Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Hijabdebatten: Gir forbud større frihet enn påbud?

På søndag vedtok Nord-Trøndelag Høyre å støtte forbud mot bruk av hijab i barneskolen. I etterkant følger Adresseavisen opp med en påstand om at Sør-Trøndelag Høyre ikke tørr ta debatten om hijab. Det siste er naturligvis ikke tilfelle. Men skal vi diskutere et slikt tema må vi ha et godt og gjennomarbeidet resolusjonsforslag som vi kan legge til grunn.

Jeg er ikke i tvil om at barns bruk av hijab kan gjøre integrering vanskeligere og gjøre det vanskeligere for jentene å bli «en del av gjengen». Jeg tror også at det er grunn til å tro at et seksualisert syn på jentene, tanken om at jentene blir sett på som sexobjekter og at man ved å bruke hijab unngår dette, ofte ligger til grunn for foreldrenes «påbud» om å bruke hijab. Det er derfor viktig å reise debatten om hvordan vi kan møte denne kulturen. Det er ikke akseptabelt at jentene ved å bruke hijab skal løse det problemet som oppstår ved at en del menn betrakter jentene som sexobjekter først og fremst.

Når Konfliktrådet blir kontaktet av jenter som føler seg tvunget til å bruke hijab mot sin vilje er det åpenbart at vi i det norske samfunnet må ta tak i denne utfordringen. Ingen skal tvinges til å bruke hijab eller andre klesplagg mot sin vilje. Det er i strid med våre verdier. Det er i strid med barnekonvensjonens bestemmelser om barns rett til å bli hørt. Og etter grunnlovsendringene i 2014 er det også i strid med grunnloven.

Men hvis det er uakseptabelt at foreldre påbyr sine barn å bruke et klesplagg, hvorfor er det da akseptabelt at staten skal forby barna å bruke det samme plagget? Det er grunn til å tro at mange jenter ønsker å bruke hijab. Hvis staten innfører et lovforbud som ikke tar hensyn til jentenes eget syn er det prinsipielt minst like uakseptabelt som at foreldrene påbyr jentene å bruke hijaben. Mange vil vel si at i den grad beslutningen skal treffes av andre enn barna selv er det riktigere at beslutningen tas av foreldrene enn av staten.

Så er det lite prinsipielt hvis vi innfører et forbud mot et konkret klesplagg, men ikke av andre klesplagg eller religiøse symboler. Hvorfor skal hijab forbys, men ikke en turban?

Og hvis det er slik at bruk av hijab vanskeliggjør integreringen, er svaret da å uniformere barn slik at alle skal være mest mulig like? Ja, barn (og voksne) som skiller seg ut fra flertallet KAN ha større vansker med å få seg venner og bli integrert i miljøet man ferdes i. Det kan skje uavhengig av religion. Men det vil være riktigere å arbeide for større toleranse for mangfold. Hvis vi aksepterer at ulikheter skal fjernes for å sikre integrering har vi gått på et nederlag.

I Høyre har vi ingen tradisjon for å løse utfordringer med forbud. Vi må være tydelige på at ingen jenter skal tvinges til å bruke hijab (eller turban, kors osv) mot sin vilje, men vi må bruke andre virkemidler. Jeg regner med at vi vil fortsette denne debatten i Høyre og andre steder for å skape nye holdninger og finne bedre løsninger.

Reklamer

08/03/2016 Posted by | kultur, Nasjonal politikk | , , | Legg igjen en kommentar

Kan vi leve med en statsminister som lyver?

Verdens Gang avslørte i dag at både justisminister Storberget og regjeringen med statsminister Stoltenberg i spissen hadde behandlet spørsmålet om å tillate hijab på politiuniformen og sagt ja den 29.januar. Skylden for vedtaket ble imidlertid lagt på statssekretæren og den politiske rådgiveren i justisdepartementet. Så sent som den 20. februar, tre uker etter regjeringens javedtak til hijab, uttalte Stoltenberg at han ikke hadde konkludert i saken!

Spørsmålet vi må stille oss er om Norge kan leve med en statsminister som lyver? Riktignok sier Stoltenberg blant annet til Dagbladet at det er feil at regjeringen har konkludert. Dette står ikke til troende, og dreier seg nok om et røykteppe for å skjule realitetene i saken.

«Det kunne ha vært en helt ærlig statsminister som i spørretimen for to uker siden hadde sagt at «ja, regjeringen har fattet en beslutning om at vi skal gå igjennom hvordan uniformsreglementet skal være. Det jobber en videre med.» Istedenfor har en latet som det ikke har vært noen regjeringsbeslutning» sier Erna Solberg til TV 2 Nyhetene. Dette hadde vært en ryddig håndtering av saken. Istedet har Stoltenberg kynisk ofret andre for å slippe kritikk.

Denne saken minner litt om Monica Levinsky saken i USA hvor hovedsaken etterhvert ikke ble hvorvidt Clinton hadde hatt sex med Levinsky, men hvorvidt han snakket sant. Vi må få alle kort på bordet. Norge kan ikke være bekjent av å ha en statsminister som lyver.

04/03/2009 Posted by | Nasjonal politikk | , , , , , , | 8 kommentarer