Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Forgiven but not forgotten


Han er kanskje den viktigste personen i Nepal for tiden, og ansvaret hviler tungt på hans skuldre.

Jeg møter ham på en restaurant hvor alle servitørene er døve, men åpenbart velutdannede og dyktige. I nabolaget er Nepals menneskerettighetskommisjon lokalisert. Gauri Pradhan er en av fem medlemmer og kommisjonens talsperson utad. Mange mener at han har en tillit blant nepalesere flest som uten sammenligning for øvrig bare kan forstås hvis vi nevner Nelson Mandelas navn. Jeg har de siste dagene møtt flere lokale journalister og de er samstemte når de sier at Gauri nyter stor respekt uavhengig av parti og politisk ståsted. Som tidligere leder for studentenes organisasjon i Nepal og som stifter av Child Workers in Nepal (CWIN) i 1987 har han en ”track record” i demokratibevegelsen i Nepal som få, om noen, andre.

Menneskerettighetskommisjonen i Nepal er uavhengig av regjeringen og ble etablert for snart 12 år siden. Deres oppgave er å påse at menneskerettighetene blir fulgt. Det har vært spesielt viktig siden konflikten mellom kongedømmet og militæret på den ene side og maoistene på den andre siden ble erstattet med en overgangsregjering og forhåpentligvis frie valg til neste år.

Mistenksomheten mellom partene er stor og hvis kommisjonen skal bi hørt forutetter det at alle parter har tillit til at kommisjonens medlemmer virkelig er uavhengige. For i siste instans er kommisjonens makt avhengig av de som sitter på den reelle makten gjør det kommisjonen anbefaler. Det kan sammenlignes med de forskjellige ombudene i Norge. Politikere kan velge å høre på dem, eller de kan la være.

I de aller fleste tilfellene løser sakene seg, og mye har skjedd de siste fem årene. Men i 17 % av sakene får kommisjonen ikke positivt svar fra regjeringen. Dette er gjerne saker hvor regjeringen ikke ønsker å gå mot militæret. Jeg spør Gauri om å sammenligne med situasjonen i Sør-Afrika etter apartheid. Gauri viser til Mandelas holdning. Du skal tilgi, men ikke glemme. Regjeringen vil alt for ofte tilgi  militæret og glemme. Han nevner et konkret eksempel:

Militæret var på jakt etter noen ulovlige inntrengere, men disse flyktet og i stedet ble tre kvinner fra landsbyen drept. Dette forsøkte militæret å skjule og menneskerettighetskommisjonen iverksatte etterforskning. Det var forståelig at militæret kunne gjøre feil, men ikke at de løy og forsøkte å skjule drapene. Overtredelsene kunne tilgis, men ikke glemmes.

Mange i Nepal mangler tillit til institusjonene, men tar gjerne kontakt med Gauri direkte fordi de stoler på ham. Ofte er forventningene for store.

Nå er det bare 6 måneder igjen av funksjonstiden til kommisjonen og nye kommisjonærer er heller ikke oppnevnt. Denne prosessen tar lang tid. Det er derfor en risiko for at landet blir stående uten denne viktige institusjonen om kort tid. Dermed kan det oppstå et vakuum i en kritisk tid for demokratiet i Nepal.  Hvordan vil Gauri håndtere det?

Muligheten er stor for at han har skapt seg en posisjon om gjør at nepaleserne stoler på ham uavhengig av hans formelle posisjon som kommisjonær. Kanskje vil han fortsette som en de facto kommisjonær også etter at kommisjonens funksjonstid har løpt ut. Uten at mennesker som Gauri tar et ansvar som vi egentlig ikke kan forvente av mennesker kan Nepal gå inn i en demokratisk krise hvor krefter som ikke ønsker en demokratisk utvikling tar over. Dette landet fortjener at han lykkes.

 

 

Advertisements

22/01/2013 - Posted by | barnearbeid mm, Utenrikspolitikk | ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: