Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

De «glemte» 1.mai-parolene


I 1889 ble 1.mai innstiftet som en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderklassen. Det var på et tidspunkt arbeiderbevegelsen hadde store kampsaker som 8-timers arbeidsdag. Etterhvert har dagen utviklet seg som en solidaritetsdag hvor man støtter svake grupper i deres kamp for en bedre verden. Slik er det fortsatt i store deler av verden, men i Norge har dagen fått preg av en dag hvor den politiske venstresiden har fått monopol på politiske markeringer. Og det er ikke nødvendigvis de svakeste som får størst oppmerksomhet.

Jeg har stor respekt for 1.mai som en internasjonal solidaritetsdag, men hvorfor skal denne solidariteten monopoliseres?

Det er mange viktige saker både i Norge og internasjonalt jeg savner blant parolene demonstrasjonstoget i Trondheim gikk under. Her er noen av dem i tilfeldig rekkefølge:

1. Lytt til barnearbeiderne, gi dem et alternativ til farlig arbeid og utnyttelse.

Verden over er det rundt 250 millioner barn som må arbeide for at de og deres familie skal ha et levebrød. Det hjelper ikke å forby barnearbeid alene (slik LO vil). Vi må lytte til hvert enkelt barn for å gi dem en bedre oppvekst i form av en bedre skole og og en familieinntekt det går an å leve av.

2. Stopp blodbadet i Syria.

Mens et fritt Palestina står i fokus i 1.mai-togene er den ingen paroler om den virkelig store krisen i Midt-Østen i dag. Innbyggerne i Syria må kjempe alene mot et despotisk styre som på kort tid har drept 10 gtanger så mange som det døde under Israels angrep på Gaza for noen år siden.

3. Støtt Aung San Suu Kyi’s kamp for et fritt Burma.

Etter årevis i husarrest har denne imponerende kvinnen til slutt sluppet fri og vi ser positive tegn til en demokratisk utvikling. Men uten et kontinuerlig påtrykk fra verden utenfor risikerer vi at denne positive utviklingen stopper opp.

4. Fjern de siste kommunistregimene.

Et lite antall kommunistregimer tviholder på makten. I Nord-Korea må innbyggerne sulte fordi kommunistledelsen skal leve i luksus og bygge opp en av verdens sterkeste militærmaskiner. I Cuba blir opposisjonelle fengslet. Kommuniststyrene må erstattes av demokratier.

5. Innfør frihandel. La de fattige landene selge sine varer til Norge.

For å skape velstand også i den fattige delen av verden må disse landene få adgang til å selge sine varer til de rike landene uten store hindringer i form av høye tollsatser og subsidier av lokalt produserte varer.

6. Alle har rett til en skole hvor de lærer å lese og skrive godt nok til å klare seg gjennom livet.

Nesten en av seks elever går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive godt nok. Dette fører til at mange blir satt utenfor samfunnet og ikke får ordinært arbeid.

7. Reduser frafallet i den videregående skolen

Nesten en tredjedel av elevene i den videregående skolen faller fra og gjennomfører ikke skolen med de konsekvenser dette får for deres fremtid.

8. Ny boligpolitikk.

Det bygges for få boliger og prisene presses opp. Unge mennesker er en av taperne på boligmarkedet og vi er i ferd med å få en klassedeling mellom de som er innenfor og de som er utenfor boligmarkedet. I 1.mai-toget var man i stedet opptatt av hvor man IKKE skulle bygge boliger i Trondheim.

9. Lytt til barnevernsbarna

I barnevernssaker er det vi voksne som blir hørt, mens barna mangler en stemme. En undersøkelse i Trondheim viser til at barna blir hørt bare halvparten så ofte i dag som for ti år siden.

Hovedparolene i 1.maitoget i Trondheim dreier seg først og fremst om å gjøre livet bedre for oss som er etablert. Nyhavna og Brattøra skal ikke forandres for å tilpasse seg fremtidens behov. Vi skal jobbe mindre uten å tjene mindre. Og vi skal få et sosialistisk Norge.

Skal vi gjøre Norge og verden til et bedre sted å leve for de svakeste må det forandringer til. Det får vi ikke med de parolene som dominerer 1.maitoget i Trondheim.

Denne dagen burde bli en dag hvor alle som har et brennende engasjement for å skape en bedre verden for alle får delta. Men så lenge som dagen forblir en propagandadag for venstresiden vil oppslutningen fortsatt bli minimal.

For meg er 1.mai i dag irrelevant.

Reklamer

02/05/2012 - Posted by | barnearbeid mm, Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk |

1 kommentar »

  1. Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket, men jeg tipper det ikke var en eneste parole hverken her i Stavanger eller i Trondheim som ikke kunne ha blitt byttet ut med en tilsvarende fra 8. mars toget. (Bortsett fra Fpu sine tamme forsøk i Stavanger) – noe som forteller meg at minst en av dagene er avleggs.

    Kommentar av viewpointofview | 02/05/2012


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: