Fartshumper

Er Trondheim «fartshumpenes by»? Etter alle de kommentarene jeg får fra tilreisende som tar taxi er det mye som tyder på det. Bussjåførene har gjennom årene med jevne mellomrom markert sin misnøye med fartshumpene som er plassert i busstraseene og tildels nektet å kjøre slike bussruter. Etter at det nå er anlagt flere fartshumper i Roald Amundsens vei kan sjåførene risikere å passere 300 fartshumper i løpet av en dag. Dette merker de på ryggen.

«Når kampen står mellom bussjåfører med dårlig rygg og engstelige småskolebarn, er det lett å velge side,» skriver Adresseavisens kommentator Trygve Lundemo i avisen.

Slik kan det forenkles av en pressemann. Når han setter bussjåførenes vonde rygger opp mot livet til skolebarn er naturligvis svaret enkelt for de fleste. Bussjåførene må akseptere et dårlig arbeidsmiljø. Skolebarna er mye viktigere. Men er det så enkelt?

Selv om en lege på St Olavs visstnok har sagt at de mange humpene ikke er skadelige for ryggen. Som taxisjåfør kjører jeg over 600 humper på en travel vakt, og jeg merker det. Jeg har kolleger som sliter med dårlig rygg. Noen blir sykmeldt, andre slutter i yrket. Om dette skyldes fartshumpene kan ikke jeg si, men at 600 fartshumpepasseringer på en dag er godt for ryggen betviler jeg. Et godt arbeidsmiljø kan man ihvertfall ikke kalle det.

Når bussjåførene nekter å kjøre slike busstraseer forstår jeg det derfor godt. Valget står derfor ikke nødvendigvis mellom bussjåførenes rygger eller skolebarnas sikkerhet. Kanskje må vi i stedet velge mellom å ha et busstilbud i et område og barnas sikkerhet. Eller mener Lundemo kanskje at bussjåførene skal lide for at han og andre skal ha kort vei til bussen?

Trondheim kommune samarbeider med bussnæringen om å finne løsninger som bussjåførene kan akseptere. Det spesielle i saken er at kommunen ikke ser ut til å bry seg om andre grupper yrkessjåfører. Mens en bussjåfør i verste fall må passere 300 fartshumper på en dag, må de fleste taxisjåfører regne med å kjøre over langt flere humper på en travel dag. Men ingen i kommunen er interessert i helsa til taxisjåførene. Mange andre yrkessjåfører er naturligvis i samme situasjon. Samtidig opplever utrykningskjøretøy at de blir sterkt forsinket av fartshumpene og er du så uheldig å bli transportert i en ambulanse kan det være at transporten blir en lite hyggelig opplevelse.

Vi taxisjåfører vil nok ikke nekte å kjøre slik bussjåførene noen ganger har truet med. Vi finner oss i det meste. Kommunens dårlige veivedlikehold og enda dårligere vintervedlikehold gjør naturligvis jobben vår vanskeligere og arbeidsmiljøet dårligere, uten at det ser ut til å påvirke beslutningene.

Valget står naturligvis ikke mellom fartshumper eller ikke fartshumper. Både form, størrelse og plassering ser ut til å være tilfeldig. Hvorfor skal det for eksempel være fartshumper i den midlertidige veien på baksiden av Nidar. Der er det ikke lagt opp til å være fotgjengertrafikk. Det finnes fartshumper som knapt merkes på en bil med gode størdempere uavhengig av fart mens andre fartshumper er slik at du må ned i 10-20 km/t hvis du ikke skal ødelegge bilen. Noen ganger er det langt mellom fartshumpene, mens det andre steder er mindre enn 20 meter mellom dem, gjerne plassert ved bunnen av en bakke som krever jevn fart for å komme opp når det er glatt vinterstid.

For 2-3 år siden var jeg tilstede på et møte i regi av Ila Velforening. Der kom det opp krav om fartshumper både langs Nordre Ilevolden og i Abelsborggate. Veikontoret lovte å se på saken. Det ingen på møtet syntes å bry seg om er at trikken går langs Nordre Ilevolden, og jeg vil tro at fartshumper vanskeliggjør trikkedrift…. Jeg bodde tidligere i nabogata til Abelsborggt og tror aldri jeg har sett en bil kjøre over 30 km pr time der, men nå har det likevel kommet fartshumper i gata med det resultat at sjåførene fokuserer mer på fartshumpene enn på hvem som ferdes i gata.

Fartshumper må vi akseptere, men antallet er for stort, de er tildels feil plassert og har ofte feil utforming. Andre fartsregulerende tiltak må også vurderes som alternativ. I en boligvei på Jakobsli har beboerne satt ut store blomsterkasser i veibanen som fungerer som sjikaner. Etterhva jeg kan se har dette fungert bra. Andre løsninger kan fungere andre steder. På lengre sikt bør veinettet også planlegges slik boliggatene ikke må benyttes for gjennomgangstrafikk. Så kan det også være at beboerne i enkelte områder må gjøre et valg: Er barnas og andre myke trafikanters sikkerhet så viktig at man vil greie seg uten kollektivtrafikk?

Hvorfor skal staten kjøpe opp Klæburuta?

Nærmest i en bisetning langt nede i en sak i Adressa oppdager jeg at Nettbuss har kjøpt opp Klæburuta. Nettbuss eies av NSB som igjen eies av staten. Staten bidrar slik til å redusere konkurransen i bussmarkedet i Trøndelag. Det kan føre til et dårligere busstilbud enn nødvendig og til økte kostnader for fylkeskommunen. Men i media er det ingen som synes det er verdt å omtale saken.

I dag driver Klæburuta flybussen i tillegg til at de driver noe turbussvirksomhet samt at de kjører på oppdrag for Team Trafikk AS. Sistnevnte eies også av staten via Nettbuss.

Sør-Trøndelag fylke satte i fjor ut halvparten av bussrutene i Trondheim på anbud. Team-Trafikk vant konkurransen og beholder derfor inntil videre alle bussrutene i Trondheim. Men konkurransen førte både til lavere kostnader for fylket samtidig som mer miljøvennlige busser blir tatt i bruk. I årene fremover skal alle bussrutene i Sør-Trøndelag konkurranseutsettes. Det burde skjedd for mange år siden, og sendrektigheten har kostet fylkeskommune og innbyggere dyrt. Det rødgrønne styret i fylket har ikke akkurat hastverk med å skape et bedre busstilbud, men det går ihvertfall fremover.

For fylkets innbyggere er det viktig at konkurransen om oppdragene blir så sterk som mulig. Det kan føre til lavere priser eller et bedre busstilbud. Derfor er det synd at Klæburuten ikke istedet ble solgt til en bussaktør som fra før ikke er representert i området. Det ville gjort det enklere for dette selskapet å konkurrere med et godt tilbud hvis man hadde et fotfeste fra før i Trondheim.

For noen år siden opplevde vi at Reitan bygde ut Narvesen og Seven Eleven på alle gatehjørner og slik gjorde det vanskeligere for konkurrenter å etablere seg. Det er noe av det samme staten via Nettbuss gjør i Trondheim. Først kjøper de Team-Trafikk. Nå kjøper de enda en mulig konkurrent.

Jeg tok derfor en telefon til Konkurransetilsynet for å spørre om dette var lovlig. Deres svar var at riktignok ville slike kjøp bidra til å redusere konkurransen, men ikke i en slik grad at de kunne gripe inn. Det blir et politisk spørsmål sier de og overlater det til politikerne.

Så spør jeg meg altså hvorfor det skal være en oppgave for staten å bidra til redusert konkurranse om bussanbudene i Trøndelag.