Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Jeg mobbet


Odins død og fakkeltogene i går har på nytt satt søkelyset på mobbing som samfunnsproblem. Media er full av stoff om temaet. Den aller beste kommentaren jeg har lest kommer fra Tonie Sofie Aglen i Adresseavisen i dag:

«Alle snakker om hva skolen må gjøre. Om kommunen som svikter. Nå må politikerne gjøre noe med mobbinga. Ingen snakker om den viktigste aktøren, mobberen i deg og meg.»

Så la meg starte med meg selv. Er det slik at jeg aldri har mobbet noen, at jeg alltid har tatt de svakestes parti og stått opp for dem? Svaret er dessverre nei.

Jeg kan huske tre eksempler fra min barndom som gjorde såpass inntrykk på meg at jeg fortsatt husker det godt i dag.

I 3-4.klasse på barneskolen fikk vi en medelev som skilte seg litt ut fra oss andre. Hun var innvandrer fra Sverige og mye høyere enn oss andre på samme alder. Intet galt med det, men det var åpenbart nok til at hun ble mobbet. En gang husker jeg at vi sprang rundt henne i ring og ropte noe til henne. Jeg kan ikke huske hva det var, men det var neppe pent. Jeg tror ikke jeg var blant dem som startet dette, men jeg protesterte heller ikke.

På ungdomsskolen hadde vi en lærer som var snill, men usikker. Det merket vi oss og visste å utnytte det. Ved en anledning bestemte vi oss for å bråke ekstra ved timestart. Det var lett å merke hennes fortvilelse og kanskje skjønte vi at vi gikk over streken, for det gjentok seg ikke.

En annen lærer på ungdomsskolen hadde plukket seg ut en av elevene som kanskje ikke var blant de flinkeste på skolen (men som senere ilivet har greid seg godt) og hakket til stadighet på ham for eksempel ved å krølle sammen et papir og kaste det på ham. Vi elever mislikte det sterkt men ingen av oss gjorde noe med det.

Jeg tror ikke jeg var hverken bedre eller verre enn barn flest, men Tone Sofie Aglen har rett. Skolen, kommunen og politikere kan bidra til å stoppe mobbing. Men jobben må gjøres av hver enkelt av oss.

For min egen æres del er jeg glad for at jeg også har et eksempel på at jeg tok ansvar:

Under militærtjenesten ble jeg valgt som tillitsmann i batteriet. Hver morgen stiller vi opp og batterisjefenformidler forskjellig informasjon. En av rekruttene som kanskje ikke var blant de smarteste hadde dummet seg ut under en skitur. Jeg husker ikke hva som hadde skjedd, men nestkommanderende batterisjef benyttet ihvertfall oppstillingen dagen etter til regelrett mobbing av vedkommende. Hendelsen gjorde meg rasende og etter oppstillingen gikk jeg rett inn på kontoret hans, sa hva jeg mente om hans opptreden og forlangte at han under oppstilling neste dag skulle be om unnskyldning. Jeg tok det samme opp med sjefen hans, og neste dag fikk vi unnskyldningen.

Den som mobber er kanskje ikke alltid bevisst det når det skjer. Derfor er det opp til oss alle å ta tak i det som skjer når det skjer.

Advertisements

17/11/2014 - Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: