Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Valg 2015 – 10 saker jeg brenner for

Valgkampen dreier seg om skole og eldre. Og det er naturligvis de største sakene.

Men mitt engasjement er større for saker som mange glemmer eller ikke tenker så mye på. Her er noen av dem:

FIRE – Foreningen Ett skritt videre er en ideell organisasjon som gir et sosialt og sportslig tilbud til folk som ønsker et trygt, rusfritt miljø. Jeg har personlig hørt historiene til mange av medlemmene. Og jeg blir sterkt berørt hver gang. Ildsjelene i FIRE gjør rett og slett en fantastisk innsats. Men Trondheim kommune synes ikke de fortjener mer enn 25000 kroner i støtte, selv om de sparer kommunen for millioner av kroner. Og FIRE er ikke de eneste som forandrer folks liv uten å få nødvendig oppbacking av Trondheim kommune. Vi må snu måten kommunen tenker på.
Sosialt entreprenørskap dreier seg om folk som tar i bruk forretningsmessige metoder for å løse samfunnsmessige utfordringer. De er flinke til å tenke nytt og løser derfor ofte samfunnets utfordringer både bedre og rimeligere enn det kommune og stat er i stand til på egen hånd. Et eksempel på det er den sosiale entreprenøren NOEN som ansetter folk som har falt utenfor arbeidslivet til personlig tilpasset aktivitet for demente og slik bidrar til et mer meningsfylt liv samtidig som behovet for sykehjemsplass utsettes ett til to år. Men det kommunale systemet er ikke tilpasset utradisjonelle løsninger. Dette vil jeg gjøre noe med.
• Kultur kan trekke turister, bidra til integrering, skape gode lokalmiljø og mye annet. Men det viktigste er å skape god kunst. Jeg kan like eller mislike kulturuttrykk, men det er kvaliteten og ikke hva vi politikere liker som bør ligge til grunn for hva vi støtter. Kulturen vokser best nedenfra. Vi kan ikke planlegge og vedta oss frem til god kunst uten at det har rot i initiativ fra kulturens egne folk. Enten kulturen finansieres av det offentlige eller av private kilder skal finansieringskildene ikke styre de kunstnerlige valgene. Derfor er mangfold viktig. Og derfor er regjeringens frihetsreform viktig.
• Jeg elsker Olavsfestdagene. Etter å ha vært involvert i Olavsfestdagene og miljøet blant ansatte og frivillige som prosjektleder for ”Barns rett til å bli hørt” i 2014 ser jeg hvor viktig denne årlige festivalen er for byen og distriktet. Ikke minst viktig er Olavsfestdagene som arena for dialog og samtale. Derfor er det viktig at festivalen får beholde sine offentlige bevilgninger selv om det ikke behøver å være i form av knutepunktstatusen, som på mange måter er en kunstig konstruksjon.
• Trondheim kommune er dårlig på lokaler til kulturen. Olavshallen holder ikke lenger tritt med dagens behov, vi taper i konkurransen om gode konsertlokaler, Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er nedslitte, har dårlige magasiner, mangler fungerende heis og feiler mye mer. Sammen med en kirkekunstsamling som ikke vises frem trenger vi et nytt felles museumsbygg (ikke en felles institusjon) som kan huse de tre samlingene og deres utstillinger. Det kan gjerne skje som en utvidelse av Trondheim Kunstmuseum hvor inngangspartiet flyttes mot Vestfrontplassen. I tillegg mangler vi fortsatt litteraturhus og flere bydeler, slik som Tiller, mangler kulturlokaler. Dette vil koste store penger og vil ta tid å få på plass. Derfor må vi begynne nå.
• Siden jeg besøkte India første gang i 2009 har jeg vært engasjert i kampen mot barnearbeid og som en avledning av det: Barns rett til å bli hørt. Og det beste av alt barn og unge har ofte friske perspektiver og gode løsninger på våre utfordringer. Ungdommens bystyre er en flott gjeng med engasjerte ungdommer som det er verdt å lytte til.
• Jeg har en grunnleggende tro på at mangfold ikke bare er bra, men en grunnleggende forutsetning for at Trondheim skal vokse og utvikle seg til en bedre og mer interessant by å bo, arbeide og leve i. Byen huser nå godt over 20.000 innvandrere fra ca 170 forskjellige nasjoner. Bybildet forandrer seg dag for dag. Disse endringene skjer ikke uten problemer og konflikter, men de kan vi håndtere. Det viktigste er at vi slutter å se på innvandrere som klienter, men som mennesker vi trenger og som kan bidra i denne byen. Å flytte til et nytt land med en helt annen kultur er vanskelig, hver enkelt av oss må stille opp for å gjøre denne reisen enklere. Samtidig skal vi stille krav til de som kommer hit. Det fortjener de.
• Den historiske trehusbyen med bryggene og bakgårdene er Trondheims sjel og det som skiller Trondheim fra andre byer i Midt-Norge. Jeg har tro på at det er både lønnsomt og riktig å ta vare på denne bebyggelsen og det gjør vi best ved å ta den i bruk til næringsaktivitet, boliger og offentlige kontorer. Det er mye bedre å flytte en rekke offentlige kontorer inn i bryggene slik at eierne får bærekraftig økonomi enn å bygge en gigantblokk for kommunale kontorer på Leuthenhaven. Langs bryggerekka i Kjøpmannsgata må vi legge til rette for utservering og folkeliv. Og kanskje er det noen brygger som kan brukes til lesesaler for NTNU?
Navn på byens gater og veier er tilsynelatende en liten sak, men en sak som opptar mange. Jeg har engasjert meg mye i navnesaker, ikke fordi jeg er så opptatt av å bestemme hvilke navn vi skal bruke og hvilken skrivemåte som er riktig, men fordi jeg er opptatt av at vi skal lytte til de som er oppvokst og bor i området og som kjenner historien. Veinavn er knyttet til identitet og er derfor viktig for mange.
• Etter å ha vandret alle byens gater har jeg lært at man både tenker og samtaler så mye bedre når man er ute og går. Og som politiker er det mest spennende du kan gjøre å lytte til andre. Skulle jeg bli gjenvalgt til bystyret vil jeg derfor lage en fast rutine hvor jeg inviterer alle som ønsker det til en vandring i Midtbyen den første onsdag hver måned kl 1800 med start på Rådhuset. Da kan vi snakke om hva som helst.

Ta også gjerne en titt på denne oversikten over noen av mine politiske seire i tiden som har gått.

11/09/2015 Posted by | barnearbeid mm, India, kultur, Lokal politikk | , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tale er sølv, lytte er gull – eller hvordan vi utvikler den beste politikken

Vi er nå inne i den beste perioden i en lokalpolitikers liv. Arbeidet med å utarbeide valgprogram for kommende valgperiode er i full gang. Og jeg aner fortsatt ikke hva sluttresultatet vil bli!

Det er nettopp slik programarbeid bør fungere. Man kunne naturligvis ta for seg programmet for inneværende periode (2011-2015), flikke litt på det og vedta et nytt program som ligner ganske godt på det gode programmet vi vedtok for 3-4 år siden. Og mange gjør det kanskje slik. Ikke vet jeg.

Men når jeg synes dette arbeidet er så spennende er det ikke fordi dette er min mulighet til å gjennomføre mine meninger. Tvert om. Dette er en mulighet til å lytte til andres gode ideer og løsninger. Vi starter med blanke ark, eller rettere sagt en blank skjerm, og ender opp med utallige spennende forslag. Det er en politikers evne til å lytte, ikke evnen til å tale, som avgjør hvor gode vi er.

For fire år siden fikk jeg for første gang ansvaret for å utarbeide forslag til Trondheim Høyres program for kultur, idrett og frivillighet. Med hånden på hjertet tør jeg si at sluttresultatet ble helt annerledes enn det jeg tenkte når vi startet arbeidet. Og slik skal det være. Vi gjennomførte fire høringer hvor det profesjonelle kulturfeltet, amatørkulturen, idretten og frivilligheten fikk gi sine innspill. Noe lignende gjorde vi foran Stortingsvalget i 2013.

Denne gang går vi noen skritt videre. En programgruppe bestående av hele 16 personer jobber med dette temaet. Denne gang inviterer vi aktører på tvers av sektortilhørighet for å få aktørenes innspill på forskjellige tema:
Midtbyen, kunnskapsbyen, de som faller utenfor og bydelene er temaene som vi inviterer ressurspersoner og organisasjoner eller institusjoner til å gi sine innspill på.

Og aktørene stiller opp. På det første møtet om Midtbyen deltok Arild Kalkvik fra Trondheim Kino, biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård, kunstner Ann Cathrin Hertling, daglig leder i Midtbyen Management Rigmor Braathen, bypatriot Trygve Bragstad, direktør Johan Börjesson ved Trondheim Kunstmuseum og Jens Storli fra Olavsfestdagene.

Vi har også vært bevisste på at det skal være en åpen prosess. Møtene er åpne for alle. Alle skal kunne si sin mening. Og vi ønsker kritiske innlegg. Også til Høyre. det er slik vi får frem de beste forslagene.

Men dette er ikke alt. Dette blir fulgt opp med dybdesamtaler med enkeltpersoner og grupper og skriftlige innspill på mail og sosiale media. Alt i alt møter vi sikkert minst femti forskjellige aktører i løpet av 2-3 måneder bare på dette feltet. Dette kommer naturligvis på toppen av alle de møter, samtaler, kultur- og idrettsarrangement som jeg/vi har deltatt på ukentlig eller oftere de siste årene.

Når vi er ferdige med denne lange lytteprosessen skal programgruppen utforme vårt programforslag basert på alle de innspillene vi har fått. Det blir ikke enkelt. Og alt får ikke plass i et tross alt ganske kort program. Men det betyr ikke at alt ssom ikke kommer med i programmet ikke blir Høyre-politikk. Innspillene blir registrert, tatt vare på og brukt i det daglige politiske arbeidet.

Så er det jo slik at hverken Høyre alene eller Høyre sammen med våre samarbeidspartier har flertall i de besluttende organer i Trondheim. Men i siste instans er det slik at gode forslag uansett vinner frem. Nettopp derfor er denne lytteprosessen så viktig, så spennende og så morsom.

24/09/2014 Posted by | kultur, Lokal politikk | , , , , , | Legg igjen en kommentar

Når Arbeiderpartiet blir hevngjerrig

I gårsdagens utgave av Adresseavisa beskyldte Rødts Arne Byrkjeflot Arbeiderpartiet for å være udemokratiske fordi de vil tildele de små partiene mindre penger. Det har irritert Arbeiderpartiets Rune Olsø såpass mye at han truer med å hevne seg ved å tildele de små partiene enda mindre, og slik bekrefter han på mange vis Byrkjeflots påstand om Arbeiderpartiets manglende demokratiske sinnelag.

Først til fakta:

I dagens bystyre er 11 partier representert, hele 7 av disse er kun representert med 1-3 representanter. Alle medlemmer av formannskapet mottar lønn som kommunalråd. I tillegg lønnes komiteledere med 40 % av kommunalråds lønn, nestlederne med 20 % og dessuten får hvert parti en pott tilsvarende 40 % av en kommunalråds lønn som de kan fordele som de vil. I tillegg får alle medlemmer som møter i bystyret eller komiteene en godtgjørelse for hver gang de møter. Du blir ikke rik av å være politiker i Trondheim, men de fleste av oss er da heller ikke engasjert i dette av økonomiske årsaker. For min egen del mottar jeg ca 10000 kroner pr måned for å jobbe to dager i uka.

Ordningen gjør at også de minste partiene kan kjøpe fri en person for såpass mange timer pr uke at man får en reell sjanse til å sette seg godt nok inn i sakene til å få en reell innflytelse. De største partiene får mer, men i forhold til antall stemmer og antall representanter er det de minste partiene som kommer best ut.

I disse dager diskuteres det hvordan politikerne skal godtgjøres i fremtiden. Mens de minste partiene krever at de skal få nok penger til å lønne en person på fulltid, har ordføreren presentert «regnestykker» som gir langt mindre til de minste. Men også ordførerens regnestykker gir mer pr representant for de små enn de store partiene. På den ene side er de små partiene opptatt av at de skal bli gitt økonomiske arbeidsforhold som gjør det mulig for dem å gjøre en god jobb for sine velgere. På den andre side koster dette også penger for kommunen, penger som kunne vært brukt til andre formål.

Det er naturlig at små og store partier ser forskjellig på denne saken. Derfor har Rødt og Arne Byrkjeflot naturligvis all rett til å kjempe for partiets interesser slik han gjorde ved å kritisere Arbeiderpartiet for å være udemokratiske. Jeg tror at det forslaget som de største partiene står bak vil gi gode arbeidsforhold både for partiene i posisjon og for opposisjonspartiene.

Når Rune Olsø svarer på Byrkjeflots angrep er det naturligvis som det skal være. Dette dreier seg om politisk uenighet. Det som ikke er akseptabelt er at Olsø og Arbeiderpartiet truer med å hevne seg på de små partiene. Han liker ikke Byrkjeflots utspill, derfor vil Arbeiderpartiet nå vurdere om de skal redusere størrelsen på bystyret mer enn planlagt. Dette vil spesielt ramme de minste partiene. Videre vil AP vurdere om den økonomiske støtten til partiene endres slik at de små taper og de store vinner.

Rune Olsø vurderer altså å forandre Arbeiderpartiets holdning i en sak, ikke fordi det er fornuftig, men fordi han vil straffe Arne Byrkjeflot og Rødt. Dette er hevn. Og det viser at Byrkjeflot har rett i beskyldningene om at Arbeiderpartiet er udemokratiske.

27/04/2010 Posted by | Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , | 1 kommentar

AP: Vil ikke høre, vil ikke se, vil ikke si noe….om brøyteskandalen

Debatten om tiltak for å gjøre noe med det bedrøvelige vintervedlikeholdet av veier, fortau og sykkelveier i Trondheim i torsdagens bystyremøtet var en selsom opplevelse. Ikke så mye for det som ble sagt, men for det som ikke ble sagt. Ingen av Arbeiderpartiets 37 bystyrerepresentanter syntes de burde delta i denne debatten som engasjerer byens befolkning så sterkt!

Det var Høyres Tone Stav som åpnet ballet ved sin interpellasjon om manglende vintervedlikehold og behov for høyere beredskap slik at man kan takle store snøfall på en bedre måte. Ambulanser rister slik at pasientene lider, funksjonshemmede og eldre med rullator tør ikke bevege seg ut og isoleres i sine hjem, syklister kan ikke lenger sykle, store snehauger sperrer for utsikten slik at flere ulykker skjer.

Det spesielle i denne saken er at Rådmannen advarte mot konsekvensene av nedskjæringer før budsjettet ble vedtatt. Likevel valgte de rødgrønne, kanskje i et usannsynlig håp om en vinter uten snø, å kutte budsjettet med 7 millioner. Høyres representanter besteg talerstolen i tur og orden. Undertegnede hadde kjørt taxi sist helg og opplevde at nesten hver eneste passasjer var frustrerte av kommunens opptreden. Nik Haugrønning viste til sine erfaringer som bussjåfør. Mellom Heimdal og Klett kunne bussen på grunn av føreforholdene ikke kjøre raskere enn 15 km pr time. Lars Tvete påpekte at den dårlige brøytingen skader byens renomme, mens Yngve Brox påpekte det besynderlige i at Arbeiderpartiets representanter, som i behandlingen av plan mot kjønnslemlestelse var svært så taleføre, hadde mistet både munn og mæle når det gjaldt denne viktige saken for byens innbyggere.

De eneste fra de rødgrønne som tok ordet var varaordføreren som beklaget seg over at NRK absolutt skulle intervjue ham hver gang om dette problemet mens Miljøpartiet De Grønnes Bojer Vindheim var opptatt av at fortauene ikke ble ryddet for snø. At den manglende snøryddingen kanskje har en viss sammenheng med at hans eget parti reduserte bevilgningene til snørydding kommenterte han ikke. Men i det store og hele var det opposisjonen under ledelse av Høyre og med god støtte fra FrP og Venstre som var opptatt av det kaotiske vintervedlikeholdet.

Og resultatet av den engasjerte debatten? Arbeiderpartiet stemte mot forslaget om å vurdere tiltak for økt beredskap. Og de stemte mot å øke satsingen på vintervedlikehold selv om årets budsjett sannsynligvis allerede er nærmest oppbrukt. Alle vet at det vil bli brukt mer penger, men Arbeiderpartiet nekter å ta tak i problemene som byens innbyggere opplever.

I denne saken minner Arbeiderpartiet om bildet av de tre APekattene, hvor en holder foran øynene, en holder foran ørene og en holder foran munnen. Men jeg kan love dem at det ikke hjelper. Snøen ligger der og det kommer mer snø før året er omme. Hvis AP skal holde øyne, ører og munn lukket til problemet forsvinner, kan det bli lenge.

27/02/2009 Posted by | Lokal politikk, Uncategorized | , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar