Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Er smal kunst bortkastet?


Jeg er nok i utgangspunktet som de fleste. Jeg ser de filmene, leser de bøkene og går på de konsertene som jeg tror jeg vil like. Er jeg i tvil lar jeg være. Hvorfor skal jeg kaste bort tiden min på noe jeg kanskje ikke vil like når det er så mye mer behagelig å slappe av eller kose meg med noe jeg vet jeg liker? Og hvorfor skal egentlig samfunnet bruke penger på noe som bare noen få er interessert i?

Når man er kulturpolitiker får man en del invitasjoner. Noe sier alle ja til. Nyttårskonsert med middag inkludert er det ikke mange som sier nei til. Men andre kan være så smale at man tenker dette orker jeg ikke.

Sist onsdag åpnet Ny Musikk i samarbeid med Trondheim Kunstmuseum et femdagers arrangement på Gråmølna som bar navnet Wandelweiser partiturutstilling, foredrag og konserter. Når jeg leste beskrivelsen på Facebook skjønte at dette var et arrangement som gjorde Arne Nordheim folkelig:

«Wandelweiser består av de mest kompromissløse og samtidig mest toneangivende komponistene og utøverne de siste 20 årene. Wandelweiser ble dannet i 1992 av Antoine Beuger og Burkhard Schlothauer og ble raskt utvidet til en internasjonal gruppe med en felles interesse for minimalisme og stillhet. Radu Malfatti og Michael Pisaro er blant de mest kjente komponistene og utøverne i Wandelweiserkollektivet og kommer til Trondheim for å gi foredrag, fremføre egne verker og inst…ruere lokale utøvere. En utstilling av sentrale verker vil være stilt ut og gi publikum muligheten til å se partiturer og notasjonsformer som blir brukt av gruppen. Radu Malfatti beskriver musikken til Wandelweiser som «the evaluation and integration of silence(s) rather than an ongoing carpet of never-ending sounds.» Utøvere er Michael Pisaro og Radu Malfatti i tillegg til lokale utøvere.»
Hele Kultur- Idretts-og Friluftslivskomiteen i bystyret var invitert til føråpbning og en nærmere orientering om arrangementet og dette musikkfeltet, men det viste seg at jeg var den eneste som dukket opp. Dermed fikk jeg en ganske god orientering om hva dette egentlig var av styreleder og ildsjel i Ny Musikk Trondheim, Michael Duch og de andre som sto bak arrangementet. Det er på dette punktet jeg må innrømme min manglende musikalitet. Jeg ble skrevet inn på daværende Musikkskolen av min mor, men protesterte såpass sterkt etter første dag at alle skjømte at det ikke var noen vits i å fortsette. Derfor forsto jeg da også lite av noter, partiturer og hva det nå var det hette det som ble utstilt i konsertlokalet på Gråmølna. Men jeg forsto såpass mye at dette var en verdensnyhet. At man ikke bare fremfører en konsert, men stiller ut partiturene.. Det blir på et vis femdimensjonalt med bevegelse som den fjerde domensjon og lyd som den femte dimensjon.

Når tiden var inne for konserten hadde i overkant av 20 tilhørere benket seg med store forventninger. Jeg hadde i forkant blitt fortalt at dette var minimalistisk. Og det var det. Først en svært lav lyd som man nesten ikke hørte. Lyden varte og rakk uten noen rytme. Inntil lyden ble erstattet av en annen lyd som også varte og rakk. Slik foregikk det i 40 minutter, med stillhet innimellom.

Men det var ikke bortkastet. Det har først og fremst å gjøre med at man kommer dit uten for mye fordommer, at roen fører til at man får tid til å reflektere. Det jeg fikk ut av musikken eller lyden var sannsynligvis helt forskjellig fra det andre fikk ut av det.. Kunst skal ikke bare underholde, Kunsten skal også bidra til at vi sprenger grenser og at vi begynner å reflektere. Dette arrangementet bidra til det for meg. Derfor trenger vi også de smale arrangementene.

Allerede førkonserten var ferdig dro jeg videre til et annet og svært utradisjonelt kulturarrangement i Trondheim: Popludium i den gamle postgården. Heller ikke dette arrangementet er av de bredeste Trondheim kan by på, men likevel langt mer tilgjengelig for folk flest enn Wandelweiser.

På Facebook beskriver arrangørene i Wild at Art med Ann Cathrin Hertling og Trondheim Voices dette som en musikalsk unntakstilstand:

«I ni timer hver dag skal vi forsøke å kommunisere i ren tilstedeværelse og bryte ned det tradisjonelle konsertformatet for å skape nye forbindelser og nærvær til oss selv, publikum, til hverandre og musikken.  Tid og rom viskes ut og ny musikk oppstår, en opplevelse som kan gi oss nye måter å være sammen på. Som i en park inviteres du til å komme å gå som du vil: å ligge, leke, sitte eller sove, lage bevegelser, danse eller stå. Alt i et evig øyeblikk.»

Når jeg kommer inn i det gamle postlokalet er det 50-60 mennesker der. Noen står eller sitter langs sidene, andre sitter på gulvet midt i lokalet i en haug med puter som er lagt ut. Det elektriske lyset er slukket, men overluset gjennom glasstaket gir lokalet en særegen belysning. Jeg finner meg en stolog setter meg ned og venter på noe jeg ikke helt vet hva er. Plutselig hører jeg en stemme. Jeg vet ikke hvor den kommer fra. Så kommer noen ord. Det er vakkert. Kanskje ikke så rart når det er de kvinnelige sangerne i Trondheim Voices som fremfører sangen og ordene. Etterhvert ser jeg hvem som synger. Hun står i den andre enden av lokalet. Men det veksler. Nye stemmer kommer til. Noen står gjemt bak de gamle postlukene og glasskillene, andre beveger seg rundt i lokalet blant oss. Helt annerledes enn noe jeg har opplevd før. 9 timer hver dag synger og opptrer Trondheim Voices. Som publikummere har vi kunnet komme og gå når vi vil. Det blir en helt ny måte å konsumere kunst på. Eller som Adresseavisen skriver: Så enkelt! Så genialt!

Begge disse arrangementene, som bare er to av mange kulturarrangementer som hver dag foregår i Trondheim, ga meg noe nytt og noe uventet. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å bruke tiden min på dem. Og det er ikke bortkastet for norske kulturmyndigheter å bruke penger på slike arranementer. 50 % av alle nordmenn deltok ikke på et eneste kulturaarrangement i fjor. Og av den andre halvparten er det nok få som ville ha brukt tiden sin på Wandelweiser og Popludium. Det er synd for dem.

Reklamer

08/06/2013 - Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: