Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Når ordføreren feilinformerer bystyret

Ordfører Rita Ottervik tar ikke ofte ordet i bystyret. Det er kun når en sak er spesielt viktig for henne hun forlater sin posisjon som ordstyrer og tar ordet i debatten. I det siste bystyret benyttet hun denne muligheten til å feilinformere bystyret, og endret på denne måten utfallet av en sak.

Saken kan ved første øyekast virke uvesentlig, men er prinsipielt meget viktig. Dette er saken:

Trondheim kommune har fem råd som representerer forskjellige grupper. Ungdommens Bystyre, Seniorrådet, Studentrådet, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KFU) og Mangfoldsrådet. Rådene uttaler seg om alle saker som berører dem og kan også ta egne initiativ for å få viktige saker på dagsorden. Med unntak av Ungdommens bystyre består rådene av noen politikere men et flertall representanter fra den målgruppen de skal representere.

De fleste rådene bestemmer selv hvem som skal lede rådet. Det er da også helt naturlig. Ungdommens bystyre ville nok blitt ganske sinte hvis de fikk beskjed om at det var en politiker fra bystyret som skal lede møtene deres og uttale seg på vegne av dem. Det samme gjelder naturligvis også studenter og seniorer.

Men når Mangfoldsrådet som representerer byens innvandrere ble etablert i 2008 vedtok bystyret at det er bystyret som skal bestemme hvem som skulle bli leder og nestleder i rådet. I de to første valgperiodene har bystyret valgt Arbeiderpartipolitikere som ledere av rådet. Selv har jeg vært nestleder i Mangfoldsrådet de siste fire årene. Rådet består av tre politikere og seks representanter for innvandrerorganisasjonene i tillegg til noen observatører fra forskjellige offentlige kontorer som er involvert i integreringsoppgaver. Når hensikten med rådet er å formidle innvandrernes syn på forskjellige saker til bystyret er det merkelig at det er bystyremedlemmer som skal lede det organet som skal gi råd til resten av bystyret.

Dette er bakgrunnen for at jeg har foreslått at Mangfoldsrådet bør konstituere seg selv. Når Mangfoldsrådet behandlet saken var det bare de to representantene fra Arbeiderpartiet og SV som stemte mot dette forslaget. Forslaget fikk senere enstemmig støtte fra Kultur- Idretts- og Friluftslivkomiteen og Helse- og Velferdskomiteen før saken ble sluttbehandlet i bystyret sist torsdag.

Det var da ordføreren tok ordet for å rette opp det hun kalte en faktafeil i mitt innlegg. Hun kunne fortelle at det også var andre råd i kommunen som ikke konstituerer seg selv og at det derfor var riktig å diskutere dette på prinsipielt grunnlag, og ikke kun for Mangfoldsrådet. Et stort flertall i bystyret stemte etter dette mot mitt forslag om å la Mangfoldsrådet konstituere seg selv.

Når ordføreren korrigerer deg på denne måten blir du i tvil om du har forstått dette riktig, så jeg sjekket raskt retningslinjene for de forskjellige rådene. Denne faktasjekken viste at både Ungdommens bystyre, Seniorrådet og Studentrådet konstituerte seg selv slik jeg trodde. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KSU) var unntaket hvor bystyret konstituerte rådet (valgte leder og nestleder). Men også i KSU’s tilfelle har bystyret tilstrebet å velge representanter for organisasjonene som ledere i rådet. De siste årene har det imidlertid vært vanskelig å finne noen som har vært villige til å påta seg disse vervene. Ordførerens informasjon var derfor i beste fall misvisende og i verste fall bevisst feilinformasjon.

Når ordføreren ønsker å diskutere ordningen for valg av rådenes ledere prinsipielt må det forståes slik at man ønsker en likebehandling av rådene, enten at alle rådene konstituerer seg selv eller at alle ledere og nestledere velges av bystyret. Det betyr i så fall at ordføreren åpner for at Ungdommens bystyre, Studentrådet og Seniorrådet skal få valgte ledere oppnevnt av bystyret i stedet for dagens ordning hvor de bestemmer selv. Skulle det skje er jeg sikker på at vi ville få et ramaskrik fra disse gruppene. De vil nok ha seg frabedt at bystyret skal bestemme hvem som skal snakke på vegne av dem. For Ungdommens bystyres vedkommende vil jeg også mene at en slik endring ville være i strid med paragraf 12 i FN’s barnekonvensjon som dreier seg om barns rett til å bli hørt.

Hvorfor skal da innvandrerne behandles annerledes? Er ikke det diskriminering? Jeg mener ja. Det er Mangfoldsrådet medlemmer som bør bestemme hvem som skal lede rådet. Hvis de ønsker å velge en politiker som leder for rådet er det ok, men det er rådets medlemmer som må gjøre dette valget, ikke flertallet i bystyret.

Hvorfor er det så viktig å stoppe dette forslaget? Er det så viktig for Arbeiderpartiet å kontrollere lederrollen i Mangfoldsrådet for å sikre sin innflytelse i innvandrermiljøet at de ikke vil la innvandrerne selv velge hvem som skal representere seg? En prinsipiell diskusjon er greit, men alt annet enn en konklusjon som tilsier at rådene skal konstituere seg selv er utenkelig og uakseptabel for meg. Om få måneder skal bystyret velge det neste Mangfoldsrådet. Bystyrets vedtak betyr kanskje at den prinsipielle avklaringen ikke skjer før dette valget har skjedd. Og Arbeiderpartiet kan sikre seg lederen i Mangfoldsrådet i fire nye år.

Reklamer

02/09/2015 Posted by | Lokal politikk | , , , | Legg igjen en kommentar

Rasediskriminering?

Få ting gjør meg så forbannet og provosert som når mennesker med en annen hudfarge blir diskriminert. Men å dra «rasismekortet» i tide og utide kan være til større skade enn nytte for saken.

«Jeg følte at vi ble diskriminert på grunn av vår hudfarge, og jeg ønsker å stå frem og fortelle hva som foregår i denne byen.» Det var afrikanske Simon som sa dette til Adresseavisen etter at han og to kompiser var utvist fra to skjenkesteder i Trondheim på grunn av at de skal ha luktet sjenerende.

Hvis Simon har rett i at de ble utvist på grunn av sin hudfarge og ikke på grunn av sin lukt er det brudd på norsk lov. Hvis det viser seg at utestedene har opptrådt korrekt risikerer vi at de tre afrikanerne, Adresseavisen og Antirasistisk senter bidrar til at kampen mot rasediskriminering svekkes. De fleste av oss husker vel eventyret om gutten som ropte ulv! ulv! uten at det var noen ulv der. Hele bygda kom for å hjelpe ham flere ganger, men til slutt mistet de tiltroen til guttens advarsler. Når ulven til slutt vikelig kom var det ingen som reagerte.

Hvis vi skreller bort kommentarene har vi følgende fakta i saken om de tre afrikanerne:

De tre afrikanerne gikk inn på et utested i Midtbyen uten å bli nektet inngang, men ble etter en kort stund utvist på grunn av sjenerende lukt.Utestedet henviser til klager fra gjester og personale. Det oppstår et basketak i forbindelse med at vaktene skal føre de tre gjestene ut av restauranten. Ute i gaten ringer de tre afrikanerne til politiet som sender en patrulje. Politiet gir uttrykk for at de ikke kjenner noen lukt og foreslår at de skal finne seg et annet utested. På det nye utestedet slipper de også inn, men blir utvist etter en stund på grunn av klager fra mange gjester. Garderobepersonalet forteller også at de måtte henge klærne fra de tre afrikanerne atskilt fra andre klær på grunn av sterk lukt.

På den ene siden har vi altså utsagnene fra de tre afrikanerne som naturlig nok er misfornøyd med å ha blitt utvist. De støttes tildels av politiet som ikke kjent noen lukt. Men ettersom dette skjedde utendørs vil det heller ikke være så rart om de ikke kjente lukta. På den andre siden har flere gjester, personale og vakter på to forskjellige utesteder uavhengig av hverandre merket seg en sterk lukt.

Er det lukten eller er det hudfargen som er bakgrunnen for utvisningen? Det kan ikke jeg vite, men ettersom saken er politianmeldt vil prosessen videre forhåpentligvis vise hva som er riktig.

Det er fullt forståelig at noen som blir utvist fra et utested reagerer. Det skjer hver eneste dag gang etter gang. Og de fleste forstår ikke hvorfor. Det som skiller denne saken fra andre saker er at de utviste går til media. Og for media er jo mulig rasediskriminering godt stoff. Og Antirasistisk Senter følger opp. De tar naturligvis nødvendige forbehold ved å vise til at de ikke kjenner forholdene i Trondheim, men sier likevel at «det første jeg tenkte da jeg leste denne saken, var at det var svært grovt.» Det etterlatte inntrykket både fra Adresseavisen og fra Antirasistisk Senter er at dette var et eksempel på rasediskriminering.

Ved å dra rasismekortet på denne måten før politiet har etterforsket saken risikerer de at kampen mot diskriminering svekkes.

Adresseavisens påpekning av de tre afrikanerne var høyt utdannet virker også besynderlig. Underforstått: Lavt utdannede lukter mer. Hvorfor skulle avisen eller dra frem dette poenget? Og hvem er det da som diskriminerer?

Det er ingen tvil om at mange utesteder har diskriminert på bakgrunn av hudfarge. Mange, spesielt menn, med mørk hudfarge er nektet adgang ved utesteder både i Trondheim og andre byer. Når jeg snakker med representanter fra utebransjen forklares dette med at mange utlendinger oppfører seg på en uakseptabel måte overfor kvinnelige gjester. Men det forhold at noen mørkhudede ikke opptrer på en akseptabel måte er ingen akseptabel begrunnelse for at alle mørkhudede skal nektes adgang ved et utested. Gjestene skal behandles som enkeltindivider. Ingen skal kunne nektes adgang fordi andre som tilhører samme gruppe har opptrådt klanderverdig.

Norge er i ferd med å bli et multikulturelt samfunn, noe utelivsbransjen også stort sett lærer seg å leve med. Ikke bare kan bransjen leve med dette, det gjør utelivet langt mer spennende. Etterhvert som vi alle venner oss til de kulturelle forskjellene vil vi forhåpentligvis også oppleve mindre diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Men hvis alle skal behandles likt forutsetter det også at også mennesker med annen hudfarge må kunne avvises eller utvises hvis de opptrer i strid med vanlig folkeskikk eller på annen måte i strid med de regler man har ved et utested.

21/05/2012 Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , , | 2 kommentarer