Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Hurra for Lysbakken


Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle få en anledning til å skryte av barneminister Audun Lysbakken. Men idag sendte departementet ut en pressemelding som innledes slik:

«Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nedsatt et barne- og ungdomspanel som skal være med å rekruttere det nye barneombudet. Panelet, som består av åtte medlemmer og to varamedlemmer møtes for første gang denne helgen for å starte arbeidet.»

for første gang blir barn og unge involvert i prosessen med å velge og ansette et nytt barnearbeid. Det burde være en selvfølge, men slik har det ikke vært.

Paragraf 12 av Redd Barnas kortversjon av FN’s barnekonvensjon lyder slik:

«Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.»

Under mitt første besøk i India for tre år siden møtte jeg organisasjonen Concerned for Working Children (CWC), en organisasjon som arbeider for å ivareta barns interesser og deres medinnflytelse. Under et besøk i Norge hadde de møtt daværende barneombud. De var begeistrert for ordningen med barneombud, men de stilte spørsmål om hvorfor barneombudet skulle velges ut av voksne og ikke av barna som det er til for.

I mange kommuner i delstaten Karnataka, hvor CWC jobber, har man forlengst innført en ordning som man kaller «Childrens Friend». Dette er en frivillig ordning og ikke et profesjonelt apparat med ansatte. Men formålet er det samme. Man skal ivareta barns interesser.

I India er det barna selv gjennom ungdommens kommunestyre (Makkala Panchayat) og barne- og ungdomsorganisasjoner i den enkelte kommune som velger barnas venn. De starter med å diskutere mulige kandidater og tar så kontakt med de som er mest interessant for å intervjue dem og spørre om de er villige. Tillit er svært viktig. Og de er også opptatt av å finne noen som har en viss standing og innflytelse i lokalmiljøet.

Nå kommer Norge etter. Skal et Barneombud ivareta barnas interesser må den som ansettes skape tillit blant barn og unge til at man kan tale barnas sak på barnas premisser. Og hvem er bedre til å vurdere hvem som gjør det enn barn og unge selv. Voksne kan gjerne påberope seg at de taler de unges sak, men risikoen er tilstede for at det egentlig er egne synspunkter og ikke barnas eget syn man ivaretar. Når voksne skal tale barnas sak har vi eksempler på at det egentlig er egne interesser man snakker på vegne av.

Slik avsluttes pressemeldingen:

«Deltakerne skal lære om barneombudets oppgaver, om barns rettigheter og om rekruttering, slik at de kan gjøre en god innsats i arbeidet med å finne den beste kandidaten til jobben som barneombud i Norge.
De vanlige kriteriene for en slik ansettelse er utgangspunktet og barnas vurdering av kandidatene vil være viktig.
Panelet skal også i neste runde være med på å vurdere hvordan kandidatene oppfyller kravene de har levert innspill til.»

Bravo Lysbakken!

Advertisements

04/01/2012 - Posted by | Nasjonal politikk | , , ,

1 kommentar »

  1. På tide:-)

    Kommentar av tanjaholmenHolmen | 04/01/2012


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: