Smålig av Bleken

«Dette er et meget gledelig utfall,» sier Håkon Bleken til Adresseavisen etter at Pontus Kyander har sagt opp sin stilling ved Trondheim Kunstmuseum. Et stort tap for kunstbyen Trondheim synes jeg.

Pontus Kyander kom ikke ubemerket til Trondheim. I løpet av sine knappe to år i byen har han på den ene side skapt et team som jobber godt sammen på Trondheim Kunstmuseum, har har oppgradert museet i Bispegata, og nettopp har også Gråmølna gjenåpnet i ny og bedre stand. Han har hatt store ambisjoner på vegne av museet og et mål om å bli blant de beste regionale kunstmuseer i Europa. Besøket er doblet.

Men Pontus Kyander er også en leder som sier hva han mener og ikke er redd for å ta en konflikt hvis det er nødvendig. Den første konflikten i offentligheten var knyttet til flagget som henger utenfor bygningen i Bispegata. Kyander mener at kunsten er internasjonal og at det ikke er naturlig med et nasjonalt flagg der. Medieoppslag ga inntrykk av at han fjernet et norsk flagg, men noe norsk flagg har aldri hengt der. Dermed var bråket i gang.

Den neste konflikten kom med Håkon Bleken som var misfornøyd med at ikke mere ble gjort for å få mer blest om kunstsamlingen som han og Inger Sitter hadde gitt til museet med utstilling på Gråmølna. I Norge er det vel sannsynligvis bare Munch som kan forsvare et eget museeum, og det var en nærmest umulig oppgave museet hadde tatt på seg når det skulle sikre godt og permanent besøk på Gråmølna med små ressurser. I en opphetet debatt mellom Kyander og Bleken beskyldte førstnevnte Bleken for å lyve. Selv om det kanskje var riktig, var det neppe diplomatisk. Likevel har Kyander tatt grep som kan vitalisere Gråmølna i tiden fremover til fordel ikke minst for Bleken og Sitter.

Håkon Bleken er selv ikke redd for å gå inn i konflikter eller for den saks skyld initiere konflikter. I sin tid malte han sammen med kunstnerkollega Håkon Gullvåg et maleri på en husvegg på Svartlamoen som et ledd i debatten om Svartlamoens fremtid. Siden har han vært i jevnlig konflikt med den samme Gullvåg. Han har gått sterkt ut mot planene for Torvet og 30.mai sa han følgende til Bergens Tidende: «Den ( Trondheim) er meget tilbakestående. Det synd å si så mye negativt om byen sin, men jeg føler nesten at jeg lever i et indre eksil i Trondheim.»

Selv om Bleken i internasjonal sammenheng ikke regnes blant de fremste nålevende trønderske kunstnere, har han en meget sterk posisjon lokalt og nasjonalt. Jeg leser alltid hans uttalelser og innlegg med interesse. Kulturlivet trenger folk med klare synspunkter som tør å si i fra for å skape en nødvendig debatt. Og ofte er jeg også enig med ham.

Derfor er det så paradoksalt at den samme Bleken ikke synes å verdsette andre som har den samme egenskapen til å formidle klare meninger. Det vil være synd om Håkon Bleken skal få ettermæle som en smålig og lite tolerant mann.

Jeg vet ikke om det er konflikten med Bleken som gjør at Pontus Kyander nå har sagt opp sin stilling. Faktisk tror jeg Bleken overvurderer sin påvirkningskraft. Men kulturbyen Trondheim trenger ressurser som Pontus Kyander, vi har behov for et kultur hvor det er høyt under taket og plass for folk som skiller seg ut. Ingen er uunnværlig, men hvis vi gir et signal til omverdenen om at enere som Pontus Kyander ikke er velkommen her, vil vi heller ikke tiltrekke oss de beste søkerne når kulturinstitusjonene skal ansette nye ledere.

Derfor var dette et skritt tilbake for kulturbyen Trondheim.