Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

USA vs India – hvordan dekker media valg i andre land?


For en som er interessert i politikk og som i tillegg har bodd i USA er det interesant å følge en amerikanske valgkampen i norske medier. Det blir gjerne til at man følger amrikanske nettsteder i tillegg for å slippe det filteret norske medier repreenterer også.

Dekningen i norske medier har tildels en massiv dekning. Dagens Næringsliv har hatt en tosiders daglig oppfølging i mange uker. Alle nyhetssendinger på TV har i lang tid hatt reportasjer og nyheter fra valgkampen og alle nasjonale og regionale medier er representert med både egne reportasjeteam og kommentatorer i USA i disse dager. Og bra er det.

Det er likevel påtagelig hvor mye mindre interessen er for valg i mange andre land. Ta India for eksempel, verdens største demokrati med fire ganger såmange innbyggere som USA. Med sine 714 millioner stemmeberettigede under siste nasjonale valg i 2009 var det flere som kunne stemme enn i USA og EU tilsammen. Og valget var så komplisert å gjennomføre at det ble delt opp over flere faser  fra 16.april til 13.mai 2009 men med felles offentliggjøring av valgresultatet den 16.mai. Over en million elektroniske stemmemaskiner ble brukt.

Hva heter statsministeren i India? Vet ikke, sier du? Det er nok noen av leserne som vet at det er Manmohan Singh som er statsminister, men alle vet hvem som er president i USA. Og slik blir det når media nevner Obama hver dag, men nesten aldri nevner navnet på Indias statsminister.

Bør det være slik? I historisk sammenheng har naturligvis USA hatt langt større betydning for Norge. Nesten en million nordmenn utvandret dit og mange av oss har vært der. Men selv om India ikke har hatt den samme betydningen for oss, er det i ferd med å endre seg. Verdens største demokrati og nest største land målt i folketall vil snart bli enda flere enn kineserne. Deres økonomiske vekst fører landet stadig oppover på listen av verdens største økonoier og et vil bare bli et tidsspørsmål før india blir viktigere enn USA økonomisk. India har forlengst landet på månen og planlegger romferder til Mars. Stadig oftere spiser vi indisk mat og stadig oftere reiser indiske ingeniører og IT-elsperter til Norge for å jobbe. Boka «The Earth is flat» av Pullitzervinneren gir et godt bilde av hva som skjer.

Norske medier skrev naturligvis ingenting da India plantet sitt flagg på månen. Noe bedre var dekningen av det indiske valget i 2009, men på ingen måte en dekning som sto i samsvar med betydningen av valget. Ved neste valg, i 2014, håper jeg det blir bedre.

En av grunnene til den dårlige dekningen er kanskje at det ikke er så lett for oss å forstå det politiske systemet. Selv om mye er forskjellig mellom Noge og USA kan vi ihvertfall plassere partiene i begge land på en slags venstre-høyre-akse. Det kan vi ikke på samme måte i India. Derfor er heller ikke de to ledende partiene i India medlemmer av de store internasjonle partinettverkene, Socialist International (SI) eller International Democrat Union (IDU). I Norge er Arbeiderpartiet tilknyttet SI mens Høyre er tilknyttet IDU.

I mange år var det Indian National Congress, eller Kongresspartiet, som dominerte indisk politikk. India var nærmest en ettpartistat.  Maktmonopolet ble første gang brutt i 1977 og de siste årene har Bharatiya Janata Party (BJP) utviklet seg som er sterk konkurrent. Mens Kongresspartiet har sosialistiske aner har BJP preg av å være et konservativt religiøst parti.  Men ingen av disse partiene greier lenger å skaffe seg flertall alene. Det er derfor  store koalisjoner bestående av et utall partier som styrer landet. Et sekssifret antall partiet stiller til valg. Familiedynastier preger også  partiene og politikken i India. Mest kjent er naturlig mok Gandhidynastiet (som ikke har noen familietilknytning til Mahatma Gandhi), som har styrt India i 40 av de siste 60 årene. I dag er det Sonia Gandhi, den italienskfødte enken etter Rajiv Gandhi som leder Kongresspartiet med sin sønn Rahul som generalsekretær. Mange er spent på når og om Rahul vil gå helt til topps i indisk politikk.

Mens Norge har tre forvaltningsnivåer har India fem: Staten, delstatene, fylkene, «storkommunene» (taluk) og «primærkommunene» (panchayat). De lokale politiske nivåene har liten makt og det pågår en sterk kamp mellom lokale politikere og delstatspolitikere om makt. En primærkommune, som ofte har 5-10.000 innbyggere, må ofte greie seg med et budsjett tilsvarende mindre enn en million kroner. Skole, helsevesen og det meste styres av delstatsmyndighetene eller de nasjonale myndighetene.

Jeg har selv fått anledning til å møte både lokalpolitikere og delstatspolitikere i India for å drøfte hvilke politiske utfordringer de står overfor. Og det er ingen tvil om at de er større enn de vi møter i bystyret i Trondheim!  Mangfold i etnisitet, språk og religion gjør det nok heller ikke enklere. Men at det er et spennende land med en spennende poitisk scene som burde skape større interesse i Norge er jeg ikke i tvil om.

Advertisements

01/11/2012 - Posted by | India, Utenrikspolitikk | , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: