektivet, hvor mye tyder på at hun får med seg flertallet i Høyre på sitt nei til et svekket personvern. Merethe får også mye ros for sin grundighet og løsningsorientering i behandlingen av kompliserte saker. Ikke minst gjelder dette byutviklingssaker som Nyhavna og reguleringssaker. Merethe holder den liberale Høyre-fanen høyt.

Merethe er åpenbart en sterk kandidat for en av de fremste plassene på Høyres bystyreliste. Og i skrivende øyeblikk ser jeg ingen annen kandidat som kan slå henne ut. Men jeg hadde også i hennes tilfelle ønsket meg flere gode alternativer. Heldigvis har Trondheim Høyre en erfaren og grundig nominasjonskomite under ledelse av Marvin Wiseth, og jeg er overbevist om at de er i stand til å komme frem til et godt topplag på Høyrelisten og forøvrig mange spennende navn lenger nede på listen.

Yngve og Merethe jobber usedvanlig godt sammen. De utfyller hverandre på en god måte og er vanligvis godt samkjørte. Sammenligner man med forholdene mellom toppene på rødgrønn side tror jeg nesten forholdet mellom Yngve og Merethe kan beskrives som friksjonsfritt. Men slik er naturligvis ikke virkeligheten. Selv om de to er svært enige om den politiske linjen er de også mennesker. Innimellom kan de være uenige, de kan uttrykke frustrasjon når misforståelser oppstår. Jeg har aldri opplevd dem krangle, men ser ikke bort fra at det har skjedd i et opphisset øyeblikk heller. Forholdet mellom dem er med andre ord omtrent som mellom folk flest.

Så finnes det noen (nærmere bestemt to) som mener det finnes en isfront mellom Yngve og Merethe. Det er rett og slett helbom! Og kanskje uttrykk for ønsketenkning hos politiske motstandere?

13/09/2010 Posted by | Lokal politikk | , , , , , | 2 kommentarer

God dag mann økseskaft fra oppvekstdirektøren i Trondheim

Det var en forunderlig opplevelse å høre kommunaldirektør for oppvekst i Trondheim kommune, Jorid Midtlyng, svare på Anette Havmos utmerkede forslag om å etablere en barnehageportal i Trondheim. Svaret ligner svært på historien «Goddag mann økseskaft«. Goddag mann økseskaft er i dag et språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

Hensikten med en slik barnehageportal var å samle all slags informasjon om byens mange barnehager på et sted slik at foreldre som skulle velge barnehave lett kunne finne frem til den barnehagen som passet dem og deres barn best. Et godt godt og lite kontroversielt forslag som de fleste kunne slutte seg til skulle man tro. I sitt svar på Havmos interpellasjon la oppvekstdirektøren da også ut om hvor mye informasjon som allerede fantes: Om beliggenhet, spesialisering på f.eks. musikk eller friluftsliv, kvadratmeter pr barn, andel faglærte osv. Det ville altså være enkelt og rimelig å sette opp en slik portal når så mye informasjon var tilgjengelig. Så påpekte hun at ikke all informasjon kunne publiseres av hensyn til personvernet. Det er et viktig poeng, som jeg går ut fra at alle i bystyret var enig om.

Så langt i oppvekstdirektørens redegjørelse tydet alt på at konklusjonen var klar: Hun ville anbefale forslaget.

Etter å ha fortalt om alle fordelene med en barnehageportal konkluderer imidlertid Midtlyng med at det blir mindre oversiktlig enn i dag! Derfor anbefaler hun ikke forslaget.

Forslaget om barnehageportal har tidligere vært lansert nasjonalt av Høyres stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland. Det førte til nesten unison applaus: Barnehageeiere, Utdanningsforbundet og foreldre var alle positive. Men i Trondheim sier man nei. Ikke overraskende fikk rådmannen støtte fra alle de rødgrønne partiene i Trondheim. Dette dreier seg om åpenhet og det dreier seg om god service til kommunens innbyggere. Dette står ikke høyt på dagsorden i rødgrønne Trondheim. Dessverre har vi en oppvekstdirektør som mer enn en gang har latt politiske føringer prege sine faglige anbefalinger. For et par år siden forsøkte hun å hindre offentliggjøring av resultatene fra de nasjonale prøvene i strid med offentligghetsloven. Den gang var det Høyres kommunalråsd og jurist Merethe Baustad Ranum som tok henne i skole og tvang frem åpenhet.

Inntil nylig har barnehagepolitikk dreid seg om å skaffe nok barnehageplasser til alle som ønsker det. Når dette målet er nådd bør vi fokusere på kvalitet og service. Kommer du som ukjent til byen og vil sjekke barnehagetilbudet ville en slik portal gjøre det lettere for deg. Det ville også være lettere om du kunne søke om plass når du trengte det, og ikke bare innen 1.mars.

En slik portal ville også bidra til økt konkurranse blant barnehagene. Dette dreier seg ikke om en rangering av gode og dårlige barnehager. Hva som er en god barnehage varierer. Noen legger vekt på beliggenhet, andre på åpningstider, spesialisering på musikk, friluftsliv og annet eller kanskje noen synes at utdanningsnivået på de ansatte eller fordeling mellom mannlige og kvinnelige ansatte er viktig. Så er det ikke slik at informasjonen som finnes på kommunens hjemmesider idag er dårlig. Du kan faktisk lett få oversikt over barnehager i den enkelte bydel, om det er ordinær barnehage eller familiebarnehage og hva slags styringsform barnehagen har (f.eks. om den er privat eller kommunal). Kommunaldirektøren anbefalte at man kunne gå inn på nettsiden til hver enkelt barnehage for å finne ytterligere informasjon. Med over 300 barnehager i Trondheim blir det ganske tidkrevende å finne ut for eksempel hvem som har friluftstilbud. Kommunaldirektøren mener likevel at det er enklere og mer oversiktlig for foreldre å sjekke hver enkelt av disse mer enn 300 barnehagene enn å få informasjonen samlet på en portal!

Men kanskje var det ikke hennes egne meninger hun fremførte? Kanskje er det ordføreren som har besluttet at hun måtte svare og hva hun skulle svare?

28/04/2010 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized | , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Valgfrihetens pris

Linda Cathrine Hofstad Helleland har virkelig preget medie-Norge med forslaget om at foreldrene selv skal bestemme hvordan de fordeler foreldrepermisjonen. Motstanderne er tungt på banen og forklarer alle ulempene med å fjerne ”fedrekvoten”. Samtidig viser en meningsmåling i Verdens Gang at et massivt flertall i folket støtter Høyres Kvinneforum i denne saken. Folk vil bestemme selv.

Mange av kritikerne har gode argumenter. Yngve Brox påpeker for eksempel at ”fedrekvoten har i følge evaluering av ordningen ført til at fedre generelt får mer tid sammen med barna sine. Det er bra for barna, det er bra for fedrene og det er bra for familiene.”

Hege Tunstad er opptatt av at likestillingen svekkes: ”Det er ikke valgfrihet å sitte med lav lønn og holdes nede i yrkeskarrieren fordi de som ansatte mannen din valgte nettopp en mann til den høyt lønnede jobben fordi en kvinne ville blitt dyrere. Og skulle samfunnet ha penger til å rette opp skjevheter som dette uten å gjøre noe med det, da er det sementering av utgamle holdninger.”

Også på andre områder settes valgfriheten opp mot andre politiske mål. Ta for eksempel kontantstøtten. Den bidrar til at foreldrene i større grad kan velge å være hjemme med sine barn de første årene. På den andre siden har ordningen en kostnad. Samfunnet trenger arbeidskraft og dess flere som holder seg hjemme dess større blir mangelen. Dessuten har unger godt av å være sammen med andre unger. Ikke minst viktig er det for barn i minoritetsfamilier.

Røyking er et annet eksempel. Ingen bør være i tvil om skadevirkningene av røyking. Selv om samfunnet har innskrenket folks muligheter til å røyke ved forbud mot røyking på restauranter og i offentlige bygninger og prisene er skrudd opp med høyere avgifter er det likevel folks eget valg om de vil ødelegge helsen sin ved å røyke. For kort tid siden foreslo en helsefagmann i Nord-Trøndelag at røyking burde forbys. Grunnene for å støtte forslaget er mange, men de fleste av oss ønsker likevel å velge selv.

For Linda Hofstad Helleland og Høyres Kvinneforum er valgfriheten viktig. Det gjelder også for Merethe Baustad Ranum: ”Men noen områder skal det store VI være forsiktige med å regulere: Det som angår privatlivet vårt. Her skal samfunnet, eller det offentlige om man vil, først og fremst være en tilrettelegger. Tilrettelegge for at vi skal kunne ta frie, uavhengige valg til beste for oss selv og våre nærmeste. ”

For oss som er konservative har valgfriheten en egenverdi. Å gi hver enkelt av oss valgfrihet har en pris. Et forbud mot røyking, en lovbestemt tredeling av foreldrepermisjonen og fjerning av kontantstøtten kan gi positive effekter for helse, likestilling og integrering. Men er det stat og regjering som på vegne av hver enkelt av oss skal bestemme hva som er best for oss? Og bør det ikke også være slik at vi skal ha rett til å gjøre ”dårlige valg”? Er det for eksempel slik at en yrkeskarriere alltid vil gi et bedre liv enn å være hjemme med barna? Bør det ikke i det minste være opp til den enkelte å bestemme hva som er best for seg selv?

Jens Stoltenberg synes at forslaget fra Høyres Kvinneforum er å gå tilbake til 90-tallet mens Tore Sandvik skriver at Høyre rygger inn i fremtiden på sin blogg. Rent bortsett fra at Høyre ikke har tatt standpunkt til saken ennå (debatten går friskt i Høyre og forslaget vil bli behandlet på landsmøtet i mai) viser dette først og fremst at disse AP-toppene ikke ser noen verdi i valgfrihet.

Valgfrihet har en pris, men valgfrihet har også en verdi. Derfor er det viktig at vi i Høyre reiser slike debatter som denne om foreldrepermisjonen. Uansett hvilken løsning vi faller ned på står valgfriheten sterkt for oss. Enkeltmenneskets rett til selv å bestemme over eget liv vil alltid ha en sterk forkjemper i Høyre. Og en tilsvarende motstander i Arbeiderpartiet.

20/01/2010 Posted by | Nasjonal politikk | , , , , , , , , , , | 1 kommentar

10 kvinner verdt å lytte til

Det har blitt populært å sette opp all slags lister. Når jeg selv prøver meg på den samme øvelsen har jeg valgt å plukke ut 10 kvinner på min personlige «fanliste». Det er kvinner jeg har jevnlig kontakt med, som utmerker seg på forskjellig vis og som det alltid er verdt å lytte til. Listen er i tilfeldig rekkefølge:

* Kavita Ratna. Informasjonssjefen i Concerned for Working Children i Bangalore i India som etter en 10 minutters taxitur inviterte meg til India for å gjøre meg kjent med deres arbeid for barnearbeidere og andre barn. Besøket ble en opplevelse for livet. Kavita er en usedvanlig god kommunikator med evne til å forklare kompliserte problemer på en lett forståelig måte. Hun er sammen med sine kolleger i CWC en pioner innen barnearbeiderbevegelsen i verden og gir deg alltid noe nytt å tenke på.
* Hamida Nanavat Esdaile. Ingen har lært meg så mye om interkulturell forståelse som Hamida. Født i Malawi, oppvokst i Zambia og levd mesteparten av sitt voksne liv i Norge. Utallige samtaler om verdier, drømmer og identitet har satt sitt preg på meg. Jeg håper vi får sett mer til henne i politikken når hun er ferdig med sin studiepermisjon.
* Anette Ljosdal Havmo. Kanskje bystyrets mest undervurderte. Anette er både kunnskapsrik og ikke minst grundig og arbeidssom. Gjennom sitt arbeid og sine utallige forslag innen skolepolitikken har hun gitt Høyre lederskapet på feltet. Når de borgerlige partiene overtar styringen i Trondheim i 2011 er grunnlaget lagt for at skoleelevene i Trondheim kan få langt bedre resultater. Og ikke minst er Anette en gpd kollega som aldri svikter.
* Guri Melby. Det er ikke alltid at diskusjonene i KIF-komiteen (Kultur, Idrett og Friluftsliv) i bystyret er like spennende, men Guri er blant de svært få som alltid har tanker og synspunkter som det er verdt å lytte til. Også i bystyret har Venstre-politikeren mye å bidra med. Noe av det som skiller henne ut er hennes evne til å tenke prinsipielt.
* Elin Marie Andreassen. Den unge Frp-politikeren har markert seg i bystyret fra første dag og er kanskje den Frå-eren i bystyret som har størst potensiale for å bli ordfører en gang i fremtiden. I tillegg til å være ei likandes jente med gode samarbeidsevner er hun både arbeidssom og kunnskapsrik.
* Tone Sofie Aglen. Den sympatiske SP-politikeren har nok hatt en tung periode i et rødgrønt kollegium hvor arbeidsmiljø og samarbeidsklima ikke har vært det beste. Tone Sofie holder alltid reflekterte innlegg i bystyret og til tross for sin fortid i SV er ikke hennes politiske valg alltid forutsigbare. Og det sies som et kompliment. Hun har dessuten en flott humor som ikke minst vises på Facebook!
* Merethe Baustad Ranum. Høyres kunnskapsrike kommunalråd som benytter sin juristkompetanse både som en spennende blogger og i sine mange politiske initiativ. Hun har ikke minst vært en sterk forkjemper for svake grupper som barnevernsbarn og rusmisbrukere. Fjorårets seier mot rødgrønne politikere og en motvillig administrasjon som ikke ville offentliggjøre resultater fra de nasjonale prøvene kan ha vært et nasjonalt gjennombrudd for åpenhetsprinsippet.
* Linda Cathrine Hofstad Helleland. Linda er fortsatt en ung kvinne, men har hatt en enorm utvikling som politiker siden hun først kom inn på Stortinget som vara for Børge Brende. Stor arbeidskapasitet evne og vilje til å lytte på gode råd, gode forberedelser og en god politisk nese gjør at hun lykkes med det hun setter seg fore. Hun stopper aldri å imponere.
* Torhild O. Aarbergsbotten. Den neste fylkesordføreren i Sør-Trøndelag kan ikke være lett å ha som politisk motstander. Som en duracell-kanin kommer de politiske initiativene på rekke og rad fra henne i fylkestinget, fylkesutvalget og samferdselskomiteen i fylkestinget. Den som skal holde følge med henne kan ikke slappe av et øyeblikk. Da er kampen tapt.
* Tone Stav. I Byutviklingskomiteen i bystyret er det dem som greier seg godt ved å basere seg på kunnskap opparbeidet over lang tid. Og så er det de som er så grundige i sitt arbeid at de bruker masse tid på forberedelser, kontakt med berørte og oppfølging. Tone er kanskje den fremste av disse. Ingen er så grundig og pliktoppfyllende som hun og de kan de mange som har saker til behadling i kommunestyre og komite være glade for. Ingen kan som Tone presentere hva en sak dreier seg om for bystyret som saksordfører slik at man forstår saken uten å ha lest den.
* Hege J. Tunstad. Hege er engasjert i jobben sin på NTNU, og det gir seg også utslag i hennes politiske engasjement. Hun har er en strålende skribent som til stadighet reiser uventede og interessante problemstillinger. Har en blogg som jeg alltid leser med glede. Det eneste som mangler nå er at hun stiller til valg og blir valgt inn i bystyret i Trondheim i 2011.

Denne listen kunne naturligvis vært lengre, men jeg har valgt å konsentrere meg om samfunnsaktører og politikere som jeg har god kontakt med. Noen som vil fremheve andre navn?

13/12/2009 Posted by | barnearbeid mm, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Når Høyre får bestemme skjebnen til Datalagringsdirektivet

I 1948 skrev den engelske forfatteren George Orwell boka«1984». Mesteparten av handlingen foregår i et mørkt og dystert bysamfunn, London, hvor «Storebror» alltid ser deg og Tankepolitiet til en hver tid overvåker innbyggerne.

I 2009, 60 år etter at boka ble utgitt (1949), er Datalagringsdirektivet fra EU hett diskusjonstema i Norge. Og i sentrum for oppmerksomheten står Høyre. Ikke uventet er Arbeiderpartiet en sterk tilhenger av direktivet. Personvern har aldri stått i høysetet for det dominerende regjeringspartiet. Helt annerledes er det med Høyre. Problemet for Høyre har delvis vært at direktivet har vært utformet for å styrke kampen mot terrorisme og kriminalitet og at et veto fra Norges side vil kunne skape problemer i forhold til EU.

Ettersom både SV og Senterpartiet i tillegg til Venstre, Krf og Frp har markert sin motstand mot direktivet vil Høyres ja eller nei avgjøre datalagringsdirektivets skjebne. For Nei til EU-partiene SV og SP spørs det om deres skepsis til direktivet mer skyldes deres EU-syn enn en genuin interesse for personvernet. For ikke lenge siden ble det med sterk støtte fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete innført en ordning med gjennomsnittsmåling av bilenes hastighet som innebar at alle bilister som passerte fotoboksene ble fotografert.

Etter årets stortingsvalg har Høyre fått inn flere stortingsrepresentanter som er svært opptatt av personvernet. Ikke minst gjelder det Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzchner. For Høyre er det flott å komme i fokus i en slik viktig sak. Mediainteressen er stor og det gir oss mulighet til å gjennomføre en viktig debatt i partiet som mange følger. Stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland har valgt å spørre sitt fylkesstyre om råd. Dette er ikke noe tegn på svakhet, men tvert om et eksempel til etterfølgelse. Linda er valgt av velgerne i Sør-Trøndelag. Da er det flott at hun vil lytte til partiorganisasjonen før hun tar standpunkt i en vanskelig sak.

Blant de som vil følge spent med på det som skjer i fylkesstyre lørdag 14.november er Adresseavisen. I sin leder for få dager siden skriver de blant annet at «Spenningen knytter seg derfor til om Høyre-leder Erna Solberg vil bruke sin makt. Partipisk mot personvern og privatlivets fred kan bli en konservativ katastrofe.» Dette er nok å dramatisere situasjonen. EU’s datalagringsdirektiv gir de enkelte land mulighet til å begrense konsekvensene av direktivet betraktelig. Det er også litt spesielt at en avis som for ikke lenge siden forsvarte snokingen i folks skattelister skal snakke høyt om personvern. Den samme avisen ville samtidig ikke støtte et forslag om at vi skulle få vite hvem snokerne var.

Mitt råd til fylkesstyret i Sør-Trøndelag Høyre er likevel at styret sier nei til Datalagringsdirektivet. Både kommunalråd og jurist Merethe Baustad Ranum og vara til fylkestinget Hege J. Tunstad argumenterer godt for dette synet i sine blogger.

Det er ikke lett å forstå hvordan Datalagringsdirektivet vil slå ut i praksis for folk flest. De fleste av oss vil lett tenke at så lenge vi oppfører oss ordentlig har vi ingenting å frykte. Det er bare de kriminelle som har noe å frykte. Men så enkelt er det ikke. Berit Svendsen i Telenor illustrerer hvordan direktivet kan slå ut:

Direktivet tvinger Telenor og andre til å lagre hvor du handler, hva du handler, hvor du reiser, hvem du reiser sammen med, hvilke aviser du selger, hvor du surfer på nettet og hvem du mailer til, men ikke hva du skrev. Har noen brukt din pc til å surfe på en naziside eller pornoside kan det se ut som om om det var du som gjorde det. Det samme skjer hvis naboen din har vært inne på ditt trådløse nettverk. Kanskje røk jobben din på sikkerhetsklareringen bare fordi du har trådløst nett? På den andre siden vil sannsynligvis terrorister og krimeinelle bli mer utspekulerte. Ved å sende brev i posten, bruke skype eller benytte pc-en på biblioteket unngår de å bli identifisert.

I dag er det 20 år siden Berlinmuren falt og den totalitære sosialismen fikk nådestøtet. EU’s datadirektiv kan på ingen måte sammenlignes med hverken sovjetstyret eller den verden som ble beskrevet i George Orwells 1984. Men det er heller ingen grunn til å følge Arbeiderpartiet i deres kamp for et direktiv som går i gal retning.

08/11/2009 Posted by | Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , , | 3 kommentarer