Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Rasediskriminering?


Få ting gjør meg så forbannet og provosert som når mennesker med en annen hudfarge blir diskriminert. Men å dra «rasismekortet» i tide og utide kan være til større skade enn nytte for saken.

«Jeg følte at vi ble diskriminert på grunn av vår hudfarge, og jeg ønsker å stå frem og fortelle hva som foregår i denne byen.» Det var afrikanske Simon som sa dette til Adresseavisen etter at han og to kompiser var utvist fra to skjenkesteder i Trondheim på grunn av at de skal ha luktet sjenerende.

Hvis Simon har rett i at de ble utvist på grunn av sin hudfarge og ikke på grunn av sin lukt er det brudd på norsk lov. Hvis det viser seg at utestedene har opptrådt korrekt risikerer vi at de tre afrikanerne, Adresseavisen og Antirasistisk senter bidrar til at kampen mot rasediskriminering svekkes. De fleste av oss husker vel eventyret om gutten som ropte ulv! ulv! uten at det var noen ulv der. Hele bygda kom for å hjelpe ham flere ganger, men til slutt mistet de tiltroen til guttens advarsler. Når ulven til slutt vikelig kom var det ingen som reagerte.

Hvis vi skreller bort kommentarene har vi følgende fakta i saken om de tre afrikanerne:

De tre afrikanerne gikk inn på et utested i Midtbyen uten å bli nektet inngang, men ble etter en kort stund utvist på grunn av sjenerende lukt.Utestedet henviser til klager fra gjester og personale. Det oppstår et basketak i forbindelse med at vaktene skal føre de tre gjestene ut av restauranten. Ute i gaten ringer de tre afrikanerne til politiet som sender en patrulje. Politiet gir uttrykk for at de ikke kjenner noen lukt og foreslår at de skal finne seg et annet utested. På det nye utestedet slipper de også inn, men blir utvist etter en stund på grunn av klager fra mange gjester. Garderobepersonalet forteller også at de måtte henge klærne fra de tre afrikanerne atskilt fra andre klær på grunn av sterk lukt.

På den ene siden har vi altså utsagnene fra de tre afrikanerne som naturlig nok er misfornøyd med å ha blitt utvist. De støttes tildels av politiet som ikke kjent noen lukt. Men ettersom dette skjedde utendørs vil det heller ikke være så rart om de ikke kjente lukta. På den andre siden har flere gjester, personale og vakter på to forskjellige utesteder uavhengig av hverandre merket seg en sterk lukt.

Er det lukten eller er det hudfargen som er bakgrunnen for utvisningen? Det kan ikke jeg vite, men ettersom saken er politianmeldt vil prosessen videre forhåpentligvis vise hva som er riktig.

Det er fullt forståelig at noen som blir utvist fra et utested reagerer. Det skjer hver eneste dag gang etter gang. Og de fleste forstår ikke hvorfor. Det som skiller denne saken fra andre saker er at de utviste går til media. Og for media er jo mulig rasediskriminering godt stoff. Og Antirasistisk Senter følger opp. De tar naturligvis nødvendige forbehold ved å vise til at de ikke kjenner forholdene i Trondheim, men sier likevel at «det første jeg tenkte da jeg leste denne saken, var at det var svært grovt.» Det etterlatte inntrykket både fra Adresseavisen og fra Antirasistisk Senter er at dette var et eksempel på rasediskriminering.

Ved å dra rasismekortet på denne måten før politiet har etterforsket saken risikerer de at kampen mot diskriminering svekkes.

Adresseavisens påpekning av de tre afrikanerne var høyt utdannet virker også besynderlig. Underforstått: Lavt utdannede lukter mer. Hvorfor skulle avisen eller dra frem dette poenget? Og hvem er det da som diskriminerer?

Det er ingen tvil om at mange utesteder har diskriminert på bakgrunn av hudfarge. Mange, spesielt menn, med mørk hudfarge er nektet adgang ved utesteder både i Trondheim og andre byer. Når jeg snakker med representanter fra utebransjen forklares dette med at mange utlendinger oppfører seg på en uakseptabel måte overfor kvinnelige gjester. Men det forhold at noen mørkhudede ikke opptrer på en akseptabel måte er ingen akseptabel begrunnelse for at alle mørkhudede skal nektes adgang ved et utested. Gjestene skal behandles som enkeltindivider. Ingen skal kunne nektes adgang fordi andre som tilhører samme gruppe har opptrådt klanderverdig.

Norge er i ferd med å bli et multikulturelt samfunn, noe utelivsbransjen også stort sett lærer seg å leve med. Ikke bare kan bransjen leve med dette, det gjør utelivet langt mer spennende. Etterhvert som vi alle venner oss til de kulturelle forskjellene vil vi forhåpentligvis også oppleve mindre diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Men hvis alle skal behandles likt forutsetter det også at også mennesker med annen hudfarge må kunne avvises eller utvises hvis de opptrer i strid med vanlig folkeskikk eller på annen måte i strid med de regler man har ved et utested.

21/05/2012 - Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk, skjenkepolitikk | , , , ,

2 kommentarer »

  1. Knut Ove: Jeg ser ikke relevansen i den linken du har oppgitt. For oss som har møtt og snakket med mennesker som har opplevd holocaust blir det ganske spesielt å lese et innlegg som benekter holocaust. Men i Norge har vi ytringsfrihet, så jeg lar linken stå i den tro at innlegget det linkes til virker mot sin hensikt.

    Kommentar av Kjetil Utne | 31/05/2012


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: