Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Syria: Hvor er Mads Gilbert og Håkon Gullvåg nå?


Hvorfor er det slik at vårt engasjement i kriger og kriser er så selektivt?

For noen år siden døde ca 600 mennesker i krigen på Gazastripen. Legene Mads Gilbert og Erik Fosse gjorde en heroisk innsats med å redde menneskeliv inne i Gaza by. Men Gilbert var ikke bare lege. Han var også en politiker som benyttet sin posisjon for å formidle sine synspunkter på krigen. 

Nå er borgerkrigen i Syria i ferd med å toppe seg med kampene i landets største by, Aleppo. Ca 20.000 mennesker er drept så langt. Hvorfor hører vi ingenting fra Gilbert og Fosse nå?

For et par år siden hadde kunstneren Håkon Gullvåg en utstilling i Damaskus. Utstillingen ble sensurert fordi to av bildene ble oppfattet som reklame for Israel,mens de i virkeligheten representerte en kritikk av Israel. Gullvåg har også markert seg som en sterk forkjemper for palestinernes rettigheter og mot krigen i Gaza. Selv om han har blitt kjent med Assadregimets holdninger gjennom sensursaken har han imidlertid ikke engasjert seg i kampen mot det umenneskelige regimet.

I 2009 kom det et opprop fra en gruppe ansatte ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag med oppfordring til akademisk og kulturell boikott av Israel. Målet var å bidra til å legge et internasjonalt press på Israel for å starte forhandlinger med folkevalgte palestinske myndigheter og det internasjonale samfunnet og få slutt på det palestinske folkets lidelse under okkupasjonen. NTNU sa fornuftig nok nei til en slik boikott. Ingen har tatt til orde for en slik boikott av Syria.

Med jevne mellomrom har boikott av Israel blitt foreslått eller vurdert. En gruppe biskoper vurderte boikott etter en rundreise i området i 2010. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i sin tid en Israelboikott, men opphevet senere vedtaket. Og i bystyret i Trondheim foreslo partiet Rødt en tilsvarende boikott, som ikke ble vedtatt.

Interessant nok har ingen av de samme partene tatt til orde for en boikott av Syria. Ingen arrangerer demonstrasjoner. Hvorfor er det slik at krigen i Syria ikke skaper det samme engasjementet på venstresiden i norsk politikk som Gazakrigen?

Eirik Løkke i Civita blogget om temaet allerede i februar:

«Et raskt søk på Sosialistisk Ungdom sine nettsider om Syria viser kun en fordømmelse av USAs (sic) ”terrorangrep” i 2008. Man kunne jo mistenke ungsosialistene for å følge sitt politiske forbilde, Hugo Chavez, i sin beundring for Basar Al-Assad. Ei heller på Rødt/Rød ungdom eller Arbeiderpartiet/AUF sine nettsider er det spor av Syriakritikk. Det kan hende jeg har lett dårlig, men fraværet av kritikk er iøynefallende. Man kan jo spørre seg om dette er tilfeldig?»

Man kan ikke forlange at alle skal engasjere seg i alt, men når vi ser et mønster over lengre tid er det grunn til å spørre om hvorfor engasjementet er så selektivt. Er ikke menneskeliv og menneskeretter i Syria like mye verdt som andres?

Advertisements

31/07/2012 - Posted by | Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , ,

2 kommentarer »

  1. Situasjonen i Syria er svært komplisert. Assadregimets dager er nok talte, men ingen veit hva som kommer etterpå.
    http://vindheim.wordpress.com/2012/07/20/deling-av-syria/

    Kommentar av Jan Bojer Vindheim | 31/07/2012

  2. Du vet nok mer om situasjonen i Syria enn meg, Jan. Men jeg er enig i deg i at situasjonen er komplisert. Selv om opposisjonen skulle vinne frem og styrte Assad-regimet er det nok ikke slutt på konflikten. Ikke blir det enkelt å skape et demokrati heller.

    Kommentar av Kjetil Utne | 06/08/2012


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: