Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Venkatesh får jobben gjort


Vi svinger opp foran rådhuset i den lille kommunen. Noe av det første vi ser er et tre med seks hvite og seks røde bånd knyttet rundt. Det er søndag og stengt, men etter en kort stund kommer den forrige ordføreren i kommunen kjørende på sin moped og deretter dukker også tre medlemmer i ungdommens kommunestyre (Makkala Panchayat) opp. Vi setter oss på gulvet under et tak for å slippe den sterke sola.

Ordføreren forteller først litt om kommunen og om hvordan kommunestyret samarbeider med ungdommens kommunestyre. Ungdommene har stilt 12 krav til kommunen og seks krav er foreløpig innfridd. Et av disse er sikring og skilting av en vanndam.

Jeg ber Venkatesh, som er ordfører i ungdommens kommunestyre,  å redegjøre for de seks kravene som ennå ikke er oppfylt av kommunen. I tur og orden lister han dem opp mens ordføreren får forklare hvordan det ligger an med gjennomføringen.

–          Reparasjon av toaletter på en skole. Arbeidet er i gang.

–          Bygging av en brønn på en skole. Arbeidet er i gang.

–          Bygging av to gangbroer over bekker som ble store i regntiden. Den ene broen var bygd. Den andre hadde ikke kommunen penger til, men de hadde søkt penger fra storkommunen (Taluk) og hadde fått det.

Slik fortsatte det. Samarbeidet var åpenbart godt mellom ungdommens kommunestyre og de voksnes kommunestyre.

–          Mens vi voksne politikere ofte har vært opptatt av enkeltvelgeres krav og behov viser det seg at ungdommene og barna fremmer krav som gjelder en hel gruppe. Dessuten er det både voksne og barn som drar nytte av de tiltakene som barna kjemper for. Vi har lært mye av barna, sier ex-ordføreren.

Venkatesh tar oss etterpå med for å vise oss den broa som kommunen hadde bygget. Det var ikke store greiene, broa var kanskje fire meter lang og under sildret en liten bekk. Men i regntiden øker vannføringen kraftig og nok til at både barn og voksne må ta en stor omvei for å komme seg til veien og bussen til skole eller arbeid. Det hadde kostet 30.000 rupier (3000 kr) å bygge broa.

Denne dagen fikk vi også møte en annen ordfører i hans nybygde rådhus. I denne kommunen hadde de ennå ikke fått i stand et ungdommens kommunestyre, men de arrangerte det de kalte et barnas ”Gram Sabha” eller et allmøte for alle ungdommer en gang pr år. Her ble krav fra ungdommene fremmet og neste år måtte kommunestyremedlemmene stå til rette for hva de hadde utført. Nå skulle kommunen lage en handlingsplan for oppfylling av barnas krav.

Kundapurregionen er på mange måter et mønsterområde for barns og unges medvirkning i India. CWC har bidratt til å lære opp både barn og voksne i hvordan ungdomsdemokratiet kan fungere. Og i de fleste av regionens 46 kommunen fungerer det bra. Etter min oppfatning langt bedre enn i Norge. De unges innsats i Norge er kanskje like bra, men samarbeidet på grasrotplan ser ut til å fungere bedre i India. Det India sliter med er en ekstrem grad av sentralisering sammenlignet med Norge. Jeg kunne ønske meg langt større grad av lokalt selvstyre i Norge også, men i India er det svært liten makt og få ressurser som blir overlatt til de lokale politikerne. Vi kan altså si at barnas innflytelse over lokalpolitikken er større i dette området enn i Norge, men det hjelper lite når lokalpolitikerne mangler makt.

Advertisements

28/01/2013 - Posted by | India, Lokal politikk, Utenrikspolitikk | , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: