Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Har Rita Ottervik intet ansvar for tilstanden i omsorgssektoren i Trondheim?

Trondheim kommunes øverste politiske ledelse har naturligvis også ansvaret for at kommunens innbyggere får den omsorgen de har krav på og at arbeidsmiljøloven og øvrig lovverk blir fulgt. Rita Ottervik har da også brukt valgkampen for å ta æren for alt som har vært bra i Triondheim, mens hun forsøker å skyve ansvaret for alt som er galt over på andre. Det er lite verdig for en ordfører.

En kritisk presse vil vanligvis bidra til søkelys på de som har makt. I denne saken har Adresseavisen spilt rollen som en ukritisk formidler av Arbeiderpartiets og ordførerens versjon. Eller kanskje vi skal si selektivt kritisk. Fordi Adressa har vært kritisk til private tilbydere av helsetjenester. Førstesider og store oppslag med drepende kritikk av Adeccos drift av sykehjemmet i Klæbu og Helsenors utleie av vikarer til Trondheim kommune var tildels berettiget. Men når det har dreid seg om lovbruddene i Trondheim kommune har fokusen vært på de private vikarutleierne. Er det rimelig?

Adresseavisen har ved flere anledninger skrevet at de private vikatutleierne «står bak de groveste lovbruddene». Hva mener egentlig Adressa når men bruker slike ord? Når jeg leser disse ordene tolker jeg det slik at de som står bak en handling er de som aktivt har tatt initiativet til en handling? Er det det som har skjedd? Neppe.

Sykefraværet innen helse og velferd i Trondheim er på ca 13 %. Ofte blir folk syke på kort varsel. Da trenger man en vikar. Arbeidsmiljøloven sier dessuten at man bare kan jobbe hver tredje søndag og det er også andre begrensninger i hvor mye og når man kan jobbe. Derfor blir det ofte vanskelig å finne en vikar å sette inn som både vil og kan jobbe uten at man bryter loven. Og hvis valget står mellom å bryte arbeidsmiljøloven eller å la manglende bemanning gå ut over brukerne velger man heldigvis å prioritere brukerne.

I slike tilfeller er det ansvarshavende på sykehjemmet som spør vikaren om å jobbe ut over det arbeidsmiljøloven tillater. Mange av vikarene vil gjerne jobbe mer eller de stiller opp for å være «snille» mot ledelsen på sykehjemmet og sine kolleger der. Initiativet til lovbruddet kommer altså fra sykehjemmets side, og vikaren sier ja. Er det da riktig å legge ansvaret for lovbruddet på vikarens arbeidsgiver? Etter hva jeg forstår har vikarbyrået Helsenor også en rutine hvor de varsler 8 timer før lovbrudd inntreffer. Det man kan kritisere Helsenor og andre private vikarbyråer for er at de burde satt foten ned overfor Trondheim kommune og varsle om at de ikke aksepterer lovbrudd som er initiert av kommunens ansatte. Men å beskylde vikarbyråene for å stå bak lovbruddene blir helbom. Dette har kanskje også Arbeidstilsynet skjønt ettersom det foreløbig er Trondheim kommune som er anmeldt, ikke vikarbyråene.

Nå er det rådmannen som skal være lynavleder slik at oppmnerksomheten ikke rettes mot den politiske ledelsen. Kommunaldirektør Anne Behrens har ikke gjort jobben sin når hun har glemt å oversende rapporten om de mange lovbruddene til politiet. Dette er kritikkverdig, men ingen uopprettelig feil. Saken blir nå anmeldt. At ordføreren da uttaler at rådmannen har ført henne bak lyset er en overreaksjon. Uttalelsen er såpass sterk at en normal konsekvens burde være at rådmannen ble avskjediget. Men gjennom en slik skarp uttalelse leder hun oppmerksomheten bort fra det faktum at hun snakket usant i slutten av valgkampen når hun hevdet at det var ryddet opp og slutt på lovbruddene. Adresseavisen gikk da også på limpinnen og har i motsetning til NRK nesten ikke fokusert på ordførerens feilinformasjon før valget.

Det har vært konflikt mellom politikere og rådmenn før. Den forrige rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad, gikk av som rådmann (men beholdt lønna) etter at han fikk sterk kritikk fra Yngve Brox for ikke å ha informert politikerne om risikoen ved kraftfondets investering på 400 millioner kroner i høyrisikopapirer. Den gang syntes ikke Rita Ottervik det var grunn til å kritisere rådmannen. I stedet rettet hun kritikken mot Yngve Brox for å ha behandlet rådmannen dårlig. Og så ga hun rådmannen en millionfallskjerm. Det er grunn til å spørre om det er saamsvar i reaksjonene fra ordføreren i de to sakene.

NRK har hatt en helt annen vinkling på denne saken. I dag skriver de: «Fire dager før valget sa Rita Ottervik at kommunen hadde ryddet opp i bruddene på arbeidsmiljøloven i eldreomsorgen. Nå er det klart at kommunen har begått 1585 lovbrudd bare i sommer.» Det var også NRK som rapporterte at Trondheim kommune var anmeldt for brudd på arbeidsmiljøloven, mens Adressa istedet valgte å fokusere på insinuasjoner om at tidligere Høyretopp Frank Jenssen sto bak lekkasjene til NRK (Noe NRK senere avviste).

NRK har altså valgt å fokusere på det politiske ansvaret for det som har skjedd i omsorgssektoren i Trondheim. De fleste som kjenner situasjonen i omsorgssektoren i Trondheim har naturligvis hele tiden skjønt at det er umulig å drive denne virksomheten uten lovbrudd, ihvertfall ikke uten å øke bevilgningene dramatisk. Det kunne da også ledelsen ved Ramnheim Helse- og Velferdssenter bekrefte i Adresseavisen for noen dager siden. Jeg blogget selv om dette og fastslo at det hverken er grunn til å tro at lovbruddene startet 1.januar 2010 eller at de tok slutt når saken ble tatt opp i formannskapet i mars 2011. Når ordføreren derfor likevel valgte å si gjentagne ganger til media at Arbeiderpartiet hadde ryddet opp og at det ikke lenger foregikk lovbrudd er hun enten helt uten kontakt med virkeligheten eller hun snakket mot bedre vitende. Jeg heller til den siste forklaringen. Og når dette skjer i en valgkamp er det alvorlig.

Antall lovbrudd i sommer, 1585 mot over 5000 i fjor sommer, viser at det har vært mulig å gjøre noe med lovbruddene. Det skal admininistrasjonen og ansatte og ledelse ved de mange enhetene innen helse og velferd i Trondheim ha stor takk for. Men når vi ikke har lykkes å redusere antall lovbrudd enda mer er det hovedsakelig et politisk ansvar. Løsningen må ligge på to områder:

* Revisjon av arbeidsmiljøloven og et bedre samarbeid på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiverforeningen Spekter forteller i dag til NRK om et praktisk eksempel på hvordan loven fungerer:

«Hun legger frem eksempelet om hjelpepleieren som vil delta på foreldremøte på skolen og ønsker å bytte vakt med en kollega. Men ved et slik bytte står sykehjemmet i fare for å bryte loven to uker på rad.
Én ansatt får for mye arbeidstid den ene uken, og den andre får for lang arbeidstid den neste. Slik sørger loven for at situasjonen blir ufleksibel. – Loven må moderniseres slik at vi kan få til tilrettelegging for den enkelte ansatte, sier Bratten til NRK.»

Det er slike enkle og banale forklaringer som ligger bak de fleste lovbruddene. Og slik kan vi ikke ha det. Hvis man på den enkelte arbeidsplass blir gitt støtte frihet til å finne praktiske løsninger i samarbeid mellom ansatte og ledelse vil arbeidsmiljøet for den enkelte ansatte bli bedre og ikke verre.

Men samtidig er det også grunn til å se på de økonomiske rammene som enhetene innen helse og velferd disponerer og mulighetene for å disponere friere innenfor disse rammene. Økonomi kan ikke løse alle problemer, og kommunen har heller ikke økonomi til å tilføre mere midler uten at det går ut over andre gode formål. Men det er uansett et politisk ansvar å finne gode løsninger. En ordfører som er mest opptatt av å skyve ansvaret over på andre gjør det ikke enklere å finne løsninger.

21/09/2011 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar

26100 lovbrudd – Hva gjør vi med det?

Arbeidstilsynet har anmeldt Trondheim kommune for 26100 lovbrudd som kommunenes enheter innen helse og velferd begikk i 2010. Man skulle tro fagbevegelsen ville være i opprør over hvordan en kommune kan ha et slikt skjødesløst forhold til arbeidsmiljøloven. Og helt rett. Fagbevegelsen er opprørt. Over at saken er anmeldt mens det er valgkamp. Det hadde passet mye bedre om man gjorde det før valgkampen startet. Eller kanskje aller helst etter at valget var over. At Arbeidstilsynet kan fortelle at det var nå deres rapport var ferdig og at de ikke kunne ta hensyn til at det var valgkamp synes ikke å affisere fagbevegelsen eller partiene på venstresiden.

Adresseavisen viser til at det blir stilt spørsmål ved rollen til tidligere ordførerkandidat for Høyre, Frank Jensen. Han er nå kommunikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet. Man mer enn antyder at det er han som er NRK’s kilde. Adresseavisen kunne naturligvis tatt en telefon til NRK, som naturligvis ikke kunne oppgi kilden, men som kunne ha avklart at det ikke var Frank Jensen. Avisen gjorde ikke det. Kanskje var det bare dårlig journalistikk. Eller så tror man at saken blir mer spennende og konspiratorisk hvis man lar være.

Det som er trist er at Adresseavisen på denne måten leder oppmerksomheten bort fra sakens realiteter. Det er mange andre vinklinger avisen kunne valgt.

For eksempel: Er det slik Arbeiderpartiet påstår, at man nå har ryddet opp? Når media spør svarer administrasjonen at datasystemene er nede så det er umulig å svare på om det fortsatt skjer. Men naturligvis har kommunaldirektør Helge Garåsen rett i at det med dagens rammebetingelser er umulig å unngå lovbrudd. En ledende ansatt ved en av kommunens sykehjem kunne da også fortelle meg at bare ved denne enheten hadde men hatt 30-35 lovbrudd i sommer. Og det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes ved de andre enhetene. Dette kan Adresseavisen lett avdekke ved å ta en telefonrunde til byens sykehjem. Et par timers arbeid ville være nok. Og det ville være interessant for leserne å få vite om Arbeiderpartiet bløffer. Istedet velger avisen å fokusere på hvorvidt Arbeidstilsynet er brukt i et politisk spill.

Et annet relevant spørsmål: Det er ingen grunn til å tro atbruddene på arbeidsmiljøloven startet 1.januar 2010. Sannsynligvis har vi hatt tusenvis om ikke titusenvis av brudd på loven også årene før 2010. Både Arbeiderpartiet og Fagforbundet skryter av hvor god kontakrt de har. AP sier at det var derfor de ble tipset om bruddene og begynte å undersøke det. Men hvis det er slik at bruddene har foregått i mange år, hvorfor har ikke Fagforbundet varslet før? Eller hvorfor har ikke Arbeiderpartiet gjort noe før hvis Fagforbundet har varslet tidligere?

Fagforbundet har brukt 16 millioner kroner på valgkampen for de rødgrønne, noen av disse millionene er sannsynligvis brukt i Trondheim. Blant annet på en annonse i dagens avis hvor man skryter av Rita Ottervik og kritiserer Høyre og Frp. Det skal være trygt å bli gammel i Trondheim, skriver de i annonsen, som sikkert ble laget før Arbeidstilsynet anmeldte kommunen. Så kan vi spørre oss om det er så trygt når ansatte jobber 50 dager i strekk og arbeidsmiljøloven brytes 26100 ganger. Men for Fagforbundet er det viktigste nå at vi beholder Rita Ottervik ved roret. Derfor er både LO og Fagforbundet mer opptatt av å kritisere at anmeldelsen ble lekket til pressen, enn å diskutere hva vi kan gjøre for å skape en bedre situasjon. Er det slik man arbeider for medlemmenes interesser. Dette spørsmålet kunne kanskje Adresseavisen stilt.

Lover er til for å følges, men noen ganger står ledelsen ved sykehjemmene mellom et vanskelig valg: Skal vi bryte arbeidsmiljøloven eller skal vi la mangel på personell gå ut over brukerne? Da er i grunnen valget enkelt: Brukernes interesser må komme først.

Skal vi unngå eller begrense antall brudd på arbeidsmiljøloven er det to veier å gå. Den ene er å sette inn mer personell. Men for å komme helt i mål på denne metoden vil det koste så mye for kommunen at det er helt urealistisk å få det til uten at det går utover andre kommunale oppgaver.Da må vi se på hvordan vi innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser kan finne fleksible og kreative turnuser som gjør det mulig å bemanne alle vakter uten at ansatte må jobbe for eksempel annenhvert helg. Hvis vi gir ledelse og de ansatte større frihet til å finne lokale ordninger er jeg overbevist om at dette lar seg gjøre. Problemet er at slike ordninger må godkjennes av fagbevegelsen i Oslo, og de gjelder bare for ett år av gangen. Det er lite tilfredsstillende for alle parter. Vi burde ha den tillit til ansatte og ledelse ved den enkelte enhet at de finner frem til ordninger som passer dem best.

Derfor er det også behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven som gir de lokale partene den nødvendige frihet. Såfremt turnusene ikke strider mot det regelverket som Arbeidstilsynet skal håndheve burde det være problemfritt. Der hvor slike ordninger er utprøvd viser det seg også at de ansatte er fornøyde, sykefraværet går ned og brukerne og de pårørende liker det. De eneste som ikke liker det er LO og Fagforbundet. Derfor er det forståelig at de bruker rekordsummer for å hindre Trondheim i å få en ny ledelse som tar situasjonen i helse- og omsorgssektoren i Trondheim på alvor.

10/09/2011 Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , | Legg igjen en kommentar