Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Kjendis i Nepal


–          Alle kjenner navnet mitt i Nepal, sier Dhruba. Kanskje ikke så rart. Han er nyhetsreporter for Radio Nepal, en stasjon ”alle” lytter til.

Radio Nepal er eid av regjeringen og hovedkontoret er lokalisert inne på et sikret område sammen med alle de 27 departementene og parlamentet. Parlamentet er riktignok tomt for tiden. Etter at kongen ble tvunget til å gå av i 2007 i en fredelig revolusjon (selv om det ikke var så fredelig i forkant) har en kommunistdominert overgangregjering styrt landet. De fleste tror og håper på valg neste år.

Som en del av de store endringene er det meningen at også Radio Nepal skal omdannes til ”public broadcasting” etter modell av allmenkringkastere som NRK. Selv om Radio Nepal i utgangspunktet har en fri stemme i dag kan den nok ikke bli helt fri slik situasjonen er.

Dhruba viser meg rundt på radiohuset, arbeidsplassene, innspillingsstudio, live studio og hans eget kontor. Under glassplaten på pulten hans ser jeg flere referanser til Norge. Dhruba har vært i to land utenfor sitt eget, India og Norge (Trondheim). Her ligger det også 3-4 visittkort , blant annet et som tilhører Hege Tunstad på NTNU. Verden er liten!

Før vi tar bussen til verdens største Shiva-statue (Shiva er en hinduistisk gud) spiser vi frokost på en rimelig restaurant i nærheten. Et tradisjonelt nepalsk måltid koster her ca 7 kroner. Det er likevel dyrt når du skal leve på lønnen til en nyhetsreporter, ca 10000 nepalske  rupier eller ca 700 kroner pr måned. Rommet hans koster 3000 rupier pr måned.

Dhruba er skuffet over at verdens største Shiva-statue ikke er oppført i Guinness Book of Records. Der den står på toppen av en ås er den også imponerende. Vi må spasere opp til statuen som er omgitt av en park, hotell, restaurant og spa. Ifølge brosjyren er statuen bygd egenhendig av en mann som har gjort sine penger på å produsere vanntanker. Det er altså en ganske ny attraksjon. Jeg tror imidlertid han har hatt litt hjelp med byggearbeidet. Han kan neppe bygge en 143 fot høy statue uten hjelp av andre!

På veien tilbake til Kathmandu stopper vi i den historiske byen Bakthapur (20 km fra Kathmandu). Nepal var delt i 25 kongedømmer før landet ble samlet. Bakthapur var hovedstad i et av dem og er nå et av 10 steder i Nepal som er på verdensarvlisten. Noen større  konsentrasjon av verdensarvsteder finner du ikke annet sted i verden.

Gamlebyen i Bakthapur ligger på en ås. For å komme dit spaserer vi over en bro og tar fatt på turen opp gjennom de trange gatene eller veitene opp mot Durbar Plassen. Turen er verdt besøket i seg selv, men når plassen åpenbarer seg foran oss skjønner jeg godt at denne byen er på verdensarvlisten. Egentlig burde vi ha brukt mer tid her, men med kun fem dager i Nepal rekker man ikke over mye.

Tilbake i Kathmandu har Dhruba invitert en venn, Promod Dahal til å spise middag med oss. Promod er også Dhrubas sjef som nyhetssjef i Radio Nepal og med bakgrunn fra en sentral posisjon som politisk rådgiver for regjeringen og medlemsskap i kommunistpartiet. Men han understreker at det er demokratiske kommunister. I det hele tatt oppdager jeg etter hvert at hans kommunisme er ganske pragmatisk. Når jeg forteller at jeg jobber for det konservative partiet i Norge og at vi skal ha valg i år ønsker han lykke til.

Hvordan kan det ha seg at et land som har verdens største vannressurser etter Brasil mangler elektrisk kraft og må gjennomføre  daglige ”powercuts” som varer fra 13 timer pr dag og oppover spør jeg Promod.

Det dreier seg i stor grad om forholdet til India mener han. Nepal er et lite land som ligger inneklemt mellom to stormakter, India og Kina. Nesten alt Nepal må importere må gå gjennom India.  Eventuelt overskudd av kraft må selges til India og de krangler om vannressursene. Vannet fra Himalaya havner til slutt i India. Hvem har eiendomsretten?

Mens jeg drikker Ghurka øl til maten foretrekker Dhruba og Promod whisky. Men det de kaller whisky er egentlig vodka. Denne blander de med varmvann. Kanskje ikke så rart i et kaldt land uten oppvarming av husene. Men de etter hvert mange drinkene løsner også på tungebåndet. Det er åpenbart at forholdet til India er betent og det gir de uttrykk for.

Begge er også godt kjent med Norge. Begge har for eksempel truffet tidligere utviklingsminister Erik Solheim en rekke ganger. Solheim er et velkjent navn i hele  Sør-Asia mener de, men fiaskoen på Sri Lanka har forandret mye av hans standing. Også i fredsprosessen i Nepal spilte Norge og Solheim en sentral rolle. Når det ble fred skulle Norge investere tungt i Nepal ble de fortalt. Det har de sett lite til.

Det ble et hyggelig og mer langvarig måltid enn jeg hadde tenkt meg. En øl til!  En øl til! lød Promods stadige oppfordring. Og når ølflaskene er av den store størrelsen vi hadde tidligere i Norge merkes det…

Reklamer

21/01/2013 - Posted by | India, kultur, Utenrikspolitikk | , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: