Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Forkjemper for demokrati og barns rettigheter siden hun var 15 år


Sumnima var en av stifterne av Child Workers in Nepal (CWIN) i 1987 som 15-åring. Hun henter meg på hotellet mitt for å kjøre til organisasjonens ”helpline” for barn. I 2012 fikk organisasjonens helpline, som har myndighetenes støtte, 15000 telefonhenvendelser og over 700 barn ble hjulpet fra en vanskelig situasjon. De var kanskje solgt til prostitusjon, mishandlet av familie eller en arbeidsgiver eller med bakgrunn som barnesoldater.

Det er et omfattende arbeid å hjelpe disse barna. Deres situasjon må dokumenteres, mulige overgripere må straffes,  noen av dem kan kanskje tilbakeføres med litt hjelp til familien mens atter andre trenger en utdannelse. På samme måte som barnehusene i Norge har innredet spesielle rom hvor barn blir ”forhørt” for å finne ut hva som har skjedd i omgivelser som gjør at de tørr å fortelle hva som har skjedd til voksne personer. Bruk av musikk og dans er en annen måte å få barna til å slippe seg løs.

CWIN har også egne programmer for tidligere barnesoldater og for håndtering av jenter og gutter med bakgrunn som prostituerte. Samtidig samarbeider de med tilsvarende helplines i andre land. Slik kan ei nepalsk jente som er reddet fra prostitusjon i India få hjelp til et normalt liv på hjemplassen i Nepal.

Det er interessant å merke seg de mange likhetene mellom CWIN og indiske CWC. En lik strategi er at de bruker gode eksempler for å spre arbeidsmetodene side. Hvis et barn skal tilbakeføres til et normalt liv i en landsby i Nepal, reiser en feltarbeider sammen med henne til landsbyen slik at man kan lære landsbybeboerne der hva man kan lære av dette barnets historie. Dermed bidrar man til å redusere sjansen for gjentagelser. CWIN har ikke kapasitet til å hjelpe alle, men litt om litt kan man forandre holdningene til de voksne.

Sumnima er en imponerende kvinne. Hun kommuniserer på en måte som er overbevisende og lett å forstå. Etter besøket hos deres helpline senter reiser vi videre til hovedkontoret i Kathmandu hvor jeg får møte de mange aktivistene og de forteller meg om de mange forskjellige programmene.

CWIN ble stiftet i 1987 og var et resultat av demokratibevegelsen blant studentene i Nepal. Omtrent samtidig skjedde det samme mange plasser i Asia. Blant annet i India. Det er interessant å merke seg likhetstrekkene. På samme måte som CWC og andre spiller også CWIN en rolle som et slags tannhjul i et nettverk av andre organisasjoner som kjempet for demokrati,  kvinners rettigheter osv. Kanskje skjer dette fordi barns rettigheter og barns rett til å bli hørt er så nært knyttet til at også voksne får bedre demokratiske rettigheter.

CWIN er likevel ganske spesiell. Fra 1996 til 2007 var Nepal i en slags borgerkrig. På den ene siden militæret og kongen. På den andre siden maoistene. CWIN valgte å være nøytrale i den forstand at de jobbet ufortrødent videre med sine oppgaver uavhengig av konflikten.  De arbeidet i en rekke konfliktområder, men ingen av deres medarbeidere ble noen gang skadet. Det sier litt om hvilken posisjon og respekt de hadde oppnådd. Derfor møttes også representanter for de to stridende partene på CWIN’s kontorer for å forhandle om en fredsløsning.

Som et av få land har Nepal lykkes i å skape fred mellom stridende parter uten en militær seierherre.

Dere burde eksportere denne kompetansen sier jeg til Sumnima. Gjerne, svarer hun.

 

Advertisements

22/01/2013 - Posted by | barnearbeid mm, Utenrikspolitikk | ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: