Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Hadia Tajik og mediemangfoldet


Kulturminister Hadia Tajik (Ap) frykter at en tredel av de norske avisene kan forsvinne med en borgerlig mediepolitikk, kunne vi lese for et par dager siden og i dag er et leserinnlegg med samme tema spredd rundt omkring i landets aviser.

Det har åpenbart gått ut et bud fra regjeringens ledelse om at alle statsråder skal spå verdens undergang hvis Høyre overtar regjeringsmakten etter høstens valg.

Påstanden fra Tajik om at opptil 70 aviser vil forsvinne begrunnes med at Høyre vil kutte i pressestøtten med 100 millioner kroner.

I dette blogginnlegget vil jeg ikke gå inn på resonnementet som ligger bak at Høyre mener at man kan foreta et slikt kutt (for å styrke kulturbudsjettet) uten at det nødvendigvis vil føre til storstilte nedleggelser, bortsett fra å påpeke at det er mer enn statlige penger som skaper levedyktige mediebedrifter.

Paul Chafey har et godt poeng i sin blogg om de rødgrønne katastrofespådommene at mange norske aviser sliter til tross for pengestøtten:

«Og i dag bruker Hadia Tadjik E24 til å advare oss mot avisdød dersom det blir borgerlig regjering. Nå skulle man kanskje tro at en kulturminister var klar over at det allerede under de rødgrønne har gått veldig dårlig med norske papiraviser, ikke minst de som står de rødgrønne partiene nærmest. Jeg kan jo nevne at Nationens opplagstall har falt fra 17 000 i 2005 til 12 000 i 2012, i følge nettsiden MedieNorge. Dagbladets opplag har falt fra 162 000 til 88 000 siden 2005. Og Dagsavisen har falt fra 34 000 til 23 000. Det er vel grunn til å tro at nedgangen vil fortsette helt uavhengig av valgresultatet, ganske enkelt fordi internett har skapt nye medievaner. Derfor er det nok også slik at svaret på utfordringen ikke er flere støtteordninger for avispapir (som ikke har fungert særlig godt til nå), men en politikk som tar innover seg at medieverden har endret seg og krever noen nye virkemidler, som å fjerne en antikvarisk medieeierkapslov som hindrer norske mediehus i konkurrere på lik linje med andre.»

Mediemangfold dreier seg om mye mer enn statlige penger. Og Arbeiderpartiet har på ingen måte stått i frontlinjen for større mangfold. Det var for eksempel tidenes beste og viktigste kulturminister, Lars Roar Langslet, som på 80-tallet åpnet opp for nærradioene. Det var også de borgerlige partiene som opphevet TV-monopolet ved å slippe til TV2. I dag er det naturligvis ingen i regjeringen som er motstandere av disse endringene, men slik var det ikke den gang.

Jeg husker også godt den gang daværende kulturminister Trond Giske sørget for at nærradioer som ble administrert fra Grensen i Oslo fikk prioritet foran Studentradioen i Trondheim med sine 100 frivillige og brede, lokale stoffutvalg. Dette skrev jeg i bloggen min 31.desember 2009:
«Mens Radio Adressa etter anke til Kulturdepartementet fikk beholde sin lokalradiokonsesjon sørget AP’s daværende kulturminister Trond Giske for at Radio 1 fikk den konsesjonen som Medietilsynet først hadde tildelt studentradioen Radio Revolt. Avgjørelsen ble tatt i Trond Giskes siste time som kulturminister. Slik har han hatt en unnskyldning for ikke å uttale seg om saken. Det har vært henvist til den nye kulturminister Anniken Huitfeldt som på sin side har skyldt på at saken var avgjort av den forrige kulturministeren…»

Langsleths mangfoldsradio på 80-tallet ble erstattet av Giskes enfoldsradio i 2010. Mangfold dreier seg ikke bare om penger.

Advertisements

03/07/2013 - Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: