Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Damos hus


Det var definitivt ikke Block Watne som hadde satt opp Damos bolig, og det var ikke Burger King som hadde komponert menyen. Damo hadde invitert meg og Julie hjem til seg til middag før vi skulle reise fra Kundapur. Julie med nattbuss til Bangalore og fly hjem til New Delhi. Jeg med nattbuss til Hospet og Hampi.

Når vi går inn den brede døra til Damos hus og tar noen trappetrinn ned er det første vi ser et hindutempel. Damos hus er nemlig bygd rundt hindutempelet. Tidligere var huset brukt som et lokalt forsamlingshus. I dag er det andre bygg som har overtatt denne funksjonen, og Damo valgte å kjøpe det spesielle huset. Men tempelet er fortsatt i drift. Det er nok ikke mange, heller ikke i India, som har eget tempel innebygd i privatboligen sin.

Damo er en av grunnleggerne av Concerned for Working Children, og inntil nå har han vært ”executive director” for organisasjonen. Han går kledd i tradisjonelle, indiske klær, og fremtrer som en mild og kunnskapsrik mann med autoritet. For ikke lenge siden ga han og Nandanna Reddy beskjed om at de ønsket å trekke seg tilbake fra ledelsen av den daglige virksomheten etter å ha ledet organisasjonen i ca 25 år. I fremtiden vil de konsentrere seg om mer langsiktige spørsmål som de er opptatt av. I stedet formes en ny og langt flatere organisasjonsstruktur hvor den enkelte medarbeider får langt større frihet.

Damo er vegetarianer. Til vanlig inntas måltidene i hans hus sittende på gulvet etter indisk tradisjon, men av hensyn til de utenlandske gjestene setter vi oss rundt et bord rett bak tempelet. Vertskapet kommer først med bananpalmeblader som blir lagt på bordet som en slags tallerken. Oppå bladet serveres den ene fantastiske vegetarrett etter den andre, til sammen mellom 12 og 15 retter. I Norge er de fleste av oss vant til å spise kjøtt og utvalget av vegatarmat er begrenset. Med slike smakfulle alternativer vil ingen kjøttspiser være skuffet.

Noen ganger spiser man for å bli mett. Andre ganger er hele måltidet en opplevelse. Dette var definitivt tilhørende den siste kategorien. Vi var nok sulten, men den helhetlige opplevelsen med omgivelsene, vertskapet og selve måltidet var slik at vi sent vil glemme det.

Advertisements

22/05/2011 - Posted by | barnearbeid mm, India, kultur | , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: