Trues norsk kultur av innvandring?

Min påstand er at den kulturen som Frp’s Christian Tybring Gjedde vil beskytte mot innvandrernes påvirkning i stor grad nettopp er skapt av innvandrere og gjennom internasjonal påvirkning.

La meg først rekaptulere litt av det som er sagt i denne debatten.  I denne runden startet debatten etter et spørsmål Tybring-Gjedde stilte i Stortinget til kulturminister Hadia Tajik.

«I de senere årene er det vært diskutert flittig i ulike medier om hva norsk kultur inneholder og innebærer. Kulturministeren er landets øverste ansvarlig for kultur, og jeg ønsker derfor å vite hvordan statsråden definerer norsk kultur og hvilken grad hun mener det er viktig for landet å verne om og beskytte vårt lands kultur og tradisjoner?»

I et langt, og etter noens mening belærende, svar avslutter kulturministeren slik:

«Eg har lese innspela hans i den debatten med interesse. Representanten har mellom anna sagt at ”Norsk kultur vil bli stadig mer marginalisert” (Aftenposten, 25.08.10). Det er eg ikkje samd i. I det heile har eg vesentleg større tru på det norske si evne til å møta framtida enn representanten Tybring-Gjedde gjev uttrykk for.»

Et nesten likelydende spørsmål ble stilt til barneminister Inga Marte Thorkildsen.

Tybring Gjedde er på ingen måte fornøyd med svarene som de to statsrådene gir. Til Dagbladet uttaler han blant annet:

«De sier ingenting om den dagligdagse kulturen, om den norske folkesjela. Den kulturen som skiller norsk kultur fra annen kultur.  Ingenting om vår kristne kulturarv, utover bevaring av stavkirkene. De nevner ikke tillitssamfunnet, som er basert på ordholdenhet, ærlighet, og det å være pliktoppfyllende overfor fellesskapet. Glemt er også felles historie, tradisjoner, språk, høytider, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, verneplikten, nasjonalsangen, kongehus eller landslaget, tordner han.»

Kulturbegrepet har minst to betydninger. Store norske leksikon skriver blant annet dette:

«Vi kan skille mellom det sektororienterte kulturbegrepet og det generelle (helhetlige eller «altomfattende») kulturbegrepet. Det sektororienterte kulturbegrepet betegner den sektor av samfunnslivet hvor visse uttrykksformer gis en grad av artistisk bearbeidelse («kulturlivet», «kunst og kultur», etc.).»

«Det generelle kulturbegrepet omfatter tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre på alle felter av samfunnslivet, uavhengig av om det finnes noen spesialisert kultursektor eller ikke.»

Mens kulturministeren har ansvaret for det leksikonet kaller «det sektororienterte kulturbegrepet» virker det på Tybring Gjeddes kommentar som om han tenker mest på det «generelle kulturbegrepet». Man derfor gjerne spørre hvorfor han har stilt dette spørsmålet til kulturministeren.

Tybring Gjedde har gang på gang spilt på fremmedfrykten hos mange nordmenn ved denne type utspill med håp om å oppnå en politisk gevinst.

Naturligvis har Tybring Gjedde rett i at vi har en norsk kultur, men den er ikke skapt i et vakuum uten internasjonal påvirkning.

La oss først se på kulturen i betydning kunst (det sektororienterte kulturbegrepet).

Kulturen er i sin natur internasjonal. Vikingene reiste over store deler av verden og brakte med seg norsk kultur ut og internasjonal kultur tilbake til Norge. Edvard Munch, Henrik Ibsen og mange andre kunstnere oppholdt seg i store perioder i utlandet og kunsten deres bærer naturligvis preg av det. I dag synger mange norske artister på engelsk, selv når tekstforfatterne er norske og markedet er Norge. Norsk språk påvirkes også av andre språk, ikke minst engelsk.  Og stadig flere blir engelsk brukt som språk i norske internasjonale firmaer og i høyere utdanning og forskning. Men utvekslingen har også godt den andre veien. 600 vanlig brukte engelske ord har sin opprinnelse i norrønt, blant annet bag og dashboard. I nyere tid har vi eksportert blant annet ordet ombudsman til de engelsktalende.

Mye av denne kulturelle utvekslingen er bra, men jeg synes noen ganger det går over stokk og stein med bruken av engelsk i tide og utide. Uten at jeg har registrert at Tybring Gjedde eller hans partifeller har uttrykt misnøye med dette «angrepet» på norsk kultur. Kanskje fordi den internasjonale innflytelsen i dette tilfellet i hovedsak kommer fra England og USA.

Hva så med det generelle kulturbegrepet eller det Tybring Gjedde kaller den dagligdagse kulturen, den norske folkesjela? Trues den av innvandring og internasjonal påvirkning?

Det er ihvertfall ingen tvil om at vi påvirkes fra utlandet. I mange hundre år var landet vårt styrt fra København og vi ble naturligvis sterkt påvirket av dette. Også tidligere har vi hatt perioder med betydelig innvandring. Utenlandske handelsmenn som slo seg ned i Trondheim skapte byens forrige storhetstid. I en artikkel på kildenett.no kan vi blant annet lese dette om påvirkningen fra innvandrerne:

«Det er nettopp i denne ekspansive perioden at Trondheim blir internasjonalisert igjen. Storkjøpmennene med utenlandske navn fikk også høynet det kulturelle nivået i byen slik at en mann som Holberg så på Trondheim som Norges kulturelle hovedstad. Særlig når det gjaldt kjøp av nyere litteratur, var det ingen norsk by som hadde slikt salg per innbygger som Trondheim. Og Trondheim var ingen småby i norsk sammenheng, den konkurrerte hele tida med Oslo om å være nest størst.»

Allerede lenge før den tid ble kristendommen, med opprinnelse langt utenfor Norges grenser, innført med makt av norske konger sm var inspirert etter utenlandsbesøk.

I nyere tid må vi også kunne slå fast at vår måte å leve på er påvirket av utlandet. Kommersialiseringen med sterk amerikansk påvirkning er et eksempel. Julenissen med rød kappe og reinsdyr er definitivt ikke norsk.

Men ingenting av dette protesterer Tybring Gjedde mot.

Det er den kulturelle påvirkningen fra de siste årenes innvandring fra fattige land utenfor Europa og den vestlige verden  han er redd for, selv om de utgjør et mindretall av innvandrerne. Noen av disse kommer fra kulturer som etablerte sine første universieter tusen år før Norge. Mange av dem bringer med seg en respekt overfor eldre og en lojalitet overfor familien som vi kunne lære mye av.

Men det er naturligvis også negative sider med de holdninger og de tradisjoner som enkelte innvandrere bringer med seg. Og som med nordmenn er det også vanskelig for mennesker fra andre land å forandre seg over natta. Kjønnslemlestelse og et negativt kvinnesyn hos noen kan være eksempler på det. Det skal aldri være noen tvil om at alle som bor og oppholder seg i Norge skal og må forholde seg til norsk lov. Integreringen vil også bli langt bedre hvis man lærer seg norsk språk og gjør seg kjent med norske tradisjoner.

Jeg tror at det er den som er tryggest på sin egen kultur og sine egne tradisjoner som også er mest åpen for andres. Kulturen er dynamisk. Den forandrer seg under påvirkning fra omverdenen. Det er bra fordi vi alltid har noe å lære av andre. Vi synes ofte utlendingene er flinkere til å yte service enn nordmenn. Vi liker den åpenhet og utadvendthet som vi finner i mange andre land. Vi er nysgjerrige på utenlandsk matkultur og musikk. Ved å lære mer om hvorfor tradisjonene og holdningene blant andre er kan vi få testet våre egne meninger og kanskje lære noe nytt. Ingenting av dette står i motsetning til å stå fast ved våre grnnleggende til likhet, rettferdighet, likestilling, demokrati og mye mer. Vi bør se mulighetene dette representerer.