Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Rock City – et nederlag for Trond Giskes kulturpolitikk


Avisene er fulle av stoff om skandalen ved Rock City i Namsos. Titalls millioner kroner er gått tapt. Det er nok mange i Oslo som sier «hva sa vi». Dette skriver Aftenpostens kommentator Joacim Lund:

«Den virkelig store feilen ble begått allerede for åtte år siden – da Trond Giske, den gang kulturminister, insisterte på å legge et nasjonalt ressurssenter for musikkbransjen til Namsos. Den gangen, i 2005, var Kulturløftet på alles lepper.

Den rødgrønne regjeringen klippet snorer og skålte alt de kunne for satsningen på rytmisk musikk og etableringen av ressurssentre både her og der. Men politikerne gjorde en gigantisk tabbe.

Politikerne lyttet ikke til bransjen i spørsmålet om hva det var behov for og hvor det eventuelt kunne passe å etablere et nasjonalt ressurssenter. Om noe, ville nok bransjen ønsket seg en lokalisering i Oslo, både på grunn av publikumspotensial og nærhet til hovedtyngden i norsk musikkliv.

Men Giske presset på, og så fikk vi Rock City i Namsos. Et kostnadskrevende ressurssenter ingen i musikkbransjen forstår hva de skal med, plassert utenfor rekkevidde for alle som mot formodning skulle forstå det. Det er kulturpolitikk på sitt verste.»
 
For oss som mener at ikke alt må ligge i Oslo for å bli en suksess er fiaskoen for Rock City et tilbakeslag. Hvis Lund skulle ha rett må jo alt legges til Oslo. Det er jo der flest bor.
 
Resultatene for Rockheim i Trondheim og Popsenteret i Oslo viser at det ikke behøver å være slik. Mens Popsenteret passerte 35000 besøkende i november 2012 og håper på 45.000 i 2013 kan Rockheim vise til godt over 100.000 besøkende pr år.
 
Derfor er det synd at vanstyret i Namsos skal gi de som vil sentralisere alt til Oslo nye argumenter.
 
Men Lund har noen poenger.
 
Et ressurssenter for pop og rock må forankres blant aktørene i bransjen på lik linje med andre satsinger innen kulturen. I dag må vi nok passere Steinkjer før vi finner særlig mange som har merket at dette ressursenteret i Namsos finnes. Og mange spør seg om hva det er de kan tilby som man ikke allerede har fra før.
 
I Ytring på nrk.no kan vi blant annet lese:
 

«Er det naivt å tro at politikere satser på kultur fordi de vil utvikle feltet? Eller bunner alt i maktspill? Line Endresen savner ryggrad hos de politikerne som er ansvarlige for fadesen Namsos Rock City.»

Lise Endresen er daglig leder i Norsk Rockforbund.

Heller ikke Rockheim hadde sitt utspring i pop-og rockmiljøet, men etter beslutningen er det gjort et helhjertet arbeid for å forankre  det spennende rockemuseet både i musikkmiljøet og blant publikum Det har man lykkes med, selv om det er grunn til å kritisere måten Rockheim ble brukt i valgkampen. Åpningsseremonien, som ble holdt et år før Rockheim var ferdig midt i valgkampen før stortingsvalget i 2009, kostet millionbeløp og ga Trond Giske og Jens Stoltenberg den tilsiktede publisiteten.

Rotet rundt Rock City har man greid å skape på egen hånd i Namsos, men Trond Giske er ikke uten skyld. Ønsket om politisk styring med kulturlivet har vært en rødgrønn ledetråd i kulturpolitikken, ikke minst i Trond Giskes tid som kulturminister. Dette ga seg blant annet utslag i at han utnevnte kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand til styreleder ved Rock City fra starten.  I musikkmiljøet  er det mange som betrakter Bjerkestrand som Arbeiderpartiets utsendte som sitter rundt alle bord, trekker i mange tråder og drikker kaffe med kulturministeren daglig. Kontroll.

Det er troen på at kultursuksess skapes av politikere og kulturbyråkrater som har spilt fallitt ved Rock City.

Jeg merker meg et av Line Endresens hjertesukk:

«Det gjør meg trist at jeg, i forkant av Norsk Rockforbunds debatt om Rock City Namsos, fikk råd fra en klok mann i musikkbransjen om at «nå må dere passe på å ikke stille spørsmål ved de midler som spyttes inn i denne bransjen. Vi skal være glad for alle små kulturkroner som brukes».» Med andre ord: Hold kjeft, så beholder du pengene dine.  Er det virkelig slik at den frie debatt blir kvalt av redselen for å gjøre seg til uvenner med de mektige innen kulturpolitikken og slik miste livsviktige tilskudd?

Det er ikke første gang jeg hører dette. Etter et intervju i Adresseavisen vinteren 2011 hvor jeg ga uttrykk for et ønske om et friere kulturliv uten politisk overstyring ble jeg fortalt at mange var enige i mine synspunkter, men de ønsket ikke å gi uttrykk for sine meninger av redsel for å miste økonomisk støtte.

Høyre i Trondheim og Sør-Trøndelag har lansert flere forslag for å få denne maktkonsentrasjonen i kulturlivet til livs. Et av dem går ut på å flytte kulturrådet ut av Oslo. Hensikten har vært å bryte opp det sterke beslutningsmiljøet i Oslo hvor alle kjenner alle og drikker kaffe med hverandre i lunsjpausen. Vi trenger folk som har en annen bakgrunn for sine ideer og tanker og derfor er villige til å tenke annerledes. Da kan en utflytting av kulturrådet være et virkemiddel.

Et annet forslag er å utvikle en slags «kulturplakat» etter mønster av redaktørplakaten i pressen. Kulturplakaten skal forankre felles spilleregler for rollefordelingen mellom politikere, byråktater og utøvere/bransjefolk. Målet er å oppnå en felles aksept for at politikere og byråktarer skal holde armlengdes avstand fra kunst- og  kulturlivet.

Hvis vi får en ny regjering fra høsten bør en annen holdning til styringen av kulturliuvet være den første og viktigste endringen vi opplever.

Advertisements

04/03/2013 - Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Uncategorized | , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: