Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Et levende litteraturhus i Huitfeldtgården


La meg slå det fast først som sist. Hvis kulturkomiteen og bystyret vedtar å etablere et litteraturhus i Hovedbiblioteket/Gamle Rådhus vil Litteraturhuset bli leilendinger i et kommunalt bygg uten egen profil. Ideen om å etablere et litteraturhus i Trondheim er spennende, men en forutsetning for å lykkes er at Litteraturhuset bygger på initiativ og engasjement fra litteraturmiljøet. Uten dette engasjementet vil litteraturhuset bli en fiasko.

Hva er et litteraturhus? De fleste kjenner litteraturhuset i Oslo gjennom «Debatten» på NRK hver torsdag kveld. Og selv om de økonomiske rammene for Litteraturhuset i Oslo er slik at det er vanskelig å sammenligne med et litteraturhus i Trondheim, er det ingen tvil om at debatt og samtale vil få en viktig plass også i Trondheims litteraturhus. I tillegg er det behov for kontorarbeidsplasser for Norsk Forfattersentrum Midt-Norge og for Litteraturhuset samt arbeidsplasser for forfattere. Det siste er ikke minst viktig fordi det åvære forfatter kan være en ensom tilværelse i skriveperioden. Muligheten for å leie seg plass i et miljø sammen med andre forfattere er viktig.

Men det stopper ikke der. Huitfeldtgården skal også romme en restaurant og kanskje en bokhandel. Muligheten for å møtes over en matbit og et glass rødvin eller en skummende pils er viktig for å skape en god ramme for et møte eller en samtale. Styringsgruppen for litteraturhuset har inngått en intensjonsavtale med Roar Hildonen og To Rom og Kjøkken om at de skal etablere et serveringssted i Huitfeldtgården tilpasset litteraturhusets brukere og med satsing på kortreist trøndersk mat. Det er altså ikke snakk om å etablere en kopi av To rom og Kjøkken slik biblioteksjefen later som hun tror når hun i dagens avis fremhever cafeen i biblioteket som et mer folkelig og dermed bedre alternativ.

Rådmannens forslag om å velge bibliotekalternativet fremfor Huitfeldtgården begrunnes med økonomi. Kommunen må bevilge 1,5 mill kr pr år til drift av et litteraturhus i Huitfeldtgården. Dette beløpet har ikke kommunen uten en omprioritering innenfor kulturbudsjettet eller en utvidelse av kulturpotten. Dermed foreslår rådmannen at man skal frigi noen kontorlokaler i fjerde etasje og et møterom i 2.etasje samt la Litteraturhuset sette skiltet sitt over inngangen til Gamle Rådhus. Forøvrig må Litteraturhuset benytte seg av bibliotekets fasiliteter. Med andre ord: Litteraturhuset vil vil forsvinne inn i biblioteket og miste sin selvstendige profil.

Man kan nok forstå at biblioteksjefen ser muligheter i dette.  Forfatteren Idar Lind skriver dette på Facebook i dag:

«Samtidig stadfestar intervjuet at angsten for bibliotekets eigen økonomi ligg under. Ei alternativ (eller supplerande) tolking er at biblioteket no ser ein sjanse til å utvide den publikumsretta aktiviteten sin med litteraturhuspengar. Dette luktar litt av krybbebiting.
Vi treng eit sjølstendig litteraturhus med eigen identitet, ein stad for litteraturinteresserte av alle kategoriar, enten dette er «folk flest» (kven no det er) eller «kultureliten» (kven no det er).»

Men er det et slikt litteraturhus vi ønsker oss? Svaret mitt er et rungende NEI!

Den aller viktigste innvendingen er naturligvis at både et litteraturhus og andre kulturtiltak bør bygges nedenfra og opp. Vi kan ikke planlegge oss til en kulturell suksess driftet og administrert av det offentlige spredd rundt omkring i et kommunalt bygg. Det må bygges på initiativ forankret i litteraturmiljøet selv for å være en suksess. Og signalene fra styringsgruppen og litteraturmiljøet gjør det lite sannsynlig at kommunen vil lykkes i å motivere krefter fra litteraturmiljøet til å stå bak et litteraturhus i hovedbiblioteket. Den svært godt besøkte høringen som kulturkomiteen arrangerte forrige mandag viste også entydig at litteraturmiljøet støttet opp om Huitfeldtgården som litteraturhus.

Men det er også mange praktiske ulemper knyttet til en lokalisering i biblioteket:

* Et serveringstilbud i Cafe Gjest Baardsen som knapt kan servere varmmat på grunn av et for lite kjøkken og hvor alkohol ikke kan serveres før biblioteket er stengt.

* Cafeen er også lite egnet og for liten til opplesningskvelder og andre arrangementer. Dette er prøvd ut før uten suksess.

* Kontorlokaler som ikke er samlokalisert med møteromsfasilitetene.

* Det er lytt mellom møterommene slik at det kan være problematisk å arrangere to ting samtidig.

* Det er ikke plass til både forfatterarbeidsplasser og for Norsk Forfattersentrum Midt-Norge i kontorlokalene som er tilbudt.

* Det vil ikke være mulig å etablere en bokhandel i lokalene.

* Det vil ikke være plass til mulige samarbeidspartnere, slik som filmmiljøet.

 

Så har vi det finansielle:

* Fritt Ord har bevilget 2 mill kr til et Litteraturhus i Huitfeldtgården. Det er i beste fall usikkert om et litteraturhus uten egen profil i biblioteket vil kunne få disse pengene.

* Det vil være vanskelig å tiltrekke seg private sponsorer.

* Leieinntekter fra restaurantvirksomhet og evt bokhandel vil falle bort.

Biblioteksjefen argumenterer i dagens Adresseavis med at en lokalisering i biblioteket vil ha en rekke fordeler: «I biblioteket kan vi lage litteraturhus for folk flest.» Underforstått: I Huitfeldtgården er det bare eliten som vil gå. Jeg tror hun undervurderer «folk flest». men hvis hun mener at de som i dag besøker biblioteket fortjener et bedre tilbud, står det henne fritt å forbedre bibliotekets tilbud. Det hun foreslår er nettopp det. En utvidelse av bibliotekets tilbud. Intet uavhengig litteraturhus.

Biblioteksjefen argumenterer som rådmannen med økonomien: «Huitfeldtgården er et flott sted for et litteraturhus. Men vi må ta hensyn til den kommunale økonomien. Det vi er redde for, er at et litteraturhus i Huitfeldtgården skal føre til at det vil bli mindre på oss alle. Pengene kommer fra den samme kassen.»

Det er mulig biblioteksjefen har fått signaler fra kommunaldirektøren og det er mulig at kommunaldirektøren har fått instrukser fra sin sjef eller fra ordføreren om at kulturbudsjettet står fast og at et litteraturhus inn på budsjettet må kompenseres ved å kutte på andre kulturtiltak. Som politiker behøver jeg imidlertid ikke å forholde meg til disse signalene. For det første kan det godt være at det kan gjøres omdisponeringer innen kulturbudsjettet som er fornuftige. Det er ikke alltid slik at vi skal satse på det bestående. Men det er også mulig for en kulturpolitiker å si at et litteraturhus er så verdifullt for byen vår at vi bør være villige til å øke det beløpet vi vil bruke på kultur.

Advertisements

01/10/2012 - Posted by | kultur, Lokal politikk | , ,

1 kommentar »

  1. Kommunaldirektøren er gira på sambruk i uegnede lokaler for tiden. Han vet bedre enn kulturaktørene hva de trenger, og finner på mystisk vis de «beste» løsningene med helt andre kilder enn brukerne selv. Kommunaldirektøren er utstyrt med to ører og en kjeft han også. Da syns jeg han skal bruke dem i tilsvarende monn.

    Ellers er det jo en fin årstid for fakkeltog, ikke sant?

    Kommentar av borreli | 01/10/2012


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: