Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Glem Kina – sats på India


Skal vi gå på akkord med våre holdninger til menneskerettighetene for å blidgjøre Kina? Eller er tiden inne for å bruke energien på å bygge opp alternative relasjoner? Jeg mener tiden er inne for å satse langt sterkere på Norges forhold til India.

Siden den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010 har Norges forhold til Kina vært anstrengt. – Vi må være klar over at det ikke finnes noen enkle løsninger i denne saken. Normalisering av forholdet kan fortsatt ta tid, sa Børge Brende i sin utenrikspolitiske redegjørelse mandag 24.mars.

Børge Brende har rett i at det er både i Norges og Kinas interesse å bedre forholdet mellom de to landene, men spørsmålet er hvor store ressurser vi skal bruke på å kjempe denne kampen hvis det finnes alternative markedere slik som India.

FN sier at India vil passere Kinas folketall innen 2028 når begge landene vil ha 1,45 milliatd innbyggere. Andre spår at det vil skje langt raskere og at Kinas folketall vil reduseres på grunn av ettbarnspolitikken.

Økonomisk sett vil imidlertid Kina være langt viktigere enn India i lang tid fremover. Mens Kinas økonomi vokste med 7,8 % til 8280 mrd. USD i 2012 vokste Indias økonomi med 6,2 % til 1873 mrd. USD det samme året. Kinas økonomi er altså 4-5 ganger så stor som den indiske og vokser raskere.

Men vil dette nødvendigvis fortsette slik? på lang sikt er jeg overbevist om at et etter forholdene åpent og demokratisk land som India vil utvikle seg sterkere enn et lukket og udemokratisk land som Kina. Norsk næringsliv vil uansett ha ubegrensede muligheter i et stort og mangfoldig land som India. Men også i India vil Norge møte vanskeligheter. India er gjennomkorrupt. Det har ikke minst Telenor fått erfare og norsk næringsliv som vil satse på dette landet må ikke gå på akkord med sine etiske stadarder enten det dreier seg om korrupsjon, barnearbeid eller miljø.

Jeg har selv vært på besøk hos den indiske IT-kjempen Infosys og sett hvordan deres store hovedcampus i Bangalore overgår alt jeg har opplevd noe sted i verden. Samtidig vet vi at India har vært på månen og planlegger å nå Mars. India representerer det fremste av teknologi samtidig som intet land har flere fattige, flere som ikke går på skole og flere barnearbeidere. Her har norske bedrifter muligheter for å bidra til å utvikle landet og samtidig oppnå store og voksende inntekter.

Også norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner har store muligheter i India. Et forskningssamarbeid med et ufritt Kina må gå på akkord med de fleste forskningsetiske prinsipper, mens et samarbeid med India kan innebære samarbeid med de beste forskerne og de beste institusjonene uten å gå på akkord med ens egne prinsipper.

Under hvert eneste besøk jeg har gjort i India har jeg lært noe nytt. At et land er fattig betyr ikke at det ikke tenkes nye og spennende tanker der. Vi har noe å lære bort til India, men vi har minst like mye å lære fra inderne.

Vi skal ikke glemme Kina, men nå er tiden inne til å snu vårt blikk mot India.

Reklamer

25/03/2014 - Posted by | barnearbeid mm, India, Utenrikspolitikk | , , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: